Alle innlegg Sukkerforum

Om nettdating og annet

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Mr.X ti. 27 okt. 19:58

Her følger en petit jeg hadde på trykk for en tid tilbake i en av de avisene jeg skriver for. Den er ikke lagt ut på nett, så jeg kan like godt poste den her. Den taler vel for seg selv:

DER OG NÅ

Erik heter han, og skravler når han går på trikken. Jeg kjenner ham ikke, men etter en halvtime i setet bak ham vet jeg nesten alt om livet hans, ikke minst om drømmedama fra nettet han skal møte på Café con Bar.

Tilgjengelighet, er vi blitt vant til å kalle det. ”Den eneste grunnen til at vi ikke kan leve uten telefonen, er at den finnes!” skrev Karl Kraus for hundre år siden. I dag tar man den med seg i døden også, hvis vi skal tro alle tv-sketsjene der Nokia Tune plinger lystig fra kisten på vei ned i jorden.

Egentlig handler det om utilgjengelighet, en slags sosial tilbaketrekning. Det offentlige rommet oppløser seg i en haug med private snakkebobler. Når man går rundt med nettverket i lomma eller på øret, blir avstanden til de som er fysisk til stede desto større. Man er ikke her og nå, men der og nå.

Jeg mistror de som alltid vil være et annet sted. Jeg mistror den sosiale inkompetanse som ligger i at man hele tiden må være ”sosial.” All mobilkaklingen overalt får meg til å lure på om disse folkene i det hele tatt er i stand til å føre en virkelig, dypere samtale. En samtale av den typen som kan endre et liv, eller redde det.

Fremfor alt lurer jeg på om de klarer å møte seg selv. Den store stillheten, hvor ble den av? Den som innfinner seg når ringetonene stilner. Den som gjør det mulig å være ”det store som ein er, og stå i einsleg undring, og høyre fuglar flyge inn frå ukjend verd”, som det heter i et dikt fra de veggfaste telefonenes tid. Å være til stede id et virkelige, eksistensielle her og nå kan være en mørk og vakker, men også skremmende opplevelse. Da er det lettere å feige ut, og ringe til folk man kaller ”venner” bare fordi man har dem på hurtigvalg.

Erik avrunder med å si at han skal møte dama nå. Så taster han frem et GPS-kart for å finne ut hvor Café con Bar er. Hadde han spurt meg, kunne jeg fortalt ham at han burde gått av for ni holdeplasser siden. Men man er da høflig, og bryter ikke inn i andres snakkebobler.

Og hvis noen aner en understrøm av bitterhet her – så ja. Usynlige fingre peker på meg der jeg sitter taus og ikke-tastende på trikken. Mobilloggen min er en sosial dødsattest: Ingen ringer eller tekster meg. Jeg er avvist, mislykket, glemt. Uæææ. Og for sikkerhets skyld har jeg hemmelig nummer også.

Skjult ID med pseudonym Po ti. 27 okt. 20:02

Bra :-) og veldig sant..

Får meg til å tenke på denne.
http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3339119.ece

Skjult ID med pseudonym Åfflajn ti. 27 okt. 20:05

Kloke ord, bra observasjon.

Skjult ID med pseudonym Klimpre ti. 27 okt. 20:20

@Mr X - Det er jo flott at du har kunnet velge din egen måte å leve på, og ikke lar deg styre av dem som ikke vurderer andres verdi på samme måte som deg.

Jeg selv synes ikke folk som er andre steder har dårligere kvalitet enn de som sitter ved siden av meg og jeg er ikke redd for å ikke kunne møte meg selv.

Det er jo det fine med muligheter.. Man trenger ikke benytte seg av dem, men kan finne en løsning som passer vårt eget hode.

(kvinne 38 år fra Akershus) ti. 27 okt. 20:21 Privat melding

Fin tekst som er satt litt på spissen,

men jeg tror da fortsatt at disse (flertallet) av oss klarer "en samtale av den typen som kan endre et liv, eller redde det", og
at det finnes virkelige venner på hurtigtastene:)

Skjult ID med pseudonym Fnis ti. 27 okt. 20:24

Godt skrevet og lett gjenkjennelig.

(mann 41 år fra Oslo) ti. 27 okt. 20:35 Privat melding

Det kalles intimporno - jeg satt foran en på trikken. Mannen jublet i mobilen da hans (antar jeg) kjæresten fortalt at hun ikke var gravid alikevel. Han avtalte gledesstrålende å komme rett bort til henne med ei flaske vin...

(kvinne 56 år fra Rogaland) ti. 27 okt. 21:04 Privat melding

Du skriver bra, er imponert.

Skjult ID med pseudonym tira ti. 27 okt. 21:13

Bra skrevet Mr.X
Du er dyktig og observang

Skjult ID med pseudonym mindthegap ti. 27 okt. 21:53

Velskrevet!:)
Sikkert språk (unntaket er "uæææ") og gjenkjennelig innhold. Likte især det med stillheten. Har du en blogg eller noen links til andre petits? (Om ikke, håper jeg du fortsetter å poste!:)

Skjult ID med pseudonym tinki ti. 27 okt. 21:57

Bra skrevet, men synes likevel ikke at det er så brennaktuelt nå. Hadde jeg imidlertid lest det i 2002 hadde jeg sikkert nikket gjenkjennende.

Satt senest på bussen i dag, og jeg kan ikke si at jeg observerte mer enn toppen 4-5 stk som holdt på med mobilene sine i noen særlig grad - det er jo ikke så mye med tanke på at det var en fullstappet buss i rushtiden ...

Jeg tror egentlig folk flest i dag er langt friere i forhold til duppedittene sine enn det som er populært å tro.

Jeg har selv anskaffet meg iphone, og synes det er moro dille med til tider, men føler meg overhode ikke avhengig på noen måte.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 27 okt. 22:02

Visst har den såkalte tilgjengelighetsfaktoren ført til vi er langt mer utilgjengelige ute blant folk enn før. Ofte er det vanskelig å spørre noen om veien, for alle prater med noen fra før, eller stirrer ned i taster og skjerm. Øyekontakt er uaktuelt. Denne innkapslingen i bobler rundt hver person gir naturlig nok også større ensomhetsfølelse for de som blir tilskuere og ufivillige lyttere... og særlig for de som på en eller annen måte føler at de faller utenfor.

Men trøsten får være at 99% av samtalene som foregår i det offentlige rom rundt oss, er samtaler der vi kanskje IKKE brenner etter å være i den andre enden av røret. For det er som du er inne på: Forbausende få samtaler man overhører på trikken som har potensiale i seg til å endre noe for noen, eller redde noen... :)

Godt skrevet!

Skjult ID med pseudonym Mr.X ti. 3 nov. 19:55

Hei,

mindthegap: Har ikke noen blogg, men kan linke til andre tekster, som er skrevet under fullt navn. Du kan få det hvis du sender meg en melding.
'

Takk for tankevekkende kommentar, Lilleulv. Det er noe med at overflatisk sosialitet får mennesker til å føle seg enda mer utenfor.... Man er minst ensom når man er alene. Ofte, i hvert fall.

Takk for linken til Rønning-artikkelen. "Man har 1200 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med." Akkurat. Egentlig skulle jeg skrevet om hele det mobile/digitale ruklet av "sosiale verktøy" i den kortteksten, men jeg måtte begrense meg av plasshensyn.

(mann 48 år fra Oslo) ti. 3 nov. 19:58 Privat melding

Mannigata - den klarer vel ingen å slå...:)