Alle innlegg Sukkerforum

Life goes on...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym x sø. 30 aug. 21:48

Av og til så lurer jeg virkelig på hva som er meningen med alt man gjenomgår...
Jeg har opplevd mye de siste årene som jeg aldri hadde trodd jeg skulle behøve å gå igjennom.
For noen år siden var jeg lykkelig gift. Men med et anstrengt forhold til foreldrene mine, pga en bror som er en voldelig rusmisbruker. Ting tok av for han når han var ca 14, nå er han 23 . Omtrent hver eneste instans som finnes har vært på banen, og selvfølgelig så har jeg og søskenene mine også vært der å prøvd å hjelp. Min mor har ganske så vellykket sabotert absolutt alle forsøk på å hjelpe, med å benekte at det har vært et problem. Han startet en slåskamp med meg under utdrikningslaget mitt, noe jeg også fikk skylden for. Og det har egentlig vært historien de gangene hun har "innrømt" at han har et problem. Jeg har fått skylden for det han har blitt siden jeg ikke har "vært der for han" siden jeg har reist mye i jobben min.
Noen måneder senere var jeg hos min mor for å prate ut om ting. Plutselig kommer han inn, noe som jeg senere har funnet ut var planlagt av min mor, for at vi skulle "slutte fred" Det resulterte i at han gikk til anngrep på meg igjen. Når han ikke klarte å ta meg på tørre never prøvde han å stikke meg ned med en brevåpner i stål.
Resultatet var igjen at foreldrene mine ga meg skylden, og siden den gang har jeg brutt all kontakt med de. Det er ca 3 år siden nå.
1 1/2 år senere ble jeg skilt. Det kom som et sjokk på meg. Som lyn fra klar himmel er vel det eneste uttryket som dekker det...

Mens du sov går på tv nå, og det fikk meg til å begynne å tenke på noe som jeg aller helst ikke vil tenke på...
Det er faktisk snart jul igjen... Min andre jul alene... I fjor valgte jeg å "feire" jul alene selv om begge søstrene mine ville jeg skulle være sammen med de, fordi jeg var usikker på hvordan jeg ville takle å se de sammen med ungene som en fin familie.

Nå er det snart på tide igjen. Jeg har noen veldig gode venner her jeg bor nå, som vet hva som har skjedd og jeg er redd de vil be meg feire julen sammen med de. Jeg er livredd for å gjøre det... det siste jeg vil er å sette meg selv i en situasjon der jeg ikke klarer å skjule at jeg er lei meg, og dermed legge en demper på feiringen deres...

jeg vet ikke jeg...
sorry folkens... trengte bare å få det ut.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 30 aug. 22:22

Heisann.

Vil bare si at jeg forstår at du har hatt noen tøffe år. Livet er visst ikke for amatører, er det vel? :-)

Så vil jeg si at om du har fått noen gode venner der du bor nå, så vil de nok verken forvente eller regne med at du blir lykkelig nettopp i julen. Julen er en tid da mange single føler seg litt lost. Og om de i tillegg vet litt om din historie, inviterer de deg nok fordi de ønsker å ha deg der, fordi de ser at det kan være hyggelig både for deg og for dem - og ikke minst fordi de bryr seg om deg.

Jeg tror ikke en eneste virkelig god venn i verden ville forvente eller kreve at du kommer inn som et sprudlende champagneglass på julaften. Vær deg selv du - det er ofte det eneste en god venn ønsker. Og på den måten blir ofte samværet mest vellykket også.

Ha en riktig god høst og en fin julaften når den tid kommer....

Skjult ID med pseudonym hingsten sø. 30 aug. 22:23

Godt å merke deg våken, godt å høre at du tar avtand fra urimelig behandling.,
og for all del ikke brenn inne så du får lidelser av noe som ikke er din skyld.
utifra din beskrivelse iallefall.

Hingsty har ikke samme minner men etter gjentatte påminnelser holdt hingsty (og dyrets nære)
seg borte et par år også, for en tid tilbake. det hjalp litt men å besøke de det gjelder sitter langt inne.

Du er iallefall ikke alene om å støte på uheldige omstendigheter.
I mitt tilfelle fikk sogar små barn lide pga betydelig ulik behandling, verbalt og luxus-goder

det finner trist nok mange trangsynte mennesker rundt om i det ganske land.

like it or not..

Skjult ID med pseudonym xx sø. 30 aug. 22:32

Føler med deg. Vet hvordan det er å være pårørede til rusavhengige. I mitt opplevde mareritt er mor den som nærær oppunder misbruket med å være så utrolig forståelsesfull. Man kan jo ikke slå hånden av sitt eget barn..bla..bla..

Vet du hva? Jeg synes du skal reise bort i julen jeg. Jeg har planer om det samme. Reise alene. Det vil alltid være noen andre å snakke med på tur. Gjør noe for deg selv uten å være redd for å knekke sammen foran kjente.

Mulig du skulle åpnet deg for de gode vennene dine før julen om det blir til at du skal feire jul hos dem. Da vil du slippe å gå som en tikkende bombe.

Skjult ID med pseudonym x sø. 30 aug. 22:42

Vår mor passer på å "belønne" misbruk, voldsepisoder og arrestasjoner med gaver. Ny PC, ny tv, ny dvd spiller... to uker etterpå er det solgt for å skaffe penger til dop.

Jeg prøvde å reise bort forige jul, men jeg driver mitt eget firma, så det er ikke bare bare å reise bort heller.
Vi får se i år, hva som skjer. Jeg går ikke rundt som en tikkende bombe, men jeg blir lett emosjonel i den type situasjoner, og jeg har ikke lyst til at det skal skje sammen med ungene og familien deres, og dermed legge en demper på kvelden..

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 30 aug. 23:03

En julaften, den første etter at modern døde og det var slutt med samboeren, var det bare meg og fadern. Utpå kvelden skulle jeg ut med bikja, man går jo gjerne tur på kvelden når man har hund. Det var barfrost, stjerneklart og rim på bakken som glitret i måneskinnet. Det var så pent at vi gikk litt lenger enn vanlig, og stadig litt lenger. Så slo deg meg at det var stille. For første gang var det helt stille. Ingen trafikksus i det fjerne, ingen fly, ingen turgjengere. Det var en helt fantastisk!
Siden den gang har det å komme seg ut og oppleve stillheten vært mitt største ønske for jula, og det har blitt gjennomført hvert år. (Bortsett en ene jula jeg hadde kjæreste.)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 30 aug. 23:23

x,
jeg får alltid respekt for mennesker som ser realiteten i øynene og tar konsekvensene, fremfor å lukke øynene og tviholde på fasaden (det som er igjen av den).

Det er mulig at det ville vært for smertefullt for din mor å erkjenne realitetene (og kansjke føle at hun har mislykkes som mor), men hun gjør jo bare vondt verre - og å gi deg skylden for at du skulle tatt deg mer av ham, er helt forkastelig. Det er jammen bra du har vurderingsevnene i behold og ikke lar deg kue av den type manipulering eller beskyldninger. Du må være sterk og klok, tenker jeg.

Når det gjelder julen, så er det jo som flere sier her en vanskelig tid for mange. Det er også endel som har hele pakken, som også sliter. Det er så store forventninger til familieidyll og glede, selv mindre gnisninger eller litt tomhetsfølelse kan føles forsterket i kontrast til "alle andre". Tenk på at julen gir noen fridager som du kan bruke som du vil. Reise bort, eller væe hjemme med en god film, konfekt og rødvin, fotbad el.l. Selv tenkte jeg i en vanskelig fase av livet, at jeg skulle melde meg til julefest for hjemløse/folk som var alene, det er også en mulighet hvis du bor i nærheten. Da vil du jo kunne være tl glede for andre. Men jeg forstår vrkelig at du kanksje ikke har overskudd til det, og trenger noen som tar vare på deg. Så kanskje du skal takke ja til vennene dine. Er det følelsen av at du er utenfor når du er hos dem, du frykter? At de har en idyll som du egentlig ikke er en del av? Men det er du i så fall. De vil ha deg der, og de vil helt sikkert forstå det hvis du føler for å tørke noen tårer.
Håper ikke du bruker høsten på å grue deg.

Og livet har mye igjen å by på, tenk på det. Nå som du har vært hardt prøvet, vil det forhåpentligvis føles enda bedre og sterkere når det blir bedre.

Pgmp, synes din beskrivelse var utrolig fin. "Solitude" i naturen kan være fantastisk.

Skjult ID med pseudonym x sø. 30 aug. 23:43

pgmp
kveldstur alene med hunden, og komplett ro er noe av det beste som finnes. Å dele en slik stund sammen med en "kammerat" som er så glad i deg tror jeg er det beste jeg har opplevd noen gang. Takk for de gode minnene du brakte frem der!

vibe
Både jeg og søstrene mine frykter at hun har Munchausen syndrom. Så det er kanskje en forklaring på hvorfor hun har sabotert alle forsøk på å hjelpe min bror. Men det vil vi aldri få vite...

Jeg tenkte på det i fjor faktisk å melde meg som frivillig på julefest for hjemløse. Å jobbe har alltid vært en fin "flukt" for meg, så kanskje jeg skal gjøre det i år. Det hjelper å ha noe gjøre.
Det er absolutt ikke følelsen av å være utenfor jeg er redd for. Jeg vet at de bryr seg om meg, og ville ønske at jeg var der. Det har mer med savnet jeg får etter å ha en "normal" familie slik som de har. En familie der man kan stole på hverandre. En familie der de gleder seg til å tilbringe tid sammen med hverandre. Jeg vil ikke ødelegge det for de! Hadde det vært bare vennene mine, så hadde det vært en sak, men så lenge barna deres også er der, som ikke vet noe om bakgrunnen min, så vil jeg ikke risikere at de skal bli lei seg fordi de ikke skjøner hvorfor jeg er trist. Det er jo tross alt barnas høytid.

Livet mitt er egentlig ganske bra for tiden, og mange spennende ting som skjer. det er bare dette som kommer å "tar tak i meg" av og til...
Takk for de fine ordene!

Skjult ID med pseudonym pgmp ma. 31 aug. 00:04

Sukkerfolk har det jo med å få til sammenkomster i tid og utide. Man skal ikke se bort fra at det kan bli en sammenkomst på julaften også hvis folk har interesse for det.
En natt i USA var vi noen hundre tilfeldige folk som dro opp til en fjelltopp med soveposer og diverse rytmeinstrumenter og danset rundt et stort bål til ære for stjerneskuddene på himmelen. Det hele ble en mystisk stemning. Utrolig kult. Mye hjulpet av galgenhumor om de som hadde tatt litt for mye av Petterøes Grønne Miks.

Hmm, hvor ville jeg?... Ah, jo, den tanken som slo meg, det hadde vært morro å dra en gjeng langt ut i ødemarken, f.eks til Sognsvann eller deromkring på en kveld hvor normale folk holder seg hjemme, fyrt opp et stort bål, tatt med noen instrumenter og bare nytt kvelden!

Skjult ID ma. 31 aug. 00:14

Veldig passende å fortelle en historie om folk som ruser seg på fjellet i tråden der TS har en bror som ruser seg.

Skjult ID med pseudonym x ma. 31 aug. 00:19

Den historien fikk meg faktisk til å smile Skjult ID!:-)
Så jeg synes ikke det gjorde noe at pgmp delte den historien.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 31 aug. 00:21

Kjære deg.

Jeg skjønner at det du har vært gjennom er over snittet tøfft. Mengen smerte, vanskligheter og ubehag er sannelig ikke jevnt fordelt blant folk.... Noen lurer på hvordan de skal komme gjennom dagen med fornuften i behold, mens venner på den andre siden av cafebordet, eller kolleger i lunsjrommet diskuterer om CSI Miami er bedre eller dårligere enn CSI New york...

Jeg skjønner hvordan du tenker i forhold til det å komme tett innpå en velfungerende familie i jula. Jeg kjenner igjen det du snakker om fra noe jeg opplevde i dag. Jeg var hos et vennepar til lunsj. To søte barn, en mor og far. Hage og hygge! :-) Hun stekte vafler og sikringen gikk.Han gikk umiddelbart ut for å ordne det. Og jeg kjente at jeg fikk et stikk av misunnelse i mellomgulvet. Og ikke minst en liten sårhet. Det slo meg hvor lenge siden det var siden det var noen andre enn meg til å ta tak i ting. De var rett og slett to! Ved høytider merkes jo sånt ekstra godt.

Men jeg forsøker nå å tenke på en annen venninne jeg har - som har et sant helvete med typen for tiden, uten at jeg skal utdype det. Og tenker at joda. Tross alt. Jeg har kanskej ikke alt. Det er kanskje ikke perfekt. Men det er bedre å være én og i fred med seg selv, enn å være to der ingenting fungerer. Man måste ju jämføra... :-)

Ikke tenk på om du blir en demper for dine venner, du. Det at du er så bevisst på det, gjør at du nok ikke blir det. (Du ville antakelig skyldt på sykdom eller noe, om du skulle henge for mye med hodet...) Men vet du? Ekte venner venter seg ikke smilende nikke-dokker. Ekte venner er glad for å kunne få lov til å bety noe for andre. Kanskje du skal gi dem muligheten til den gleden?

Skjult ID med pseudonym x ma. 31 aug. 00:37

Lilleulv
Jeg kjenner igjen den historien du forteller. Jeg har noen vennepar som er akurat som du beskriver der, og det er utrolig godt å være på besøk hos de og se hvor fint de har det sammen! Slike øyeblikk gjør livet verdt å leve, og gir meg en liten "påfylling" i hverdagen, selv om jeg også kjenner det stikket av misunnelse.

Jeg vet at de ville hatt full forståelse for det hvis jeg ble trist, men jeg tror kanskje det er bedre å ta en tur på besøk i romjulen. Forslaget til vibe satt seg litt fast i meg, så vi får se hva som skjer. Kanskje jeg gjør som hun foreslo:-)

Skjult ID med pseudonym pgmp ma. 31 aug. 01:07

@Skjult
Merk deg ordene "...galgenhumor om..."

Jeg tenkte også at den var litt på kanten, men konkluderte med at det får frem at det går an å le av det som er årsaken til x's problemer.

@Lilleulv
Folk klarer å diskutere de mest uvesentlige ting. Det er ikke sjelden jeg sitter på toget og hører tennåringsjenter oppleve sitt livs største krise i at en flekk på boksa kanskje ble observert av han kjekke på murerlinja. Det er da jeg tenker hvor uskyldig uvitende de er om hva fremtiden vil bringe.

Skjult ID med pseudonym oslomann ma. 31 aug. 09:24

@ x
Trist lesing dette her. Men jeg håper du vil benytte deg av et av tilbudene du får og feire jul sammen med søstrene dine eller noen venner. Både for din egen skyld og for dems. At du er ute av syne betyr ikke at du du er ute av sinn, og det at de vet at du sitter alene legger helt sikkert en demper på deres feiring allerede. Så de vil nok bli glade for å ha deg der.

Har selv en yngre søster med psykiske problemer. Hun har nå kuttet omtrent alle bånd til resten av familien på grunn av en feide med vår eldste søster, etter at mine foreldre og jeg ikke er jeg ikke var villige til å ta klart parti for henne mot storesøster (det var jo selvsagt aldri aktuelt å fryse ut et annet familiemedlem, som ikke engang har gjort noe galt, men syke mennesker er jo ikke alltid særlig rasjonelle dessverre, så da vi ikke ville gjøre det valgte lillesøster i stedet å kutte båndene til oss alle). Så jeg er redd det blir en trist jul hos oss også dette året.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym kaleida ma. 31 aug. 20:38

Hei :-)

Jeg skjønner hva du skriver, TS, og jeg skjønner at du ikke har det særlig bra. Men jeg ser også at du skriver på en måte der jeg opplever at du gjør deg selv liten, og du skriver på en måte som forteller oss andre at du ikke har motet til å gjøre egne valg.

Men jeg er kanskje en type som alt for fort kvitter meg med relasjoner som ikke er bra for meg... og jeg gjør det til og med nesten uten dårlig samvittighet ;-)

Mitt råd til deg er å kvitte deg med dårlige relasjoner uansett hvor nær de er deg familiært.
Et annet råd jeg har å gi er å være dønn ærlig ovenfor de menneskene du ønsker å være nær til. Vi alle trenger minst en person som er nær og som vet hva vi tenker og føler. Din utfordring er å finne den ene som kan være med deg og hjelpe deg med den følelsesmessige problematikken du har nå.

håper jeg ikke har blingset alt for mye, og ønsker deg masse lykke til!! :-)

Skjult ID med pseudonym pusen ma. 31 aug. 20:42

Jeg tror vi skal oppleve så mye drit at vi ikke tar livet for gitt! Jeg tror også man skal hjelpe andre, forstå andre, å kunne trøste andre! Livet er tøft! Men man må gjøre det beste ut av det! Vær takknemlig for de tingene du tar for gitt!

Jeg er også enig i det å kvitte seg med dårlige relasjoner! Jeg var på tur å kutte moren min, men vi fikk snakket ut og ble venner igjen. Hun var på det tidspunktet ikke bra for meg, trykket meg ned istedet for å backe meg opp! Det var det tøffeste valget jeg tok, men ville gjort det, om ting ikke hadde snudd. Jeg orker ikke bruke mitt "korte" liv på å være nedbrutt pga andre menneskers oppførsel, eller mangel på sådan!

Omgi deg med ting som gjør deg glad, gir deg energi, glede! :) Da vil du se meningen med livet! :)

Skjult ID med pseudonym x ma. 31 aug. 21:12

kaleida

først og fremst takk for de gode ønskene (det gjelder foresten til dere alle sammen!)
Jeg blir litt nysgjerrig på hva det er som gjør at du tror jeg ikke har motet til å ta egne valg? Spesielt siden du går videre med å råde meg til å kvitte meg med dårlige relasjoner. noe jeg tross alt gjorde for tre år siden når jeg brøt all kontakt med foreldrene mine og broren min.

Skjult ID med pseudonym kaleida ma. 31 aug. 21:33

hei x :-)

Dersom du ikke føler det er riktig det jeg skrev, så er det ikke riktig. Og dersom min tolkning om at jeg følte du ikke hadde mot til å ta egne valg, var feil.... så var det faktisk feil og da beklager jeg :-)

Det er faktisk du som sitter med fasiten og sånn sett antar jeg at jeg er langt unna et mulig riktig svar :-)

Når du lager en så pass personlig og privat tråd som du har gjort, så er det naturlig at det er flere av oss som ønsker å komme med et råd eller bidra med våre egne personlige opplevelser.
Det er opp til deg å sortere tilbakemeldingene, og å sortere ut de tilbakemeldingene som kan funke, og de som bør oversees og kasseres umiddelbart :-)

Skjult ID med pseudonym x ma. 31 aug. 21:40

Ikke misforstå meg kaleida! Jeg setter veldig pris på alle gode råd og tanker jeg har fått i denne tråden:-)
Jeg ble bare veldig nysgjerrig på hva det var som gjorde at du trakk den konklusjonen du gjorde om meg:-)

Skjult ID med pseudonym kaleida ma. 31 aug. 21:48

x:
:-)

Skjult ID med pseudonym tira ma. 31 aug. 22:24

jula er en tøff opplevelse for mange, og med tanke på at det er en familiehøytid så er det ekstra sårt for de som ikke har familie, er på kant med familien, er bort fra osv

hvis jeg kunne velge ville jeg ha strøket den høytiden fra kalenderen, men med barn må man bite det i seg og gjøre høytiden til en så positiv opplevelse som mulig for dem

mange velger i dag sin egen familie, med venner og kjære, kanskje ikke så dumt, men tror uansett at det vil ligge noen såre tanker i bakgrunn om ens opprinnelige familie

sender deg noen tanker om støtte og håper at du ikke vil gå hele høsten og grue deg