Alle innlegg Sukkerforum

Hvor viktig er barn for deg?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym S ma. 27 juli 21:09

Jeg er i den situasjonen at det skal litt mer enn et lykkeskudd til for at jeg skal kunne bli far.
Samtidig så ser jeg jo at jeg har et ofte ganske så ildrødt blad på akkurat det med barn hos de fleste jentene som er i min aktuelle aldersgruppe (ca 25-30)

Hvor viktig er dette for dere? Ville dere ha latt vær å date en som kanskje ikke kan bli far?

Skjult ID med pseudonym Elikapeka ma. 27 juli 21:12

..det er jo alternative måter å få barn på, da..:)

Skjult ID med pseudonym jezzy ma. 27 juli 21:18

Kanskje lite vulgärt skrivet detta, men jag menar det, så att: Så länge du inte har amputerat den, å fortsatt klarar att "komma" -Inga problem!:)

Skjult ID med pseudonym pgmp ma. 27 juli 21:20

Tror du finner svaret ditt for hver enkelt jente utfra hvor stort det røde bladet er. Det er helt sikkert noen som har satt det å få barn som absolutt krav.

Skjult ID med pseudonym R ma. 27 juli 21:32

Nei, jeg ville ikke latt være å date en som kanskje ikke kan få barn. Jeg kunne ikke dumpet en mann jeg ville ha, for å jage etter et barn jeg ikke vet om jeg vil ha. For å sitere noen.

Skjult ID med pseudonym Sunbum ma. 27 juli 21:41

Tror dette er veldig individuelt. For noen jenter er nok det å bli mor en "numero uno"-greie, og for disse vil du nok være uaktuell.
Så finnes det de av oss som aldri har føl kallet, og som mer enn gjerne vil ha en mann sm enten ikke vil eller kan få barn.

Tror nok det å finne kjærligheten "trumfer" hos de fleste.. .-))

Skjult ID med pseudonym Lyskespark ma. 27 juli 22:06

Personlig har jeg store problemer med å forstå dette behovet med "å måtte få barn" Hvorfor det? Hva er poenget? For de fleste handler det nok ikke om så mye annet en hardkodede instinkter fra naturen sin side. Hvis en dame sier hun vil ha barn i løpet av et par år og ikke engang har kjæreste i dag plasserer jeg henne rett i båsen over mindre intelligente mennesker. Det samme hvis hun har barn med tre eller flere forskjellige menn.

Skjult ID med pseudonym Sunway77 ma. 27 juli 22:38

jeg har svart at det er viktig,og tidligst etter et år... dvs.treffer jeg en type jeg får full klaff med,og alt stemmer.
så kan jeg sikkert hoppe kjappt inn i den rollen,etter begges ønske.....
men et år fra man blir sammen, til et år fra dags dato er to vidt forskjellige ting!
sier en type at han ønsker barn i løpet av et år,så forsvinner jeg nok fort.
men om han sier han ønsker barn tidligst etter et års samliv,det er noe helt annet...
håper menn ser det på den måten og....

@lyskespark
for min del kunne jeg aldri fått barn, bare pga ønsket om barn.
vil jo treffe noen jeg ønsker de med,og at det er gjensidig...

Skjult ID ma. 27 juli 22:39

Har du selv vurdert om du kunne tenke deg å være far for et adoptert barn eller to?
Jeg ahr mer lyst til å adoptere enn å få biologiske barn, men det ønsket er det jammen ikke mange som deler med meg...

Skjult ID med pseudonym oslomann ma. 27 juli 22:41

@ Lyskespark

Noen har jo sterke behov for barn enn andre da, men dette er jo noe de fleste etterhvert ønsker. Noen ønsker det imidlertid ikke før det er for sent og de er for gamle. En som står meg veldig nær fortalte meg så sent som i går hvordan hun og samboeren over flere år nå sliter med dette, og hvor stor belastning det er på dem og på forholdet deres. Det var ikke vanskelig å se hvor vondt hun hadde det. Jeg var bare den andre hun sa det til, i tillegg til en av bestevenninnene, og selv ikke foreldrene vet det. Hun er 34 nå og alle maser jo om det der konstant. "Er det ikke deres tur snart da?" De sier bare at de ikke har lyst på barn, men det er selvsagt ikke sant. Som om det alltid er et valg å få barn eller ikke. Folk burde lære seg og holde kjeft og ikke spørre om slikt til par som har vært sammen en stund eller jenter som har passert 29-30 eller så.

Et vennepar av meg, han er 34 og hun 35-36, fikk nettopp sin første (og kanskje siste?), og det var ikke vanskelig å se hvor lykkelige de ble. De har vært sammen i 17 år, siden tenårene, og selv om i hvertfall jeg har hatt vett nok til å ikke spørre så har det ikke vært vanskelig å se at det etterhvert begynte å bli en belastning for dem å ikke få barn. En annen venninne av meg, hun er 28, fortalte meg også så sent som for et par-tre uker siden hvordan hun begynte å bekymre seg. Hun følte helt klart at tidsfristen for å få barn begynte å renne ut, og hun kanskje har 2-4 år . Sjansene synker ofte ganske fort etter at jenta har passert sånn ca 30-35, det er noe jenter vet selv om de ikke alltid liker å snakke om det. Og i hvertfall ikke til folk som sier de har "store problemer med å forstå dette behovet med "å måtte få barn"", for å bruke dine egne ord.

Mange ønsker veldig sterkt en familie, og det er ikke det samme for alle om barna er deres egne eller adopterte. Det er noen ganske sterke instinkter og følelser involvert her. Og disse "hardkokte instinktene fra naturens side" som du jo kaller det er jo tross alt de aller dypeste og viktigste delene av oss selv. Hvorfor tror du for eksempel at folk blir forelsket? Er det "rasjonelt"? Det er bare en måte som vi er innordnet fra naturen side for å få lyst til å ha sex og formere oss. "Hardkokte instinkter".

Men en kvinne som hadde barn med tre eller flere menn ville nok ikke jeg involvert meg med heller. Det blir for mye pes. Uintelligent behøver hun imidlertid ikke være, men kanskje skikkelig dårlig på å velge partner?

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 27 juli 22:42

Hvis jeg møtte den rette mannen og det viste seg at han ikke kunne få unger hadde jeg aldri dumpet han .
Men siden jeg ønsker å få barn vil jeg heller ikke date en som jeg viste ikke hadde en mulighet til å få unger.

(mann 36 år fra Vestfold) ma. 27 juli 22:47 Privat melding

Hva mente du med den .....smily???

Skjult ID med pseudonym eliseb ma. 27 juli 22:49

Ja, den tok ikke jeg heller.
Du spør jo ikke alle menn du møter om de kan få barn, så dermed ville det vel tatt litt tid før du fant ut av det? Tror en mann skal være rimelig trygg på deg før han forteller noe sånt...

Skjult ID med pseudonym M ma. 27 juli 22:50

Behovet med "å måtte få barn" avhenger av hvilke drømmer og ønsker man har for livet, og har ikke så rent lite med ur-instinktene å gjøre. Kvinnekroppen har større behov enn menn for det å få barn, nettopp fordi kroppen er skrudd sammen for å kunne bære fram et barn. Med all respekt, så vet vi alle hvilke urinstinkter som preger de fleste menn...
Selv er jeg en kvinne i midten av 30-årene som ønsker meg barn, og dersom jeg finner en mann som hverken har lyst på barn, som ikke evner å tenke realistisk i forhold til forplantning eller som seg selv som en "beste"far for sitt barn, da plasserer jeg han i båsen for ikke mindre intelligente mennesker, men i båsen for "Ikke interessant" -type for meg.
Skulle jeg derimot finne en mann som passer meg på alle punkter men som har problemer med forplantningen, er han likevel "svært interessant" dersom han er villig til å prøve alternative metoder eller har et ønske om å bli adoptivforeldre.
Det er flere poeng med å få barn enn bare reproduksjon: ønske om et familie liv og alt hva det innebærer, større gleder i livet, masse LIV og røre + + For min del ønsker jeg ikke å "våkne opp" som ensom middelaldrende kvinne og se hvilke store gleder alle venner og familie rundt meg har. Jeg har sett hva ensomhet og barnløshet har gjort med eldre mennesker og ønsker ikke å ende opp slik selv. Dersom jeg ikke skulle få barn noen gang måtte jeg ha gitt livet mitt mening som hjelpearbeider for trengende mennesker i inn- eller utland, eller noe sånt. Men foreløbig ønsker jeg å være som "alle andre", med en alderdom med barn og barnebarn til å glede mitt gamle sinn.
Jeg syns ikke at noen som følger sine drømmer hverken er mindre intelligente mennesker av den grunn, eller er i samme kategori dersom hun eller HAN har barn med tre eller flere forskjellige menn/KVINNER...

Så mitt svar til deg "S" måtte være at så lenge du er åpen og ærlig, og har en sunn innstilling til det hele så finner du drømmejenta di også blant de røde bladene :)

Hilsen "M" :)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 27 juli 22:50

Hva var det du ikke forsto?
Jeg vil ikke bygge opp et forhold med en som allerede vet at han ikke kan få unger fordi jeg ønsker det.
Men om man skulle få vite det senere ville jeg aldri dumpet en jeg var forelsket i på grunn av at han ikke kunne få unger..
Skjønner ?

Skjult ID med pseudonym S ma. 27 juli 22:55

Det var ganske oppmuntrende å lese de svarene jeg får her! De jentene jeg har snakket med om dette tidligere har for det meste ment at det er en fulstendig "deal-breaker" at det vil være vanskelig for meg å få barn.

@FabolousMe
Tankene dine om dette er veldig like mine. Jeg har truffet noen som har barn allerede, og det har ikke vært så enkelt det heller... De jeg har truffet har vært interesert i et forhold, mensamtidig så er de redd for å åpne seg opp for meg og slippe meg inn i livet sitt pga at de ikke vil at barnet deres skal knytte seg til meg før de vet at det blir seriøst. Men jeg klarer ikke bli seriøs med ei som ikke jeg "får lov til" å bli kjent med... (men det er vel egentlig en annen tråd!:-)

@Skjult ID

Jeg har vurdert adopsjon, og er helt åpen for å gjøre det. Har et vennepar som endelig fikk adoptere ei lita jente for et par år siden, etter at de hadde ventet i flere år. Veldig gøy å se hvor lykkelige de er!:-) Kammeraten min sa at han hadde aldri trodd det kunne være så deilig å bli holdt oppe en hel natt!:-)
Som jeg ser det så er det allerede så mange barn i verden som trenger foreldre, at hvis jeg(og hun jeg en gang treffer!) virkelig skulle ønske oss barn, så er det kanskje bedre å adoptere et av de som trenger noen til å passe på seg.

Skjult ID med pseudonym gørl ma. 27 juli 22:56

Smily... Moralen blir: Skjul det for meg dersom du vet at du ikke kan få barn til du har meg på kroken?

Skjult ID med pseudonym belezza ma. 27 juli 22:58

@TS adopsjon er en flott måte å få unger på, har flere vennepar som har adoptert. lykke til med å finne ei jente som ikke er så opptatt av at kommende barn på død og liv MÅ ha hennes gener

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 27 juli 22:58

hehehehe ...
Håper ikke menn ser det på den måten.. dessuten bruker jeg tid på å bli forelsket .. så tar da tiden til hjelp så man får snakket om alt.

Skjult ID med pseudonym gørl ma. 27 juli 22:59

Om jeg skal ha flere barn, blir adopsjon førstevalget! :-)

Skjult ID med pseudonym Sunway77 ma. 27 juli 23:26

enig med smily,samme med menn som vet at de ikke ønsker seg flere barn(bombesikkert)
men å ikke kunne få barn og ikke ønske barn,er to forskjellige ting.
en mann som ikke ønsker barn,er ikke ønsket som kjæreste...de har som regel barn selv,og har fått sin del
selv skjønner jeg ikke enkelte her inne,.det er værre å få et barn med en uten barn fra før,enn å få en dame med 2-3 fra før?
man må da stille opp for sine stebarn som sine egene uansett.

Skjult ID med pseudonym Barnemas ma. 27 juli 23:30

Jeg har også røde blader på mange menn, men det er fordi jeg verken har barn eller ønsker meg det. Så ser dere på det som en aber å bli sammen med en jente som ikke ønsker barn?

Skjult ID med pseudonym Løsbart ma. 27 juli 23:42

@Barnemas
Personlig gjør jeg det, ja. Det er mange faktorer som ikke har direkte å gjøre med tiltrekning som betyr noe for at et forhold skal kunne utvikle seg i seriøs retning - ønsket om å ville ha barn er blant dem.

Skjult ID med pseudonym Enda En ma. 27 juli 23:45

Barnemas: Det er greit at hun ikke ønsker barn neste uke (faktisk en veldig stor fordel), men er hun kategorisk motstander av å få egne barn vil hun ikke være aktuell for meg.

Skjult ID med pseudonym Barnemas ma. 27 juli 23:48

Kanskje jeg rett og slett skal satse på S! Hva sier du? :)

Skjult ID med pseudonym S ma. 27 juli 23:57

Kanskje det!;-o)

Vanskelig å si så lenge vi ikke vet hvem hverandre er! Fant ingen profiler når jeg søkte på Barnemas!;-p

Skjult ID med pseudonym Smwhr ti. 28 juli 00:23

@TS:
Det finnes mange jenter i samme situasjon som deg - jeg er en av de... (Nei, det nytter ikke å søke etter pseudonymet mitt)
Visste du at barnløse menn som passerer en gitt alder også ofte avviser jenter som ikke er "fruktbare nok"? Selv har jeg slått meg til ro med at adopsjon er et fullverdig alternativ, men dersom jeg møter "den rette" og han har et behov for å prøve å få egne barn så må jeg eventuelt revurdere min holdning. Dessverre er det slik, som flere sier lenger oppe, at det kan ødelegge et forhold å prøve for hardt uten å lykkes! Derfor prøver jeg også å være veldig åpen om det, så får det heller bli et par ekstra avvisninger på veien!

Skjult ID med pseudonym S ti. 28 juli 00:34

Jeg har vært i et forhold der vi prøvde i tre år uten å bli gravid, så jeg vet hvor mye det kan slite på et forhold!
Vi var på grensen til å starte prøverørsbehandling, men vi så hva det gjorde med oss, og fant ut at vi var bedre tjent med å avbryte forsøkene. Jeg er overbevist om at hvis vi hadde satt igang med prøverør, så hadde forholdet vårt tatt slutt to år før det gjorde det.

Det som "skremmer" meg litt er at det virker som en del kvinner ser på det å få barn som et krav for å være lykkelige...

Skjult ID med pseudonym R ti. 28 juli 00:40

@ S - En del menn ser også på det å få barn som et slags krav for å bli lykkelige... Mine allerede eksisterende mellommenneskelige forhold er viktigere for meg enn å få barn - for å få barn. Jeg er veldig glad i barn og barn er glade i meg, men jeg kan ikke si at jeg føler dette suget i magen etter å få et eget barn, for det ville ikke være sant. Hvordan vet man forresten at man burde få barn? Det har jeg aldri skjønt. Jeg tror ikke jeg passer til det jeg.

Skjult ID med pseudonym Mr.X ti. 28 juli 14:13

Jeg hører selv til dem som absolutt ikke vil ha barn, eller være med på å oppdra andres barn. Bleieskift, ungehyling, henting og bringing til/fra skole og barnehage etc., er det siste jeg vil bruke tiden min på. Og det er nok noe av grunnen til at en del av damene her på Sukker betrakter meg som sekunda vare. Enten har de barn fra før, eller så gir de mer eller mindre tydleig uttrykk for at det er et vesentlig livsmål for dem.

jeg lure rpå hva som ville skjedd hvis jeg hadde satt barneønsket (d.v.s. at jeg overhodet ikke øsnker barn) som absolutt krav. Da kunne jeg vel ha "innkalt" de få gjenværende til et møte i en telefonkiosk et eller annet sted, for å avklare om jeg har noen frmetid på Sukker.

Så da gjentar jeg spørsmålet til TS, med en litt annen og mer generell vri: Hvor viktig er dette med barn for dere som ikke har barn fra før? Er det et avgjørende kriterium?

Skjult ID med pseudonym R ti. 28 juli 14:36

@Mr.X - Som jeg har sagt tidligere i tråden er ikke det å ikke ønske barn noen dealbreaker for meg, men ditt syn på barn ville absolutt vært det. Ditt syn på dine medmennesker generelt sett ville vært en dealbreaker. Slik du fremstiller deg selv på forumet er du stort sett negativ til alt og alle rundt deg og jeg har innimellom problemer med å forstå hvordan du orker å være her...? Vi er jo, etter ditt syn, bare en haug med overfladiske og uintelligente fjols, alle vi kvinner som frekventerer denne siden.

Skjult ID med pseudonym DrKosmos ti. 28 juli 14:50

Har lyst på barn, men om dama ikke kunne få det så hadde ikke det vært slutten på forholdet. Uansett så er barn det siste som skal på plass. Alle de andre rammene skal være ganske spikra før jeg gir meg ut på det.

For meg må det å få barn med en mann er glad i være en av de heftigste opplevelsene man har gjennom livet..

Mr.X tror du vil ha større problemer en de fleste med å finne deg en livs-partner, det være seg på sukker eller ellers. De fleste kvinner ønsker seg et barn eller flere, men ingen regel uten unntak. Selv var jeg ganske skeptisk fram til jeg var 25, kanskje ting forandrer seg for deg også?

Skjult ID med pseudonym knuffings ti. 28 juli 15:01

Jeg har ikke barn fra før og det er _helt_ avgjørende at en fremtidig partner vil ha det. Adopsjon er ok. :)
Det er vel det eneste bladet på treet jeg er konsekvent på. :)

Mr X: du ramser opp pliktene ved å ha barn, men ikke gledene.. ;)
Jeg har nylig blitt tante, og foreldrene synes faktisk bleieskiftet er noe av det morsomste. Gøy med fornøyde og kontaktsøkende barn vet du :)
(Jeg får vel spørre dem igjen når bleiene begynner å stinke.. hehehe)

Er enig med Dr Kosmos i at barn er det siste som skal på plass. Skal jeg sette et barn til verden så skal det være i en kjernefamilie.

Skjult ID med pseudonym Spantax ti. 28 juli 15:04

@Mr.X
Det var ganske sjokerende lesestof du serverte der!
Du står selvfølgelig fritt til å ta de valgene du vil når det gjelder dette, men jeg må si at jeg får inntrykk av at du er en fantastisk stor egoist...

Skjult ID med pseudonym Enda En ti. 28 juli 15:46

Mr.X: Dersom du virkelig ikke ønsker deg barn, er det jo helt riktig av deg å sette det som absolutt krav. Du kan eventuelt svare "nest lavest" på det når du setter det som absolutt krav (absolutte krav gir deg ett punkts slingringsmonn på hver side av det du selv har svart).

Når det er sagt, så har jeg inntrykk av at du egentlig burde sette de aller fleste av punktene i hele undersøkelsen som absolutte krav, for å slippe å irritere deg så mye.

Skjult ID med pseudonym M to. 30 juli 03:51

Jeg vil gi @Mr.X æren for inderekte ha kommet med forslag om en ekstra avkrysningsboks for "Vil absolutt IKKE ha (flere) barn". Det ville sortert matchene mine og forenklet letingen :)

Selv tar jeg æren for å komme med forslag om å legge inn noen ekstra spørsmål i Relasjonsprofilen om menneskesyn slik at man kan slippe å komme i kontakt med de med dårlig menneskesyn. En slik person hadde i hvert fall fått svart hjerte fra meg :)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) to. 30 juli 10:56

Barn er absolutt helt herlige :
Fra de kommer ut og søker din nærhet ... Når de smiler til deg ... Det eneste de ønsker er å bli holdt ..
Det er ingenting som slår følelsen du får når han for første gang kaller deg "Mamammamaaa"
Det er ikke noe sted du får bedre kontakt med en spebarn enn på stellebordet ... man teller tær/ fingre og finner nesen.
Du forandrer helt måten å tenke på... du prioriterer helt andeledes... Hver gang du blir vitne til noe galt i verden eller urettferdighet tenker du først på ditt barn og hvordan du kan beskytte det.

Det er ingenting jeg er mer stolt av enn min sønn... er det rart jeg vil ha fler.:o)

Skjult ID med pseudonym Lillah to. 30 juli 11:24

At du ikke kan få biologiske barn, ville ikke betydd noe for meg, så lenge du ville adoptere. Det er ikke et alternativ for meg å ikke ha barn. Heldigvis har jeg fått dem jeg skal ha. Det betyr ikke at hele livet mitt sirkulerer rundt ungene, selv om de definitivt er det viktigste for meg.

For noen, som for meg, var det å få barn et livsbehov, på lik linje med behovet for mat. Jeg hadde et sug i magen etter å få barn, og etter mitt andre barn, var det suget borte, som om noen hadde trykket på en bryter.

Jeg har ingen problemer med å forstå dem som velger å få barn selv om de ikke er i et forhold. Det er ikke den beste løsningen, men jeg forstår at noen velger det, hvis de ikke finner seg en mann å få barn med.

Og du, Lyskespark, som skriver at du ikke forstår dette behovet, og at det er mindre intelligent å ønske seg barn med mindre man har en partner, du har helt rett: du forstår ikke. Det er ikke et behov for deg. At du ikke forstår andres behov, gjør dem ikke mindre reelle, eller viktige. Jeg forstår ikke deg. Er du da mindre intelligent enn meg?