Alle innlegg Sukkerforum

and a rock feels no pain

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym doofus ma. 9 nov. 23:20

...And an island never cries, synger Simon & Garfunkel så sårt i "I am a rock". Jeg tar meg selv i å finne tilbake til denne teksten innimellom. Den rister av meg litt selvmedlidenhet ved påminnelsen meg om at joda, jeg er ikke alene om å ha vært gjennom noen kjipe forhold og det hjelper ikke å bygge murer rundt seg for å komme gjennom det.

De av dere som virkelig har vært borti skrale partnere, gjerne flere av dem - hva er deres beste tips for hvordan man skal klare å riste av seg gjentatte skuffelser (eller skuffelser som er så store at de kan knekke et menneske) og klare å stole på folk igjen? Man vil jo ikke ende opp som i sangen heller :)

Skjult ID med pseudonym danserose ma. 9 nov. 23:29

Håper du får noen gode tips her, jeg trenger de også. Jeg pleier bare hoppe rett inn i noe nytt eller gå rett på nye dater etter jeg føler meg såret . Men har vel funnet ut at det skjelden hjelper.
Det beste er vel å bare ta seg tid til å føle det man treger å føle og at ikke alle er like, heldigvis .. det finnes folk man kan stole på der ute :)

Skjult ID med pseudonym doofus ma. 9 nov. 23:33

danserose: jeg takler det forsåvidt greit jeg, det var mer ment som en generell tråd for å høre om andres erfaringer. Og tenkte vel mer på de *virkelig* tunge bruddene, de komplette svikene, de umenneskelige handlingene - ikke at man "bare" blir dumpa eller en date ikke gikk så bra..

Skjult ID med pseudonym lurifaks ma. 9 nov. 23:34

I have my books, and my poetry to protect me, synger de også i den sangen.

Kanskje det er et godt råd:-)

Skjult ID med pseudonym love ti. 10 nov. 00:06

Den beste greia å komme gjennom det?
Be brave, braveheart :P

Skjult ID med pseudonym Atreju73 ti. 10 nov. 00:21

Jeg har ingen tips. Det er jeg som er den skrale partneren... :-p

Skjult ID med pseudonym Horten ti. 10 nov. 00:47

Mitt eneste tips må da være. Ikke ha det for travelt. Det ER ikke dauen å være singel. man MÅ ikke for all pris få seg en partner RASKEST mulig..
Man vil jo ha en partner som ER litt spesiell ikke sant?
Som gjør tilværelsen bedre, morgener hyggeligere, kvelder mer innholdsrike. Som man kan dele alt med, møte forståelse og aksept og som tør dele det samme tilbake. En å snakke på puta med om kvelden om dagens hendinger, elske villt og hemningsløst eller mykt og stille med.

Tror du det finnes mange av slike partnere som er den rette for akkurat deg? Det er KLART det vil ta tid å finne et slikt fantastisk motstykke. For en stoor, vanskelig oppgave!! For en belønning. For et EVENTYR!! Du ER på jakt etter prinsen/prinsessen i det største evenyret som finnes! Ditt eget liv!

Sånn har jeg det vaffal :)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 10 nov. 00:54

Min erfaring er at timing er om ikke everything, så 99%. Treffer du et menneske på riktig tidspunkt i livet, er mye gjort. Og motsatt - er man ikke klar, har man kjærlighetssorg, er man sukkeravhenig eller helt ny på markedet, eller sliter med for mye utenom, så har det lite å si at man potensielt kunne passet bra sammen.

Så derfor, TS. Når du blir skuffet, prøv å spør deg om timingen kan ha vært feil - enten for deg eller for partneren din. Det er mitt beste råd o kveld! :-)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:56

Lilleulv: Igjen, jeg prøvde å sette lys på de virkelig kjipe hendelsene her i livet, ikke your every day break-up.

For å sette eksempler på det (beklager sarte sjeler men det er slikt jeg er nysgjerrig på):
- Han som sitter igjen med to barn etter å ha mistet kona i lang og smertefull sykdom
- Hun som har blitt voldtatt ikke bare av én, men kanskje flere kjærester
- Hun som har hatt fire kjærester på rad som har vært utro
- Han som opplever at dama snur alle familiemedlemmer og venner mot seg på falske premisser

Hvordan kommer man over slikt?

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:59

Bare for å ha sagt det igjen: Jeg har ikke opplevd noe tilsvarende selv (mine problemer er regndråper i forhold til slike demningsbrister), jeg er bare nysgjerrig av natur på hvordan man klarer å komme seg videre etter noe sånt. Har enorm respekt for de som klarer det, og kanskje hadde det hjulpet noen dersom noen var villig (uten å røpe for mye dersom de ikke vil!) kunne dele litt om dette..