Alle innlegg Sukkerforum

Kan/vil du snakke om følelser?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mandu76 fr. 24 juli 18:29

Det skjer så lite på forum nå. Kjedelig for noen som fortsatt er litt hekta og vente på at det kommer tikkene inn et innlegg hvert 5 minutt. Forsøker meg derfor på en ny tråd for å se om det kan lokke folk ut.

Det er kjente steriotyper at menner ikke kan snakke om følelser og at damer bare vil snakke om følelser. Eller for den saks skyld at damer er tikkende bomber som kommer uten bruksanvisning -og at kara surmuler og må gå i fjellet når de blir fornærmet.
Kjenner dere, dere eller tidlgere patnere igjen i dette?
Hvordan og hvor mye ønskser dere å samtale med patneren om hvordan ting er, og hva dere trenger fra den andre?

Kjør debatt!

Skjult ID fr. 24 juli 19:49

Det vart stille du...

Skjult ID med pseudonym Enda En fr. 24 juli 19:54

Er vel bare ingen som vil snakke om følelser. Hah hah hah.

Skjult ID med pseudonym Ensom fr. 24 juli 19:58

Jeg har ikke problemer med å uttrykke følelser, men akkurat dette forumet er kanskje ikke det rette stedet for en mann å uttrykke akkurat det han føler. I alle fall ikke om det er følelser som ensomhet og depresjon. Blir ikke mange dater med slikt prat. Da er det bedre å late som man er lykkelig som singel.

Skjult ID med pseudonym kvinne fr. 24 juli 21:19

Enig med Ensom i at det ikke blir mye dating av å snakke om ensomhet og deprsjon, men jeg tror nok alle single opplever å føle seg ensomme til tider, men man kan da ikke dyrke sin ensomhet heller, det er lite sjarmerende... :-)

Jeg føler etter å ha snakket mye med folk om nettopp dette, at utrolig mange menn har kommet litt mer i kontakt med egne følelser etter et brudd/skillsmisse enn de gjorde i forholdet/ekteskapet. Det har vel kanskje også blitt mer "akseptert" at menn har følelser og ikke behøver å late som at ting ikke går innpå dem. "Big boys don`t cry" har vel forankret seg dypt gjennom generasjonene og satt sitt preg på veldig mange menn, men ser heldigvis ut til å bli utvannet med tiden.

Tror ikke det er noe fasitsvar på hvor mye man skal snakke om følelser, men jeg føler at dersom det er refleksjon og selvinnsikt som kommer til syne når mannen snakker om sine følelser, så synes jeg faktisk det er flott å kunne snakke og utdype dette. Sutring og selvmedlidenhet er vel ikke noe som er tiltrekkende for noen, uansett kjønn...

I forhold er det selvsagt viktig å kunne fortelle ærlig hvordan man føler, på godt og vondt, men man må da ikke på død og liv analysere alt, heller...;-)

Skjult ID med pseudonym Giogta fr. 24 juli 21:53

Jeg vil snakke om alt. Elsker lange dvelende samtaler.

Ikke på forumet, men i et forhold ;)

Skjult ID med pseudonym gemini61 fr. 24 juli 21:54

:-))

Skjult ID med pseudonym =^..^= fr. 24 juli 22:06

Cluet er vel egentlig at man greier å tilpasse seg. Når det faller mindre naturlig for den ene enn den andre å snakke om følelser. At man får tilnærme seg ømtålige tema på sine egne premisser. Men også takler å høre på hverandre uten å bli defensiv. Og uten at man går i fella og tyr til gjett-hvorfor-jeg-er-sur - leken...... klassisk "dødare".

Ikke enkelt de greiene der.. antakelig derfor en del par har lett for å glemme at de faktisk i utgangspunktet er venner, som bryr seg om hverandre.

Overanalysering er fort gjort, men også å ikke være flink til å uttrykke _positive_ følelser. For meg er det vel så viktig at begge føler seg fri til å vise begeistring, om det så er for banale småting.

Skjult ID med pseudonym sukkertøy fr. 24 juli 22:19

(=^..^=), bare positive følelser er vel mye lettere å utrykke for de fleste, verre med de negative og de følelsene Ensom snakker om

Skjult ID med pseudonym =^..^= fr. 24 juli 22:21

Har jeg sagt noe annet?

Skjult ID med pseudonym Ensom fr. 24 juli 22:24

@Kvinne
Du har rett i at sutring og selvmedlidenhet ikke er tiltrekkende. Hvor går grensen? Dersom en som vil prate om de følelsene som ikke er så morsomme, får høre det er sutring, så blir slutt med slikt prat rimelig kjapt. Min opplevelse er at grensen til hva som defineres som sutring krysses fort når det ikke er morsomt å snakke om. Hva er da poenget å prate om det?

Skjult ID med pseudonym sukkertøy fr. 24 juli 22:24

nei, beklager

Skjult ID med pseudonym Kokosøster fr. 24 juli 22:50

Jeg har en egen evne til å tiltrekke meg menn som ikke bare er følsomme men som trenger noen som kan sparke dem bak når de blir for deprimerte. Men det er forferdelig destruktivt i et forhold, når hans "sutring" skyldes et problem som han ikke viser evne eller vilje til å gjøre noe med, eller ta imot råd eller hjelp. Klart man skal lytte og forstå, og støtte ....... men når det er samme karusellen om igjen og om igjen, med noe som faktisk ødelegger forholdet, så er det grenser for hvor lenge man orker å "sparke bak" når det uansett ikke hjelper.

Skjult ID med pseudonym Ensom fr. 24 juli 22:54

Hvert 20. minutt hørtes nå voldsomt ut. Det finnes en gyllen middelvei et eller annet sted :-)

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 24 juli 23:00

Jeg har også hjulpet gutter/menn i mange år...siste var x-en..
Nå er jeg klar for en likemann eller i alle fall et forhold der slikt går begge veier.

Skjult ID med pseudonym Undrtegnde lø. 25 juli 00:20

Undertegnede har heldigvis ikke disse problemene

Skjult ID med pseudonym kvinne lø. 25 juli 00:52

@ ensom
Tror du misforsto meg dersom du tror jeg mener at man ikke skal kunne snakke om det som ikke er morsomt eller positivt. Det jeg ikke helt takler er når noen spiller "offer" og dyrker denne rollen ved enhver anledning som byr seg. Man orker ikke høre slikt for mye fordi det på en måte legger en demper på alt som er positivt.

Klart man skal snakke om ting som er vondt og som plager en, men som andre også nevnte lenger oppe, så er det jo en grense for hvor lenge og hvor mye man skal grave i det vonde før man retter nesen fremover og kanskje også litt innover og se at man faktisk har litt skyld i ting selv også...

Det handler også om det å ta litt grep og komme seg opp av gropa for enkelte menn jeg har truffet, men for all del la menn få snakke om følelsene sine og gråte når de føler ting blir for vonde. De er da bare mennesker de også, heldigvis:-)

Men la dem også kunne vise at de elsker og er stolte av å være elsket av noen. At de bare elsker å få små lapper i matboksen eller på speilet, men også få lov til å føle seg såret når våre skarpe tunger pisker dem til å dele husarbeidet som de får kjeft av å ikke ha gjort i samme sekund som de ble bedt om det.. og så gjorde de det ikke nøye nok, heller..;-))

Siste avsnittet sender jeg faktura på, gutter...;-)

Skjult ID med pseudonym mannigata lø. 25 juli 15:16

Menn er vanligvis mer løsningsorienterte enn kvinner (absolutt ikke alltid, men vanligvis) og har derfor lettere for å mene at man kan komme fram til en løsning på "problemet", mens kvinner noen ganger rett og slett vil snakke om det.
To helt forskjellige "strategier" som også (selvsagt) gir litt ulike vinkler på en samtale om følelser, der den ene parten kan bruke 15 minutter på å beskrive noe (godt eller vondt) og den andre er ferdig etter ca 3 minutter.
Menn er ikke "ufølsomme", kvinner er ikke "gråteperser", det er bare det at vi tenderer til å uttrykke oss anderledes.
Som det ble nevnt er det nok flere menn i dag som kan ha en samtale om følelser enn våre fedre kunne på samme alder, men den samtalen vil være forskjellig ut i fra om jeg snakker med en kvinne (venninne, kjæreste etc.) eller en mann.

(mann 46 år fra Oslo) sø. 26 juli 11:49 Privat melding

Er nok godt enig med @mannigata... Gutter er ute etter å løse problemene... Ikke å prate seg i hjel på problemet. Så der er nok jenter og gutter veldig forskjellige... Men har en sånn gjengs oåppfattning av ad de aller felste er blitt flinkere til å prate om følelser generelt. Men for mitt vedkommende, så må jeg vite at jeg kan stole på den jeg åpner meg for. Ellers må det være en helt ukjent som en mest sannsynlig ikke vil se igjen. Det er vel ikke så mange som ønsker å være sårbar, og sårbar blir en av å vise enkelte indre sider :-)

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 26 juli 11:56

Støtter pom og pompom.

Tror menn generelt har vanskelig for å sette ord på følelser, mens kvinner derimot kan elte intethetens innerste indre og tomhetens egentlige jeg uten at det egentlig foreligger noen konkret hensikt med praten. Vi gutta er nok litt mer oppgave- og løsningsorientert, men kvinner helst vil ha en "nær og privat" prat og gjerne væte lommetørklærne.

Hvis du synes jeg var stygg nå, kan du late som jeg ikke skrev dette. Det er sommer og tørke på forumet.

Skjult ID med pseudonym knuffings sø. 26 juli 13:44

Det er selvfølgelig veldig individuelt, men jeg kjenner mange menn som er flinke til å prate om følelser.
Og jeg kjenner kvinner som blir utålmodige av en samtale som ikke viser tegn på framdrift.
Ingen regel uten unntak osv . :)

@yeehaw: ja huff så slem.

Skjult ID med pseudonym |DuOgJeg| sø. 26 juli 13:49

Jeg både kan og vil gjerne. :) Men samtidig er jeg nok også løsningsorientert, ja.

Skjult ID med pseudonym unggutten sø. 26 juli 14:07

Den største tabben dere jenter gjør er å prøve å hale en diskusjon ut av mannen om følelser med mas. Har selv hatt en periode der jeg hadde noe som plaget meg og som jeg følte jeg måtte finne ut av selv og då bli spurt i et sett hva som feiler meg er en kilde til utrolig stor irritasjon. Jeg vet at det var med de beste meninger og at hun bare ville hjelpe, men jeg følte at dette var noe jeg måtte finne ut av selv og ikke trengte andre til.
Jeg ser den at jeg burde nok vært mer åpen, men jeg er av den oppfatning at så lenge det ikke er noe med henne så MÅ jeg ikke dele det med henne. Jeg er nok mer løsningsorientert og dersom jeg har et problem vil jeg ikke bruke nevneverdig tid på å snakke om det dersom jeg kan løse det selv. Det er jo en helt annen sak dersom vi har et og samme problem. Da må man jo bare prate om det for å ihvertfall bli enige om hva som er problemet før man prøver å finne en løsning.

Men det som nok irriterer mange menn er det at damer av og til har en tendens(gjelder ikke alle!) til å prøve å få igang disse samtalene om følelser før han selv er klar over hva han føler og hvordan han skal beskrive dette. Det er forsåvidt et minefelt jentene må passe seg når de beveger seg inn i, for det kan fort slå feil.

Skjult ID med pseudonym mandu76 sø. 26 juli 14:26

Det kan jo hende at det blir et problem for begge hvis det resulterer i at unggutten går rundt mutt og stille i ukesvis?

Skjult ID med pseudonym mandu76 sø. 26 juli 14:33

Jeg tenker nok at den steriotype "vil løse det selv" mannen med hell kunne dra nytte av å pugge følgende:
Kjære vennen min, Jeg skjønner at du merker at jeg om dagen, ikke er en like glad laks som jeg pleier, og at du føler det er viktig at vi snakker om det. Men jeg er inne i noen prossesser som jeg trenger å holde på med litt alene, for nå. Jeg skal heller si fra når jeg er klar for å prate om det. Men du kan jo vite at det ikke handler om oss ( hvis det ikke gjør det) og at jeg er veldig glad for at du er kjæresten min. Det jeg trenger av deg nå er at du gir meg litt rom til å finne ut av dette. Høres det greit ut?

Skjult ID med pseudonym knuffings sø. 26 juli 16:12

kommunikasjon. det er greier! Topp lekse mandu76:)