Alle innlegg Sukkerforum

Dette med sterke kvinner (og menn)

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym jente to. 12 nov. 20:03

Dette med sterke kvinner har opptatt meg litt i det siste siden mange tråder har handlet om dette temaet indirekte.

Hvem er sterk, og hva gjør en sterk? Er Gerd Liv Valla en sterk kvinne? Eller er Moder Theresa en sterk kvinne?

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 21:02

Gerd Valla er ikke sterk, hun har psykopatiske trekk!! Mange av dem også!

Skjult ID to. 12 nov. 21:12

Utvilsomt vedr. Gerd L. Valla. Rart den siden ikke kom frem i media, men det var vel ingen som turte

Skjult ID med pseudonym Lewis to. 12 nov. 21:16

De står oppreist gjennom vanskelige tider og baner vei. Det er mange sterke kvinner rundt omkring. Jeg behøver ikke å gå lenger enn til mamma for å finne en sterk kvinne, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det.Jeg anser aleneforeldre som sterke. Forbilder for andre, rett og slett er vel ordet jeg vil finne for å beskrive sterke mennesker.

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 21:34

Jeg syns egentlig Valla avslørte seg som rimelig usympatisk. Tror de fleste skjønte det selv om det ikke ble sagt.
Yssen har garantert vært gjennom et helvete med den dama der, ingen tvil! Har hatt en sånn sjef selv. Etter 15 år klarte de til slutt å fjerne henne fra stillingen!

Jeg vil også si at sterke folk er folk jeg beundrer for noe! For ting de har utrettet eller står for.
Jeg kan si jeg beundrer Espen Simonsen for måten han har taklet døden til kona si, og måten de trøstet og engasjert folk i hele Norge ved å dele sin historie. Med andre ord: Folk som gjør noe for andre, uten å få noe igjen for det :)

Skjult ID med pseudonym apekatta to. 12 nov. 21:39

Gerd Liv Valla er sterk, tenk på alt hun fikk til før Yssen-saken!!!!. Alle kan gjøre feil, og jeg mener å huske at feilen hun gjorde og som gjør henne mindre sterk\ eller til en svak person - var hennes reaksjonsmåte på Yssens utspill. Hun burde ikke ha reagert i media, men tatt det på kontoret.... Hun burde ikke gått ut i media, men tatt oppgjøret med Yssen på kontoret og latt være med det.... Det hadde vist styrke,,,, Ellers er det masse sterke kvinner og menn..... og de må trå til å hjelpe å dra alle oss andre svake sjeler opp og ikke dytte oss ned..... Aleneforeldre må være sterke for seg og barna sine... ære være dem.....

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 21:49

Å være usympatisk er ikke en feil.. det er endel av en personlighet, og samme feilene vil oppstå igjen.
Å tråkke seg opp og frem er ikke hva jeg forbinder med en sterk kvinne. Klart at "psykopater" er sterke.
Sterke mennesker er vel de som også kan være ydmyke og innrømme feil? Det gjorde aldri Valla.

I fare for at dette blir en diskusjon om Valla så gir jeg meg før jeg får kjæft ;)

Skjult ID med pseudonym bølle-per to. 12 nov. 22:00

Man behøver ikke være psykopat for å være sterk leder. At en leder våger å være leder og blåser i hva de ansatte til enhver tid føler og tenker kan faktisk være en styrke.

Norsk arbeidsliv er dominert av pingler og folk som søjer seg til offerrollen.

Skjult ID med pseudonym bølle-per to. 12 nov. 22:00

... søker seg til offerrollen ... skal det være.

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 22:47

Bølle Per: Nå var jeg veldig bevisst på å ikke skrive psykopat, så jeg har skrevet psykopatiske trekk og brukt "".

Det er også statistikker på at 7 av 10 ledere på toppnivå har slike trekk. Derfor de er kommet så langt.

Å være en sterk leder forsvarer ikke måten Valla behandlet sin ansatt på. En god leder har empati også, og det er sjeldent å se hos ledere på høyt nivå! Da er det bare mål og penger som er fokus. Hvordan melke de ansatte mest mulig. Gjerne brenner dem ut. Hva får man igjen? Ikke en drit. Gjør du en bra jobb får du kanskje en bedre stilling og enda mer ansvar.

Jeg syns ikke Yssen tok offerrollen. Hun var knalltøff som stod imot Valla og tok den kampen. Hun er sterk.

Skjult ID med pseudonym mandu76 to. 12 nov. 22:53

Kjenner en dame som har jobba med både yssen og valla og sier begge er like gærne : ) De er jo sterke på sitt vis de er bare ikke veldig empatiske. Selv liker jeg snille folk.

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 22:53

ooo: Just my point! Interessant egentlig :)

Skjult ID med pseudonym Ooo to. 12 nov. 23:03

Pusen, tror egentlig det er helt nødvendig jeg, å ha litt labert utviklet evne til empati for å ha en topplederjobb. Hvem hadde vel fått sove om nettene hvis de måtte ta kjipe beslutninger som berører hundrevis av mennesker. "Vanlige" sjefer derimot, bør for all del kunne ta menneskelige hensyn i sine avgjørelser, det er jeg enig i.

Skjult ID med pseudonym pusen to. 12 nov. 23:13

Ja jeg passer IKKE til toppjobber. De gangene jeg har hatt ansvaret for en bedrift har jeg møtt veggen hver gang. Ligger våken om natta pga press og folk som ikke kommer på jobb! Nei, takke meg til en vanlig jobb hvor jeg er ferdig når jeg går hjem.

Men skjønner hvor du vil, og ser den!!! :) Godt poeng!

Skjult ID med pseudonym Z to. 12 nov. 23:46

Om jeg må velge mellom Valla og Mor Theresa, velger jeg uten tvil sistnevnte.

Egentlig synes jeg ikke Valla virker så innmari sterk, jeg. Ikke på den måten som jeg forbinder med sterk i alle fall.
Hun tåler masse, hun får til masse, hun er driftig, hun jobber hardt, hun får resultater, hun kan mislikes eller likes, hun står på!
Det kan jo alltids være beundringsverdig. Men for meg virker hennes "styrke" som en ytre styrke, en kamp og en tøff, hard jobbing.
Poengterer at jeg ikke kjenner dama fra annet enn media, og at dyktighet og suksess for meg ikke har så mye med styrke å gjøre.

Ellers er jeg litt uenig med deg, Ooo når du sier at du tror at labert utviklet empati er nødvendig for toppledere. Hvorfor mener du det?

Skjult ID med pseudonym Ooo fr. 13 nov. 00:01

Z, joda det er litt satt på spissen, og jeg mener for all del ikke at enhver toppleder har utvilket denne egenskapen svakt, og jeg mente primært toppledere i næringslivet. Det jeg mener er at i en slik jobb blir en nødt til å ta avgjørelser utfra bedriftshensyn. Disse kan gå på tvers av den avgjørelsen en ville falt ned på om en skulle tenkt på de ansatte. Ja, ofte det kan rasjonaliseres til å også gjelde ansatte på lengre sikt. Likevel, jeg tror det er et enormt emosjonelt press å stå i om en skal selv faktisk "kjenne på kroppen" hvordan ens avgjørelser kan påvirke andre i negativ forstand, på kort sikt iallefall. For stort for mange å tåle.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:06

Tror fremdeles ikke at jeg er helt enig med deg, jeg Ooo :-)

Et eksempel er jo f,eks topplederen i Ekornes. Han har snudd skuta fra nesten konkurs til at samtlige som mistet jobbene sine eller som måtte gå ned i stilling få tilbake jobbene sine - OG få en meget bra bonus. Emosjonene til vedkommende er godt intakt ....

Forresten. Jeg kunne nevnt mange eksempler på at meget dyktige ledere er både smarte, empatiske og kloke sjeler :-)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:07

Z: Tillater jeg meg å svare på denne siden jeg selv er på et lavere ledernivå i en bedrift og har kontakt med ledelsen fra tid til annen. Jeg tror ikke nødvendigvis man må være usympatisk for å være toppleder, men som toppleder (iallfall i større bedrifter og organisasjoner) er man mindre berørt med personalledelse og mer opptatt av å sørge for at bedriftsvisjonene blir utført i henhold til styrevedtakene. Det hjelper derfor dersom man har evne til å tenke på firmaets beste framfor de ansattes beste, og man må kunne ta og stå for avgjørelser som kanskje ikke er populære blant den gemene arbeidsstokken. Selv jeg som befinner meg relativt langt nede forstår dette og synes ikke jeg kan kalle sjefen en drittsekk om han velger å omstrukturere en avdeling fordi den ikke er produktiv eller lønnsom. Det er mellomledernes, altså de som sitter med kjennskapen til de ansatte i sine avdelinger, sitt ansvar å sørge for at avdelingen leverer det den er satt til, OG samtidig å holde de ansatte fornøyd ved å gi dem gode forutsetninger for å kunne utføre jobben de er satt til. Fint om en toppleder også har empati med det som skjer i avdelingene (vi er vel heldige sånn sett siden vi har en toppleder som kjenner alle ansatte ved navn og gjerne også kjenner litt til familiesituasjon og hobbyer ansatte i avdelingene har, selv med 70 ansatte), men dette skal ikke måtte gå ut over lederens evne til å ta beslutninger på vegne av selskapet. Iallfall ikke i det private næringslivet. :)

Det var vel akkurat her Valla opptrådte kritikkverdig i det hun vurderte LO sine behov (eller kanskje verre, sine egne preferanser for hvordan hennes underledere skulle opptre) foran en av sine nærmeste ansatte sine behov (som forsåvidt er riktig for henne om man ser på ROLLEN Yssen hadde og ikke personen) og gikk i klinch med Yssen som person i stedet for å evaluere rollen hun utførte. Siden hun også har taushetsplikt (og om hun ikke hadde, så ville det iallfall vært god takt og tone!) var løpet kjørt så fort saken gikk over i det offentlige rom. Tanken om at Yssen hadde en såpass sentral posisjon at det ville være vanskelig å finne noen som kunne fylle den i fraværet var kanskje godt tenkt (kynisk sagt er det tross alt lettere å erstatte en vanlig saksbehandler i LO enn en avdelingsleder også), men du verden så stygt det ble når media fikk kjørt saken..

Skjult ID med pseudonym bølle-per fr. 13 nov. 00:10

Psykopati er et personlighetsavvik. Jeg tror jeg trenger en kildeangivelse på at 7 av 10 ledere har dette avviket.

Empati er bra, men norsk arbeidsliv er preget av softness hinsides alt som er rimelig.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:13

@doofus

Men et menneske kan jo ha empati og sympati og det som bedre er inntakt selv om man er profesjonell i jobbsammenheng? Noen ganger må man ta avgjørelser som ikke alle liker og som er direkte upopulære. Det betyr da ikke at ikke sjefen har sympati?

Men en toppleder har også muligheten til å velge kurs, velge hvilket arbeidsmiljp han/hun ønsker og hvordan man skal jobbe med dette. Og med hånden på hjertet må jeg si at de dyktigste lederne jeg kjenner, er rause, fantastiske og varme mennesker! :-)

Og først nå leste jeg hele innlegget ditt, og innså at vi nok var ganske enige. Gurimalla, nå var jeg ivrig!

Skjult ID med pseudonym pusen fr. 13 nov. 00:16

bølleper= Det ble meg fortalt, det har jeg ikke lest selv noen plasser.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:20

Ha meg unnskyldt altså om jeg uttaler meg på synsenivå og ikke er noen toppleder altså....
Men softness har da heller ikke så veldig mye å gjøre med sterk person - ei heller god og empatisk ledelse å gjøre, eller?

Vil gjerne lære mer her, så for meg er dette en fin tråd :-)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:22

Z: Joda, det er da ikke dårlige trekk hos en leder om han er sympatisk og empatisk også, for all del! Men dersom det koker ned til å velge mellom en leder som må velge mellom firmaets beste og de ansattes beste (ofte kan jo dette også være samme sak!) så vil jeg forstå en leder som velger den tøffe veien med å gjøre det som er nødvendig for firmaets (og resterende ansattes) beste i stedet for å prøve å godgjøre alle. En leder (iallfall i privat sektor, igjen) har også budsjetter han/hun må forholde seg til, som er vedtatt i styret, og dersom han/hun lar sentimentalitet gjøre plass for resultater, så er ikke den lederen tilstedeværende veldig lenge, for å si det sånn. Om lederen er en drittsekk, så er iallfall styret det - de har jo INGEN andre hensikter enn langsiktig profitt (med mindre de også er fullstendig evneveike og tenker kortsiktig, selvfølgelig.)

Jeg hadde helt klart også blitt skuffet og sint om jeg var en av de som måtte gå i en omstruktureringsprosess (som jo er tilfelle i mange bedrifter i dagens situasjon), så ville jeg nok ikke klandret toppsjefen, men heller min nærmeste sjef, altså avdelingsleder, som ikke evnet å se hvordan hans/hennes nærmeste ansatte kunne bidratt positivt til vekst i firmaet. Innbiller meg at det er flere råtne epler på dette nivået i norsk firmastruktur siden disse også sitter i utsatte posisjoner og mange først og fremst sørger for nummer én (seg selv). Gi meg en mellomleder som innser at han/hun ikke skikker å gjøre dette og overlater styringa til noen som er bedre evnet, så skal jeg gi vedkommende kudos :)

Skjult ID med pseudonym Ooo fr. 13 nov. 00:23

Z, klart det finnes mange nydelige mennesker i lederstillinger. Men jeg tror nok det er en forskjell på en leder i en liten eller en mellomstor bedrift, og en leder i et stort konsern med tusenvis av ansatte. Jeg tror også som doofus sier, at avstand til de en leder også kan forklare at en blir mindre personlig involvert. Jeg tror heller ikke at en er en dårlig sjef dersom er sympatisk eller empatisk, jeg hadde nok også likt denne sjefen. Det er ikke en enten eller sak, sympatisk og dårlig sjef eller slem og god sjef....det blir jo for dumet. Men studier viser som sagt at toppsjefer i nærlingslivet på gruppenivå har noen likhetstrekk med kriminelle personlighetsmessig. Lik det eller ikke.

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:25

Tillegg: Med "...i stedet for å prøve å godgjøre alle.." mente jeg da i situasjoner der dette ikke er praktisk gjennomførbart - ikke der forskjellen ligger mellom nedbemanning av "effektiviteringshensyn" og 2% ekstra profitt for eierne (dersom firmaet allerede leverer innenfor de rammene som er satt av styret), men der det gjelder å kanskje midlertidig permittere 10% og overleve som selskap, eller beholde alle ombord og miste 50% på grunn av budsjettkutt året etter.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:26

doofus
Det er jo en leders oppgave å skjøtte firmaet på best mulig måte. Snillisme overfor ansatte kan aldri komme foran "business-delen".
Det forstår jeg! Men til og med en oppsigelse kan gjøres på mange måter tenker nå jeg meg da.....i min lille, enkle verden.

Jeg koster på meg å gjenta meg selv, jeg:
Jeg kjenner ingen virkelig gode ledere over tid som er tvers igjennom drittsekker. Men jeg kjenner mange fantastiske sjefemenn :-)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:32

Z: Det er jo bra at de gode lederne du kjenner til også har positive trekk, det lover jo bra for de fleste av oss, eller hva? :)

Men er det nødvendigvis slik at en leder som klarer å se firmaets beste MÅ inneha "psykopatiske trekk"? Da tror jeg man legger litt mye i det - men det kan godt tenkes at slike trekk kan spores hos mange bedriftsledere også, selv om de også er mennesker som oss andre. Har man "psykopatiske trekk" dersom man klarer å ta slike avgjørelser og likevel sove godt om natten? Eller er det først "psykopatisk" når lederens framtreden virker rent og bent hensynsløs eller trangsynte? Og bedømt av hvem? De han/hun har direkte ansvar for? De som jobber for dårlige mellomledere? Oss vanlige dødelige, som får et inntrykk som i 99% av tilfellene kontrolleres av det vi ser i media?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:34

(Jeg innser hvor barnslig jeg uttaler meg her og innrømmer at jeg ikke helt er mentalt tilstede her. Men jeg kan jo lære av dere!)

:-)

Hvorfor er min verden litt sånn rosenrød? Hvorfor tenker jeg at de virkelig gode er mer avslappet til dette rett og slett fordi de ikke har så mye å forsvare, har litt lavere skuldre på mange måter og evner å leve livet litt i tillegg til å leve livet gjennom resultater og egen suksess på jobben? Er det min naive illusjon, eller? Jeg synes nemlig at det er de som føler seg BOSSY som kaller seg leder og skriver "høy inntekt" og som ikke egentlig har så mye ansvar eller tjener så mange kroner i året om brysker seg mest.(påstand)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:36

JEG synes det er uhyre skummelt å snakke om psykopatiske trekk hos dyktige ledere. Rett og slett.

Men det er da meg....for jeg synes generelt det er en utbredt uting å sette diagnostiske merkelapper på tross alt friske mennesker.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:40

Fikk nettopp en mail her....
Der det ble påstått at jeg sier at alle som er sympatiske er sterke. Og med spørsmål om f.eks Osama Bin Laden ikke er sterk.

Jeg mener ikke at alle sympatiske sjeler er sterke! Selvsagt ikke! Det er nok av de som ofrer seg for andre for å rømme fra seg selv.
Men hadde Osama Bin Laden vært like sterk i et fritt, demokratisk land mon tro?

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:41

Z: Jeg synes ikke det var barnslig - kanskje litt naivt, men ikke barnslig. Gode egenskaper jeg legger i en virkelig GOD leder er en som begeistres like mye av at dem han jobber for er så motiverte at de jobber for fellesskapet og ikke bare går på jobben for å ha en inntekt. Folk er forskjellige og motiveres av forskjellige ting - dersom en leder klarer å motivere sine underledere til å prestere, og disse også er såpass oppegående at de viderefører dette til sine ansatte gjennom utvikling, godt arbeidsmiljø, lavt konfliktnivå (eller i det minste god konfliktløsning) og dialog rundt ordninger som gavner fellesskapet, så må jo disse vedkommende inneha en god del positive karaktertrekk til grunn for å klare dette. Man oppnår sikkert resultater ved å være en hensynsløs tyrann også, men spesielt fornøyde tror jeg ikke de ansatte blir. Jeg tror vi stort sett er enige, jeg. :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:42

Jammen jeg er jo helt enig med deg, Ooo. Det var pusen som sa det der om psykopatiske trekk som ledet videre til dette her :-)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:43

Ooo: Jeg tror mange forsmådde kanskje tyr til "psykopatiske trekk"-karakteristikken når de egentlig mener "hensynsløs", og at grunnlaget for dette muligens (selv om jeg ikke sitter på noen empiriske data for å påstå dette, så dette blir bare synsing!) i enkelte tilfeller kan være at de selv er negativt berørt av en leders beslutninger.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:45

doofus

Smiler....det tror jeg også! Jeg tror det bare er jeg som er så trøtt at jeg ikke helt får med meg essensen i dine gode ord her, og røler!
Have mercy!

Jeg er selvsagt enig i innlegget ditt!

Hisen naiv Zitellle
(jeg ER litt naiv!)

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 00:48

Z: Hihi, lov å være trøtt da. Beklager lange poster, blir litt ivrig jeg også.
Jeg er forøvrig veldig lite naiv, jeg ser meg selv som ekstrem realist når alt kommer til alt. Mantraet mitt er "amor fati" tross alt :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 00:51

Amor Fati har jeg på Ipoden min. Men det hjelper jo ikke for jeg har mista laderen.....nuvel ;-)
Ikke beklag lange poster! Du holder deg jo til temaet, og jeg sa at jeg ønsket å lære. Skriv til krampa tar deg, du! Det hadde jeg gjort!

Hilsen svulmende romantiker!

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 01:00

Liten fare for krampe, disse fingra er godt tastaturvante, nerd som jeg er. Jeg har et par ekstra ladekabler til ipod da, dersom du trenger en - men disse er jo lett å få tak på i enhver butikk som fører datautstyr også.. :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 01:13

Synes du skriver godt og raskt (og gir innmari selvsagte råd til meg om Ipod jeg, doofus :-)
Tror jeg bare synes det er deilig med stillhet nå, og har bestemt meg for at jeg ikke skal få ut den fingeren og gå i butikken....

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 01:27

Z: Jeg er SuperForumPosteren, når jeg først bestemmer meg for å være det. Vurderer fortsattt å stå fram med full profil men er foreløpig for feig til å gjøre dette..

Trenger jo ikke ipod heller når man har squeezeboxen med samme funksjonalitet (selv om ipoden er knakende kjekk på bussen og på joggeturen da!)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 21:57

Kremt....hva er en squeezeboks? :-)

Det er mange som ikke helt tør å "stå frem" doofus. Der må folk få gjøre helt som de selv ønsker!

Skjult ID med pseudonym doofus lø. 14 nov. 01:39

Hei z! En squeezebox er er en mediaspiller som spiller musikk du har lagret på en pc, på en NAS, eller internettradio. Det finnes flere modeller, selv har jeg en "Boom" på soverommet. Bruker den som en slags eksklusiv vekkerklokker ;) Mer info: http://www.logitech.com/index.cfm/speakers_audio/wireless_music_systems/&cl=us,en