Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 15 juli 21:49

Har krysset av for litt flere fylker enn bare de nærmeste. Når jeg så har blitt litt kjent med en som kanskje kan bli noe... virker det plutselig vanskelig - man ringer jo ikke flyttebilen sånn med en gang heller, så det må jo unektelig bli en ganske lang periode med kompliserte "treff".

Har dere erfaring med dette?

(kvinne 40 år fra Oslo) on. 15 juli 21:56 Privat melding

Ikke erfaring.. Eller, jeg har jo det, men for meg funka det ikke, men så var det heller ikke riktig kar for meg :)

Er begge eller i det minste den ene av dere flyttbar?
Om så er, så se hvordan det går.. Er det ikke bedre å prøve og feile fremfor å lure på hvordan det KUNNE gått...?
Kjør på, sier jeg. Det blir sikkert ikke alltid like lett, men hvem sier at kjærligheten er lett...
Hvis begge vil det skal funke, så funker det :)

Skjult ID med pseudonym (*) on. 15 juli 21:57

Du burde i hvert fall prøve, har ikke så mye å tape på det : )

Skjult ID med pseudonym timmy on. 15 juli 22:16

Jeg har erfaring med det....og avstand er ikke noe stort problem. Det er til og med en fordel på en måte, for det fungerer som et filter, på den måten at man satser kun dersom man er rimelig sikker....hadde man bodd nærmere ville man kanskje spandert en del dater uten å være sikker....

Skjult ID med pseudonym yeehaw on. 15 juli 22:19

Avstand funker ikke. Går greit en stund, men hvis ikke interessen får regelmessig næring dør interessen.

Skjult ID med pseudonym hingsten on. 15 juli 22:25

Hingsty dro til gøteborg annen hver torsdag til søndag i 18 måneder,
det er nok behagelig den første tiden men, når helgene blir hektiske og
alle hjemlige plikter faller fra får du et slags trøtthets-syndrom på sikt..
det må isåfall være så hott at den ene ofter seg og bryter opp sine plikter og kan innbemannes hos den andre såvel arbeidsmessig som sosialt.. enklet å si men.. har man vert der vet man..i tillegg bygger man jo opp et lite savn i ettertid..
ikke lett dette med kjærlighet..(flere år siden og godt tilbakelagt for dyrets del som ser frem og litt opp passe laid-back,)

(mann 38 år fra Vestfold) on. 15 juli 22:42 Privat melding

Har erfaring med ukependling i bil da jeg var student. De 60 milene hver vei var ikke noe problem. Men avstanden ble i meste laget etter at døden hadde vært på besøk.

Skjult ID med pseudonym Tid on. 15 juli 22:48

jeg har hatt to forhold som har vart over tid og vært med stor avstand. begge var veldig ok og avstanden var aldri noe problem. men... begge ble avsluttet av andre årsaker. men selv m mine erfaringer med avstand er positive er jeg nok litt reservert for å inngå noe med jenter utenfor Bergen;-)

Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 15 juli 22:48

@Isabjella
Jeg er ihvertfall flyttbar, så det er ikke noe problem. Men det er den bli kjent-perioden jeg er redd skal bli så slitsom som hingsty sier, kan lett tenke meg at det blir..

Samtidig er jeg nesten redd for at det SKAL vise seg å være "den rette"... for da blir det enda kjipere å "vente" til man kommer så langt at det er snakk om å flytte. Hvis det var logisk i det hele tatt.

@yeehaw
Ja jeg er også skeptisk til den der. Hvor lett er det å utvikle et forhold når man bare kan besøke hverandre nå og da.

@timmy
Skjønner den, men hvordan unngår man da yeehaw's scenario? Kanskje ender opp med å aldri bli "sikker" nok, pga avstanden ødelegger.

Men føler vel det er dumt å gå og lure på hva som evt kunne blitt... hvorfor ikke bare prøve og se, og ikke lure. Uæ! Ikke lett.
Takk for innspill.. *gruble* :o)

Skjult ID med pseudonym stjerne on. 15 juli 22:49

Er du ung, singel og har bare deg selv å tenke på..prøv..du har ingenting å tape.Pendlet til London i mine yngre år,endte med at jeg flyttet dit i to år.Aldri angret på at jeg tok den sjangsen!

Skjult ID med pseudonym timmy on. 15 juli 22:51

jeg tenkte mest på at avstand er ok i starten...ikke forever.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 15 juli 22:51

Au da pgmp.. :(

(mann 54 år fra Rogaland) on. 15 juli 22:52 Privat melding

I en periode på 5 år da jeg var i begynnelsen av 30-årene var jeg sammen med en studine, og da var avstanden på 180 til 360 mil mye, men man var så forelsket og seriøs at det gikk bra. Da hun kom bare 20 mil unna ble det lettere, men da det ikke virket som hun ble ferdig med studiene ga jeg opp. Hadde jo en sønn å tenke på også alle disse årene.

Men poenget er i alle fall at dersom man har kjemi er ikke avstanden noe problem. Spesielt dersom man kan se enden av tunellen også.

Lykke til! :-)

Skjult ID med pseudonym Tid on. 15 juli 22:54

følg magefølelsen. er det rett blir det en løsning. enkelt og greit

Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 15 juli 22:57

Jeg og, timmy - bare tenkte det kan være vanskelig å komme så langt at man føler at "this is IT", når man bare kan treffes nå og da (som jo må bli en stund - man flytter jo ikke med det aller første heller).

Snakker om å ta sorgene på forskudd hehe.

Takk stjerne jeg skal prøve å tenke sånn :o)

Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 15 juli 22:59

Takk Kornettist :o)
Ja det handler vel mye om hvor mye man er innstilt på å satse, underveis.

Skjult ID med pseudonym Giogta to. 16 juli 00:08

Det er avstandsforhold, og så er det AVSTANDSFORHOLD.

Har selv hatt et forhold til ei helt fantastisk (norsk) jente som jobber på et annet kontinent. Utfordringen var at hun levde i en helt annen tidssone. Hun gikk omtrent til sengs da jeg var ferdig på jobb her i Norge. Og selv om vi chattet og snakket på telefon hver eneste dag, så opplevde vi etter hvert at avstanden i km og tid ble uoverkommelig. Vi hadde det fantastisk de gangene i året vi var sammen. Men vi fant dessverre ut at det beste nok var å gjøre det slutt.

Det var selvsagt en utfordring i alt dette at hun hadde lange og energikrevende arbeidsdager. Og jeg det samme. Det var vanskelig for oss å få nok kvalitetstid sammen de få minuttene vi fikk snakket på telefon, eller cam'et med hverandre.

Jeg tenker likevel at det nok fint går å ha et forhold til en annen person i andre fylker i Norge. Ikke over lang tid, men en god stund :)

(mann 29 år fra Rogaland) to. 16 juli 03:26 Privat melding

Personlig mener jeg at avstand ikke er et problem så sant du ikke gjør det til et problem. Har hatt avstandsforhold og det funket helt greitt til hun fant en annen(noe som jo tyder på at det var litt forskjell i følelsesvektskåla), men selv om hun var et godt stykke unna var avstanden i seg selv et problem.

Har en kompis som bodde i Stavanger mens dama var i Hardanger. Han reiste bort en gang i måneden(kanskje litt oftere) og besøkte henne da. Så når sommeren kom flyttet hun ned hit, og da hadde avstandsforholdet vart i over et år(kanskje flere, husker ikke helt).

Så dersom begge to er villige til å gjøre en hederlig innsats og ikke går halvhjertet inn i det er det fullt mulig å gjennomføre det uten problem. Bare gled deg til de gangene dere møtes i stedet for å sutre over de gangene dere ikke er sammen=)

Skjult ID med pseudonym Giogta to. 16 juli 11:03

Tja. Det fine med langdistanseforhold er at du lærer å savne :)

Skjult ID med pseudonym timmy to. 16 juli 11:07

Jeg var nok heldig, fordi jeg har en jobb hvor jeg jobber mye og har en del fri - skiftarbeid. Derfor kunne jeg ukependle i 4-5 måneder, og det var nok tid til å finnne ut av at det klaffet. Visste det igrunn lenge før....kanskje allerede etter 2 måneder. Så flyttet vi sammen etter 5 måneder og det var et supert forhold så lenge det varte. Ville aldri i livet ha vært foruten det :-)

Lykke til.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster to. 16 juli 19:04

Takker for fine svar :o)
Har opplevd distanseforhold før, men da kjente vi hverandre først. Sukkermetoden blir litt annerledes...

Men, bare en måte å finne det ut på.
:o)