Alle innlegg Sukkerforum

Respekt hos barn

Vis siste innlegg
(mann 51 år fra Vestfold) to. 25 okt. 13:00 Privat melding

Syns det er helt forkastelig at fremmstående personer vil legimitere fysisk avstraffelse av barn. Det har ingenting med å bygge respekt å gjøre, man bygger heller frykt og forakt hos ungene. Det finnes da andre måter å komme gjennom hos unger/ungdom. Grenser må settes, konsekventhet er viktig også reaksjoner. Det som er viktigst er positive tilbakemeldinger, kjærlighet og en prat med forklaring etter ungene har fått straff for å gjøre noe galt......noen som har meninger på dette temaet?? :-))))

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 13:54

fikk meg da en ørefik eller to,et klaps på ræva da jeg var på mitt værste,var fullt fortjent,hva skal man gjøre? husarrest funket ikke,krøp ut vinduet he he,fantes ikke noe lommepenger å ta beslag i,tv/pc tid fantes ikke(barnetv?)klart de ble fustrerte og sinte da jeg var frekk i kjeften,ba jo om trøbbel,husker spes en gang mamma klep meg over leppene da jeg var frekk i kjeften,ble så flau at:-) man viste at det var mulig å få de skikkelig sint,men vi viste hvor grensen gikk,men jeg var da over 11--12 år,
er jo ikke snakk om noe ris på ræva,det er en helt annen sak!

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 14:05

Uff ,Uff... Må si meg enig med sciroco her....
Fikk aldri en hånd lagt på meg i sinne i oppdragelsen .. og har heller ikke slått , gitt ørefik eller en klaps på rompa til min sønn.
Vi er tross alt de som er voksene i en hissig situasjon og må oppføre oss som det.
Et eks:
Når sønnen min sier at han hater meg for det er noe han ikke får lov til ,svarer jeg bare med: elsker deg også!! Det hjelper stor sett.. he he he.
Eller så går han på rommet og slenger døra gjen etter seg .. Det får han lov til og sitte der og roe seg ned ,før jeg går å snakker med han.

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 14:13


...uten annet ment enn det beste tjajente:-)

Ja, da fikk du vel ( til slutt ) den oppmerksomheten du egentlig ønsket deg, selv om du innerst inne kanskje ønsket den gitt
i mer kjærlige vendinger enn det til slutt endte med å bli.... ?
Jeg tror siden alle barn ønsker å bli sett, forstått, anerkjent og elsket av sine foreldre, at man som liten er villig til å gjøre mye for å få den oppmerksomheten og kjærligheten fra sine foreldre, også om det er ugagn som må til..

:-)

Skjult ID med pseudonym Perle62 to. 25 okt. 14:19

Jeg har tidligere kolleger i helse og omsorgstjenesten som opererer med begrepet "Husmordask" det er betegnelsen på en lett ørefik, klaps på baken eller annet gitt med flat hånd i ren frustrasjon. Dette vet jeg at aksepteres. Det er ikke dette de ser etter når de ser på saker der det er spørsmål om overgrep mot barn.
Samtidig vet jeg at noen barn synes at all form for oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet og driver foreldrene sine over streken av den grunn.
Barna fortrekker husmordask om annen oppmerksomhet ikke gis, helse og omsorgstjenesten ser ikke noe galt i det, selv om det kan skyldes andre bakenforliggende årsaker.
At fysisk avstraffelse av alvorligere art ikke er akseptabelt er det vell ikke diskusjon om.

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 14:31

Syens ikke den såkalte "husmordasken" skulle blitt aksepteret heller og det er kun vi som kan sette en stoppe for det .
Vi som foreldere kan vise barna at dette ikke skal skje ,og at de ikke fører det over til sine unger så er vi kvitt det..
Det er en teit unskyldning å legge et annet navn på det enn det det er. : å slå !!

Skjult ID med pseudonym solsikke to. 25 okt. 14:39

barndommen varer i generasjoner.......dvs. de som blir slått når de er små, har en stor sjanse til å videreføre arven, ved at de selv slår når de blir foreldre en gang........ hvorfor? jo, fordi det er på den måten de har lært å oppdra barn..... desverre....

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 14:40

vi får være enige i å være uenige,er fullstendig imot vold,men et klaps på ræva når jeg smellte med dører,skulle faktisk anmelde de etter den ørefiken ja,det sa jeg og....
pluss at jeg alltid skulle flytte til pappa da vi kranglet...
har den største respekt for mine foreldre enda,og jeg har aldri vært i tvil om deres tilstedeværelse,men ja mine foreldre kunne ikke sitte å pussle med meg hele dagen,så kan godt hende det var oppmerksomhet jeg ville ha,men må og si at dette var da jeg var ungdom og ikke da jeg var lita!!
var faktisk greit å se hvor langt det kunne gå før det smallt,og da ville du ikke det igjen.....

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 14:42

og jeg snakker enda om en dask på ræva,eller en ørefik,ikke noe som gjentar seg hver uke!!!

(mann 51 år fra Vestfold) to. 25 okt. 14:44 Privat melding

Veldig ofte, vil vel egentlig mene bestandig når en voksen går til det skritt å legg hånd på en unge har den voksne mistet kontrollen/besinnelsen. Det er vel også da ganske opplakt at en ikke har helt herredømme for hvor hart man fiker eller dasker/slår. Jeg mener at man har tapt den dagen man løser konflikter med barn ved å slå, fike eller daske...

Har opplevd dette selv, min far oppnådde det han ville...nemlig lydighet pga frykt!! Men noe han ikke oppnådde var å få respekt fra meg, det har han faktisk ikke klart ennå. Jeg har en sønn på 21 og en datter på 13. Har funnet andre måter å løse konflikter på, for konflikter er det mange av opp i gjennom....det man sitter igjen med da er lydighet, respekt og kjærlighet:-))))

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 14:53


Er enig med jente31, som jeg synes ut som har et godt syn på barneoppdragelse og tanken bak det det egentlig dreier seg om, nemlig det å være tilstede og være en rollemodell og veileder for sine barn, med kjærlighet og tilstedeværelse og grensesetting
under dialog, og ikke under dask..

Jeg har ikke barn ennå, men ønsker meg det med det rette mennesket i fremtiden,
og får jeg barn skal de få så mye kjærlighet og anerkjennelse som de ber om det, og ikke - måtte be om nåde :-)

(kvinne 49 år fra Møre og Romsdal) to. 25 okt. 14:58 Privat melding

Må si meg KOMPLETT enig med jente31 !! :o)
Når poden fyker opp (en sjelden gang) og slenger m leppa, svarer jeg bare "og jeg er sjeeeeempe-gla i deg også!!" :)) og så smiiiiler jeg :))) .. da ser jeg faktisk at smilet ligger på lur hos opposjonisten også :))
Husarrest hjelper heller ikke, da bare stikker de av faktisk ... :)) ...(kan ikke passe på heele tiden).
Nei, da har jeg valgt en annen løsning : Trekk i ukelønnen når d gjelder "avstraffelse" når de har gjort noe galt :)
Det viktigste av ALT er å PRATE. Snakke ut om konsekvensene som kommer i etterkant, og hvorfor det er slik ..
Grunnlaget for alt dette legges TIDLIG. Lær barna at man kan snakke om ALT, lær dem at de faktisk kan komme med tilståelser UTEN at d blir kjeft å få ... vær GLAD for tilståelsen som barnet kommer med, IKKE reagere med sinne, men snakk om det, og del ut trøstende klemmer ... og setninger som "dette ordner seg vet du vennen .. " .. ... la barna føle at de virkelig har en mamma (eller pappa :)) som d virkelig går an å henvende seg til når de har gjort noe "dumt". Ellers risikerer en faktisk at barnet gruer seg til å komme hjem m små (eller store) problemer ... og DET vil vi ikke vel ... ?? ...
Barna er d beste vi har vet dere ..... :)
Håper det FORTSATT blir ulovlig å slå barn .....

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 15:18

jeg fikk ikke den ørefiken etter jeg holde på å svi ned hele gården,så jeg var aldri redd for slik straff,jeg kunne alltid fortelle og tilstå om jeg hadde gjort noe galt,jeg snakker om ungdom som får seg en smekk,(d var på kinnet) og en gang ble jeg tatt i ørene....jeg snakker ikke om små unger,som må oppdras,ja jeg har sett at det er foreldrene som gjør feil...
men jeg var godt oppdratt og er det enda....
så knipsing på fingrene er og vold da? og ungene blir traumatisert? da synes jeg det er mye værre med de foreldrene som roper og kjefter på ungene så de blir tunghørt.....

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 15:29


Hvorfor må man i det hele tatt ty til fysiske løsninger ?
Og - alternativet er vel heller ikke skriking og roping ?

Knipsing, smekking, dasking, slåing, ørefiking, klapsing, leppekniping.
Skriking, roping..
Er det ikke slikt man gjør når man dresserer hunder f.eks.?

Uten ment som et direkte innlegg til noen, men som en generell tanke;

Det som skiller mennesket fra andre arter er evnen til verbal kommunikasjon og dialog -
Hvorfor skulle måtte gå til det skritt å "bli primal for å dressere"( Oppdra ) ?

Jeg ser ikke at det skal være nødvendig.

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 15:35

Selvsagt er det ikke noe bedre å rope og skrike .. Det fører stort sett ingen vei.. og ungdommen lærer seg fort å lukke ørene. hi hi
men ørefik eller knips på fingrere er ikke den beste måten å få fram det mann vill på ..
Jeg jobber med barn i hverdagen og skulle vi gjort noe sånt med de barne ( og tro meg vi har lyst innimellom) mister vi jobben med en gang. Det vil jo si at det ikke er riktig ,og da gjør mann ikke det hjemme bak lukkede dører heller.

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 15:38

så du mener at en mor,evnt far som kliper tak i øret ditt eller klapser på kinnet(en gang,,,,,) skal i fengsel,evnt bli fratatt barna??
for ungene er jo ødelagt for resten av livet da!!!
sier ikke at det er det ideelle måten å reagere på,men vet at mange har gjort det en eller annen gang,eller med..uten å få store skader av det.....
jeg viste iallefall hva konsekvensen kunne bli,men dro det ikke så langt etterpå da....

ting forandrer seg....tom unger som blir fulgt hjem etter en kanonfylla(14 år)av politiet,får beskjed av foreldrene at det er ikke rart ungene drikker,sånn som politiet er ute etter de....
14-16åringer som får alkohol hjemmefra er helt forkastelig,og det er noe som skjer i stor skala!!

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 15:47

Jeg mener veken at de som knippser eller klapser skal i fengsel eller bli fra tatt barna .. Men kanskje et kurs i hvordan de kan gjøre ting andeledes hadde vært best.. Vet at de mener jo ikke noe vondt med det .. det er som regel frustrasjon og uvitenhet om hvordan de skal håntere situasjonen som gjør at de gjør sånne ting.
Men det hadde vært på sin plass også med et foreldre kurs før mann får barn i det hele tatt...

Skjult ID med pseudonym spørsmål to. 25 okt. 17:31

Jeg bare lurer på en ting, tjajente. Siden du synes det var så greit og så fortjent at du fikk fysisk avstraffelse - er dette noe du vil praktisere på egne barn? (og ja, man er fremdeles sine foreldres barn, selvom man er blitt ungdom.) For det er jo nettopp dette som er problemet... de som selv er blitt utsatt for denne "oppdragermetoden" fører den videre til egne barn, for de har ikke erfart at det faktisk går an å gjøre ting på en annen og bedre måte.

Skjult ID med pseudonym jenta to. 25 okt. 17:49

Veldig interessant tråd, mange flotte synspunkter også. Jeg er vel enig med de som avstår fra å gi ungene en oppdragende smekk. Tror ofte smekken kommer når en foreldre føler litt forkortkommenhet, og slik litt likt smekking og slagsmål mellom voksne. Tror barneoppdragelse i første rekke handler om å vise ungene at man er glade i dem og tilhørighet, gjerne ved å være konsekvente og tydelige. Det er typisk for unger å prøve ut, og dersom de voksne er inkonsekvente behøver barna flere situasjoner å dra erfaringer fra. Så girlie, det er litt som oppdragelse av dyr - det handler om å lære de sosiale spillereglene i gruppa. Bare at de voksne ofte setter dårlige eksempler noen ganger både ved at de slår, men også ved at de ikke følger opp et nei.

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 25 okt. 17:56

.


Å SLÅ ER UUUUUUUUT - TOTALT UAKSEPTABELT!


Uansett - no matter what!

Det finnes ikke en eneste grunn i verden for å slå et annet menneske uansett alder.




Amen.
Z.


.

Skjult ID med pseudonym jenta to. 25 okt. 18:09

javisst - å slå er slettes ikke bra, men jeg tror foreldre kan skade ungene sine med værre ting enn en ved å dele ut "smekker", kom til å tenke på sarkasmer, latterliggjøring, forskjellsbehandling, overse behov - her kan det nevnes i fleng....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 18:18 Privat melding

"Det er en teit unskyldning å legge et annet navn på det enn det det er. : å slå !!"

så om ei jente dasker til meg i skuldra mens hun ler, skal jeg sporenstreks til politikammerset og forlange en prat med betjent Nilsen?

er forskjell på å mose ned en 5åring og å gin en slapp dask i bakhodet. Vi har forskjellige ord på forskjellige ting fordi... de er forskjellige...

men er forøvrig helt enig, det er ikke noe vits å slå unger, det er lettere måter å hanskes med dem på.

Skjult ID med pseudonym Går i arv to. 25 okt. 18:18

Det er helt sant at ting går i arv, spesielt når en presses mer en en takler har arven lett for å komme frem.

Det må imidlertid ikke være slik, det er mulig å ta et oppgjør med arven og å finne en annen vei selv.

Har selv opplevd det meste av det som står her men bruker det ikke på egne barn.

Det som skiller meg fra minne foreldre er først og fremst at de var veldig opptatt av å irettesette meg når jeg gjorde noe feil, det er ikke spesielt viktig for meg å gjøre med mine barn. Jeg forteller dem selvsagt at jeg ikke liker det og hvordan jeg ønsker det skulle være istedet. Men jeg bruker ikke energi på å ta dem i feil, jeg bruker istedet energien på å ta dem på fersken i å gjøre ting bra.

Når jeg var barn og gjorde noe dumt var jeg redd for å komme hjem, jeg viste jo at jeg ville bli straffet. Når minne barn gjør noe feil så kommer de til meg og ber om hjelp. Det er aldri nødvendig å straffe dem, de vet som regel selv at de har gjort noe dumt og har straffet seg selv mer en nok. På denne måten kan vi løse problemet deres sammen og lære noe av det.

Selvfølgelig skjer det at jeg er stresset eller av andre grunner overreagerer slik at jeg gulper opp litt av arven min jeg også. Men så lenge tilliten og tryggheten er der fra før (både på meg og seg selv) så tåler barn det veldig bra.

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 25 okt. 18:28

jenta.

Ja, vi mennesker kan være vonde både mot andre voksne og mot yngre mennesker med mindre erfaring enn oss. Men nå var temaet fysisk avstraffelse i en eller annen form. Jeg skiller ikke fysisk avstraffelse fra fysisk avstraffelse, og skiller derfor altså ikke mellom verken husmordask, klask på rompa eller en liten/real ørefik.

Hva er det med oss mennesker som gir oss selv "rett" til å heve oss over andre ved å tillate oss overgrep i ulike former og fasonger?

Jeg er fullstendig klar over at ikke alle vil kalle en "smekk" for et overgrep.
Men hvordan kan vi vite hvordan det føles inni et annet menneskes kropp?
Hvordan vet vi hvor mye vakkert, sensitivt, følsomt og nydelig naivt inne i et menneske som "knuses" ved å leke dommer?

Jeg mener seriøst at mennesker som føler de må ty til metoder som skader et annet menneske fysisk eller psykisk for "oppdragelsens skyld" bør få seg en særdeles god psykolog snarest.


Zitelle.

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 18:57

Brødmannen da.. he he he.. Regner med at du er "stor" nok til å ta igjen da...
Hvis du synes daskinga er upassende. ;o) Men det er ikke ok å gi "en slapp dask i bakhode" det er nedvergende.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 19:08 Privat melding

Jada, er enig som sagt.

Skjult ID med pseudonym jenta to. 25 okt. 19:12

Z. - jeg ser ingen motsetninger .. :))

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 19:57

jeg fikk ikke fysisk avstraffelse!!!
det mener jeg er noe helt annet enn det jeg snakker om...
jeg mener i en opphetet krangel...jeg var svært nesevis og mamma klep meg over leppene(ala vask munnen din med såpe:-)
var helt greit,og nei jeg vil ikke slå ungene mine,,,, !
husker min eks fikk ris for å tisse i senga som liten,da snakker vi avstraffelse,ikke slik som meg,som frekk tenåring fikk en liten smekk.. jeg kan ikke si at jeg aldri kommer til å ta mitt barn i øret,men da er det snakk om større barn,ikke små "ulydige" barn!!!

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 20:04

Det var fysisk og det var straff... hva er det da?
Og du kommer til å lære dine unger at det er greit?
Det er ikke greit.....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 20:22 Privat melding

det er ikke greit for hvem? deg eller hun hvis unger det er snakk om?

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 20:24

Det er ikke greit for ungene.!!... ungene har rett til å få "straff" eller konsekvenser på annen måte....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 20:49 Privat melding

Ok, så hvem sier at det er greit eller ikke greit? Barna kan jo ikke bedømme det, de får jo ikke lov å stemme engang, vi kan ikke stole på deres dømmekraft angående en så nær situasjon.

Som jeg leste tidligere er "husmorklask" eller hva det nå kaltes akseptert av "folket i feltet". Er det da lovlig? Eller ikke?

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 21:07

Det er akkurat det ,de kan ikke bestemme i en sånn situasjon , men fikk de velge tror jeg de ville foretrukket å ikke blitt slått ... eller hva?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 21:14 Privat melding

Ok, så med andre ord DU mener at det ikke er greit?

Hvis jeg fikk velge ville jeg spist godter hele tiden når jeg var liten, det betyr jo ikke at det ville vært best for meg.

Skjult ID med pseudonym tjajente to. 25 okt. 21:17

jeg får vel mene det jeg vil,jeg har ikke tenkt å banke ungene mine,men om min datter på 15 står å er frekk i munnen foran meg,så ser jeg ikke helt bort fra at jeg kunne gjort det samme som mamma,klypet henne i leppene... jeg ble ikke redd mamma av den grunn,men ble heller mer flau,for at munnen løp av med meg....jeg snakker på vegne av meg,og ikke deres gullunger som aldri blir å være slik jeg var i ungdommen...må legge til at jeg og mamma har verdens beste forhold,mor datter forhold,men det har som sagt ikke vært i all tid

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 21:18

å herregud!!! du må jo sette ting på spissen også da!
Vet jo at du ikke mener det er bra for barn å bli slått ,selv om komentaren din over kan virke sånn..
He he he.. du har nok noen år å modnes på ennå.. hi hi hi

Skjult ID med pseudonym Går i arv to. 25 okt. 21:21

Jo barna kan bedømme det, de er faktisk de eneste som kan bedømme om det er et vennskapelig spøkefullt dytt, straff eller et direkte overgrep. Det er vi voksne som bare kan gjette og forsøke å tolke hvordan barnet opplever det. En helt annen ting er at barne antakelig ikke kan sette ord på det eller ikke har erfaring/kunnskap nok til å vite om noe annet.

Jeg nekter ikke for at straff virker. Grunnen til at straff virker er frykten for å bli straffet igjen. Har du straffet grundig nok vil derfor en trussel om ny straff dra opp følelsene fra den gang barnet ble straffet på nytt å gjøre jobben en gang til. Det virker ikke evig slik at straffen må repeteres med ujevne mellomrom.

Klarer du istedet å gi barnet en positiv opplevelse med den oppførselen du ønsker, så er sjansen stor for at den vil komme oftere og oftere. Til slutt sitter den der som en naturlig oppførsel for barnet. Når barnet oftere og oftere gjør slik du vil så må det nødvendigvis også bli mindre og mindre av det motsatte.

At noen fagfolk mener det er greit får stå for demmes regning. Antakelig kan du nok mene akkurat hva som helst og det er mulig å finne fagfolk å støtte seg på.

Skjult ID med pseudonym jente 31 to. 25 okt. 21:21

Kan du ikke prøve da å gjøre noe annet enn å klipe henne i først omgang... Bare en enkel forespørsel...

Skjult ID med pseudonym sunway77 to. 25 okt. 21:23

:-) mye å lese her inne ja,må si jeg er noe enig med "tjajente"
husker en krangel på kjøkkenet med min veldig rolige og sindige stefar,der han omsider sa"skal jeg vaffle deg"? (nord norsk)
vi hadde tilfeldigvis stekt vaffler tidligere,og tok opp et jern og sa" her har du vaffel" så da ble det bedre stemning he he,visste at jeg måtte gi meg
har sett han i firsprang etter ene sønnen hans... he he,gjorde ikke noe,men fy så respekt vi hadde for han om han hevet stemmen en skjelden gang:-)
enig ,man skal ikke slå,men jeg ser forskjellen,og som barn(ungdom) så vi forskjellen og.men da naboen tok tak i meg,det var noe helt annet,der var jeg jo helt uskyldig:-)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 21:32 Privat melding

Helt enig i at det er mange smartere og med produktive måter å forme og kontrollere et barns oppførselsmønster, "Går i arv".

Som du sier, barna kan ikke sette ord på det eller har nok erfaring/kunnskap, derfor ligger "rett/galt" byrden på voksne.

Men vi fant jo ut at det var jente31s versjon av "greit og ikke greit" som var gjeldende når hun la ut det jeg leste som en slags universell "ikke greit".

Var bare det jeg undret meg over.

Skjult ID med pseudonym jenta to. 25 okt. 21:38

på linje med går i arv her... "straff" som metode som er godt dokumentert å ikke ha langtidseffekt...

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 21:49


Jenta,
Jeg forstår at oppdragelse handler om å lære sosiale spilleregler i en gitt gruppe jfr din link til
dyreoppdragelse. Nå er imidlertid de sosiale grupperinger vi mennesker omgir oss med og begir oss inn i
bestående av andre mennesker, og ikke dyr, og med det kan det ikke være annet enn fordelaktig å føre en i såmåte
bedre arv videre evolusjonsmessig når det gjelder barneoppdragelse- uten dask, men med dialog.

Verden forandrer seg og en husmordask behøver ikke være greit selv om det var det for 20 år siden,
det er det vår generasjon og de kommende som har anledning - og ansvar til å velge bort for fremtiden.

En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet.

(kvinne 56 år fra Oslo) to. 25 okt. 21:51 Privat melding

Redsel for smerte kan være minst like vondt som faktisk smerte. Det gjør ikke saken noe bedre. Barn ser det ofte "komme". Terror kan det være. En voksen, sint hånd har utrolig mye kraft mot en barnekropp og gjør vondt selv om det ikke oppstår blåmerker eller det som er verre.

Godt å lese flere av innleggene ovenfor. Kjærlighet og kommunikasjon er nok ikke alltid så lett men å så myyyyye bedre!

Love and Peace!

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 22:02


brødmannen:

"så om ei jente dasker til meg i skuldra mens hun ler, skal jeg sporenstreks til politikammerset og forlange en prat med betjent Nilsen?"

- akkurat det kalles nok heller et ( vellykket eller mindre vellykket ) forsøk på flørting....
mulig avstraffelse alternativt, hvis hun er veldig uattraktiv...

;-)

Skjult ID med pseudonym jenta to. 25 okt. 22:11

bare for å ha sagt det igjen - jeg tar avstand fra straff, slag, bank, smekk, husmordask eller avskjenninger verbalt :))

...og (stjeler litt fra skinner her) jeg tror det er forventningen om noe positivt (anerkjennelse, overraskelser, ros, godbiter, ukelønn osv), heller enn fraværet av straff (husarrest, smekk, trekk i ukelønn osv) som frambringer og opprettholder ønsket oppførsel... og girlie - jeg syns du setter det veldig på spissen jf dyreoppdragelse, jeg mener kun og blott at motivasjonen eller lysten til endring kanskje ikke er så ulik.... :))

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) to. 25 okt. 22:13 Privat melding

girlie: nei sier du det du :P ?

Skjult ID med pseudonym girlie to. 25 okt. 22:16


Skjønner deg (og skjønte deg der oppe også), jenta
-og er enig i at ros, ikke ris, genererer positivt utfall både på kort og -særlig på lang sikt :-)


Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 26 okt. 11:10

I går gikk jeg en tur i nydelig høstvær.
På veien så jeg en far som sto og heiet på sin håpefulle, glade og unge datter - konkurrerende på sykkel med et smil om munnen, målbevisst blikk og med røde roser i kinnene i full fart nedover en bakke lett i kroppen som bare et barn kan være.

Pappaen ropte: Heia Katrine! Heia Katrine! Kjør på! Kjør på det du makter nå! KOM IGJEN NÅ!
Jenta så på faren, og gjorde som han sa. Hun tråkket det hun maktet og ga enda litt ekstra.

Da skjedde det selvsagt.
Jenta gled på grusen, sykkelen gikk overende, jenta gikk overende - og jeg hørte et " åååå....aaaauuu" ....litt sånn sårt hulkende. Faren ser på henne uten å gå bort til henne.....noen sekunder går mens hun forsøker å reise seg mens hun to ganger ser på faren for å få øyekontakt. Det får hun.
Det er da den kjære pappaen utbryter med utilslørt utålmodig og irritert stemme: HVORFOR GJORDE DU DET DER DA??



Z.

Skjult ID med pseudonym girlie fr. 26 okt. 11:48


Så leit egentlig men likevel så menneskelig og vanlig å se.

Alle ( til og med de som slår faktisk ..) handler egentlig ut fra de Beste Intensjoner og de beste forutsetningene
de har ( fått i arv ) når det gjelder sine egne barn..
Pappaen her hadde nok de beste intensjoner med sin støtte rundt datterens sykkellæring, men det er ikke alltid
man ser den avgjørende viktigheten av å følge opp støtte og heia-rop hele veien ut, med eller uten skrubbsår..

:-)

Skjult ID med pseudonym Ladyblue fr. 26 okt. 12:45

... auda Zitelle .... den der gjorde vondt .... nå forsvant fredags-smilet her en stund ..... stakkars Katrine ..

Skjult ID med pseudonym solsikke fr. 26 okt. 13:57

Å være et barn som er redd for å bli slått, er MYE verre enn å være voksen å være redd for å bli slått (av ektefelle el.l.)....
Spesielt om det er barnets foreldre som slår, for hvem kan da trøste og hjelpe, hvem kan da barnet gå til??

Nei, det er faktisk ikke lov å slå barn, uansett hva man kaller det!! (ikke lov å slå voksne heller for den slags skyld)

Og vet man om et barn som blir banket hjemme, så er det en veldig god grunn til å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding!!

Vi må slutte å være så redde for å bry oss, slutte å tenke at kanskje det bare er et engangstilfelle, slutte å tenke at den faren eller moren er jo egenltig veldig grei osv.....

Det er på tide vi tør å stå opp for de uskyldige barna som trenger det !!

Skjult ID med pseudonym solsikke fr. 26 okt. 14:11

ser at det innlegget mitt over kan virke litt brutalt, men her tenkte jeg på de som faktisk blir banket opp, eller slått regelmessig....

en ørefik eller et knip er selvsagt noe annet, men kan jo gjøre like stor skade på barnets innside.... hvis det er noe som gjentar seg....

men noen av disse barna er veldig "snille", og hvorfor det? jo, fordi de vet at så fort de gjør noe galt så blir de straffa.og det er jo feil grunnlag å være snill på da....

men for alle "vanlige" foreldre som en gang i blant tar hardt i ungen sin.....; det er lov for voksne også å si unnskyld!!

Skjult ID med pseudonym Ladyblue fr. 26 okt. 14:34

Godt sagt solsikke :)

Skjult ID med pseudonym jente 31 fr. 26 okt. 16:25

Jeg sier ikke at "mitt ord er lov" heller da ... men jeg føler jeg kan ganske mye om hvordan barn bør behandles. når det er både barn hjemme og i jobben.. Det kreves veldig med tolmodighet for å ha /oppfostre barn. Det gjelder å ikke "sprekke" i hissige situasjoner. Og la barna bli hørt om sine synspunkter om ting. men la de også vite at det er ikke alltid de kan få "bestemme".

Skjult ID med pseudonym hingsten.. fr. 26 okt. 16:59

Zitelle.. det du så tilhører forhåpentlig unntakene.. eller...
Silsikke...dine synspunkter burde alle ha men mange er noen sære gamper som ikke er mottakelige bestandig.. tragisk..

Selv en hingst skal ha lært å ta med seg sine positive livserfaringer og kaste de mindre positive i søplekassa når man flytter fra der de kommer fra.... ....
Det samme gjelder det man tilegner seg av kunnskap og erfaring senere også forøvrig..
Først da ser jeg på en personlighet som oppegående....
Og alle relevante temaer om våkenhet handler om å støtte de rundt deg som behøver deg først.. så kommer din egen stolthet i annen rekke og helst ikke som hovedtema da heller.. eller har jeg fått skylapper nå??..

Skjult ID med pseudonym Tror fr. 26 okt. 17:43

Tror nok hingsten.. har noen sår på flanken etter sporene, men ser de ikke på grunn av skylappene.
ALLE er merket av tidligere erfaringer. Noen sitter dypere og lengre i enn andre selvfølgelig.

Skjult ID med pseudonym Organ fr. 26 okt. 17:50

Et lite paradoks egentlig, i vårt samfunn der kompetanse og ikke minst dokumentasjon av sådan blir mer og mer viktig er det nok å være kjønnsmoden for å inneha "Verdens viktigste jobb". Vet godt at det er en litt naiv tanke men et grunnkurs i barneoppdragelse, med fokus på konfliktløsning, burde vært påkrevd for førstegangsforeldre.

Solsikke, spesielt, bifalles!

Skjult ID med pseudonym girlie fr. 26 okt. 18:26


he he, godt sagt Organ...

For å få førerkortet f.eks kreves øving, kursing, teoriinføring og obligatoriske og beståtte ferdigheter...
Barn- ja, det kan alle bare få uten videre...

:-)

Skjult ID med pseudonym hingsten.. fr. 26 okt. 20:17

Hallo.. jeg vet vel utrolig godt hvilke negative elementer jeg har sett eller merket som ikke sakl slepes videre.. det er jo det som er kunsten.. at jeg mot-debatterer teite påstander som er klare for litt moderasjon har vel ikke med å forstå hvordan en bør forholde seg til andre og spesielt barn å gjøre.. hallo. mr..Tror... er den noen med skylapper må dert være de som kritiserer utlegg om hva en ikke bør gjøre..men men.. hingsten er slett ikke hårsår.. spesielt ikke nå for tiden.. nå er han bedt på stall-party i nær fremtid også ;-))-...

Skjult ID med pseudonym solsikke fr. 26 okt. 21:16

Enkelte steder finnes det faktisk "foreldre-kurs" før førstegangsforeldre.... det heter Godt Samliv......... der samles flere par og diskuterer og får litt input...... der er vel flere tema som blir gjennomgått, bl.a dette med å å oppdra et barn, og det å ta godt vare på parforholdet.

Det finnes også et kurs som heter Foreldre-veiledningskurs, mange steder i landet. Men så er det opp til den enkelte kommunes økonomi og prioritering om de skal bruke det, men det er ofte i regi av helsestasjon. Der blir tatt opp tema som. feks. det å vise at du er glad i barnet ditt, det å rose barnet ditt, det å snakke med barnet om ting det er opptatt av, og sist, men ikke minst, hvordan sette grenser for barnet på en god måte.

Men som sagt, ikke alle steder sånne kurs blir økonomisk prioriterte.... desverre.....

Skjult ID med pseudonym munter fr. 26 okt. 21:54

Mye fint å lese her, mange selvfølgeligheter, men også mange som bidrar med egne, og, kan det se ut til, dyrekjøpte erfaringer. Sier meg selvsagt enig i at fysisk avstraffelse er uakseptabelt, men som mamma til to gutter som kom tett, vet jeg at det av og til kan holde hardt i en stresset hverdag! Det har hendt at ved et par anledninger at jeg nokså hardhendt har "geleidet" dem til rommene sine, eller kjeftet/skreket ut over det rimelige. Ved disse anledningene har jeg alltid bedt om unnskyldning når gemyttene har roet seg og forklart dem at det ikke var deres feil at mamma oppførte seg så fryktelig dumt. Og at sånt skal mamma faktisk ikke gjøre. Erfaringene mine går på at man rett og slett kommer lenger med å prate, men er man forelder, vet man at det innimellom holder hardt. Selv fikk jeg juling (ris på rompa med flat hånd) EN gang i løpet av oppveksten. Både jeg og pappa husker det veldig godt, og pappa har senere fortalt meg at det var det verste han aldri har følt seg så elendig. Dra meg i ørene, derimot, det gjorde han så ofte han mente det var nødvendig.

Skjult ID med pseudonym bare lurer fr. 26 okt. 21:59

Oj, for et spennende tema, og mange spennende meninger. Jeg er litt overrasket når noen lengre oppe sier at hun kjenner folk i helse og sosialbransjen som synes at en "husmordask" er greit. Jeg jobber selv i feltet, og synes på ingen måte at det er greit. Det er trist når voksne mennesker må gå til fysisk avstraffelse av barn, uansett om det er en "liten husmordask" eller en skikkelig ørefik. Det er et tegn på at man har mistet kontrollen, og det finnes veldig mange alternative måter å få barn til å følge de reglene og grensene du tenker de har godt av å følge!

Det er jo veldig forskjellig hvor lydige man forventer at barn er i forhold til hvor gammelt det er, men jeg ser at mange foreldre i dag er veldig redde for å være strenge (de ser for seg en streng lærerinne med briller og pekestokk) og mange foreldre sliter med å holde forutsigbare grenser og utføre konsekvensene når disse grensene blir brutt. Det er essensen i vanlig oppdragelse. Og manglende oppfølging av disse veldig ofte årsaken til at noen barn blir helt "out of control"