Alle innlegg Sukkerforum

Angst på hyperventilerringsnivå

Vis siste innlegg
(mann 43 år fra Vestfold) ti. 28 juli 17:55 Privat melding

Jeg ender som regel opp med damer med angst, og det er helt helt ok for meg...men lurer på om det kan være siste gang jeg noengang kommer til å bli sammen med ei med denne syken igjen.

Jeg var sammen med ei hele ifjor, og hun hadde ekstremt angst og ble selskapssyk det meste av tiden. Hun hadde ingen selvtillitt i det hele tatt for å ha nevnt det, og var svak. Det er ikke galt ment.

Ble nylig sammen med ei med angst, men hun hadde selvtillitt fullt ut så det var verdt ett forsøk fordi hun var veldig bra. Det gikk noen uker, men når den kraftige angstperioden med hyperventilering begynte igjen så trakk hun seg unna. Vi hadde ikke vært sammen lenge nok til å få sterkt nok bånd, og det merkes. Når noen har så kraftig angst, så går følelser og fornuft om hverandre, og verden blir bare "drit" og man vil bare være alene. Noen får litt paranoide tanker, og andre får mye dårlige tanker. Jeg forstår fullt ut hvorfor det er slik med de som opplever dette. Bakdelen er at de er så forskjellige når de er på det værste..Noen vil kun tenke på seg selv, mens andre krever at man er der for de. Noen føler seg bundet, og må gi slipp på motparten for enhver pris for å bli bedre selv.

Det er veldig mange jenter på sjekkeren som sliter med angst og om det er noen på forumet her, så jeg er nyskjerrig på hvordan dere taklet dette når dere var sammen med noen. Angst er mye lettere på snakke om nå idag enn for 10 år siden, og det er snart like vanlig som å si "hei".

Jeg forstår at de med angst vil være anonyme i denne tråden om de vil skrive litt om dette, og hvordan de håndterer det. :-)

(mann 43 år fra Vestfold) ti. 28 juli 18:00 Privat melding

Jeg er ikke helt på topp nå, og beklager om det er litt surrete skrevet. ;-)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 28 juli 18:04

Uff , så kjipt.
Jeg har erfaring med en x med dette og jeg ga opp til slutt ... Det er som å konstant være på en følelse-berg-og-dal-bane.

Skjult ID med pseudonym R ti. 28 juli 18:19

TomTom - Husk at angst er noe som kan bedre seg. Ikke gi henne opp ennå, det gir seg jo og da kan dere bli bedre kjent, slik at det er lettere å takle det neste gang. Det viktigste er at hun vet at du er der, det må du gjøre helt klart. Slik at hun vet at hun kan spørre om støtte dersom hun trenger det. Du burde nok følge opp litt selv også, send en melding/ring (avhengig av hva dere pleier) og spør om hun trenger noe, om hun vil at du skal komme og holde litt rundt henne, sånne ting. Vis at du er der. Det er slitsomt å være omgitt av sånt, men er det noe der så er det jo det. Bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg.

Skjult ID med pseudonym ...! ti. 28 juli 18:20

Hørte på radioen idag at ifølge en ny undersøkelse sier hver tredje jente i tiendeklasse (i Østfold) at de sliter med depresjoner etc., mens hver tiende gutt sier det samme (jeg tror vel ikke nødvendigvis gutte-resultatet stemmer helt, siden gutter vel vil underrapportere slike problemer).

Her er en link jeg nettopp fant: http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6710137

(mann 43 år fra Vestfold) ti. 28 juli 19:27 Privat melding

@R: Takk for det. :) Jeg er offisiellt singel, men har ikke gitt hun opp selv om jeg er her. Jeg viser at jeg er der uten å stresse hun, og hun har sjeldnere angst nå enn før.. så det er på bedringens vei.. Vanlig angste hemmer henne ikke, men den overkill angsten setter en brems for de fleste om ikke alle på en eller annen måte.

Jeg betalte kun for å henge på forumet, og fordi det er så mange oppegående og hyggelige mennesker her. Det finnes sikkert mange tilsvarende gratis forum, men det blir liksom ikke det samme uten sukkerfolk. ;-)

@Carnivore: Det er riktig det at det er mulig å ha full selvtillt selv med angst. Angst er en sykdom mange har uansett hvordan de er som person. Jeg ville aldri vurdert om ei har angst ut ifra profil eller matchtre. Kommer man i snakk med noen, så er de ganske raske til å si om de har angst om de har det. Det er for å slippe å kaste bort tid på de som blir skremt av det.

Jeg er en person som er trygg på meg selv, og det er kanskje derfor hun forrige klamret seg til meg ja. Hun siste er trygg på seg selv... og hun trenger da tydeligvis ikke å klamre seg til noen.

Skjult ID med pseudonym Nettfeber ti. 28 juli 19:43

Prøv deg på en med bipolare lidelser så har du en utfordring av en annen verden. Følge med en i nesten to år. Møtte en ny en for et halvår siden, men så signalene tidsnok å trakk meg stille å rolig tilbake.. Begge to vannvittig attraktive damer :-) Tilfeldig?

Skjult ID med pseudonym up-and-go ti. 28 juli 19:59

Enkelte ender alltid opp med alkoholister. Andre ender opp med de engstelige. To sider av samme sak?

(mann 45 år fra Oslo) ti. 28 juli 20:01 Privat melding

Har vært borti noen som jeg antar ikke stod så sterkt på det personlige plan.

Når initiativtaker har deaktivert profilen etc tidlig i kontakten, da begynner man å lure.
Jeg tror ikke jeg rakk å kjede dem ihjel elns, noen ganger rakk jeg ikke å svare engang.

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 20:12

@Nettfeber: Bipolare lidelser høres ekstremt ut ja, men har vært borti noe som er like ekstremt tror jeg... Jeg synes det er flott at du har prøvd iallefall, og da er du iallefall sikker på om det fungerer for deg eller ikke.

Jeg kan jo nevne at hun jeg var med i ett år med angst, også hadde aspberger på samme nivå som Steven Spielberg og Keanu Reeves f.eks. Hadde sosial angst, ofte panikk angst, var veldig usikker på seg selv, virkelighetsfjern og trengte bekfreftelselse flere ganger daglig på at allt var i orden. I tillegg så hadde hun litt narsistiske trekk, trakk konklusjoner med en gang basert på gjetting og det var umulig å motbevise ting selv med bevis. Hun gikk med paranoide tanker hver eneste dag, og var redd for at jeg plutselig ikke var der.

Slå den? ;)

Skjult ID med pseudonym tittei ti. 28 juli 20:21

Hvorfor blir man interessert i den og den type jente/gutt? Anbefaler boka "å velge den rette" av Harville Hendrix

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 20:33

Det er sikkert en bra bok, men mange blir kynisk etter å ha vært mye på nettet på sjekkeren. Det er nok flere som er på date med den rette, men det stopper ofte der fordi det blir gitt feil førsteinntrykk. Andreinntrykket er etter min mening det som teller mest. Man bør oppleve en person på 2-3 forskjellige dager i forskjellige settinger. I noen tilfeller, så er det slik at man overhodet ikke liker hverandre første gang og da er det ingen vits i å treffes mer uansett selvsagt.

(mann 45 år fra Oslo) ti. 28 juli 21:08 Privat melding

Tja, for tiden ville jeg nok være mer enn nok fornøyd med kun puls :)

Skjult ID med pseudonym belezza ti. 28 juli 21:17

kjære tomtom - kanskje vi er i slekt??? først var jeg gift med en psykopat/sosiopat, så fikk jeg en kjæreste med posttraumatisk stress syndrom og så fikk jeg en ny kjæreste, denne gangen med bipolar lidelse og en personlighetsforstyrrelse.... Ja, jeg begynner å bli redd for hva det er med meg siden alle med psykiatriske lidelser forelsker seg i meg - og jeg i dem...

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 21:44

@Belezza: Vi er nok i slekt ;), fordi jeg blir også tiltrukket av disse med problemer, og de med problemer tiltrekkes av oss. Det høres ut som om du har fått din dose av samme situasjon, og for min del så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal unngå disse med sykdommer enda.
Det er ofte veldig bra personer de med sykdom, men de kan ha sykdommer som tar overhånd og ødelegger forhold. Det er egentlig ikke vanskelig å leve med flere av de, men det kommer an på hvordan hver enkelt er og hva som setter kjepper i hjulene uansett hvor mye hensyn man tar.

Det har vært snakk om at mange på nettet ikke har selvinnsikt og sikter for høyt, og ender opp som singel.
Jeg har det problemet selv med at jeg er på bølgelengde med de med lidelser, og det er lettere for meg å få kontakt med de med enn de som ikke har det.
Samtidig så er det i teorien ofte vanskelig å få bra jenter med problemer på kroken fordi de må føle seg komfortabel med en med en gang. De er ofte sensitive og skeptiske, og avfeier de fleste de snakker med. Jeg har den effekten på de fleste i denne kategorien at jeg får god kontakt med de. Jeg har likt noen altfor godt, og ender opp med noen fordi jeg synes det er verdt ett forsøk. Jeg er overhodet ikke desperat, og går ikke for hvem som helst. Nå er jeg litt lei de med problemer, og ingen kan motsi meg på det når det ikke er noen fremtid med mange av de. De 3 siste jeg har vært sammen med har hatt mentale problemer. Hun første av de 3 med problemer var ekte narsistist som i tillegg bare kunne se 1 time frem i tid. Alle gode ting er ikke alltid 3. ;)

Skjult ID med pseudonym belezza ti. 28 juli 22:14

@TomTom, skjønner så altfor godt hva du sier. Jeg har snakket med mine søstre og veninner om det og de sier at jeg rommer for mye, tåler for mye fra folk og tror for godt om folk. Det er mulig, jeg er kanskje naiv, men har en rimelig høy intelligens (har fått testen den)

folk med psykiske lidelser er ofte spennende, intense og lidenskapelige når de er på sitt beste - det er vel derfor jeg blir fascinert MEN som deg har jeg gått lei av det, kanskje jeg skulle forsøkt med en staut og realistisk revisor:)

Nei TomTom, nå får vi håpe vi kan finne noen som både er spennende og ukompliserte.

Lykke til

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 22:28

@Belezza: Takk for det! :-) Jeg er altfor tolerant selv, og det er så jeg burde føle meg litt teit som biter på feil ting. Jeg er en menneskekjenner, er veldig var på allt som skjer og er våken i hodet. Det hjelper lite, fordi selv om det ofte stemmer slik jeg ser for meg ting så er det umulig å forutsi allt.

Jeg spør ikke om dette for å provosere deg, men hvilket område er du intelligent på? :-) Når noen ikke spesifiserer hvilket område de er intelligente på, så blir jeg alltid fristet til å spørre. ;-)

Lykke til Belezza!

Skjult ID med pseudonym Sunbum ti. 28 juli 22:37

Skjønner jeg har vært heldig i livet! Alle ekser er velsignet normale!

Amen.

:-))

Skjult ID med pseudonym Sunbum ti. 28 juli 22:38

..eneste gærne er meg! LOL!! :-)))

Skjult ID med pseudonym belezza ti. 28 juli 22:45

@TomTom - jeg ble testet av en nevropsykolog for noen år siden når jeg søkte jobb der - IQ 123 så burde være evnemssig godt utrustet - men det er vel kanskje ikke de evnene jeg bruker når jeg faller for en mann (kognitive evner altså om du skulle være i tvil)

Skjult ID med pseudonym belezza ti. 28 juli 22:46

@Sunburn - mange som er gærne her, meg selv inkludert. Litt sunn galskap er bare bra

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 22:50

@Sunbum: Hehe..Det er desverre ingen garanti for noe evig om de er normale eller ikke. Det er derfor du også er her. ;-)

@Belezza: Takk for godt svar. :-)
Intelligens har ingenting å si for om man finner noen som føles rett eller ikke, fordi det styres av følelser. Det kan være at vi søker rett type personer, og at vi tilfeldigvis kommer borti de som har sykdommer. ;) Jeg tror det er like greit at vi fortsetter i den gamle tralten, og luker ut de som ikke passer av erfaring. :-)

Skjult ID med pseudonym belezza ti. 28 juli 22:55

@TomTom du har nok rett - men jeg orker ikke mer tull. Får bare håpe at vi klarer å skru på hodet også neste gang vi blir forelkset :)

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 23:22

@Belezza: Jepp. Vi må desverre gjøre feil for å få bekreftet om det var riktig eller ikke. Vi vet iallefall nå hva som ikke passer for oss. Det finnes mange av den typen vi ser etter uten angst osv. Det skal sies at flere av de jeg har snakket med før i tiden hadde så god selvinnsikt at de sa at de aldri kom til å fungere bra i forhold så lenge de hadde angst. Det gjelder selvsagt ikke alle, og det finnes unntak...men sier jeg bare.. been there, done that.

Skjult ID med pseudonym tittei ti. 28 juli 23:38

@Tom tom og Belezza

Den boka jeg nevnte over drøfter akkurat de problemstillinger dere er inne i her. Boka er ikke nødvendigvis behagelig lesning, men å oppleve å velge feil - og i tillegg gjenta det er vel ikke behagelig heller. Mener den virkelig treffer spikeren på hodet. (Ikke dermed sagt at det er annen bra litteratur på området heller.)

Skjult ID med pseudonym TomTom ti. 28 juli 23:44

@Tittei: Takk for tipset! :-) Det gjør ingenting om den provoserer, fordi alle trenger en oppvåkning på ett eller annet område. :-) Det beste er om noe treffer spikeren skikkelig på hodet.

Må si jeg ble fristet til å lese denne boka. ;-)

Skjult ID med pseudonym belezza on. 29 juli 10:04

takk Tittei, skal lese den jeg - trenger åpenbart gode råd :)))

Skjult ID med pseudonym angsta on. 29 juli 19:22

Som en dreven angstnevrotiker, og som en som neppe kommer til å klare å kvitte meg med angstnevrosen fordi den er en så stor del av personligheten min, så vil jeg si at jeg er forbauset over at dine tidligere bekjentskaper har laget et så stort tema ut av det.
En ting er å treffe - og å klare å lage et forhold til en med en psykisk lidelse... men jeg får en følelse av at de du har truffet tidligere kanskje har hatt behov for å synliggjøre og få aksept for at de innen visse områder takler ting dårlig? Eller er det slik at de du har truffet har hatt en generell veldig dårlig mestringsstrategi?

Å ha angst er ikke av de største psykiske vanskene man kan ha, det blir ikke en gang definert som en sinnslidelse... og de aller fleste klarer seg helt ok med en angstlidelse. Det er en angstlidelse som gjør at det andre takler fint, blir en litt større utfordring for oss som har en udefinert angstfølelse for alle utfordringer som kommer i vår vei :-)

Jeg vil tippe på at de du har truffet har noe mer enn bare en angstlidelse. Det å ha angst kan ofte være et biprodukt av det å ha en litt mer alvorlig sinnslidelse... og jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i de beskrivelser du kommer med.

Mennesker med en angstlidelse klarer stort sett etterhvert å takle livet ganske så bra, og klaeer å takle både gode og mindre gode utfordringer selv om det ofte betyr en litt mer redusert livsutfoldelse enn det man i utgangspunktet hadde sett for seg... og det er jo selvfølgelig veldig trist for den det berører.

Synes ikke du skal begynne å skygge unna kvinner med angstlidelse... Men ha i mente at mennesker med kun angstlidelse er akkurat som andre mennesker og du skjønner ikke at de er annerledes før de sier i fra at til deg at de har en angstlidelse...

Men dersom du egentlig er ute etter annerledeskvinner og tenner på kvinner som viser en type sårbarhet som du ikke finner hos den vanlige kvinne... så burde det kanskje komme opp et advarselsskilt hos deg. Dersom du blir tiltrukket av intenst sårbare kvinner så bør du også forholde deg til disse kvinnenes ups and downs og godta at det gjerne vil gå skeis til slutt :-)

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 29 juli 20:04

@Angsta: Takk for ett bra innlegg. :-)

Jeg har ingen problemer med å akseptere noen med angst, men det er de som har angst som har problemer med å akseptere at de har angst og takler det dårlig. Noen trekker seg unna, mens andre krever støtte. De som hyperventilerer og skjelver i perioder har det værst, og på det stadiet så går følelser og fornuft om hverandre. Det er så ille noen ganger at all verdens omtanke preller av når kroppen "kjemper for livet". Jeg har ingen problemer med å vente til det går over, men blir det slik av og på forhold pga. det så blir det håpløst i lengden. Hun siste her har problemer med å takle nærhet, og omtanke på det værste. Vanlig angst går helt fint for hun.

Det er bare tilfeldig at de har angst, fordi det finnes samme type jenter uten problemer også. Jeg tiltrekkes ikke av angst og andre problemer som du tror. De er vanlige mennesker de også, og jeg er fullt klar over man må ta mer hensyn til de. Det er ikke noe problem for meg. Problemet er hvordan de takler det.
Jeg kjenner ei veldig godt som ønsker seg familie, men har total sperre mot å slippe noen innpå seg. Hun har datet noen allikevel, men takler ikke nærhet i det hele tatt og må bare gi opp. Alle som har angst er åpne om det helt fra starten av, og det er aldri noe de holder tilbake. Jeg tenner på dama, men ikke problemene.. men jeg kan akseptere problemene. Det er ikke det samme som å bli tent av de. ;)

Du har nok ikke samme lidelse som de jeg både kjenner og har vært med, og de er nok en del mer kraftig berørt enn det du er. Du er heldig som ikke er så langt nede at du ikke har problemer med å slippe noen innpå deg selv på det værste. :)

Jeg er ikke ute etter midlertidige forhold, og derfor har jeg ikke lyst til å bli sammen med flere som har grove problemer. Har gitt 3 på rad en sjanse, og det fungerer tydeligvis ikke. Det skal sies at jeg ikke har gitt opp hun siste, og om det blir noe mer der så får det bli en positiv overraskelse. Vi har daglig telefon kontakt iallefall.

Skjult ID med pseudonym Undrer on. 29 juli 20:15

Fikk veldig lyst til å oppdatere dere noe om hva angst er og hva som kan hjelpe de som sliter med angst på lang sikt:-)

* Angst er en psykisk lidelse, på lik linje med andre psykiske lidelser, men det finnes ulike typer angst, og angst er også et symptom på de fleste psykiske lidelser.
Ekspempler på ulike angst lidelser kan være sosial angst, panikk lidelse, agorafobi og OCD (tvangslidelse)
* De aller fleste med angst vet inderlig godt hva de sliter med, men i selve angstopplevelsen er de færreste i stand til å tenke eller handle rasjonelt. Det er selve hovedproblemet - for hoved symptomet på angst er jo en overgeneralisering av virkeligheten - det vil si de overdriver det negative slik at det føles som en uovervinnelig katastrofe (feks tanker om å kjøre buss - de er overbevist om at de vil miste kontrollen på bussen)
* Det som hjelper mennesker med angst, er IKKE å ta hensyn, ta vare på, utslette seg selv - tvertimot å støtte vedkommende til å våge å utfordre sin egen angst. Dette krever at både den som sliter med angst, og den som hjelper, orker å ta opp kampen med angsten.

Jeg pleier å si:
det er ingen vei utenom angsten - bare gjennom den!

Skjult ID med pseudonym angsta on. 29 juli 20:39

tom tom:

oki :-) Da er det ikke slik at du blir tiltrukket av spesielt sårbare kvinner (som jeg trodde kanskje kunne være en årsak til opplevelsene dine ):-)

Jeg tenker at man gjerne vil gi støtte og være til stede for en person så lenge man føler at man får noe personlig tilbake for det.
Jeg har hatt erfaring med "utfordrende" venninner som har hatt det mer strevsomt enn meg, og jeg får vel si at jeg ikke alltid har maktet å følge dem opp i den tiden de har krevd for mye og hvor de ikke har klart å gi så mye tilbake til meg.

Du kan kanskje ha i mente at når noen trøbler som verst, så har de egentlig ikke helt overskudd til å gi noe konstruktivt tilbake til andre. Man har bare evne til å ta i mot, og det man får er man ikke alltid i stand til å være særlig taknemlig for heller. Man har ikke overskudd ganske enkelt til å takle noe annet enn en selv der og da.

Men jeg vet også at for min del, er angstgreia bare en liten del av meg. Jeg kan snakke om det med andre som deler den samme utfordringen, men snakker uvillig om det til andre som ikke har samme problem.
Jeg har absolutt mest lyst til å være den oppegående og velfungerende meg, så det er mulig at du kommer lenger med å fokusere på de gode egenskapene hennes, enn å prøve å forstå de vanskelige utfordringene hennes.

Skulle jo ønske at du og henne var så til de grader riktig for hverandre at det blir bra for dere til slutt :-)

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 17:41

Jeg har surret med dette en stund nå, og det var på topp på mandag..men igår.. rett ned til bunns igjen.. Vi har blitt enige om at det ikke blir noe mer uansett. Angsten sitter for dypt der enda, og det klusser det til for henne nå og da.

Neste gang, så kan jeg strekke meg til ei med mild angst. Er det noe mer enn det, så blir det ustabilt uansett tror jeg.

Skjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 17:58

Hm... Du har hatt litt å stri med. Er jo litt å jobbe seg gjennom. For henne. Og det kan muligens være lurt å gjøre før man forsøker å bli glad i noen og eventuelt bli sammen. Og skal man jobbe seg gjennom det sammen, skal man huske at det er like tøft for den uten angst og. Har ikke lest hele tråden her, mulig jeg bare gjentar andre.

Skjult ID med pseudonym Walker on. 12 aug. 18:08

enig

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 12 aug. 19:18

@TT .. Tar du tuen på sukkerfesten da kanskje ? :o))

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 19:39

@Smily: Nei, desverre.. men hadde det vært på en torsdag eller fredag samme uke, så hadde det passet mye bedre. Det hadde vært artig å vært der ja. :)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 12 aug. 19:42

Det er jo ikke sukkerfest midt i uken vet du TT... Synd det ikke passer.
Vel , det blir nok flere fester :o)

Skjult ID med pseudonym lykke on. 12 aug. 19:51

Hei.
Her virket det som det var mange tibakemeldinger fra folk som har OPPLEVD folk med angst, men kun en som faktisk har det, så tenkte jeg måtte slenge meg på her for å støtte oppunder "angsta".
Jeg har levd med angst i ca 10 år nå. Det er så absolutt en del av meg, men langt fra en så stor del av meg at jeg ønsker at noen skal utelukke meg som mulig partner på bakgrunn av dette. Jeg tror alle har NOE bagasje, og jeg har dette. Og det er slett ikke det værste man kan ha!! :) Jeg hadde kjæreste når det slo ut for fullt første gang. Det var vasnkelig. Man trenger tid. Man er rar. Man er urasjonell. Urettferdig. Slitsom. Ja, you name it. Og skal ett forhold klare dette må det virkelig være sterkt! Men nå, etter så mange år har man liksom fått mer kontroll på ting. Man kjenner seg selv ekstremt godt, og vet hva man trenger og hva man ikke trenger, så det burde ikke by på problemer hvis gutten (i mitt tilfelle) er noe å satse på.
Blir litt lei meg når noen tidligere her i diskusjonen sammenligner det med alkoholisme. Det har ingen fellestrekk i det hele tatt. Det er sant at NOEN med angst (og andre psykiske lidelser), tyr til rusmidler for å klare å "fungere", men det er ytterst få. Det finnes gode medisiner, og gode behandlingsmetoder for angst.
At noen lurer på hvordan man kan falle for "sånne mennesker" syns jeg også er trist. Jeg liker ikke bli satt i bås pga en lidelse. Vi med angst er også helt forskjellige mennesker.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg har blitt ett bedre menneske ved å gå gjennom det jeg har vært igjennom. Jeg har blitt ekstremt godt kjent med meg selv. Dette har resultert i at jeg er 110 % trygg på meg selv, og er veldig bevist hva som påvirker psyken til mennesker på forskjellige måter.
Dette ble ett langt innlegg, men dette er ett tema som engasjerer meg noe enormt!

En siste kommentar til "kameleonen": Det er fint som du sier å prøve å jobbe seg gjennom endel ting FØR man går inn i ett serisøt forhold, men samtidig så er det så og si umulig å jobbe seg gjennom noe sånt som dette uten å være glad i personen. Jeg, som angstpasient, føler null behov for å jobbe meg gjennom noe som helst sammen med noen som ikke er glad i meg i utgangspunktet!!! :) Så for meg går det andre vei. Man blir først kjent, så kanskje litt yrende, så blir man glad i hverandre, og først når jeg merker at man er i nærheten av ett forhold er jeg klar for at vi skal begynne å "lufte" disse tankene. :) Er det helt feil? :)

(kvinne 36 år fra Akershus) on. 12 aug. 19:54 Privat melding

Sååå....de som har sånne lidelser skal være alene og ensome og aldri skal få seg kjæreste? det er medisiner for alt og selv de som har det ikke så lett vil være elsket og støttet. det er liksom ikke noe man velger selv å ha, men man blir jo syk. nesten som å ikke ville være sammen med en som er kreftsyk fordi det er altfor mye styr i dunno. Alle har rett å være lykkelige...hvis de kan oppleve lykken da. Altfor mye ensomhet og altfor mange som "ikke gidder" eller "ikke orker" og som vil ha bare de friskeste og mest perfekte. Hva hvis man blir sammen og den ene blir syk? skal den andre liksom bare forlate sin kjære? da vil jeg si nei takk til en sånn mann. Svakhet i mine øyne. jeg vil ha en mann med styrke som kan støtte meg no matter what.

Skjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 20:14

@lykke
Jeg er nok enig med deg. Men man må være istand til å komme dit at man greier å ha ett forhold til noen først. Og er man trygg på seg selv, som du, greier man å kommunisere. Spørs jo også litt hvilken type angst det er?

(kvinne 36 år fra Akershus) on. 12 aug. 20:18 Privat melding

vet lite om angst, men vet mye om bipolar lidelse. den har man...hele livet. og da blir det ikke noe lykke da? hmm....takk og lov for gode snille dyr da, kjærlighet uten å dømme...

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 20:20

@Smily: Er det ikke på en onsdag?

@Olishka og Lykke:

Kan dere lese allt før dere kommenterer? Om dere ikke tror jeg har vært der for de, så tar dere grundig feil. De er de jeg har vært sammen med som ikke klarer å leve med angsten, og derfor blir jeg dumpet. Rekorden er 1 år. Det er ikke jeg som har dumpet noen av de, men dere får det til å høres ut som om det er jeg som dumnper alle disse.

(Hvis det er meg dere sikter til :)

(kvinne 36 år fra Akershus) on. 12 aug. 20:24 Privat melding

Tenkte ikke å kritisere noen egentlig, sorry hvis det hørtes sånn ut.....det er så mye rart her. En fyr som sier at han er diskriminert fordi han er ikke kjekk og hva er forskjellen mellom det og bli etterlat og diskriminert bare fordi en har en lidelse? og hvis man har noen eller har noen sykdomer, skal man liksom skrive det i profilen?

(mann 48 år fra Oslo) on. 12 aug. 20:24 Privat melding

Det er jo forskjell på å kjenne på livets alvor og å gå helt i frø. Man kan si mye om hvordan forskjellige typer mennesker på en eller annen måte "utfyller" eller bekrefter hvern\andres selvbilde, men det får være her. Selv foretrekker jeg å si det slik at det aller beste er mennesker som klarer å heve seg over sin egen personlige, subjektive erfaring, og klarer å ha noen reflekterte meninger om eksistensielle spørsmål - altså på et mer allmennmenneskelig plan. Det er nok av folk som sier "jeg har det så vondt på grunn av sånn og sånn". Ikke fullt så mange som klarer å se "the big picture", menneskets livsvilkår i det store og hele.

Det er en en veldig ung dame, 19 eller 19 år tror jeg hun er, som blogger om hvordan det er å være kreftsyk, og har blitt intervjuet av Dagbladet og greier. (Husker ikke navnet hennes akkurat nå.) Hun har selv sagt at hun ikke ville vært den erfaringen foruten, fordi hun skjønner mer av hvordan livet er etter at hun havnet i den situasjonen. Jeg synes det er ganske flott å si en sånn ting, særlig når man står midt oppe i det selv.

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 20:27

Det beste er å ikke skrive at en har angst i profilen tror jeg, fordi det vil gi den persjonen mindre sjanser. Det er lett for flere å ta feil av de med angst. Dessuten så er ikke alle angst typer like ille, og noen ville nok sagt at angst er angst uansett.

Jeg respekterer de som klarer å kombinere angst og forhold, men jeg har ikke hatt æren av å finne noen som klarer det.

Skjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 20:28

@TomTom
Jeg har en kamerat som er i en lignende situasjon som deg. Han er så utrolig glad i dama! Men det holder ikke desverre.

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 20:32

@kameleonen: Ja, der ser man igjen hvor mye angsten kan overstyre allt annet. Uansett hvor mye man bryr seg om de, så bare preller det av. Den beste måten å få det stabilt på, er å utdanne seg selv til psykolog.

Tomtegubbe, Belezza bl.a. har også prøvd flere ganger, men ender opp i samme situasjon som meg.

Skjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 20:41

@Tomtom
Ikke sikker på om det ville ha hjulpet, men tanken er god :-)
Vil det si at du "rygger" litt om du møter på ei ny dame med samme problematikk? Er jo store forskjeller i gradene. Bare nysgjerrig.

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 20:57

@kameleonen
Jeg ville ikke rygget om ei ny sa hun hadde angst, men det skal mer til for å få meg på kroken nå. Kan hun garantere at hun klarer å kombinere angst og forhold, så går det bra for meg.

Skjult ID med pseudonym lykke on. 12 aug. 21:23

@Tomtom
Beklager hvis du følte at jeg satte deg i ett dårlig lys. Det var overhodet ikke meningen!!!!!!!! Jeg ble så engasjert av alt mulig som andre hadde skrevet, så det meste var egentlig litt generelle kommentarer, og ikke ment direkte til deg! :)
Det virker som om du faktisk er en ganske beundringsverdig person på dette punktet, og jeg er overbevist om at det i dette tilfellet faktisk stemmer hvis jenta sier: "Det er ikke deg, det er meg....." Jeg tror ikke det hadde hjulpet om du hadde hatt doktorgrad i psykologi engang. Det høres ut som hun er i den perioden av "sykdomsforløpet" (det ble jo veldig klinisk når jeg måtte bruke dette ordet da men...) at hun rett og slett har mere enn nok med seg selv. Kanskje hun er klar om 1 måned. Kanskje hun trenger ett år. Og hvis jeg skal prate av egen erfaring så er det nok ett tidsrom uten noen garantier for utfall mht forhold. Mitt forhold tok slutt i denne perioden, og nå i ettertid har jeg på en måte forandret meg såpass mye, ved å gå gjennom det jeg har gått gjennom, at min daværende kjæreste ikke ville vært den rette for meg lenger nå. :)
Angst er en merkelig sykdom, og den er ofte nesten vanskeligere for de som står utenfor og er glad i personen har jeg skjønt. Det har nok mye med at vi (angst-folka) blir så selvsentrerte og ugjennomtrengelige når det står på som værst. Noe det høres ut som du har erfart..... ;)
Beklager igjen for misforståelsen!! Jeg mente ikke å påstå at DU var den store stygge ulven!!! Snarere tvert imot! :)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 12 aug. 21:34

@TT .. Sukkerfesten er jo på en lørdag !! hehehhe

Skjult ID med pseudonym TomTom on. 12 aug. 21:49

@Lykke: Det går bra, og takk for det! :) Jeg ville være på den sikre siden å få frem akkurat hvordan jeg er i forhold til dette.

Når helvete er løs innvendig til noen som har angst, så er det umulig for den personen å unngå å bli preget mentalt. Når det står på som værst, så endrer de mentaliteten mot sin vilje. Jeg forstår den tankegangen der, og jeg forstår godt hvordan angst og depresjon fungerer. Slik jeg er bygd som persjon, så ser jeg ikke ned på andre mennesker. Angst er til en viss grad harmløst for andre fordi det er psykisk, men det kan være trimelig ille for den som har det. De som sliter med paranoia, negative tanker osv. kan gjøre hverdagen værre for andre da.

Som du er inne på, så kan de med angst være som en annen persjon uten angst. Det vil si at man kan passe sammen med angst, men om den går bort så er det ikke sikkert man passert sammen. Dette har selvsagt ingenting med schizzofreni å gjøre.
Det er følelser og fornuft om hverandre som endrer mentaliteten.

Jeg "ventet" i 2.5 år på hun her.. Vi hadde ikke kontakt når jeg var i forhold selvsagt sett bort fra at hun tok en vennlig singel sjekk samtidig på bursdagshilsen i sms...Jeg ga henne opp etter 6 måneder, og det er hun som holdt kontakten med meg i ettertid. Når jeg var singel så snakket vi igjen.

@Smily: Jeg sjekket sikkert 26 august. ;-) Jeg kan ikke love noe, men skal se an. :-)

Skjult ID med pseudonym panic on. 12 aug. 21:59

Jeg vil bare skrive at angst er så mangt, og de aller fleste vil oppleve en eller annen form i løpet av livet. Selv fikk jeg smake panikkangsten etter lang periode med overarbeide og stress på jobben, kombinert med konflikt i forholdet til min daværende kjæreste. Når ferien kom, og man endelig kunne puste ut, fikk kroppen en psykisk og fysisk reaksjon. Følelsen av å ikke kunne puste, irrasjonell frykt, skjelving, svimmelhet, en konstant smerte i magen, og ikke minst: ingen anelse om hva som foregikk.

Det tok meg lang tid å takle lidelsen, med god hjelp av medikamenter. Det viktigste var å finne ut at det var tankene som trigget alle de fysiske reaksjonene. I dag lever jeg et nesten helt angstfritt liv uten problemer hverken på jobb, med barn, eller i fritid. Så det finnes håp for de som rammes av dette, og gitt riktig behandling kommer de aller fleste ut av det.

Skjult ID med pseudonym TomTom to. 13 aug. 19:33

Det er flott at du har kommet deg ut av dette og gratulerer! :).....Det er ikke alle som får til dette selv med allverdens "riktig" hjelp. Mennesker er forskjellig, og noen er svake mentalt , og andre er sterke mentalt. Det har også veldig mye å si hva slags evner de har til å takle ting. Hjernen er veldig komplisert, og det er ikke de samme knappene som må trykkes på hos alle.

Noen kan bli kvitt angst på 1 år, mens andre kan holde på i 30 år.