Alle innlegg Sukkerforum

Vi som har barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym annalille lø. 20 okt. 09:18

Jeg har barn og så får jeg mail fra menn med barn - som bor utenfor byen jeg bor i. Ok, vi er her for å treffe en potensiell fremtidspartner...ja, som man kanskje en gang i fremtiden skal bo sammen med. Hva er da poenget for menn med barn de har 50% av tiden å sende meg mail om de ikke bor her jeg bor?? For man er bastet og bundet om man har barn og da ser ikke jeg for meg en fremtid med en fra Moss og jeg bor i Oslo og vi begge har barn som er 50% av tiden hos sin far/mor! JEG kan ikke flytte fra byen hvor barnet mitt har sin far foreksempel. Og møter jeg en mann som for en kvinne er villig til å forlate sine barn - vel da var han ikke kar nok likevel da. Nei gutter/jenter vær realistiske da!

Skjult ID med pseudonym kravstor lø. 20 okt. 10:08

Jeg er i samme situasjon som deg. Har barn 50% og har ikke planer om å endre på det selv om jeg møter drømmekvinnen. Jeg har nok opplevd ved noen anledninger at jenter forventer at de kan endre på det. Det er jammen ikke lett å treffe noen når man er i vår situasjon. Jeg hadde et forhold til en jente som også hadde barn 50% og bodde i Oslo. Selv det ble slitsomt i lengden. Jeg ble ganske lei av å være på besøk. Hun var nok like lei av å være på besøk hos meg. Har du noen erfaringer med dette?

PS! Jeg synes allikevel at det må være lov å sende hyggelige meldinger og komplimenter til de som bor et annet sted.

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 10:57

....men om man møter den STORE kjærligheten, så vil man kanskje (og jeg sier kanskje) vurdere å flytte likevel? selv om samværsordningene med mor eller far da må bli litt annerledes......?
Barna vokser til, og man kan jo være like glad i dem om man har dem litt mindre eller litt mer...?
For barna er det jo en stor fordel å også ha foreldre som er lykkelige :-)

Skjult ID med pseudonym kvinne33 lø. 20 okt. 11:13

Det er fremdeles mange med barn som ikke har 50% samvær, og det er fremdeles (skriver fremdeles siden dette er noe som ser ut til å begynne å endre seg ihvertfall, heldigvis for mange) mange som helt fint kan bo i en annen by en den andre foreldren og likevel ikke droppe barna sine.

Det som vel er viktig når man har barn og ikke har mulighet til å flytte på seg, er jo å ta opp dette på ett tidlig tidspunkt, slik at begge vet at det er slik det er, siden det faktisk ikke er slik pr idag at det kun er de foreldre som bor i samme by og som har alt delt 50%, som er gode foreldre som elsker barna sine og vil ofre alt for dem.

Jeg har blitt kontaktet av menn som har barn, og der bladet for "vil du ha barn/flere barn" lyser rødt, er det noe interessant der, sier jeg klart ifra at det ikke er aktuellt for meg uansett dersom han vet at han ikke vil ha flere barn. Det er noe med det å si ifra om såpass viktige ting med en gang, så får man ta det derifra.

Folk klarer å bo fra hverandre i mange år, om det er riktig nok. Jeg vet om mennesker som elsker hverandre og er gift og likevel har levd i hvert sitt land i flere år, fordi det ikke var mulig å gjøre noe annet akkurat der og da. Tøfft? selvsagt!
Men er det virkelig så rett, så klarer man det om man vil ta vare på det som da altså er så rett.

Skjult ID med pseudonym kravstor lø. 20 okt. 11:23

Er både enig og uenig med deg Solsikke!

Enig i at det er viktig med lykkelige foreldre, men ikke så lenge det går utover barna. Hvis jeg nesten aldri ser barna vil det uansett ikke bety så mye for de om jeg er lykkelig eller ei(Har små barn). Det har jo liksom vært tradisjon at gutta ikke tar så stort ansvar for barna ved samlivsbrudd og mange har etablert en ny familie. Jeg har ikke sansen for denne tradisjonen. Har selv en halvbror som ikke fikk i nærheten av den oppfølgingen jeg fikk av min far. I voksen alder har jeg jo forstått hvor mye dette har preget ham og hvor mye dårligere utgangspunkt han hadde i livet iforhold til meg. Vet selvfølgelig at det er andre som har helt andre opplevelser av dette, men tror definitivt barn har det best med to foreldre som prioriterer de høyt. En av foreldrene kan ikke følge opp barna like mye som to(spesielt hvis det er snakk om mer enn ett barn). Det er enkel matematikk. Kvalitetstid er etter min mening, bare en unnskyldning for å prioritere å bruke mer tid på andre ting enn barna.

Skjult ID med pseudonym annalille lø. 20 okt. 11:29

Flytter man fra barna for egen lykkes del så må jeg si at det står lite respekt av en slik avgjørelse. Har man fått barn så får man jammen følge opp og sette egne behov til side for en stund! Den mannen i verden finnes ikke som ville fått meg til å flytte fra mitt barn slik at samværet ble sjeldnere. Kan ikke fatte at noen gjør sånt jeg!

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 11:57

Men nå er det jo ikke alle som har barna 50% av tiden da. fortsatt er det mange barn som er hos faren sin f.eks. annenhver helg. Og skal da moren være bundet til å bo der, fordi barna skal være hos far 4 netter i mnd.......?
Og skal faren være bundet til å bo der, fordi han skal ha barna sine 4 netter i mnd.....?

Det finnes vel mange måter å ordne ting på, og bor man ikke altfor mange timer fra hverandre, så kan jo barna fortsatt få være hos far annenhver helg, uten at det skulla skape så store problemer...

men selvsagt kommer hensynet til barna først, det er jeg jo helt enig i, men bare mener at det finnes mange varianter av samvær som kan fungere ....

Skjult ID med pseudonym annalille lø. 20 okt. 12:12

Vel, ja for de som knapt ser barna sine så spiller det vel ingen rolle sånn sett. Men de fleste menn jeg er i kontakt med har faktisk barna sine 50%, noe jeg synes er veldig bra. Disse annenhver helg pappaene/mammaene har vel kanskje ikke det helt store behovet for å se ungene sine så ofte og da kan de jo flytte til den ene nye partneren etter den andre. Der er altså ikke jeg, og der vil heller ikke han jeg ser etter være. Hver sin smak og sine behov.

Skjult ID lø. 20 okt. 12:16

Annalille, nå skjærer du kanskje alle under en kam, det kan være mange grunner til at noen fedre har barna sine "bare" annenhver helg, det trenger ikke være fordi de ikke bryr seg om barna sine!!

mange ting kan spille inn, som f.eks. avstander, arbeidstider, helse osv.....

bare til opplysning.......

Skjult ID med pseudonym annalille lø. 20 okt. 12:51

avstand, arbeidstid, ...ikke noen av disse tingene ville fått meg til å ha redusert tid sammen med mitt barn. Men slik er jeg, andre får være som de er med de unnskyldninger de har på lager.

Helse er eneste akseptable unnskyldning, om alle muligheter for maks samvær er utprøvd...beklager, jeg kan ikke se at noe annet skal gå på bekostning av barna og tiden med dem.

Når foreldre velger vekk sine barn til fordel for jobb, partner og hva det nå måtte være så er det kun det de gjør; velger vekk. Man må da kunne kalle en spade en spade og ikke komme med masse unnskyldninger for å døyve egen samvittighet? Samvittigheten er vel det som tilsier at man bryr seg, så jeg skal ikke påstå at man ikke bryr seg, man prioriterer bare bort barna. Og det fortjener faktisk ungene å få vite - ikke masse svada unnskyldninger som at man har jobb, ny kone/mann og gudene vet hva. Jeg er hard ja, men jeg jobber med barn, daglig, som sliter med det at foreldre velger dem vekk. Men foreldrene, de tåler ikke å høre dette - at de velger vekk ungene! bare til opplysning...

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 13:01

kjenner at jeg blir litt provosert.....

jobber selv med barn og ser at mange skilsmissebarn sliter......... men jammen er det mange barn som ikke har det godt selv om foreldrene holder sammen for barnas del!!

Og hvem sier at barna har det best når de bor 50/50 & hos hver av foreldrene? det er ikke alltid det er sånn, det kan bl.a ha med foreldrenes ressurser å gjøre.....

Barna trenger foreldre som viser at de er glad i dem, og som sier det (helst hver dag!)!
Barna trenger foreldre som stiller opp, uansett hvor de bor!
Barna trenger foreldre som samarbeider til beste for barnet!
Og er sånne ting på plass, så tror jeg barnet har et godt utgangspunkt for å ha det bra selv om foreldrene ikke bor i samme nabolag.

Skjult ID med pseudonym annalille lø. 20 okt. 13:45

Vel hvordan man klarer å stille opp om man bor i en annen landsdel er for meg litt søkt da - det er litt vanskelig å stå ringside på fotballbanen da, eller stille på foreldremøter, møte barnas venner osv. Fysisk nærhet til barna er visst underorndet ser jeg...og så blir man provosert når noen påpeker dette. Jeg snakker forøvrig om velfungerende foreldre, ikke slike som slår hverandre eller ungene, da sier det seg selv at man har det best med lange avstander!
Å velge vekk barna er å flytte fra dem slik at man ikke kan ta del i det daglige livet til ungene.Blant annet.

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 14:40

jeg må si jeg og blir provosert!! unger har ikke det alltid best med 50/50 ordning,eller i hele tatt å få ta beslutninger selv,er glad jeg ikke måtte velge hvem jeg skulle være hos.var hos pappa annen hver helg, og i ferier,annen hver jul og annen hver påske,det var helt topp,jeg var aldri i tvil om at pappa var veldig glad i meg,...men nå kommer vel dere å si at jeg har ikke unger selv og kan ikke utale meg,men det er da ikke riktig...
og hva med de som bor sammen med begge foreldrene mens kanskje far er på jobb flere mnd i strekk. er det like dårlig gjort av han,han kan jo få seg en jobb nærmere hjemmet....??
men kanskje man skal velge bort jobb ??
er forskjell på å se ungen/ene foreldrene en gang i mnd,enn å sees en gang og snakke ofte på tlf....

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 14:56

Mjau, tror jeg og du tenker litt likt her, og syns det er flott å høre at du hadde en fin oppvekst selv om du ikke var like mye hos mamma som hos pappa.
Syns det er et godt eksempel du har med far som jobber borte i lange perioder. Hadde selv en sånn pappa, men har da ikke tatt skade av det. Det var jo bare sånn det var.

Dessuten er det mange foreldre som ikke stiller opp verken på foreldremøte eller fotballkamp, selv om de bor sammen med barnet sitt hele tiden!

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 15:11

de første 6 årene reiste han på båt,og da jeg var rundt 7 begynte jeg å reise i helgene,var bare rundt to timer en vei. hadde det topp når jeg kunne reise bort litt i helgene,det største problemet mitt er nå som voksen,å kunne velge hvor jeg skal være i jula.... men en gang inviterte mamma pappa,og det er den beste jula:-) skal bli greit med egen familie,da kan jeg heller invitere pappa til meg og evnt en jul nå og da hos mamma:-)
og de fleste hobbyer og fritidsaktiviteter unger gjør,er for seg selv,men opptreden med kor/korps og sportsaktiviteter skjer da ikke så ofte,og gjerne i helger.
viktigste er da at foreldrene bryr seg,uansett hvor i landet de bor---

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 15:17

og self er det foreldre som velger bort barna,har sett det selv.
evnt bruker barna for å ramme exen,men det er ikke de foreldrene jeg snakker om.
om jeg treffer en skjønn kar her inne eller ellers for den saks skyld,ville jeg ikke tenkt at han velger bort barna,om han flytter på seg,om det er det beste,nå er jeg og flyttbar vist den rette dukker opp,og faktisk må man kanskje flytte pga jobb,ikke alle som har utdanning til jobb som finnes overalt-.

Skjult ID med pseudonym papsen lø. 20 okt. 15:20

... ikke alltid det er best med 50/50 deling mjau... men i 95% av tilfellene mener jeg at det er det. Eneste "gyldige" grunn til å ikke ha 50/50 deling er etter min mening sykdom. Har man valgt å få barn så må man prioritere de før alt annet... om det så måtte være jobb, kjæreste, etc..

Er selv skilt og har en sønn som går i barnehagen. For øyeblikket bor mammaen og pappaen hans noen mil unna hverandre men han går i den samme barnehagen og vi har 50/50 deling. Når han kommer i skolealder så flytter begge til samme skolekrets slik at han kan ha de samme vennene uansett om det er mammas uke eller pappas uke. Dette er avtalt/kontraktsfestet og begge må da faktisk flytte....

Er veldig enig med det annalille skriver og skulle ønske alle foreldre kunne hatt det fokuset.

Jeg mener også at alle fedre som bare ser ungene sine annenhver helg prioriterer feil. Reiseavstand, jobb okke som....?!?! Flytt nærmere...... eller bli ening med mammaen hvor dere skal bo for å få til en 50/50 deling. Ungen(e) dine vil være sammen med deg for svingene..... Ikke skjønner jeg hvordan de klarer å bare ha dem annenhver helg heller... Jeg savner sønnen min utrolig mye den uken jeg ikke har han... tenker også mye på at jeg faktisk bare har muligheten til å få se han 6 mnd. i løpet av et år... Prøver å gjøre det best ut av det, men ikke like enkelt alltid.....

jaja... det var nå min mening da.. :)

Skjult ID lø. 20 okt. 15:27

men hvem sier at det er best for BARNA å måtte flytte hver mandag eller fredag?

det passer for noen, men ikke for andre. enkelte barn har følelsen av å bo i en koffert, og vet ikke helt hvor de bor hen.... spesielt gjelder dette små barn. Og mye tyder på at barn under tre år ikke har godt av å veksle mellom to hjem hele tiden (50/50) fordi hjerna deres ennå ikke er så utviklet at de klarer å forstå hva som skjer,,,,,,,,,

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 15:32

ja men nå mener du kanskje at alle skilte skal bo i en storby eller nært?n¨år man er fra landet er ikke det så veldig enkelt! man skal ikke være der man alltid har bodd?i mitt tilfelle var det ikke mulig at de skulle dele samværet,og jeg er glad ikke det ble spørsmål om noe slikt,self savnet jeg pappa og han meg,spes når jeg kranglet med mamma,det var jo alltid fryd og gammen hos pappa,,
nå er jeg skillmisse barn selv,så jeg vet fra andre siden hva som er viktigst! synes jeg da. det jeg syntes var mest stress,var å vite hvem som la på tlf først,enda jeg ikke hørte et vondt ord om pappa hos mamma og omvendt..
bor man nært så self er en 50/50 løsning bra,men det funker best for de som bor i store byer,der den ene ikke er nødt å flytte langt på seg etter et brudd
jeg er iallefall glad ikke jeg ble tvunget å bo en uke her og en uke der!!
og ingen har vondt av å savne litt! det du sier "papsen" er at alle menn som jobber borte fra hjemmet er dårlige fedre...?

Skjult ID lø. 20 okt. 15:35

og hvis alle menn som jobber lenge vekke er dårlige fedre, så betyr jo det at f.eks sjøfolk bare får la være å få barn da....?

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 15:39

ja det virker jo slik på enkelte her.....:-)
tror det er noen med fedre til barna sine,så ikke følger nok opp barna....
kanskje?

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 15:43

kan nesten høres sånn ut ja...... blir litt for enkelt på skjære alle under en kam, det sier kanskje mest om den som inntar en sånn holdning, vet ikke...

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 20 okt. 15:48

Dette er et tema som det er lett å føle deg berørt av, særlig for foreldre. Dårlig samvittighet fordi man i utgangspunktet ikke klarte å la "mor, far og barn" bo sammen lenger, uroligheten for hvordan barnet har det, sin egen/partners sorg over et sambrudd skal også takles samtidig som man skal ha overskudd til å være en god forelder.

Jeg tror kanskje den aller viktigste oppgaven man har som voksen er å være nettopp det - voksen. Å være et lyttende menneske som virkelig bestemmer seg for å takle en vanskelig situasjon på best mulig måte for alle.

Å være barn og skulle dekke over en av foreldrenes liv for den andre, være budbringer fordi foreldrene ikke snakker sammen, måtte "skjule" at en forelder har det bra overfor en trist annen forelder, å snakke for mye om voksenting til barnet, å måtte tie om eventuelle tredjeparter for å ikke måtte bære en av foreldrene, samt å måtte være voksen for de voksne gjør noe med barn.

Så det er min oppfordring til dere foreldre: Vær modne, samarbeidende foreldre og mennesker for barna deres!

Prosentdeling, adresseforandringer, nye sivilstatuser og nye søsken - alt blir så mye enklere for alle om man evner å ta ansvar. Og det er godt å vite inni seg en gang i fremtiden når man ser seg tilbake at man virkelig strakk seg og gjorde sitt ytterste ved å sette "egoistiske følelser" litt til side i en vanskelig tid.





Velment hilsen
fra Zitelle
(som har som grunnleggende tro at alle mennesker gjør sitt beste ut i fra sine egne forutsetninger)

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 15:53

ja tror det,
og viktigst er det vel at foreldrene sammarbeider bra,og ikke at barna blir satt i en situasjon at han må velge mellom foreldrene!

Skjult ID med pseudonym papsen lø. 20 okt. 15:55

Mjau... enkelt er det ikke alltid.... men jeg tror mange kunne valgt/prioritert annerledes. Hvis jeg hadde måttet flytte og kanskje også byttet jobb....... for å være mest mulig sammen med sønnen min............ så hadde jeg ikke vært i tvil.... Mammaen til min sønn må faktisk flytte fra landet, (sin hjembygd) for at vi skal bo i samme skolekrets...

Du sier at du savnet pappaen din.... tror det er mange barn rundt omkring som gjør det... jeg får vondt inni meg av å tenke på sånne ting. Hadde det virkelig blitt sånn at du hadde følt at det var tvang og måtte bo en uke hos hver av dine foreldre?

Sier absolutt ikke at de er dårlige fedre, men at mange nok kunne ha prioritert annerledes. En annen ting er jo også at mødrene i mange tilfeller ikke gir fedrene mulighet til en 50/50 deling... da blir jeg provosert.... :)

Er det forresten gitt at det er mødrene som skal ha barna mest?. Kanskje de skulle ha dem bare annenhver helg i stedet. Hadde vel blitt rabalder da eller? Seff.... frem til barnet er ca. 1 år så sier det seg selv men...

Skjult ID lø. 20 okt. 16:01

Papsen! hva med sjømenn, er de egoistiske hvis de velger å få barn, når de vet at de er vekke minst en mnd i gangen, og kanskje i flere måneder.............?

det er ikke alle som bare kan velge og vrake blant jobber, spesielt ikke på bygda, som mjau sier.

Skjult ID med pseudonym papsen lø. 20 okt. 16:16

Nå er det vel sånn at sjømenn også er lange perioder på land.... og sånn sett kan ta igjen "det tapte"... hvis et forhold ryker så minskes muligheten for å se barna betraktelig.. Da hadde jeg nok funnet meg en annen jobb.... Eller hva slags løsning hadde du syntes var den beste for barna?

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 16:22

ja jeg er jente og er glad ikke pappa kunne få meg en uke i gangen,det var et fristed å komme dit to helger i mnd,og av og til litt lengre helger,jeg har faktisk venninner som har ungene i helgene istedenfor,jeg synes det er litt rart,men hvorfor ikke,menn kan da ta like bra vare på barna.
ikke minst syntes jeg det var greit at jeg kunne gå til de aktivitetene jeg hadde i ukedagene,og vite langt frem i tid at den og den helga var jeg hos pappa...
og det er spes for de på bygda,der kan det være lange avstander og om ungen kan gå på skolen fra sin mor så sier det seg selv at det er d beste,,,
og nå er det jo bedre muligheter med både mobil og internet med webcam og greier,det var ikke slik før. så de har det mye lettere med å kontakte den andre om de skulle ha behov..
50 50 deling er mest for foreldrene,unger tilpasser seg utrolig mye.
satt det skikkelig på spissen..om du har to unger en med dama og en med eksen,og begge har 50/50 ordning,så kan det bli veldig lite de søskene vil se til hverandre he he:-)

Skjult ID med pseudonym vida lø. 20 okt. 16:22

I tillegg sjult id så er det jo bare og dra til byen hvis det ikke er jobb på bygda. Da er man ihvertfall nogenlunde nær sine barn.

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 16:30

nå reiste mamma hjem til hjemplassen med barna da de ble skilt,og pappa måtte bo der han bodde for å se mer meg,han tok seg jobb på land etter en liten stund etter skilsmissen....
skal alle skilte bo i byen??hallo??
ja det var mye mer vanlig at moren fikk barna på den tiden,men herregud alt var bedre før,gjelder spes på det området
var ikke en 17-19 åring som kunne bo hjemme på foreldrene sove hele dagen,og ruse seg på kvelden!! ja jeg vet hva jeg snakker om,har 10 eksepler fra min jobb,unge gutter som regel som blir innlagt for rusmisbruk....

Skjult ID lø. 20 okt. 16:35

Vida, men når begge foreldrene bor på bygda, men ikke så veldig nært, så skal begge flytte til byen for å få ny jobb eller??? mulig jeg misforstod deg, håper nesten det......... for da må isåfall barnet også flytte på seg.....

for den som bor i en stor by, så er nok ting enklere ja, men det er jo ikke alle som gjør det da!

Skjult ID med pseudonym papsen lø. 20 okt. 16:38

Jeg vil iallefall ikke være en pappa hvor alt bare skal være fryd og gammen når min sønn er hos meg. Jeg ønsker å bidra med oppdragelsen i like stor grad som mammaen, dele både gleder og sorger. Jeg velger å tro at det beste for barna er en 50/50 deling. Hvis noe annet kan bevisese så er jeg villig til å endre på det, til det beste for min sønn.

Skjult ID med pseudonym solsikke lø. 20 okt. 16:47

Mange kloke ord som er sagt her........ Og alle foreldre gjør nok så godt de kan, og handler ut i fra beste tro....

Men for å gå litt tilbake til temaet for denne diskusjonen. Jeg har en ex som ikke ønsker å ha barna sine mer enn annenhver helg. Hvis jeg da finner drømmemannen i en annen by, er det da egoistisk av meg å ta med barna og flytte?
Kanskje får de likevel se faren annen hver helg, kanskje litt sjeldnere. Men er det mitt ansvar å bo nær han, for at han skal få annenhver helg med dem? ( har tilbudt han å ha dem annenhver uke, men det var ikke interessant)

kan være interesssant å høre andres meninger.....

Skjult ID med pseudonym petronella lø. 20 okt. 16:54

Mjau: selvom du ikke har vokst opp med 50/50 selv, så betyr ikke det at dette er en dårlig løsning. Å påstå at 50/50 deling er mest for foreldrene, var ganske drøyt, synes jeg. Heldigvis får fler og fler barn mulighet til å tilbringe like mye tid med både mor og far, og slippe å være "på besøk" hos den ene annenhver helg.

Jeg har selv barna mine annenhver uke. De er begge to i tenårene og sykler greit mellom sine to hjem i samme nabolag. Jeg har en kjæreste som har sønnen sin annenhver helg. Han sier selv at det er umulig for ham og sønnen å beholde det gode og nære forholdet de hadde til hverandre tidligere nå som de omgås så lite. Sønnen er også helt krystallklar på at han ønsker å bo halve tiden hos sin far, så de skal endre samværet til å bli 50/50, noe moren er svært positiv til.

Nettopp pga. av at vi har barn, kan vi ikke flytte sammen på en del år, men det har vi vært klar over hele tiden, og vi har snakket mye om dette. Det er "prisen" vi må betale, men jeg føler ikke at det er noen stor forsakelse, så lenge jeg vet det er det beste for barna mine.

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 16:58

nei da synes jeg at du har gjort ditt for at ungen skal få mer tid med han
kan hende det blir lettere med litt avstand,norge er ikke så stort uansett....
noe heter "nært men likevel så fjernt"godt eksempel må vel være en foresatt like i nærheten som ikke ønsker så mye kontakt--

Skjult ID med pseudonym mjau lø. 20 okt. 17:03

jeg har ikke sagt det er en dårlig løsning med 50/50 "petronella" men svarer på de som mener det nærmest er uansvarlig å ikke sette ungene foran jobb...dvs de som må jobbe borte fra hjemmet,evnt flytte etter et brudd(eller moren flytter med barna bort.
og så lenge ikke ungene kan nærmest gå mellom mor og far,synes jeg ikke det er god løsning nei
men viktigst er det at foreldrene er enig seg imellom....

Skjult ID lø. 20 okt. 18:50

bare husk å fortelle barnet ditt hver dag at du er glad i ham/henne, uansett, og at du alltid vil være det!!

det gir barn en trygghet som de alltid vil bære med seg!

Skjult ID med pseudonym Agusta lø. 20 okt. 23:35

solsikke: Det er slett ikke sikkert det er galt eller egoistisk å flytte. Det kommer an på situasjonen. Du kan ikke forsvinne som egen person selv om du har barn. Det er mulig å lage avtaler som funker selv på et stykke avstand, og tenke på mulige store og små løsninger. Det går an hvis man samarbeider. (Et lite eksempel på en ide var å sette et bilde av faren på nattbordet. Da var han liksom litt der allikevel, og ifølge ungen hjalp det. Den nye kjæresten bør skjønne poenget med dette... NB: Vi snakker nå om barnets nattbord, hvis /du/ må ha et bilde av barnefaren ved siden av sengen /din/ bør du være forberedt med en eksepsjonelt god forklaring... :)

Jeg synes noen blir veldig bastante her. Du kan ikke fjerne deg selv som selvstendig individ.

Nå høres det ikke ut som du har tenkt å gjøre det. Men ikke få dårlig samvittighet for det! :)

mjau: Du sier mye fornuftig!

Skjult ID med pseudonym solsikke sø. 21 okt. 00:15

foreløpig har jeg ingen planer om å flytte nei, det var bare en tanke, itilfelle Drømmemannen viser seg å bo et stykke unna (men jeg har jo ikke funnet hanennå!)

men takk for tilbakemelding, godt å høre, og det med bildet på nattbordet kan jo være en ide' uansett avstand :-)

Skjult ID med pseudonym jenta sø. 21 okt. 02:04

en venninne er mormor uten å vite om det, hennes sønn - etter mange runder og rettstadfestelse, betaler sitt bidrag, men hans kompiser vet ikke at han er far, og hans datter har aldri fått møte sin 27-årige pappa....

heia heia!! de fedre som krever samvær - men det gjelder just ikke alle, man kan ikke tvinge en uvillig pappa...

poenget er, fedre kan velge hvilken samværsform, men samme valget har som regel ikke mødre...

Skjult ID med pseudonym MILLY sø. 21 okt. 14:31

Dere sier alle sammen vettuge ting . men det er barnas rett å ha kontakt med begge , men da den ene forelderen ikke vil , blir det sårt .
Min historie er opp ned. JEG vil som anvarsfull mor at barna skal ha kontakt med far, men han vil ikke .
jeg er alene om alt sammen og har desverre ikke flere armer og bein til å møte opp på alt på skolen .
Vi er en liten familie på 3 stk ,mor og to gutter.
Jeg blir såå lei meg for at folk dømmer meg som uansvarlig fordi jeg ikke møter opp på alt som er. jeg har to jobber og prøver så godt jeg kan .
at jeg kan treffe en mann som vil at jeg skal flytte til han ?hvis dette da er den store kjærligheten , så vil jeg allikevel vurdere det veldig veldig lenge . men jeg ser at gutta trenger en mannsfigur , men de har venner og skolen .JEG innbiller meg at mannen ikke får meg da . ungene først . men til dere som flytter og ender opp lykkelige jippi , men til de som hopper i slikt for fort .. huff for en tragedie . det er for stor risiko tror jeg .
til dere som har et godt samarbeid med faren eller moren . ikke ødelegg det . ungene må gå først. og dette må den andre forstå . da får den store kjærligheten vente til unga blir større og dere får se hverandre i helger ferier og andre fridager.Sikkert deilig å ha noe å stadig glede seg til. ;)
Å flytte sammen er ikke bestandig det lureste . Å ja vi har rett til å være lykkelige alle som en , men dere blir ikke lykkelige hvis barna ikke trives heller ... masse å tenke på !!!! ALLE må i sitt tilfelle vurdere . det finnes familie terapauter BRUK DE=))