Alle innlegg Sukkerforum

Hun har barn!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 00:03

Hva slags erfaringer har menn uten egne barn i forhold med kvinner som har barn fra før?

Jeg vil helst ha svar fra de mannlige..

Skjult ID ti. 29 sep. 00:06

Det beror på hvor gamle barnen er. Ju yngre dess då er tid tar dom og då tar dom tid av relationen.... Har dålig erfaring.

Skjult ID med pseudonym Jepp ti. 29 sep. 16:55

For meg er det en kvalm tanke at det største jeg kan oppleve med en kvinne har hun allerede opplevd og gått videre, akkurat som hun trykker next på mp3 spilleren sin. Ingenting er godt og hun må videre. Mye er samfunnets feil som forteller mennesker at det er en utvalgt for alle og enhver, når de fleste er heldige om de finner en de kan holde ut med. Resultatet blir masse ødelagte barn som ikke får oppleve familielivet.

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 29 sep. 17:14

oh my god .... *rister oppgitt på hodet av jepp*

Skjult ID med pseudonym s.a.me ti. 29 sep. 17:19

Wow... det var spesiellt jepp.. Hadde trodd vi hadde kommet litt lenger i tankegangen når vi skriver 2009...
Men jeg velger å tro at du skrev dette for å provosere el noe.. ( det hender jo noen gjør det for å ha det litt gøy her inne.. )

Skjult ID med pseudonym Jepp ti. 29 sep. 17:26

Men om du er uenig så er det fordi du mener barn har det best med bare mor? de fleste forhold der det resulterer i barn vil i vesten resultere at det er mor som har barnet går videre mens far må betale bidrag til et barn han stort sett ikke får se?

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 29 sep. 17:29

Jeg vet ikke noe om din erfaring av dette , men det du forteller er ikke normalen.
Og en dag håper jeg du våkner opp og innser dette. :)

Skjult ID med pseudonym Lillah ti. 29 sep. 17:30

Det største er da ikke å få barn, men å ha barn.

Skjult ID med pseudonym Jepp ti. 29 sep. 17:30

Så hvorfor har de fleste jenter på sånne sider barn?

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 29 sep. 17:34

De har barn for de ønsket å få det med den de da var forelsket i ... grunner til at det ikke fungerte er mange. Det å automatisk skylde på kvinnen i forholdet (fordi hun vil videre ) blir en vrengt verson av det som er fakta.
Det er mange som deler ansvaret 50% og det er mange som har en annenhver helg + dager i uken ordning.

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 29 sep. 17:36

Må bare beklage til TS for at han ville ha svar fra kun menn her inne.

Skjult ID med pseudonym Jepp ti. 29 sep. 17:54

danserose så når jeg finner et forum der jenter skriver f.eks at de får barn pga barnetrygd så ..? hehe..

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 29 sep. 17:57

Ja selsagt finnes det kjerringer ,, det finnes de som vet å utnytte systemet til det fulleste.
Men det viktigste er å ikke tro at alle er sånn :)

Skjult ID med pseudonym nettfeber ti. 29 sep. 18:03

Jeg gikk på en full pakke med to små barn for mange år siden. Jeg storkoste meg med de faktisk. Har aldri forskjellsbehandlet "de" i forhold til min egen som kom noen år senere. Man kan ikke bare ta deler av "pakka" Har hun barn så har hun barn. Det er bare å foholde seg til det ;-)

Skjult ID med pseudonym jepp ti. 29 sep. 18:10

Jepp er ikke jepp..

akk..
min erfaring er at de som regel er ganske så gode i senga :-)

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 18:13

@Danserose: Det går bra det., for det vil alltid gli litt ut i tråder. ;)

Skjult ID med pseudonym lewis ti. 29 sep. 18:14

Så lenge hun hadde ønsket fler unger så ser jeg ikke problemer med det. men har ingen erfaring med det.

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 18:15

Det største problemet med de som har barn er ofte at de vil være rimelig sikkre på at personen de har møtt er den rette før de introduserer vedkommende for barna. Er det like vanskelig å la barna møte nye venner?

(kvinne 40 år fra Akershus) ti. 29 sep. 18:31 Privat melding

Grunnen til dette , pgmp, er at man ikke vil risikere at ungene blir knyttet til denne personen som kanskje/kanskje ikke blir i livet til barna... Det må jo være dumt for mannen også å knytte bånd med barn som ikke vil være der over lengre tid.

Jeg er en av de som må være sikker på at det blir noe seriøst før guttungen møter noe som helst. Det er også fordi han er så stor at han skjønner så mye og vil ikke at han skal oppleve nye menn som kommer og går for ofte.
Det er mye lettere for han å møte nye venner av meg... venner er noe man har litt lengre enn er usikkert forhold.

Skjult ID med pseudonym nettfeber ti. 29 sep. 18:32

Men Introduser han som en bekjent da vel, en kompis på vei forbi liksom ikke legg mer i det enn det rett å slett ?

Barn tåler jo å se andre fremmede mennesker i andre sammenhenger ;-)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 29 sep. 18:35

Vel , sønnen min vet at jeg er på datere`n , så han har 110 spørmål om alt... Så det er greit å drøye møtet litt.. hehehe

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 18:39

Ser poenget ditt Smily, men det er litt forskjell på
"Hei Junior. Dette er X. Han skal være den nye pappaen din de neste 2-3 ukene. Vi kommer til å gjøre mye sånn som det kanskje kan bli barn av og det kan bli litt mye bråk som holder deg våken om natta."
og
"Hei Junior. Dette er X. Han stakk innom og skravlet litt med mamma mens du var ute og lekte."

Jeg opplever jenter med barn som så beskyttende at de blir vanskelige å bli kjent med.

(kvinne 40 år fra Akershus) ti. 29 sep. 18:41 Privat melding

LOL!!!!!!!!!!! pgmp , du får sagt det ;oP

Skjult ID med pseudonym nettfeber ti. 29 sep. 18:46

DET DER er ikke typisk mannfolk.... faktisk ;o)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 29 sep. 18:48

Jeg føler jeg takler dating bra selv om jeg har et barn og har ikke noe problem med å sette av tid til å bli kjent med en mann uten at det går utover min rolle som mamma.
Men skjønner at menn uten barn er skeptisk til damer med. Det tar bort litt av gleden ved å få være impulsive når ting må planlegges. :o)

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 18:51

YourX: Det du sier der er nettopp grunnen til at jeg foretrekker å møte alenemødre fremfor deltidsmødre. Jeg er også av den oppfatningen at det ofte er bedre for barna å ha et stabilt hjem og heller miste mye av kontakten med en av foreldrene enn å flytte frem og tilbake.

Skjult ID med pseudonym nettfeber ti. 29 sep. 19:21

En kompis som snart er 37, singel og uten barn skjønner at tiden er i ferd med å renne ut. Jeg gjorde han oppmerksom på at det slett ikke var usannsynlig at hans jevngamle har barn, eller barnebarn. Nesten så han ramlet av stolen hihi, men erkjente at det nok var snev av sannhet der :-)

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 19:25

Hadde jenta jeg er på date med fortalt at hun var bestemor ville jeg også fått bakoversveis!

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 19:30

Smily, vi har ikke prøvedatet ennå, så ikke godt å si hvordan du håndterer saken. Utsagnene er basert på de få mødrene jeg har datet noen ganger.

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 19:37

En tidligere kollega ble bestefar når han var 39, men jeg vet ikke hvor gammel bestemora var. ;-)

Jeg har bare dårlig erfaring med de som har barn fra før, men det har ikke hatt noenting med barna å gjøre. Det er hvordan moren håndterte situasjonen.

--- Det å klare å finne den ekte kjærlighen er jo vanskelig nok som det er blant de som ikke har barn, og hvor vanskelig er det ikke da å finne den med ei som har barn, men som også må klare å håndtere hele pakka? ---

Det er godt mulig jeg kaster bensin på bålet nå. ;)

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 19:40

Laci, det er ditt bål. Kast så mye bensin du vil.
I noen kulturer er det nok ikke uvanlig å bli bestforeldre i den alderen.

Hvordan mener du forsøks-xene dine kunne håndtert situasjonen bedre?

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 19:46

@pgmp: Takk...Det var tilsvarende situasjoner som Yourx opplevde, så det sier seg selv hva som var problemet. Nei, alle er ikke slik.
Han var en helnorsk bestefar på 39. ;)

Har tenkt litt på å gi de med barn en sjanse igjen, og det er derfor jeg fisker litt om andres erfaring.

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 ti. 29 sep. 19:59

@TS

Jeg er vel heller ikke innenfor "målgruppen" i forhold til de du ønsket uttalelser fra, men jeg gjør det allikevel... ;-)
Mine barn er nå store og har flyttet hjemmefra så på en måte så har jeg ikke barn...

De som ikke har egne barn har sannsynligvis en eller annen oppfatning av hvordan de vil oppdra sine barn når den tid kommer. Dermed blir det nok en "terskel" å gå inn i en situasjon hvor andre allerede har bedrevet oppdragelse i kortere eller lengre tid..
Jeg har selv vært i den situasjonen med min eks, hun hadde en datter på 4 år når jeg kom inn i bildet. Det at man ikke har hatt anledning til å følge med, og å kunnet påvirke, barnets utvikling fra begynnelsen av gjør at man stiller med et slags "handicap" i utgangspunktet.

I tillegg så er det å involvere/engasjere seg i et eller flere mindreårige barn en alvorlig beslutning som vil få store konsekvenser for både voksne og barn. Uavhengig av om forholdet varer eller ikke... Og som Smily sier over her, barn er mye smartere enn det man tror! De får som regel med seg at det er "noe på gang".... vanskelig å lure... ;-)

Om man treffer noen som har barn så medfører det at den personen har noen forpliktelser man bare må respektere, på samme måte som med alle andre forpliktelser. Dette kan nok føles "tungt", spesielt om man aldri har inntatt rollen som "andrefiolin", men etterhvert som tiden går så vil man stille på lik linje alle sammen. Det må ihvertfall være målet!

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 29 sep. 20:04

@TS
Tror nok folk har forskellig erfaring på dette med å date aleneforeldre. Men folk er forskjellige .. selv om du har hatt dårlig erfaring fra før er det ikke dermed sagt at det ikke kan funke.
Men du bør bestemme deg for om du vil prøve eller ikke .
Det er ingen ting som er så dumt som å date en som sier : "Er egentlig ikke ute etter noen med barn , men siden det er deg kan jeg gi det en sjangse" Det går skjelden bra og han/hun har en veldig god unskyldning for å tekker seg om det skulle bli noen dumper i veien.

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 20:12

@Scorpio
Hvordan opplevde dine barn at de hadde en halvstoresøster som tidvis bodde hjemme og tidvis var hos sin far? (eller var det kanskje ikke deling der?)

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 20:17

@Scorpio: Takk for bra innlegg!

@Smily: Jeg er åpen for barn, men har holdt samtlige på avstand pga. mine tidligere dårlige opplevelser og fordi det kommer veldig an på hvordan "hun" takler situasjonen.
Jeg begynner å bli gammel, og derfor har jeg ikke tid til å prøve og feile med mange som har barn om jeg opplever det samme igjen som før. Den enkleste utveien har vært å kun fokusere på de uten barn pga. alderen min.

Skjult ID med pseudonym jenta35 ti. 29 sep. 20:33

Har barn og har aldri sett de som hinder for å date, er mye hva man gjør det til. Når det kommer så langt at man involverer noen, så må man gi og ta begge veier, feks at den nye etterhvert faktisk får lov å sette grenser og være en naturlig del av hverdagen. Har man ingen grenser for ungene i utgangspunktet, så blir det nok litt slitsomt å komme inn utenfra. Har flere venninder som har slappe grenser, sikkert i god tro, dårlig samvittighet eller fordi de ikke helt orker oppdragelsen alene, da skjønner jeg godt at det blir vanskelig å komme inn i kaoset.

Endel snakker om at de blir nr 2, skjønner ikke helt hvor de tar det fra, for barn og en eventuell nye kjæreste konkurrerer jo ikke på samme skala engang, de er nr 1 på hver sin topp i livet og konkurrerer ikke om like type oppmerksomhet! En ting er jo om man må velge, noe som ikke er nødvendig, men det er jo egentlig ikke et tema engang, for da sier ting seg selv.

Alle er forskjellige aleneforeldre eller ikke, er det ikke barn, så er det andre utfordringer.

fordelene med aleneforeldre er mange og vil man ha barn, kan man på forhånd vite at partneren kan få barn og om man får en partner som tar godt vare på barna, heller det enn å trå feil med en som plutselig viser seg å ikke takle ansvaret....;)

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 ti. 29 sep. 20:51

;-) @pqmp
Min "situasjon" har nok vært i overkant sær, sannsynligvis særere enn de fleste vil møte på til vanlig... ;-)
Men tar med glede et kort resyme:

Jeg ble far som følge av et "sommereventyr" når jeg var 17, rakk å fylle 18 før hun ble født... ;-)
Jeg giftet meg med ei dame som var 6 mnd på vei når jeg traff henne, og vi fikk senere en sønn sammen.
Etter at vi skilte oss så traff jeg, som tidligere nevnt, ei dame som hadde barn fra før....

Det har vært/er en salig "røre" av mødre, fedre og besteforeldre gjennom barnas oppvekst. Riktignok var et par av mødrene/fedrene totalt fraværende så det ble aldri totalt anarki... ;-)

Men for å svare på spørsmålet ditt...
Det har vært utfordringer knyttet til situasjonen med mine/dine/våre barn, enkelte har vært verre å løse enn andre...
I mitt tilfelle så var jeg enslig far i en periode og da ble det litt rivalisering om min gunst, ikke minst fordi at i min konstellasjon var det også "manglende gener" med i bildet. Noen av mine barn er faktisk ikke mine biologiske barn, men det "driter" jeg i... Har man innehatt en farsrolle over tid så slutter man ikke med det fordi man flytter fra partneren!!

PS. I forhold til det å være/bli bestefar... Jeg har da rukket å bli 2x bestefar, eldste er 8 år... You dDo the math... ;-)

(Og nå har jeg sannsynligvis "skremt" bort flesteparten av "kandidatene" her inne... )

Skjult ID med pseudonym voksen ti. 29 sep. 20:53

Jeg har datet ei med barn, 2 faktisk, og har egentlig mest positive erfaringer. Ei jente/kvinne med barn viser mye mer omsorg for forholdet og er mer villig til å gi av seg selv. Borte er singel nykkene, egoismen og centerfokuset er flyttet. Mannen vil oppleve bedre omsorg og forståelse, for vi må vel innrømme vi menn også, at vi trenger å være litt "gutter" i blant og at vi trenger omsorg vi også. Dessuten har barn en egen evne til å bli glad i voksne, så lenge man kommer inn på et tidlig tidspunkt blir veldig enkelt.
Et annet poeng er et mye bedre sexliv, ei kvinne som har barn vet å bruke sin fritid godt, noe som gir glede for begge parter i forholdet.

Vi menn må også vi de hensyn til barnas biologiske far, noe man får reskept tilbake for. Det poenget med at man må få være med å sette grenser er viktig, får man ikke det vil alt skli ut og bli vanskelig. Det må moren til barna tenke godt over og godta sammen med ny kjæreste. Har man snakket ut om disse tingen vil man få det flott!

Bare min erfaring...

(kvinne 40 år fra Akershus) ti. 29 sep. 21:08 Privat melding

fantastisk bra innlegg, voksen :o)

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 21:15

@Voksen... Det høres jo veldig bra ut dette, men hvor finner man disse kvinnene?

Skjult ID med pseudonym voksen ti. 29 sep. 21:26

Takk for det, Smiley, det er jo bare min erfaring. Som i alle forhold, man gir og tar:)
Svar til Laci37, disse kvinnene er overalt, bare let, mange flotte kvinner her på Sukker, som noen sikkert bare avfeier fordi det står i profilen at det har barn...gi dem en sjanse, de fortjener det og du fortjener det!

Skjult ID med pseudonym Laci37 ti. 29 sep. 21:36

@Voksen.. Takk for det. Jeg har "glemt" fortiden, men minnes egne erfaringer og vet det ikke gjenspeiler virkeligheten. Jeg har hatt uflaks med de med barn, og derfor frister det ikke like mye. Om jeg hadde fått opplevd noe tilsvarende som du hadde, så hadde jeg ikke hengt meg opp i det. Dessuten så er jeg snart 40, så jeg må være veldig selektiv..Skulle det dukke opp ei som minner litt om det du har skrevet, så blir jeg glad.

Skjult ID med pseudonym voksen ti. 29 sep. 21:38

@Laci37, vel, kikk litt rundt på profiler her på sukker. Jeg har snakket med flere her inne, avstand er hindringen, men utenom det så er det mange flotte kvinner her. Alle er forskjellige, men man merker jo om det er noe for en når man chatter litt. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 29 sep. 21:54

@Scorpio
Nå blei jeg forvirra. Tror jeg lar den ballen ligge. At du klarer å telle alle sammen er jo et under i seg selv :)

En kjapp hoderegning sier: som far som datter :)

Skjult ID med pseudonym MrGrim ma. 5 okt. 18:37

Løfter denne igjen. Jeg har dårlig erfaring med kvinner som allerede har barn, det tror jeg mange menn har. Men på ingen måte vil jeg la det komme i veien for å kunne bli kjent med et fantastisk menneske.

Skjult ID med pseudonym Lionking lø. 10 okt. 00:58

Jeg har kun positive erfaringer med jenter/kvinner som har barn, og i en alder av 39 er det jo større sjanse for at min fremtidige utvalgte har barn enn at hun ikke har det.... De som har barn fra før er ærligere, har mindre nykker, spiller i liten grad spill og er mer opptatt av personen enn status, staffasje og fasade. Det er ihvertfall min erfaring.

Skjult ID med pseudonym hmmm lø. 10 okt. 02:02

Går vel litt på kvinnen som har barnet tror jeg i alle fall... Noen er flinke å inkludere en ny reserve pappa på de gode og dårlige tingene. Men andre har gjort seg opp er formening om barnets og familiens fremtid generelt... Jeg var borti den siste kategorien. Det ble et rent helvete for meg. Hun skulle bare være med på det som var positive tingog lot resten skure å gå, mens det som var ubehagelig skjøv hun over på meg. Så jeg ble sett på som den store stygge ulven fordi de ubehaglige oppgavene krevde en avgjørelse av meg. Og prøvde jeg å gjøre noe godt for å havne i et bedre lys over for ungene, så ble hun drit sur på meg hvis ikke hun var tilstede. Virket rett og slett som hun var live redd for at ungene skulle like meg bedre en henne. En helt absurd situasjon, og ikke å anbefale. Håper ikke den neste jeg evt møter (hvis hun har barn) har like store skyggelapper og er like egoistisk.

Skjult ID med pseudonym sunway77 lø. 10 okt. 02:09

ser ut som man må hive seg rundt å få en unge..... da blir man visst ærligere, får mindre nykker,slutter å "spille spill",blir mer omtenksom og forståelsesfull;-)
da kommer vel prinsen;-)

Skjult ID med pseudonym hm lø. 10 okt. 10:20

Kan jo snu litt på det...

Jeg har barn! Kunne ikke tenke meg å ha en kjæreste uten barn...Når man nærmer seg 40, og enda ikke har fått barn, så tenker jeg: hva er galt med han/hun, siden ingen har villet hatt barn med han/hun tidligere? Dessuten er de uten barn når de nærmer seg 40, stort sett utrolig egosentriske...

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 10 okt. 10:23 Privat melding

@Sunny ... Det har ikke hjulpet så mye ;oP

Skjult ID med pseudonym Ompa lø. 10 okt. 10:26

Var det en spøk hm, eller ser du bare din egen virkelighet, eller...?

Skjult ID med pseudonym hm lø. 10 okt. 10:48

Ompa: ingen spøk. Regner med det er fler som tenker som meg?

Skjult ID med pseudonym Oxy lø. 10 okt. 10:55

Enten er @hm nærmere 20 enn 40, eller så skriver h*n dette kun for å provosere. Har vondt for å tro at voksne mennesker faktisk tenker slik. Men ingenting overrasker meg lengre, så for all del...

Selv har jeg ikke barn og er i midten av 30årene.

Jeg hadde mine lengste forhold da jeg var ganske ung og opptatt med studier, og det var rett og slett ikke tiden for å få barn, verken for meg eller for min kjæreste/samboer. Siden har jeg hatt forhold som ikke har vart lenge nok til at det rakk å bli et tema, da jeg ser på det å få barn som noe man velger sammen med en man har bygget et stabilt forhold over tid med først. Jeg synes det er fornuftig. Ettersom jeg ikke har sett for meg en fremtid sammen med mine ekser har det dermed ikke vært naturlig.

Jeg er ikke alene om å være "seint ute", det er ikke alle som er klar eller som finner den de vil stifte familie med, før de blir godt voksne. Det betyr ikke at det er noe galt med oss.

Jeg har aldri vært veldig opptatt av å få barn og går ikke rundt og lengter etter det, men hvis jeg treffer den rette så kan det godt hende at det endrer seg. Jeg liker barn og har ingen problemer med at nye kjærester eventuelt har barn fra før, det er uansett realistisk når man er i denne alderen.

At man gjerne blir litt rundere i kantene og har lært å sette andre foran seg selv når man har barn, er nok helt riktig. Men jeg tror ikke barnløse voksne mennesker generelt er "utrolig egosentriske". Jeg har møtt selvsentrerte idioter av noen foreldre (både mødre og fedre) som rett og slett aldri burde hatt barn, så det er ingen garanti...

Skjult ID med pseudonym Ompa lø. 10 okt. 11:07

@ hm
Det er nok utvilsomt flere som tenker som deg ja, men da er du nok sikkert også oppmerksom på at du "diskvalifiserer" deg selv i forhold til en del menn som også har barn. Er nok menn med barn som foretrekker kvinner med mer toleranse og vidsyn... og ikke synes noe om at mennesker settes i "bås" - at alle innen en kategori er like.. . Men.. det fine er jo at du er fri til å velge på lik linje med alle andre - at du velger det som passer DEG best.

Skjult ID med pseudonym danserose lø. 10 okt. 11:40

Jeg har vært mamma siden jeg var 22.
Jeg flyttet rett fra mamma og pappa inn i egen leilighet med barn.Hvert alene med omsogen for barnet hele tiden.
Det vil si jeg aldri har bodd for meg selv... Jeg gikk fra å ha null ansvar til fult ansvar og har slitt med å få det til å gå rundt.
Jeg er stolt av den jobben jeg har gjort med barnet og det er et flott eksemplar.
Men vil ikke anbefale dette til noen og ønsker alle skulle se på dette med så seriøse øyne at man venter til det føles riktig.
Det er klart at det er skjelden at alt er i hundre prosent orden. Hvis man venter på det , kan det fort ble for sent.
Tror ikke de som nærmer seg 40 uten barn er egosentriske ... De har bare ikke fått en mulighet de kan leve med.
De skal ha "kredd" for å ikke kaste seg ut i noe :o)

(mann 43 år fra Vestfold) lø. 10 okt. 11:42 Privat melding

@hm: Hvorfor er det noe galt med de som ikke har barn før det er 40? Er det ikke lov å se en ting fra 2 sider, og se helheten i ting?

Det blir som å si at det er noe galt med alle damer som ikke har fått barn før de var 30 år gamle. Ifølge mye "kjerringsnakk", så er det unormalt å få første barn i "så høy" alder. I virkeligheten så er det er jo ikke like vanlig å få barn så tidlig som i "gamle dager".
Mange velger jobb, studier og andre ting før de tar steget til seriøse tanker om famile og fremtid. Noen vil leve ut "ungdomsdagene" før de går løs på fremtiden.

Vi er alle forskjelllige, og alle har sine grunner til å være iden situasjonen de er i enten de har barn eller ikke. Mange har gjort feil valg, men det går ikke an å endre på fortid.

Skjult ID med pseudonym TomTom;-) lø. 10 okt. 11:43

@Danserose: Flott at du har en realistisk tankegang. :-)

Skjult ID med pseudonym Sal.. lø. 10 okt. 11:53

Har kontakt med ei hyggelig jente som har et barn. Hu ha datra si annen hver uke og det som blir er at vi hat god kontakt den uken hu ikke har datra og andre uken er kontakten lik null fra hennes side. Skjønner at hu vil ha mye kontakt med datra. Men jeg mister jeg litt piffen :(:( , men en for no se hvordan det går.

Skjult ID med pseudonym Oxy lø. 10 okt. 11:53

Kred til @danserose, og alle andre som har barn de tar godt vare på!
Mange ulike skjebner der ute, og heldigvis har jeg inntrykk av at de fleste er i stand til å se at alle har sin bakgrunn og sine ulike grunner for sine valg. Spesielt viktig på et sted som dette, hvor man faktisk har mye å hente ved å være åpen for å finne ut mer om de menneskene man ser, enn bare kalde fakta i en profil.

Skjult ID med pseudonym nico lø. 10 okt. 12:03

Nå er jeg _bare_ 28år så mulig min tankegang blir litt anderledels om noen når.. :p
Har date`et damer/jenter både med og uten barn og har på en måte laga non regler (for meg :D)

Ei som har 3 barn eller fler er uaktuelt. ( fordi jeg har lyst på min/mine egne barn )
Ei som har barn med forskjellige fedre er uaktuelt ( for mye drama og familie jeg fint klarer meg uten )
Ei som har barn som går på skolen er uaktuelt ( hadde følt meg tvunget til å bli boende slik at barna slipper å bytte skole )
Ei som har ett anstrengt forhold til barnefaren er uaktuelt ( drama jeg fint klarer å leve uten )

Ellers er resten nesten helt greit :D:D

men alle regler har vel sine unntak, men prøver å styre unna eksempler som dette :)