Alle innlegg Sukkerforum

Oss med barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 11:31

Hvor viktig for deg er det at en evt. ny partner har egne barn? Hvorfor?
Er det nok å ha erfaring med tantebarn ol. , eller å har mye med barn å gjøre i jobbsammenheng?
Kan det faktisk være fordel å treffe en evt. ny partner uten barn? Hvilke?

(kvinne 47 år fra Hedmark) on. 14 nov. 11:35 Privat melding

innlegget er startet av Sportylady. Ikke meningen å være skjult, var bare et forsøk på å ikke vise bildet (litt trøtt i dag)

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 11:36

Jeg ser helst at en ny partner har egne barn, fordi jeg ikke vil ha flere. Tror jeg da. Og jeg tenker vel at hvis han ikke vil ha barn selv, så er det lite sannsynlig at han vil bo sammen med mine.

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 11:38

finnes de som ikke kan få barn vettu vita...

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 11:41

Selvsagt gjør det det, og en sånn en er absolutt velkommen. Men jeg tror ikke det er så mange av dem da...

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 11:42

En fordel med ny partner uten barn kan være at det er lettere for den uten barn å flytte på seg, dersom det skulle dreie seg om avstand da

(mann 51 år fra Vestfold) on. 14 nov. 11:42 Privat melding

Kan man velge og vrake da?????

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 11:45

Nei, sciroco, jeg kan iallfall ikke det. Dvs, jeg har både valgt og vraket et par uten at det hjalp. Dette er vel mer et uttrykk for whishful thinking. Tenker jeg. :))

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 14 nov. 11:46

Har inntrykk av at de fleste menn rundt 40 vil ha barn om de ikke har det. Derfor en fordel om de har fra før hvis man selv ikke ønsker flere. Men det skaper igjen logistikk-problemer, og jeg har opplevd å blåse av en god flørt fordi ingen av oss var flyttbare pga. barn (og avtaler med ekser) og avstanden for stor (4 mil). Det er så vanlig i dag med delt omsorg (heldigvis) at det ikke bare er å ta med seg barnet rundt omkring og bytte skole og barnehage etc.
Derfor er kartet på Sukker kjekt å ha...!

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 11:48

Brutalt sett.......ja ....man kan vel det på et sett.......
Jeg foretrekker i å innlede noe seriøst med en mann som på en eller annen måte har erfaring med barn(helst egne).
Men det kan være flere grunner for at noen velger eller ufrivillige er uten barn.
Men viktigst av alt...er at han EVNER å bli glad i andres barn.

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 11:58

Har datet mann som var 40+, som sa: " jeg har insett at min tid for å bli småbarrnsfar er over og aksepterer det"
Noen prioriterer å ikke få barn av forskjellig grunner og det er fair det.

Skjult ID med pseudonym sciroco on. 14 nov. 11:59

Selv om en ikke har delt omsorg, er det ikke bare lurt å rive barnet vekk fra de trygge omgivelsene. Venner, familie, sport og fritidsaktiviteter. Vanskeligere med økende alder. I tenårene har de nok å slite med, så den tryggheten de har, bør de få beholde.
Så noen som ikke kan få barn, eller av en eller annen grunn ikke ønsker det vil ikke ha de utfordringene.

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 12:02

Enig med deg der Sciroco

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 12:11

Det er også mulig å treffe en mann f.eks.....som har voksne barn, de ar da i teorien ikke fullt så "avhengig" av mor eller far sånn i det daglige.
Men....da kan ønske om være i nærheten av barnebarn dukke opp som en hindring....med tanke på flytting(ikke lett dette her)
OG ......en så voksen mann..... vil han passe inn i familien du selv har, med tanke på å ha forholdvis små barn??

(mann 51 år fra Vestfold) on. 14 nov. 12:26 Privat melding

Har et niårig samboerforhold bak meg, hvor vi hadde mine og dine barn. Hun hadde to gutter, den ene trengte stooor plass.
Det er da viktig at de voksne er enig i hovedtrekkene i oppdragelsen, passe på å se ungene på begge sider. Unger er utrolig varsomme når det gjelder forskjellsbehandling og trekker mange ganger feile konklusjoner. De er seg selv nærmest...
Om en må jobbe i et forhold med felles unger, må en i hvertfall jobbe mere i et forhold med mine og dine. Hvis en klarer å få det til og fungere som en hel familie er det det mest ideelle, men det er ikke enkelt. Har endel å si hvordan eksene forholder seg til dette også. De kan sette opp ungene og lage mye surt....Jeg ble ganske overasket når jeg ble alene, så da at datteren min blomstret opp og tok tak i en masse daglige gjøremål....tror hun satte stor pris på å få pappa litt mere for seg selv.

Nei, det er og skal ikke være enkelt...:-))))))


Skjult ID med pseudonym mrAlpin on. 14 nov. 13:33

Jeg kjenner meg veldig igjen i siste innlegget til Sciroco, og har nesten samme erfaring selv. Var gift i 9 år og hadde daglig omsorg for mine to barn og hun hadde også to egne barn. Da vi skilte oss blomstret barna mine opp, og fikk det mye bedre.

Jeg opplever ofte når jeg går inn i nye forhold nå, at ungene bremser. Jeg har hatt 3 kjæresteforhold siste 2 årene, og de forholdene varte til vi skulle introdusere ungene våre for hverandre. Enten var det hennes unger som protesterte, eller det var mine som ikke likte den nye kjæresten min. Noen ganger er det rett før jeg gir opp håpet om igjen å bo sammen med en kvinne. Det var så mye enklere da vi var 18 år og ingen andre å ta hensyn til. Oppgaven min idag virker uoverkommelig, først finne en kvinne som liker meg, så må ungene hennes akseptere meg og ungene mine må akseptere henne, og alle ungene må akseptere hverandre. Det er i praksis veldig mange mennesker innvolvert. For mange kvinner er det også viktig at den nye kjæresten blir godkjent av venninnene hennes også, og da kan vi begynne å forstå hvorfor halvparten av alle voksne må bo alene.

Forstår hvorfor folk går på byen og finner seg et lettvint eventyr for en natt.

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 13:46

Er enig i at dette ikke er enkelt, men det får holde at mine barn og hans eventuelle godkjenner. Venninner?? Vil det si at du kjenner kvinner som har gitt drømmeprinsen fyken fordi venninnene ikke ga ham godkjent? Da tenker jeg at vedkommende må være en _smule_ uselvstendig. Det er ikke jeg og det vet mine venninner. Så om jeg har gitt ham godkjent- stempelet, så får han det automatisk fra dem og.

Skjult ID med pseudonym sciroco on. 14 nov. 13:55

Har ikke blitt skremt av tidligere erfaring. Treffer jeg ei som det stemmer med og sommerfulene i magen livner til, så er det bare å jobbe med saken. Ungene får også gå inn med åpent sinn og gi av seg selv. Det vokser de på og lærer av.....det er noe jeg forlanger av min datter. Lære seg respekt og ydmykhet ovenfor andre mennesker....hva venner eller familie har å si om det, blir ikke min sak!!!

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 14:17

Godt ord igjen, sciroco! :)

Skjult ID med pseudonym sailor on. 14 nov. 14:19

Enig sciroco...det er ikke lett.
Traff en dame som hadde en datter fra før,selv har jeg 3 barn.Alt gikk greit helt til hun skulle introduseres ordentlig for mine barn, da skar alt seg.Hun følte hun kom i 4.rekke osv osv..Ungene mine godtok henne på et blunk, og datteren hennes godtok også mine barn samt meg uten problemer.Hadde skjønt problemet hennes bedre hvis hun hadde vært alene uten barn,satt igjen med blandede følelser.
Barna mine har skjønt/blitt fortalt at livet går videre etter en skilsmisse, og at voksne på begge sider trenger "voksenkontakt" i en eller annen form eller grad.
Jeg er kanskje litt lite egoistisk når jeg sier at: "Barna kommer først,og går foran alt", men jeg har til dags dato bare truffet 1 som ikke har godtatt det.

Skjult ID med pseudonym mrAlpin on. 14 nov. 18:32

Den største ulempen med å ha barn, er at det blir liten tid til å date i en innledningsfase. Hvis man er heldig har man barne-fri annenhver helg, men det er mange ekser som ikke stiller opp, og mange har foreldre som bor på annen kant av landet så det er vanskelig å finne barnevakt. Jeg har opplevd et par dater der ungene hennes måtte sitte ved nabo-bordet og trøkke, og slike situasjoner krever ganske mye av den sosiale intelligensen til en mann.

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 14 nov. 18:40

Har trukket barna mine for tidlig inn i ting en gang, av årsaker som du beskriver, mrAlpin. Det gjør jeg aldri igjen, da lar jeg heller mannen være i fred. :) Ungene så oss ikke i noen kjæreste-setting, og de hadde nok ikke vondt av å bli presentert for en kompis av mor som de ikke har sett verken før eller etter (he he), men for meg og for det gryende forholdet ble det helt, helt feil. Kan tenke meg at det var enda vanskeligere for ham.

Skjult ID med pseudonym jente 31 on. 14 nov. 18:58

hmmm. jeg har en sønn og har barnefri annenhver helg..
vet ikke helt om jeg ønsker en mann med eller uten barn fra før ... det er fordeler og ulemper med begge situasjonene.
så derfor er det ikke viktig for meg ,tar det som det kommer.Men jeg vil ha flere unger så det er viktig..

Noen menn( ikke alle)uten unger har problemer med å forstå og ta hensyn til det som hører med når du har barn.
Og de fleste merker jo at når mann blir foreldre forandrer synet på omgivelsene seg... Jeg vet det med meg selv .. fikk en liten oppvåkning . Mann bare tenker anndeledes om alt.

Men har han jeg møter mange barn .. blir det jo mye " mine, dine , våre"...

Som sagt tar det som det kommer ... er ikke redd for en utfordring.
he he he he...

Skjult ID med pseudonym solsikke on. 14 nov. 19:01

Hvis jeg er så heldig å finne drømmemannen ikke så langt unna, spiller det liten rolle om han har barn eller ikke. Men bor han langt unna så er det jo større sjanse for at han kan tenke seg å flytte til meg hvis han ikke har barn, for da er man jo som oftest ikke så veldig flyttbar... men som jente31 sier; man må bare ta det som det kommer... :-)

Skjult ID med pseudonym jente 31 on. 14 nov. 19:12

Jeg føler at møter jeg den rette kan jeg flytte litt på meg selv om jeg har barn.. Om et barn må flytte ,( dvs: bytte skole og få ny omgangskets.) en gang tar han/hun ikke noe skade av det.... om de derrimot flytter 5-6 ganger i årene på barneskolen begynner det å bli vanskelig.
og barn kan reise alene med tog /fly .. hvist avstandene blir større ... men dette gjelder jo skolebarn.

Skjult ID med pseudonym janne on. 14 nov. 19:19

Viktig problemstilling det der. Hvor enn gode forsetter man har så er man seg selv og sine barn nærmest. Var samboer i 9 år, det var dine, mine og vårt barn, og samtidig med at vårt barn ankom, ankom der også et barnebarn.....hjelp......jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde taklet at han hadde 2-3 mindreårige barn, og ikke er jeg noen kandidat for dem som ønsker seg barn, så utvalget er begrenset skjønner jeg

Skjult ID med pseudonym jada on. 14 nov. 19:23

Det er like stor forskjell på barn som på voksne, men jeg tror generelt at gutter har større problemer med å akseptere at mamma får ny kjæreste enn det jenter har. Vet ikke helt om det samme er tilfelle med døtre og fedre. Har bare erfaring den andre veien. Jeg tror ikke dette bare er avhengig av hvordan de oppfatter den nye kjæresten. Heller det at det faktisk er en kjæreste. Kanskje er det trusslen mot deres egen posisjon eller kanskje er det identifisering med faren. Jeg vet ikke, men jeg er rimelig sikker på at dette sjelden er helt greit.

Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 20:26

Mye jeg er enig i her....men......Sciroco kl 13.55 ..........tror man i en del tilfeller skal være liiiiiitt forsiktig med å presse en ny kjæreste nedover hodet på barna sine. Mye som spiller inn her....
Hvor lenge siden var bruddet mellom far og mor?
Husk dette er en krise for de fleste barn. Ofte blir de presentert for bruddet ikke så lenge før den ene flytter. Paret har kanskje vært igjennom krisen og sorgprossesen allerede, noe ofte ikke barna har.La de få tid å sørge og brukt tid er mitt råd.
Men....selvfølgelig livet går videre...og etterhvert kan man begynne å (er en tilhenger av gradvis) la barna få treffe den utkårede, som man selvfølgelig har blitt godt kjent med før man innlemmer den nye partner i familien.
Dette er en tidkrevende prosses, men ...vel vært å bruke tid på.
Et annet aspekt er alder til barna, min erfaring at det ofte er mindre komplisert for barn som er små( før de er ca 3-4 år)
Det vil spille en vesentlig rolle om mor og far hadde det tilsynlatende bra i sammen eller om det forkom vold og krangel.Noen
barn kan føle lettelse ved brudd dersom


Skjult ID med pseudonym sportylady on. 14 nov. 20:31

huff da... her kommer resten..
Noen barn føleler lettelse ved brudd dersom det var svært urolig i heimen.
Krisen vil være stor for et barn/barna dersom de levde i den tro at de levde med en mor og far som elsket hverandre og alt var i orden.
Dette er et tema man godt kan si mer om..... men andre får også slippe til. Så takk for meg i denne omgang.