Alle innlegg Sukkerforum

"Hva er galt med meg?"

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym G35 to. 2 juli 19:57

Nei, det er egentlig ikke jeg som spør meg selv dette; ikke enda ihvertfall.

Inspirert av 'for rask til å dømme?'-tråden tenkte jeg på dette:

De som har vært her inne en god stund og har datet mange og fortsatt er single; spør dere dere selv om det kan være noe galt med dere selv, eller "børster dere støvet av klærne" og går på med godt mot hver gang det ikke skjer noe mer, og tenker som så at "ja ja - det var visst ingen match det heller"?

Jeg har vel tenkt sånn så langt, men jeg vet ikke...

Jeg har ikke vært her så lenge, men har da vært på noen få dater, ingen av dem ble til et ordentlig forhold. Så det kan jo tenkes at jeg etterhvert vil spørre meg selv dette spørsmålet også.

FOR... jeg tenkte på det her, at når det gjelder omgangskretsen min og alle jeg kjenner som ikke driver med nettdating (de fleste), så har jo de funnet sin partner nesten uten unntak på fest/byen, eller på jobb. De har altså bare levd et normalt liv, truffet en eller annen som det klikket med på flørter'n, og så har det blitt et forhold. Ingen 'matching' på forhånd, eller peiling på interesser og hobbyer og jobb og utdanning.

Så - - er det noe 'galt' med oss nettdatere? Som sagt; inspirert av 'lett for å dømme'-tråden; er det sånn at vi nettdatere krever mer? At vi er ute etter 'drømmepartneren' i større grad enn de som ikke bruker nettdating? At vi føler vi lett kan gå videre til "neste på listen", noe andre folk ikke føler at de kan (og dermed prøver litt hardere når de først treffer noen)?

Eller er det bare sånn at alle disse andre bare har hatt griseflaks og kommet på akkurat dén festen, dén baren, eller jobbet med akkurat de kollegaene, der 'drømmepartneren' tilfeldigvis var?

Skjult ID med pseudonym iq-trollet to. 2 juli 21:50

Jeg tror du er inne på noe vesentlig der dessverre.
Når man møter folk på byen, fester eller andre steder, vet du ikke noe om vedkommende. Ikke om de er single, ikke om de er åpne for noe, og heller ikke noe om historie.
Det ligger en overraskelse i å få oppmerksomhet/oppdage interesse og spenning fra en annen, og den delen kan opplevelsen blir litt borte i blind dates, der man vet en del om den andre fra før.
En annen faktor som definitivt kan virke mot sin hensikt, er at man har kanskje pratet lenge (på nett og/eller telefonen) før en date, og før første møtet har man en oppfatning av den andre som overhodet ikke blir innfridd.
En tredje faktor er at det står alltid andre i kø....som man (tror man) vet er singel og søkende. Det er ikke så nøye om daten går bra, det finnes så mange andre uprøvde.
Man stiller med en mer egoistisk innstilling enn man ville, om man skulle møtt en annen tilfeldig. Det blir litt å vente på hva den andre kan tilføre meg. Da skal det mye til for at det skal stemme følelsesmessig.

Jeg tror mange av mekanismene som gjør at mennesker blir tiltrukket av hverandre, blir ødelagt av at møtet mellom to mennesker får en unaturlig start. Og man utvikler vel etterhvert en kynisme som vil forsterke dette.
Møtet mellom mennesker (ikke bare potensielle kjærester) er forsket på, og det kan deles inn i flere faser. Flere av fasene hoppes over i denne måten å møtes. Mulig man må bli litt mer oppmerksom på dette for å kunne lykkes med nettdating...?

Skjult ID med pseudonym flo joe to. 2 juli 21:59

@iq-trollet: Meget godt svart. Støtter teorien din fullt ut. Og på grunnlag av dette tror jeg tiden min her på Sukker snart er over.
Tenk på hvor mange vi er her, og på andre nettsteder, og tenk på hvor få som lykkes.

Skjult ID med pseudonym TomTom to. 2 juli 23:42

Veldig bra skrevet iq-trollet!..Det du skriver høres veldig realistisk ut.

Jeg kjenner flere som har lykkes, men det er allikevel utrolig få som lykkes. De som er på slike sider år etter år, blir bare mer og mer kravstore selv om det ikke er meningen.

Jeg tror ikke det Norske folk er moden nok for internettdating, og jeg har fått inntrykk av at de fleste på slike sider er virkelighetsfjerne i en slik setting. De ser ofte etter noe som ikke finnes, og da kan man holde på i årevis. Innen den tid, så kan den personen ha avfeid flere som var den rette uten at han/hun visste om det. Er det ikke bra nok på første date.. ett klikk til neste.
Den andre daten teller mest, men det er umulig å få date 2 før date 1. ;-)

Skjult ID med pseudonym pgmp to. 2 juli 23:52

Det er et moment til som kommer inn her. Vi er her fordi vi ikke har lykkes på de tilfeldige stedene i dagliglivet. Mange bor kanskje avsides eller av andre grunner ikke treffer så mange potensielle partnere i det daglig liv.
Kanskje vi er mer kresne. Det betyr ikke nødvendigvis at vi blir kresne av å være her eller fordi det er lett å hoppe til den neste på lista. Det kan like gjerne bety at vi alltid har vært for kresne til å utvikle et forhold med de vi tilfeldigvis har møtt tidligere i livet, og det kan jo være grunnen til at vi har endt opp her.

Skjult ID med pseudonym iq-trollet fr. 3 juli 11:36

@pgmp

Jeg tror absolutt at nettdating kan ha sin misjon. Ellers ville jeg vel ikke vært her. ;-))
Men jeg tror det er nyttig å ha med seg ulempene som kan følge med.
Så har man en mulighet til å endre holdninger og gamle vaner i den måten man bruker til å gå fram før en date. Kanskje ;o)

(kvinne 34 år fra Østfold) fr. 3 juli 12:52 Privat melding

Hmmm...

Min mor har alltid sagt til meg (ja, hun er faktisk ganske klok:)), at jeg ikke har godt av all denne datingen. Hun bærer over seg hver gang jeg forteller om en ny potensiell date, og sier at det er unaturlig, kunstig og antagelig ikke passer for meg i det hele tatt.

Jeg har egentlig bare ledd av henne, og sagt at det er fint med erfaring, og at det er lærerikt og spennende å treffe nye mennesker uansett. MEN, jeg ser jo at de jeg treffer her på sukker (ikke at det har vært mange), av en eller annen grunn ikke passer for meg, selv om de definitivt burde gjøre det. De guttene jeg har møtt har stort sett vært flotte gutter på alle måter, men det blir liksom ikke noe mer av det heller. Som flere skriver over, jeg tror jeg har et altfor glamourøst bilde av den personen jeg skal ende opp med, sikkert inspirert av diverse romatiske hollywood filmer. Tror jeg venter på at det på første date skal være full klaff og kjærlighet ved første blikk. Men klok av skade har jeg endelig skjønt at sjansen for det, er så liten så liten, at det bare er latterlig å gå å vente på noe som ikke skjer. Jeg ser at de mennene jeg treffer på naturlig vis, får en helt annen sjanse hos meg, de får muligheten til å " vokse" , og mer tid på å vise hvem de er. Enda de stort sett er en mye dårlige potensiell partner for meg en mange her inne.

Jeg skal iallefall gi gutten jeg treffer på date neste gang en skikkleig sjanse, så håper jeg han gjør det samme med meg... (Jeg er veldig kresen til de jeg eventuelt vil møte, så da betyr det jo at han mest sannsynlig er et kupp uansett)

Skjult ID med pseudonym pilsisola fr. 3 juli 12:59

God annonse fra Margarita der ;-D

Skjult ID med pseudonym Viking fr. 3 juli 13:18

Veldig enig med dere her. Jeg føler det også slik. Alle er ikke fotogene heller, og en opplever ikke eventuellt sjarm fra et bilde, slik en gjør i virkeligheten. Her er det litt for lett å sile vekk en haug med ting, som mest sannsynlig ikke har noe særlig å si heller, vi leter etter den perfekte, eller den vi tror er perfekt. Den perfekte er nok den en forelsker seg i, og elsker, da spiller det lite rolle hvilken jobb, utdannelse, hår eller øyenfarge personen har, og det kan en ikke se igjennom et bilde.

Skjult ID med pseudonym wirrum fr. 3 juli 21:50

Veldig god tråd dette her..med gode innspill.. !
Jeg selv stiller vel under kategorien til *pgmp* , de som ikke lykkes andre steder..hehe men som synes det er lettere å få kontakt med folk via nettet..vanligvis. Jeg sier vanligvis fordi , det synes utrolig vanskelig å få kontakt med folk her. Det virker som det skal et virkelig glansbilde til eller en megamatch score til for at folk tar eller svarer på kontakt. For ikke å snakke om en særdeles velskrevet profil ;)
Jeg liker å kikke rundt..mange flotte damer..legger av og til igjen et spor , som sannsynligvis ikke er et godt et..for det mangler på respons. Ikke det at alt er til å svare på heller ..men av og til sitter en igjen med følelsen av at det sitter langt inne for folk. Eller er de mer kresne på nett , som nevnt ??
Jeg bryr meg ikke så mye om knall tall på matchingen..og gir meg vel ikke enda..en dag så ..så går det greit :O)

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 3 juli 22:02

Slike som sitter på jobb nå og leser sukkerforum er helt klart i kategorien av folk som ikke kommer til å møte noen på byen i kveld...

Skjult ID med pseudonym wirrum fr. 3 juli 22:39

hehe..det kommer en dag i morgen også...fortsatt god vakt !

Skjult ID med pseudonym R fr. 3 juli 22:59

Galt med meg? Høh...!

Hvis du ser jeg at jeg skygger banen
og prøver å dra min vei
er det bare å gå, for du må forstå
at det e'kke meg det er deg

Kan hende jeg har møtt en annen
og skjønner du syns det er leit
det er bare å gå, ikke prate nå
for det e'kke meg det er deg

*går rett i fornektelsen*

;-)

Skjult ID med pseudonym iq-trollet fr. 3 juli 23:12

@R

En poetisk fremstilling av saken ;-)
Er helt impregnert her

hehe

Skjult ID med pseudonym R fr. 3 juli 23:44

iq-trollet - den er ærlig og redelig stjålet fra Erik og Kriss' låt - "Det e'kke meg det er deg", så jeg skal ikke ta kred for den...:-)

Skjult ID med pseudonym iq-trollet fr. 3 juli 23:56

@R

Filler'n ;o)
Og jeg som trodde du dro fram de kunstneriske evnene dine....sukk

(mann 41 år fra Østfold) lø. 4 juli 02:03 Privat melding

Mmmm....Jeg har vært her inne en stund nå og rukket å bli veldig ambivalent til Sukker. På mange måter er jeg nok enig med Margaritas kloke mor. Jeg klarer aldri komme over følelsen av at det er en unaturlig og kunstig måte å møte noen på. Man treffer noen, skriver litt med dem og danner seg et bilde. Når man så treffes får man ofte litt følelsen av å være på intervjurunde nummer to og annen gangs visning, man veies og måles fra topp til tå. Jeg tror det er vanskelig å bli forelsket i en sånn situasjon. Forelskelse er ikke rasjonell slik utvelgelsesprosessen på Sukker ofte er. Man matcher ditt, og man matcher datt.....So what? Man velger vel ikke kjæreste ut i fra hvorvidt hun liker å kokke, kjøre ski eller har 3-roms på Majorstua? Dette handler i bunn og grunn om kjemi. Jeg mener nok at man har svært liten sjanse for å oppleve den store forelskelsen ettersom tankebanen da i utgangspunktet er litt feil og unaturlig.

Men....
Jeg har rukket å ha noen dater med jenter fra Sukker. For det første, de har vært veldig hyggelige alle sammen. Jeg har møtt nye mennesker og også truffet jenter jeg må innrømme at jeg har fått en liten crush på. Det er gjerne de som er så totalt forskjellige fra hva man trodde når man skrev med dem, at man på en måte er helt tilbake til utgangspunktet som i et første gangs møte. Nå har disse crushene desverre ikke utviklet seg dit man gjerne skulle ønske, men slik er det jo i real life også? Jeg har på en måte fattet en form for konklusjon for meg selv. Gi blanke i matchtre, følg magefølelsen når du ser ei søt jente, prøv å ta kontakt. Får du napp på invitten, bruk ikke for mye tid på skriving, la det bli en skikkelig blind date. Da tror jeg faktisk at sjansen er minst like stor for at du lykkes. For lykkes på Sukker, det kan man. Det er jeg helt sikker på. Inntil da, ja da har jeg møtt noen nye mennesker som jeg har hatt det hyggelig sammen med over en øl eller to.

Skjult ID med pseudonym Lemen lø. 4 juli 12:59

Er veldig enig med siste taler her. Jeg har til tider brukt alt for lang tid på å tvere en dialog frem og tilbake før jeg eller hun endelig har spurt om vi skal treffes, og det har som regel gått i dass. Jeg tror mye av problemet ligger i at man allerede har konstruert et bilde av hvem den andre er i hodet sitt, og det stemmer jo ikke. Faktisk, med unntak av enkelte fundamentale facts (jeg ville ikke datet en Frp-velger eller en kvinne hvis største ønske er å bli husmor, hadde jeg visst det på forhånd), er det kanskje vel så greit bare å hoppe i det? Ikke det, jeg har hatt dates som har startet slik også, og jeg er her fortsatt, men da er det nok større muligheter til å oppleve den spenningen som faktisk skaper kjemi.

Skjult ID med pseudonym G35 lø. 4 juli 13:04

Var ikke meningen å gi folk negative følelser med det denne tråden; det var bare et spørsmål som dukket opp i hodet mitt.

Jeg tror Sukker kan være veldig positivt for mange, meg selv inkludert.

Men en ting som Vidvinkel nevner, stusser jeg også litt på (ikke det han sier, men selve fenomenet):

Jeg har vært på noen få dater, og det virker også på meg - ihvertfall på et par av dem - som om man er på et jobbintervju. Spesielt en date jeg var på her med ei som tydeligvis hadde vært her inne leeenge og ikke funnet noen. Det var veldig direkte, veldig personlige spørsmål nesten hele tida, omtrent som om det var om å gjøre å grave etter mulige feil og mangler og bli "fortest mulig ferdig".

Jeg kan jo forstå det på en måte, men jeg fikk litt bakoversveis. Jeg har ikke så voldsomt hastverk, har ikke noe imot å skilles som venner om det er alt det blir til, møter jentene på date med et åpent sinn og godt humør, og kan godt tenke meg å ta en date til som regel. Jeg spør kanskje lite spørsmål, fordi jeg er mer interessert i personen slik hun er nå enn hva hun jobber med, negative opplevelser i fortiden, osv. Mulig jeg bare ikke har blitt brent mange nok ganger... Kanskje jeg er litt for åpen og stoler på at folk generelt er greie og snille? Men det er jo min erfaring da, så jeg stoler jo på den enn så lenge.

Jeg føler vel ikke at man gir det så mye fair sjanse når man peprer den andre med gravende spørsmål, omtrent i utgangspunktet ikke har til hensikt å ta en date til fordi man "stoler på magefølelsen" (hvilket jo bare er et helhetsinntrykk man danner seg iløpet av den korte tiden), og ikke er interessert i å skilles som venner engang (kutter absolutt all kontakt)? Da er man for negativt innstilt allerede i utgangspunktet, mener jeg. Eller så er man så gira på å treffe den Rette at man ikke har tid til å sjekke om den man har foran seg kan være den Rette... Mulig jeg tar feil.

Æsj, nå var jeg negativ igjen. Jeg får balansere det med å si at jeg har truffet jenter her som har vært herlige også da. :-)

Skjult ID med pseudonym G35 lø. 4 juli 13:07

Eller - faktisk, så var den jenta også veldig ålreit bortsett fra det jeg nevnte. Veldig blid og koselig generelt sett, så det er sagt.

(kvinne 48 år fra Vestfold) lø. 4 juli 13:20 Privat melding

For meg er Sukker først og fremst et sted der jeg har mulighet til å omgåes andre single. Man blir litt lei av par-helvetet innimellom. Men selvfølgelig er jeg klar for å møte noen, og da med den innstillingen at jeg håper å treffe en jeg kunne like å treffe igjen. Og igjen. Platonisk til å begynne med, bare for å se om det er grunnlag for å bli venner. En å gå på kino med, ta en øl med, gå tur i skogen med, spille Monopol med ...

Når jeg en sjelden gang forelsker meg, er det nesten alltid i en venn av meg - en jeg allerede har gode følelser for. Kjærlighet ved første blikk har jeg aldri opplevd, og dersom jeg skulle oppleve det en gang tror jeg i grunnen jeg ville bli litt skeptisk til mine egne følelser.

Noen som der ute som har lyst på en venninne? Jeg er ganske grei og hyggelig og vittig. :-) Helt sant!

Skjult ID med pseudonym yeah lø. 4 juli 14:21

@iq-trollet: Jøss, jeg er forbauset over at du ikker blitt sensurert av sukker, siden dine utsagn ikke akkurat gagner dem.
Jeg er forresten 100% enig med deg! :)

Skjult ID med pseudonym yeah lø. 4 juli 14:25

Jeg lurer litt på hvor mange lureprofiler de som jobber med sukker har her inne. Noen er det helt sikkert. Å tro noe annet ville ha vært veldig naivt. Jeg ville ha gjort det selv.......for å tjene litt ekstra med penger! ;p

Skjult ID med pseudonym iq-trollet lø. 4 juli 18:31

@yeah

Hehe. Jeg tenkte på det samme selv, men kom til at det er forskjell på å være ufin og si sin mening ;o)
Dessuten er det forskjell på å være oppmerksom på mekanismene, i motsetning til å gi dårlig reklame ;o)
Det er jo ikke sukker i seg selv det er noe feil med.

Godt det er flere enn jeg som ser det sånn forresten. Da kan det være lettere å gjøre noe som motvirker bakdelene ved nettdating, eller?

;-))