Alle innlegg Sukkerforum

"Glimt i øye å en stor posjon selvironi ;))) Etter få dagar betyr utsjånaden alt"

Vis siste innlegg
(mann 37 år fra Hordaland) ti. 2 juni 12:20 Privat melding

Journalist Agnes Ravatn i vekeavisa Dag og Tid har ein spenstig serie kalla "Snarvegar", der ho "forbetrar livet sitt på lettvinte måtar". I førre nummer var temaet nettdating - og Sukker (og denne veka er det plastisk kirurgi). Ho skriv godt, Ravatn, og nokre av betraktningane kan vere vel verd å merkje seg. Kva meiner de om refleksjonane hennar? Her er nokre utdrag:

"Eg har ingen problem med å forstå at nettdating er utbreidd. I staden for å reke langs gatene og barane, i rakna strømpebukse, på utkikk etter ein partnar, kan ein sitje og velje og vrake blant titusenvis av menn på internett, like einsame og desperate etter kjærleik som du sjølv."

"Når folk skal skildre seg sjølve, oppstår noko forbløffande: Sjølv om ingen av dei mannlege brukarane har tilgang til profilane til dei andre mennene, er presentasjonane deira nesten identiske."

"Det er uklart om gutane skriv det som dei trur jenter vil like å lese, eller om dei skriv det dei verkeleg meiner er treffande skildringar av seg sjølve, eller om dei to er samanfallande."

"Dei fleste gutane har bilete av seg sjølv anten i berr overkropp på stranda, på fest med øl i handa eller i dress, i det som ser ut til å vere konfirmasjon. Det er frigjerande når mennene ein sjeldan gong berre ser litt vanlege ut. Eg vil nødig leve eit liv der eg heile tida må veksle mellom bikini og bunad."

"Etter nokre dagar har eg utvikla ei kald og umenneskeleg sorteringstenking: Sidan det ikkje er eitt menneske som presenterer seg sjølv på ein litt original måte, har det blitt slik at utsjånaden betyr alt."

"Den store feilen med nettdating er ganske enkelt at alle ein "møter", er rivne ut av sin eigen kontekst, og dei har full kontroll over si eiga sjølvframstilling."

"Den franske litteraturkritikaren og filosofen René Girard lanserte ein teori han kalla 'det mimiske begjær': Kort fortalt går teorien ut på at ein ikkje forelskar seg i, eller begjærer, nokon, før ein har fått ein garanti for at objektet verkeleg er åttråverdig - ein garanti ein først får dersom objektet er begjært av andre i tillegg til ein sjølv."

"Dersom dei er ekstra hyggjelege, blir eg straks mistenksam: Kva har me her? Eit desperat ulykkeleg menneske, mobba gjennom eit heilt liv? Derfor er arroganse den beste strategien, for arrogant blir ein berre av å vere umåteleg populær hos det motsette kjønn."

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) ti. 2 juni 13:57 Privat melding

5 poeng for denne :D

(mann 41 år fra Oslo) ti. 2 juni 15:21 Privat melding

Kritikken treffer jo like sterkt i andre retningen - altså på kvinnene. Nesten alle profiler inneholder det samme, bildene har tre eller fire temaer etc.
Selv har jeg jo øl i hånda på profilbildet ;-)

Men; selvsagt har hun et poeng. Pene mennesker vet som oftest at de er pene fordi andre (mindre pene) mennesker forteller dem det. OM _alle_ utvikler arroganse for det? Nei, men noen gjør det sikkert. Resten utvikler selvtillit :-D
Selvtillit er noe fypere enn arroganse da den lett tåler et kritisk spørsmål eller en annen mening. Arroganse knekker gjerne under sin egen vekt før eller senere.
Takke meg til ei dame med selvtillit...

(mann 34 år fra Oslo) ti. 2 juni 16:10 Privat melding

Måtte le litt av denne, hun treffer blink med beskrivelsen av nettdating. :) Føler meg truffet her, selv om jeg ikke har bilde av meg selv med hverken øl eller bare overkropp.

Hilsen Glimt i øyet og en stor porsjon selvironi :)

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 2 juni 16:12 Privat melding

Jeg er hjertens enig i at mye av kritikken treffer begge kjønn. Og det er kanskje desto mer interessant - det at vi alle, for å fremstå som spesielle, ender opp med å fremstille oss tilnærmet identiske. Øl og bar overkropp for menn, sjampanje og trutmunn for kvinner. Vi reduserer oss selv til kjønnsklisjeer.

Ellers mener jeg man bør skille mellom representasjon og presentasjon av selvet. Førstnevnte innebærer en mest mulig ærlig fremstilling av den vi er, mens den sistnevnte typen innebærer iscenesettelse av oss selv, som den vi ønsker å være, med så store friheter at enkelte elementer nærmer seg det løgnaktige.

Det er en kynisk markedsplass dette, men det er det sannelig på byen også. Det handler om å bruse med fjærene, heve nesen høyt og spille en rolle - og nedtone trekk ved oss selv som vi er mindre fornøyde med. Det er selvsagt snakk om en skala, dette, mellom arroganse og selvtillit, mellom presentasjon og representasjon.

Jeg slår herved et slag for ærligheten og selvironien. Vi er bare mennesker bak disse profilene våre, så hvorfor trenger dette å være så høytidelig og kunstig, med konfirmasjonsdress og fjonge, nymanipulerte bilder?

(mann 41 år fra Oslo) ti. 2 juni 18:41 Privat melding

Konfirmasjonsdressen min var hvit, med enorme skulderputer. Slipset var ca 2 fingre bredt og laget av grønt lær. 80-tallet var en forbannelse på god smak. Velger nok et annet bilde av meg enn det ja ;-D

@bjarme - men er folk så forskjellige da? De fleste av oss jobber (og skriver sjeldent så utrolig mye om det i profilen) ca 8 timer om dag, 8 timer sover vi (og det skal vel godt la seg gjøre å beskrive det på en ny og fascinerende måte). Da sitter vi igjen med 8 timer der vi skal utmerke oss på en eller annen måte.
Da vil det bli mye som høres likt ut.
Lurer litt på om Frk. Ravatn gikk i dybden her. Kanskje et eksperiment der man dater 5 stykker fra de øverste matchene sine og 5 stykker fra de laveste _kun_ for å se om personene er så enormt anderledes....?

Skjult ID med pseudonym vibe ti. 2 juni 18:44

Haha, veldig bra. Treffer nok begge sider ja.

Interessant teori om det mimiske begjær.
Det blir som med boligkjøp. Selv om folk finner et hus attraktvt, er de tilbakeholdne og avventende med å by - for kanksje det er noe feil med huset som jeg ikke ser, men alle andre ser? Og når først det kommer et bud, da kommer flere til. Folk tør ikke stole på egen dømmekraft, ser på menneskers dømmekraft som bedre, og går glipp av gode kupp.

(mann 45 år fra Hordaland) ti. 2 juni 18:52 Privat melding

Nå har vel de fleste her inne oppdaget at nettdating ikke "forbetrar livet på lettvinte måtar"
Men bra skrevet ja:)

Men at "arroganse er beste strategien"??? ....hmmm Ikke helt med på den, men tror jeg forstår hva hun mener.

@bjarme
Bra skrevet:)
Skal se om jeg klarer å gjøre profilen min litt mer selvironisk.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 2 juni 18:55

Sant det, vibe! Jeg jobbet i flere år i baren i Ntaionaltheatrets publikumsfoajé. Der finnes to barer - en i hver ende av rommet. Om det blir lang kø foran den ene, og tomt foran den andre, velger folk ofte å gå der det er kø... Hva tenker de tro? Kanskje vinen er bedre der - siden det er kø ??? :-))

Heldigvis er jeg trygg på egen smak når det gjelder menn og det spiller liten rolle om en venninne sier: Synes du virkelig han er så kjekk? dersom jeg synes det... Desto bedre om jeg er alene om å synes det, tenker jeg! :-)

Skjult ID med pseudonym s ti. 2 juni 19:34

@vibe

Sett at en leilighet hadde prisantydning på 1 million. Hvis du nå viser et øyeblikks handlekraft: Du som _eneste_ budgiver legger inn bud på prisantydning, selger avslår (jada, det forekommer). Ville du da bydd oppover mot selgers beløpsgrense uten at andre var med på racet?

(Jeg gjorde det da jeg kjøpte min leilighet, men slapp heldigvis unna med kun 20.000 over prisantydningen.)

@Lilleulv

Enig, men - spiller det absolutt ingen rolle hva familie / venner synes, dvs. de som ikke nødvendigvis i første rekke konkurrerer om vedkommende, eller hvor godt han passer inn i de ulike settingene?

Skjult ID med pseudonym vibe ti. 2 juni 22:40

Haha Lilleulv,
det er jo et sterjeneksempel på at vi mennesker er flokkdyr.
Føler også at jeg stoler på meg selv når det gjelder menn. Er såpass selvgod at jeg synes at jeg har den beste smaken, hehe, mens venninnene mine er på jordet. Det er jo ganske greit for oss alle.

S,
det spørs hva taksten var satt til, men den hadde jeg ikke tatt for god fisk. Sist jeg kjøpte leilighet hadde jeg fulgt ganske godt med, og jeg følte at jeg god snøring på hva leiligheten hadde ligget på den siste tiden. Bedre enn megleren selv (som var ganske grønn). Den hadde ligget ute noen uker på nette, og jeg var første budgiver - og bød takst. Da kom en annen til som hadde vaket lenge og la seg marginalt over meg, men selgeren var så irritert på ham som hadde pirket på alt og drølt og nølt, at jeg fikk tilslaget. Hadde motbyderen turt å stole på sin egen vurderingsevne hadde han nok kjøpt leiligheten før jeg hadde engang kommet meg på visning.