Alle innlegg Sukkerforum

Psykisk lidelse

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mamma lø. 10 okt. 12:13

Når en i nærmeste omkrets har en psykisk lidelse legger det ringer i vannet og rammer alle rundt.
Dette kjenner jeg mye på om dagen når faren til barnet mitt har psykiske problemer.
Vi har vanligvis en avtale om annen hver helg som mange i samme situasjon. Men i den siste tiden har det hendt at han ikke har vært i stand til å ta sin del av ansvaret. Som nå som han har vært innlagt siden sommeren for en periode. Det var snakk om tre uker, men det har blitt lengre.
Jeg skjønner han sliter og jeg føler en blanding av frustrasjon, medfølelse, sinne og sorg.
Det er mange år siden vi var et par, så jeg har ingen sånne følelser for han. Men medfølelse for at han har det vondt. Samtidig er jeg sliten og frustrert for å ikke ha noe tid for meg selv. Jeg er ”mamma” 24t /7dg i uken. Savner det å kunne være sosial med andre voksne mennesker. Har ikke en jobb heller som gir meg muligheten til å være så veldig sosial, da det er en liten arbeidsplass med få ansatte.
Har tenkt tanken om avlastning, men vil ikke gjøre dette mot barnet da jeg tror det vil forvirre det. Har noen rundt meg som jeg kan spørre om barnepass, men vil helst ikke gjøre det hvis det ikke er noe helt spesielt, så dating er ikke en prioritet.
Så hva gjør jeg egentlig her inne? Tidsfordriv på kveldene …
Håper han blir bedre snart både for hans del og for min egen.
Føler meg bare veldig egoistisk for å tenke på meg selv nå, men tankene ligger der alikevell.

Skjult ID med pseudonym seriøs lø. 10 okt. 13:32

Det er veldig forståelig at det er tøft for deg også, og at du kan trenge avlastning ettersom du er i full jobb. Nå vet ikke jeg hvor gammel barnet er eller om farens psykiske problemer er pga en tilstand eller lidelse. Har det vært noen problemer tidligere at han ikke har kunnet ha barnet pga sine psykiske problemer? Kan jo være greit for din egen del å få kartlagt om det er kun en engangs hendelse eller om dette kan forekomme i fremtiden også. Dette er jo noe du bør ta opp med din nærmeste familie og evnt. hans foreldre spesielt hvis dette vil vedvare en stund. Faren til barnet kan jo ha behov for å komme til seg selv før han klarer å ta ansvar for barnet. Man må jo også ta hensyn til barnet her og hva som er det beste. Kanskje hans foreldre ønsker å stille opp hvis de har muligheten.
Hvis du ikke tar opp dette med dine nærmeste så regner sikkert de med at du fint klarer deg selv. En annen mulighet er å kontakte NAV for en evnt. avlastningsfamilie hvis du ikke får noen til å hjelpe deg. Vet en venninne av meg fikk hjelp av sosialkontoret/NAV i forhold til datteren for endel år siden. Hun var i full jobb og ingen i hennes familie kunne stille opp, og hun måtte tenke på hva som var best for datteren. De skaffet henne en avlastningsfamilie ettersom hun hadde masse problemer med faren til barnet. I en periode over flere år var det annenhver helg og noen ferier. I følge min venninne var denne familien helt enestående med datteren. Datteren er i tenårene nå og fremdeles har hun veldig god kontakt med de.

Skjult ID med pseudonym Paradoxia lø. 10 okt. 14:56

Hei mamma
Dette er både vanskelig og enkelt. Jeg snakker utifra erfaring både som mor og som tidligere innlagt. Først og fremst er jeg opptatt av hva som er barns beste i en slik situasjon. Du sier at du er redd for at feks avlastning skal virke forvirrende for barnet. Jeg tror at med en ordentlig og ærlig forklaring på hvorfor så kan en avlastningsordning bli et fristed for et barn. Barnet er jo overhodet ikke tjent med å få en sliten og bekymret mor som aldri har fritid i tillegg til en syk far. Samtidig så kan det også hjelpe far som sikkert har det vondt fordi han føler han ikke strekker til for barnet sitt. Jeg synes ikke du skal føle deg egoistisk fordi du har behov for egentid og be om litt hjelp enten det er fra familie eller det offentlige. En lykkelig mamma er det beste du kan gi ungen din og jeg er sikker på at det også er til hjelp for en pappa som antagelig føler seg hjelpeløs og udugelig. Håper du tar mot til deg og ber om hjelp. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym suk lø. 10 okt. 15:00

nig med Paradoxia her. En lykkelig forelder er det beste en unge kan få. Det er investering i barnens framtid, vet du. Barndom preger våre våksne liv i så stor grad at vi aner egentlig ikke. Så gi ungen lykkelig barndom gjennom å gi den en lykkelig mor.
Lykke til til dere begge, mor og barn :)

Skjult ID med pseudonym qwana lø. 10 okt. 19:08

Jeg er også mamma til to på full tid og har egentlig god tid til å være sosial, date, trene, etc etc...men det har tatt tid og krevd at jeg stoler på andre voksneog jeg har ikke dårlig samvittighet for å ta var på meg selv, jeg tror ungene har det mye bedre med en fornøyd mamma:)

Jeg har 2-3 venninder med barn, som jeg bytter barnevakt med. I helgen feks så skal jeg ut både i kveld og i morgenkveld. Jeg legger ungene selv og henter de etter jeg har sovet litt dagen etter, mandag leverer venninden min i barnehage, flere av vennindene er naboer, så det er veldig enkelt, av og til henter de feks i barnehage/skole så jeg kan trene til 5, så det går sjeldent mye utover tiden med barna. Jeg har fast et ekstra barn 7 netter i mnd, fordi mammaen jobber nattevakter, ellers tar vi ting litt på sparket, så vi har det faktisk veldig fleksibelt med å være sosial, noen ganger er det 4-5 barn her hehehe om alle venninder vil ut. Ungene har også veldig godt av å forholde seg til og bli glad i andre voksne omsorgspersoner, spesielt viktig når man er alene.....min eldste er snart 8 og har hatt det slik siden han var 2, har bare gode erfaringer med det....alle unger og voksne blir veldig godt kjent med hverandre og trygge på hverandre. Vi gjør også andre ting sammen alle sammen. Prøv noe lignende:)

Skjult ID med pseudonym mamma lø. 10 okt. 21:36

Takk for støtte og tips.
Jeg er en mamma som drar på jobb 07 og er hjemme kl 17 hver dag. Barnet er så gammel at det kan være noen timer hjemme alene , men ikke gammel nok til å være alene på kvelden/natten.
Det er alene hver dag etter skolen frem til jeg er hjemme fra jobb. Så da vil jeg ikke at jeg skal få barnevakt på hverdager for noe som ikke er "viktig". Og helgene er tiden vi får gjøre ting sammen.
Når jeg tenker på at h*n kan bli forvirret av et avlastningshjem mener jeg at han vil knytte bånd med disse nye menneskene i livet sitt. Hvis da pappaen etter et år kan begynne å ha h*n igjen får h*n ikke være mer hos de og det må jo bli trist. Det vil jeg ikke utsette han for , da for heller livet mitt vente.

Skjult ID med pseudonym qwana lø. 10 okt. 22:25

Jeg tror ikke det er så usundt å knytte seg til andre voksne, de fleste kan være i livet hans uansett, når de i utgangspunktet kom dit pga han, avlastere kunne feks bare trappet ned litt, du trenger kanskje mer hjelp enn pappaen kan gi deg uansett og jeg tror faktisk at noe slikt styrker barnet på sikt, et fristed som noen skrev over.....om avlastninger kanskje ikke tingen, er det ingen grunn til at han ikke skal være en kveld nå og da hos noen du kjenner, livet blir ikke bedre enn man gjør det til sev, de fleste barn syns det er gøy, dessuten er det viktig å slippe mamma litt ;). De som er to foreldre, ser da heller ikke barna sine hver kveld etter jobb, når man er to, så har ofte begge sine dager med aktivitet, eller man jobber overtid, så ikke ha så dårlig samvittighet over for alt,....du gjør nok en super mamma jobb, men siden du har skrevet et fortvilt innlegg, så trenger du å gjøre noe med livet som gjør det lettere for deg og han.....noen ganger så tror jeg ofte det er vi som ikke helt klarer slippe barna, pga vår egen pålagte dårlige samvittighet, selv om det i sannheten er viktig og bra for de å omgås andre voksne....

Skjult ID med pseudonym Syk sø. 11 okt. 00:02

Vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, forstår deg godt hvis situasjonen din gjør deg helt i ustand til sosial aktivitet. Men er det du vil ut å møte mennesker å date så må du kanskje tenke annerledes. Jeg vil ikke si så mye uten å vite helt hvordan din situasjon er men.....la meg si dette.
Jeg er psykisk syk, dette reduserer min evne til å delta i sosiale aktiviteter . Jeg bor alene å må holde meg mye hjemme, dette gjør at jeg tilbringer mye tid aleine. Jeg ser alikevel positivt på det fordi jeg vet at skulle den rette dukke opp så vil hun forstå og behandle meg deretter. Nå kan jeg forstå at med et barn i tilegg så blir det mye vanskligere men.........det kan hende du har for store krav til hva din hverdag skal inneholde. Skulle dette være helt feil ber jeg om unskyldning og legger til at jeg har stor respekt for at du velger å være hjemme med ungen din.

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 11 okt. 11:20

@syk
Føler ikke jeg krever for mye. Bare det å gå ut sammen med venner og bekjente sånn en gang i månden.
Jeg er også singel og vil ikke være det. Så da må jeg ut for å finne noen. Dette er problematisk for tiden , og det som stresser meg er det å ikke vite noe om de nærmeste måndene. Hadde jeg hatt noe å se frem til hadde det vært vedt det. Men kan ikke planlegge noe.

Skjult ID med pseudonym Nina sø. 11 okt. 13:45

@mamma
Skjønner at du har blandede følelser med dårlig samvittighet på den ene siden og behov for et eget voksenliv på den andre.

Men prøv å tenke deg hvordan det ville vært dersom pappa ikke fantes i livet til barnet ditt, av ulike grunner.
Mange enslige foreldre har det slik, og klarer å balansere dette likevel.

Jeg tror det er veldig lett å låse seg fast i et tankemønster, fordi det tross alt er den virkeligheten man har. Prøv å slippe taket litt, i denne tankemåten, og se alternativer.

Barn har GODT av å se at foreldrene har et sosialt liv. Det skaper trygghet. Samspill med andre lærer barnet å kjenne seg selv og sin personlighet. Å vokse opp med følelsen av at mamma trenger meg, at "jeg er den eneste mamma har", kan være negativt i lengden. Selv om det ikke er slik, kan det lett bli en underliggende følelse hos barnet. Og det kan igjen gjøre at barnet utvikler et behov for å knytte seg til én person, og også få vanskeligheter med å knytte vennskap i voksen alder. Dette hørtes ut som noe terapeutisk svada ;-) men.. jeg snakker fra egen erfaring.

Forresten veldig enig med qwana.

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 11 okt. 15:51

@nina
Om pappa ikke hadde vært i livet til barnet mitt hadde jeg ikke tvilt et øyeblikk om ¨å få inn en avlastningsfamilie.
Det er usikkerheten på hvor lenge dette vil vedevare som får meg til å ikke gjøre dette.

Men du har et godt poeng i det siste du skriver :)

Skjult ID sø. 11 okt. 16:27

Sånne temaer bør ikke taes opp her! Oppsøk en psykolog eller barnevernet ift avlastningshjem. Kjenner at jeg blir provosert at folk legger ut alt om sitt private liv her inne. Passer dårlig. Tenk på barna som trenger beskyttelse! Jobber i systemet, vet hva jeg snakker om! Dette er ikke ment på en frekk måte.

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 11 okt. 16:45

@Skjult

Da var det jo flaks at trådstarter er anonym...?

*doh*

Ta og tøm din provoserte frustrasjon et sted der det IKKE er fritt frem for folk til å skrive om hva de vil, kanskje

Skjult ID sø. 11 okt. 17:00

Beklager Jada, trodde dette forumet var en side som hører til et nettsted som handler om å finne en partner....... Min feil.....

Skjult ID med pseudonym Ding sø. 11 okt. 17:20

Sukker forumet er ett 'fritt frem' forum som ikke er ikke delt opp i kategorier vi må forholde oss til.

Skjult ID med pseudonym tira sø. 11 okt. 17:22

skjult id
dette er som du sier :" trodde forumet var en side som hører til et nettsted som handler om å finne en partner"

men forumet er dermed også et sted hvor man kan lufte de problemene man har i forhold til å kunne gå ut å finne denne partneren

TS er helt anonym her og dermed er det ingen fare for at hennes barn skal lide noe nød i forhold til hennes spørsmål

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 11 okt. 17:25

Beklager sjult id om du føler det er et upassende tema. Men dette fungerer som en type terapi på meg at jeg kan blåse ut min frustrasjon her inne.
Håper dere kan holde dere til temaet eller skrive i en annen tråd. :)

Skjult ID med pseudonym tira sø. 11 okt. 17:36

@TS
Hvis du ikke anser at det er riktig tidspunkt å søke etter avlastningsfamilie, hvilke andre muligheter har du?

Erfaringsmessig så setter barn pris på ha flere voksne tilknyttet sitt liv. Barn bruker voksne til å lære og erfare.

Hva med onkler, tanter, besteforeldre, venner osv. Er det noen du kan snakke med dette om og gjøre noen avtaler slik at du får en fast avlastning?

Det er sjeldent at noen kommer og tilbyr dette på egenhånd, og i dagens tidsklemme ser folk stort sett ikke at andre sliter, men det betyr ikke at de ikke er villige til å hjelpe. Du må bare ta det første skrittet.

Uansett hva du velger så håper jeg at du gjør noe.

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 11 okt. 17:59

@tira
Grunnen til at jeg ikke satser på en ordning om avlastning er jo for at jeg ikke vet hva som skjer neste helg en gang.
Pappaen må få ha tilgang til den tiden han kan og vil derfor ikke planlegge noe.
Jeg har noen venner og familie jeg kan spørre , men som sagt vil jeg ikke utnytte de og gjør dette kun hvis det er noe viktig.

Skjult ID med pseudonym Paradoxia ma. 12 okt. 14:52

Kjære mamma

Du tar på deg et enormt ansvar for både barnets og pappans behov ved å ikke prioritere at du selv også har behov. Og det skal du ha all honnør for. Men du skader ikke ungen din med å planlegge at du feks har behov for en helg eller natt i måneden med mulighet til å gjøre hva du vil. Selv om det ikke virker så viktig å pleie seg selv så prøv å se det som en investering i barnets mamma. Du gjør en utrolig innsats for barnet ditt allerede og både du og barnet fortjener at du tar vare på deg selv også. Jeg forstår også pappan som gjerne vil ha tid med barnet når han er frisk, men han må også tenke på hva som er best for barnet. Hvis det betyr at han av og til må justere seg etter en avlastningsording som fungerer for deg og barnet deres, så forstår han vel det? Lykke til videre:)!

Skjult ID med pseudonym jepsi ma. 12 okt. 16:23

mamma:

Dersom barnefaren nå har nok med seg selv og ikke klarer å være en pålitelig pappa for tiden, så ville jeg tro at han var taknemlig for at du gjorde noen grep for å sørge for å få litt avlastning.
Barnefaren er syk, og jeg antar at han selv også vet at han er det. Dersom det ikke er mye vonde opplevelser mellom dere så vil han forstå at du trenger en type avlastning som helst varer over noe tid.
Sørg for å skaffe deg avlasting uten å tenke på at kanskje, kanskje vil barnefaren komme til å føle seg bra nok til å ha barna neste helg.
Jeg tror du vil gjøre han en tjeneste med å sørge for at alt fungerer bra for både deg og barna mens han er så syk at han ikke klarer å være en pappa man kan stole på.
Han trenger kanskje å vite at barna har det bra... og han trenger kanskje å vite at du ikke sliter deg helt ut i den perioden han ikke klarer å være pappa? Kan være at han får mye emosjonell stress av å tenke på at du nå har det fulle aleneansvaret uten at du får noe pusterom?

Skaff deg avlastning som skal vare over tid! Og så kommer pappaen tilbake når han har fått _sitt _ pusterom og er klar til å delta i samfunnet igjen.
:-)

Skjult ID med pseudonym mamma ma. 12 okt. 18:31

Pappaen til barnet ringte i dag å spurte om å få ha h*n til helgen.
Han er i møte med psykolog hver dag så jeg regner med at han har fått tilatelse for å ha barnet hjemme hos seg så jeg sa ja.
Nå gleder jeg meg til å slappe av og kanskje få treffe noen venner , det er lenge siden sist :)

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 12 okt. 18:49

Så fint da "mamma" :-), og fint at du endelig får litt tid for deg selv og dine egne behov :-)

Jeg mener fortsatt at en som er så syk at han/hun ikke helt vet når han/hun neste gang er i stand til å ta vare på barna sine/barnet sitt, må gi den andre forelderen nødvendig frihet til å kunne lage sin egen rytme og sørge for at ens egen hverdag fungerer.

Men jeg synes det er fantastisk fint at du er så fleksibel, generøs og omsorgsfull i forhold til hans behov for å være pappa (slik jeg tolker det). Vær slik så lenge du synes det fungerer for deg og så lenge du har styrke til det, men når ansvaret begynner å bli litt for stort og overveldende, så bør du sørge for å få hjelp og avlastning.

Ønsker deg masse lykke til!
:-)