Alle innlegg Sukkerforum

Kjærlighetssorg

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym MrBean fr. 13 nov. 01:08

For noen år siden var jeg ung og dum. Dum er jeg nok fremdeles, men jeg håper jeg har blitt litt voksnere. Jeg skal fortelle hvordan jeg ble voksnere.

Jeg har vært forelsket mange ganger i mitt liv, men det er bare en gang jeg har vært glad i noen. Den ene rett osv.
Eller?

Det hele begynte med at jeg fikk ei utrolig go' venninne. Vi snakket sammen om alt. Vi gikk i klasse sammen og fant på masse på fritiden i tillegg. Etter et halvt års tid, var vi ekstremt mye sammen. Vi var sammen 5-6 timer på skolen, 3-4 timer på kafe og sms og tlf utenom dette. Hver dag i et par måneders tid. Ting gikk som de gikk, og jeg ble dødsforelsket. Til slutt orket jeg ikke preset lenger og jeg måtte si til henne. Jeg dro hjem til henne midt på natten. Hun var våken, det hadde jeg forsikret meg om på forhånd. Jeg sa det som det var, og hun ble kjempeusikker. hun sa at hun ikke følte det slik og at det var veldig tråkig at det hadde blitt som det her. Jeg dro hjem med forettet sak. Case Closed. Det var helt jævlig. Vi gikk jo i klasse sammen og ting var kjemperare de neste ukene oss imellom. Eller uansett egentlig. Gikk rundt i koma. Til slutt ble jeg forelsket i en annen. Da dette skjedde, ble ting mellom oss mer normale igjen. Helt til det kom fram, husker ikke helt hvordan. Fra den dagen ble ting megarare igjen. Hun snakket ikke med meg. Jeg trodde jeg var glad i denne nye jenta. Men jeg har jo skjønt i ettertid at dette var en trøstepute (Sorry frøken). Da hun sluttet å snakke med meg, ble jeg mer og mer frustrert. Jeg prøvde å presse svar ut av henne. Hun nektet å snakke med meg. Da jeg spurte når hun ville snakke med meg igjen, sa hun vet ikke, ikke mas. Jeg maste og til slutt maste jeg såpass mye at hun kuttet meg helt ut. Både på skolen og ellers. Det var et helvete i klassen, og når skoleåret var slutt, sluttet hun i klassen.

Etter det har hun ikke snakket med meg. Hun har helt kuttet meg ut. Hvis vi har sett hverandre på gaten har det innimellom kommet et nikk eller hei.
Hun damen jeg var forelsket i der, ble det selvfølgelig slutt med fort. I de neste tre årene har det stoppet seg hver gang jeg har tenkt litt på en jente. Denne damen har kommet i veien hver gang. Jeg har ikke klart å komme over henne.
Jeg har nå fått henne mer på avstand, og jeg tror jeg er klar for nye forsøk på å finne den rette. Men jeg tenker på henne mange ganger hver dag fortsatt. Det er ingen andre som har truffet meg hardere enn henne.

Skjult ID med pseudonym MrBean fr. 13 nov. 01:11

Jeg har skrevet et brev, hvor jeg prøver å forklare for henne mine tanker rundt dette. Jeg er veldig lei meg for at jeg har såret henne. Og jeg vil at hun skal vite det. Men jeg har foreløpig ikke gitt henne brevet.

Hva synes dere sukkervenner? Skal jeg gi henne det? Er det for henne, eller blir det for min del? Ville du blitt glad for et slikt brev?
Hva er grunnen til at jeg gir henne det? Er det, slik jeg tror; for å få closure? Eller har jeg et håp langt langt inne?

Noen med liknende opplevelser...

Skjult ID med pseudonym Lime fr. 13 nov. 01:18

Jeg hadde sendt det, for min egen del. Nå har jeg også sendt mail her inne for å foklare opp i ting som ble gjort, for min egen del. jeg gjorde det for closure, og for å forklare personen som jeg liker utrolig godt hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. (fortjener å vite hvorfor) Jeg hadde blitt glad for ett slikt brev...

Skjult ID med pseudonym Ferskingen fr. 13 nov. 01:20

Hei MrBean

Jeg syns du burde gi henne brevet, både for din egen del og for at hun skal få anledning til å skjønne din side.
Om du har et håp langt inne, det tror jeg nok, siden det har gått så lang tid og du fremdeles tenker på henne :)

Men uansett så tror jeg nok både du og henne kan ha godt av det, kan jo hende hun egentlig føler noe av det samme som deg.

Skjult ID med pseudonym doofus fr. 13 nov. 01:25

Jeg har sendt dette brevet en gang selv, da jeg var 19. Det hjalp ekstremt mye å faktisk skrive det, men desto mindre å sende det.. Innser i ettertid at jeg heller burde gitt en kort og konsis melding om at jeg beklager at ting ble som det ble, og da det bli med det. Det å utbrodere følelsene på den måten jeg gjorde (nå vet jeg jo ikke hva du har skrevet!) hjalp iallfall bare til at frøkna ble enda mer forvirra og skremt, så jeg burde definitivt ikke sendt det.

Min anbefaling vil være å legge brevet i en skuff i en uke eller to. Så tar du det frem igjen og leser gjennom det. Mens du gjør dette prøver du å se for deg hvordan du selv ville reagert om du fikk et tilsvarende brev. Ville det hjulpet deg til å forstå, eller ville det bare forverre ting?

Uansett utfall tror jeg ikke du skal satse på at det blir noe mellom dere. Dessverre. :/

(mann 54 år fra Telemark) fr. 13 nov. 21:53 Privat melding

Vel Mr.Bean... jeg kjenner hverken deg eller dama, men hvis man prøver se det litt i perspektiv og på bakenforliggende elementer så tror jeg ikke jeg ville sendt brevet.

Hun kuttet kontakten med deg på et grunnlag hun selv har foretatt ut i fra sin egen overbevisning og egeninteresse. I tillegg har du forklart at du gnagde henne såpass heftig på leggen at hun ikke bare sluttet snakke til deg, men sågar kan årsaken til hennes klasseutflytting muligens tilknyttes deres "konflikt".

Med andre ord så har hun nok ikke hatt det særlig bra med seg selv og funnet situasjonen uholdbar. Jeg tror neppe hun var mottagelig til å ta hensyn til hva du mente var best for dere begge.
Når en person så tydelig viser at du er uønsket så vil det, uansett forsett, bli helt feil å trenge seg på. Det eneste man oppnår (som du jo også fikk oppleve) at man skyver den andre enda lenger bort og tar livet av ethvert snev av mulighet (noe det ser ut for at har klart til det fulle).

Beklager at mine tanker går så på tvers av dine Mr.Bean, men dette er hva jeg får ut av hva du skriver.

Så mitt råd er at du stopper å analysere og ikke lenger vri alle positive minner til noe som burde kunne gjenopptas og bygges videre på.
Av ren respekt for den andres tydelige valg bør du la det ligge og heller ta det som en av livets lærdommer. Hvis du kan bruke erfaringen til å gjøre det bedre neste gang så er det ikke forgjeves erfaring :o)

Skjult ID med pseudonym MrBean sø. 15 nov. 17:34

Takk for svar! :)

@Olew: Dine tanker går ike på tvers av mine. Dine tanker du beskriver her er en del av mine. Men jeg vet at jeg hadde blitt glad for et brev selv om jeg har kuttet ut en person. Jeg vil ikke si at jeg håper å få henne tilbake, jeg tror ikke det. Jeg tror jeg trenger en closure. Og jeg undres om det sårer henne å få brevet.
Mitt spørsmål til deg er. Hva bygger du disse tankene på? Er det erfaringer du har gjort deg selv?

(mann 54 år fra Telemark) sø. 15 nov. 17:48 Privat melding

Hei igjen Mr.Bean.
Tankene bygger jeg nok på blanding av innsikt i menneskesinnet, bygget på livserfaring og konfliktløsning i jobbsammenheng :o)

Hvis du prøver sette deg i den andre persons situasjon og ser saken fra hennes vinkel... hun tar fullstendig avstand fra deg på kommunikasonsplanet og det bør man respekteres for.
Jeg har også full forståelse for at du føler for å få en avsluttning og rette opp litt skjeheter i hvordan hun har oppfattet deg ift hva du selv mener du står for og er bygget av.
Men om hun er mottakelig nok til å interessant lytte og ikke minst responere positivt i dine ører/øyne er vel ganske usikkert.

Når man leser innlegget ditt så virker det som om konflikten var ganske omfattende fra hennes side. Og du står vel i fare for å få "passet påskrevet" i en form og farve som du definitivt ikke var forberedt på.
Så en closure kan fort oppleves som en opplevelse man i ettertid helst skulle sluppet unna. hehe.

(mann 54 år fra Telemark) sø. 15 nov. 18:03 Privat melding

Men når alt kommer til alt så er det kun du som sitter med mavefløelsen og skal leve med den fremover.
Hvis du føler at dette er noe du MÅ gjøre for selv å komme deg videre så er det kanskje noe du bare må gjøre.

Men som doofus skrev... kanskje skrive brevet og legge det vekk en ukes tid, lese det på nytt og se om det føles like "sterkt" eller om det mest var knyttet til det å få satt ord på tankene.

Skjult ID med pseudonym MrBean sø. 15 nov. 20:09

Jeg er glad du skrev den siste der. Det finnes ikke svar på hva som er riktig. Men jeg trenger å bli utfordret i mine egen tankebaner av folk som ikek kjenner meg og hele historien. (Stakkar dem som har hørt det hundrevis av ganger... =)

Doofus hadde en god tanke. Jeg har gjordt dette for en stundt siden. Jeg fant ut at det jeg skrev da (tror jeg) var for å få ut tankene. Og når jeg leser det, så skal jeg nok ihvertfall ikke sende det i den versjonen. Men jeg må finne kjernen i det jeg skal formidle for at hun skal forstå. Du skjønner, noe av kjernen er ayt jeg er redd for at jeg har ødelagt mye for henne. Og det er jeg veldig lei meg for. Samtidig visste jeg ikke bedre, men allikevel.

Du skjønner, hun har hatt det vanskelig. Hun kommer fra et dyrt møblert hjem, tvunget itl masse som ung, tvunget til å dra utenlands for å studere. En far som ikke klarer å si at han er glad i henne. Gir henne ikke midler til å klare seg selv. Men det er nok mangel på sagt kjærlgihet som er det største problemet. Hun protesterte ved å bli en av de "beste" jentene innenfor en musikksjanger. Det vil si i klesstil, oppførsel og alt som hører med når man finner seg selv innenfor et "sært" musikkmiljø. Deriblant dop etc. Hun var av de tøffeste og mange så opp til henne. Jeg klarte å komme innenfor alt det der. Jeg som ikke engang liker den musikken spesielt godt, og for en innenfor er det ganske sårbart å slippe noen utenforstående inn. Man mister kontrollen. Men hun slapp meg inn. Jeg fucket opp sjansen bigtime, og hun låste seg helt inne. Jeg kjenner jo ikke hele historien etter dette. Men det går absolutt ikke bra for å si det sånn. Det er tunge psykisatriske diagnoser i nær familie. Jeg er sterkt reedd for at jeg var en sterkt delaktig at hun låser seg mer inne. Når man har så store issues med å åpne seg, og når det endelig skjer, blir butt-fucked. Klarer man da å reise seg igjen. "Butterflyeffect".

Dette er tanker som sagt, og jeg håper jeg overdriver med tanke på hennes tilstand og min rolle i det hele. Synes du fortsatt jeg skal la være å si noe?

(mann 54 år fra Telemark) sø. 15 nov. 20:20 Privat melding

Ojoj... dette var jo utleverende (får håpe hun ikke er her inne og kjenner seg igjen) :o)

For å si det første som slår meg.... hvis det du frykter stemmer så har hun større utfordringer enn å få en forklaring på hva du er lei deg for :o)
Jeg sjønner også at du føler at du virkelig var en hun kunne så på som en Bautastein... trygg og sikker! Og at du nå føler at du sviktet henne og ødela "alt" for henne.

Jeg tror nok at du kan tone ned din egen innvrikning :o) For det første vil det å føle seg sviktet av egne foreldre alltid være vondere enn å bli sviktet fra en "utenforstående".
Hvis hun i tilegg har begynt med dop så kan jeg også legge til at hennes følelsesliv sannsynligvis er dop-herdet så lenge hun befinner seg i det miljøet.

På toppen av dette skriver du at det er tunge diagnoser i hennes familie.. og hvis jeg leser mellom linjene her så antyder du at dette også kan være tilfellet med henne. I så fall får hun vel forhåpentligvis sakkyndig hjelp allerede!?

Skjult ID med pseudonym Lewis sø. 15 nov. 20:34

Jeg skrev først at du skulle brenne det, men etter innlegget 20:09 så kan det hende jeg hadde sendt det. Men det brevet skulle være rimelig klart og godt formulert.

Skjult ID med pseudonym Focus sø. 15 nov. 20:59

Skriv gjerne brev, få ut alle tanker, men for all del ikke send (ihvertfall ikke mer en ett). Når du en dag kommer over skuffelsen, så er faren stor for at det hele står frem som ganske merkelig/flaut.

Så ikke send brevet du sitter å formulerer klokken tre om natten fordi du ikke får sove pga. alle tankene/spørsmålene du har.

Skjult ID med pseudonym MrBean on. 18 nov. 17:39

@Olewi Det var ganske gjennomtenkt skrevet, så det ble nok ikke mye utlevering. Jeg tror herdingen er over og det under har kommet fram. hun har nok slitt veldig det siste året. Hun har nok nærpersoner, så hvis det er så ille som jeg frykter, så har hun nok den hjelpen hun behøver. Håper jeg.

Men jeg tenker nok fortsatt slik, at selv om det i det hele tatt ikke kommer et svar fra henne, så tror jeg jeg blir lettet hvis jeg får forklart min side. Jeg håper bare jeg ikke sårer henne mer. Jeg kommer ikke til å legge noe press i brevet, og det blir opp til henne om hun har lyst til å svare eller ikke.

@Focus. Det kommer til å bli gjennomtenkt ja. Det har ikke noen hensikt å skrive i affekt.

Men det virker som dere overdriver min situasjon her. Jeg ligger ikke søvnløs. Men det som er rart, er at hver gang det kommer en ny jente inn i livet mitt, så virker det om denne jenta dukker opp og får meg til å sammenlikne. Derfor trenger jeg closure.

(mann 54 år fra Telemark) on. 18 nov. 17:51 Privat melding

Mr.Bean - Det er helt normalt å sammenligne neste jente med "det beste" du noensinne har hatt. Spesielt når den beste ikke er glemt og lagt bak deg som en del av din egen fortid... og ikke lenger er mer enn nettopp det... fortid.

Så lenge du går fremover men ser deg bakover så er du dømt til å snuble!!!

Det å virkelig gi slipp på noen som betyr mye for en og som en samtidig føler man har noe usagt elel ruoppgjort med er spesielt vanskelig for en sart og øm sjel som bare ønsker forståelse og godhet!

Men det er ingen som kan nekte deg å være glad i henne... ingen kan tvinge deg til å glemme de gode minnene du tar frem og analyserer inn i mellom.
Trikset er å finne et verktøy som gjør at du kan både gå og se fremover.

Jeg tror at mennesker kommer inn i levene våre av en grunn... man skal lære noe. Når man har lært så kan det godt være at man flyter fra hverandre for man trengs et annet sted.
Noen ganger lærte vi ikke nok, eller man lærte ikke i det hele tatt og da kan dette mennesket dukke opp igjen i livet ens.
Men om det blir en "engangs" eller "flergangs" er ikke for oss å forstå hvorfor. Men hvis man kan godta at det var e ngrunn så kan det gjøre det lettere å gå videre ...med et smil om en tryggere og bedre fremtid! :o)

Vet ikke om det hjalp noe eller bare forvirret enda mer men. :o)

Skjult ID med pseudonym MrBean fr. 20 nov. 15:01

Olewi; Du forvirrer ikke! :) Det jeg har lært av henne er hvordan det er å ikke være i krig med alle, hele tiden. Hun lærte meg at det faktisk finnes fred. Og den freden var sammen med henne. Og denne freden er jeg i søken etter, hele tiden. Jeg finner den innimellom, men ikke ofte og ikke lenge om gangen. Med henne var jeg i fred, hele tiden.

Jeg ønsker å fortelle henne dette. :)

(Ps: Jeg er i førsten av tredveårene.)

(mann 54 år fra Telemark) fr. 20 nov. 15:35 Privat melding

Godt å se at du har lært noe Mr.Bean :o) Kanskje det var grunnen til at hun kom inn i livet ditt!?

Et brev som forteller hva du har lært og hva du er takknemlig over for den tiden dere delte er nok en helt annen vinkling enn et analyserende og lengtende brev. Og blir forhåpentlig mottatt og lest med en god følelse av henne:o)

Fortsett å let du.... det er mange vakre varme jenter her på sukker.. (og da snakker jeg ikke bare om bilder).
Er du like åpen og viser deg like omsorgsfull overfor en interessert jente som ønsker å "se" hele deg så kan jeg ikke tro annet enn at du vil oppleve en opptur av dimensjoner :o)

Lykke til, med både tankeletting og jentesøken!

Skjult ID med pseudonym joker_nord fr. 20 nov. 16:26

Jeg synes det her er helt håpløst.
Du har egentlig ikke hatt noe konkret forhold til denne dama.
Mulig du en gang hadde en sjans, hvis du da hadde tatt tak i henne og kysset henne når det passet seg slik, ja da hadde du kanskje kommet til mål.
Når man i stedet forspiller sjansen ved å snakke, på et upassende tidspunkt, og skape en teit situasjon, ja da er øyeblikket borte og du har forspilt din sjanse.
Da er det bare å lære av dette og gå videre i livet. Det er ikke mer å tenke på!!

Skjult ID med pseudonym MrBean sø. 22 nov. 16:26

Takk for det Olewi, og takk for gode råd.

Jeg får se å sende det brevet. Og så får jeg lete videre etter den rette. Jeg gir meg ikke før jeg har funnet den. Uansett hvor langt tid det tar. Begynner å tvile på at hun finnes her inne men. Det virker så overlfadisk her. så jeg gir meg nok nå når abbonementet går ut i slutten av måneden. Men det er jo mange andre arenaer. Heldigvis! :)

Takk! :)

Skjult ID med pseudonym olewi sø. 22 nov. 17:03

Bare hyggelig Mr.Bean... håper du får en lettere følelses-tilværelse og at din søken vil gi positive resultater for deg.

I fare for å bli misforstått (hehe) så virker du som et følelsesmenneske med dybde og mellommenneskelige gode egenskaper som en jente må være både blind og antenneløs hvis hun ikke ser.

Lykke til :o)

Skjult ID med pseudonym Mr B sø. 22 nov. 17:06

Har bare et tips jeg: Nothing gets you over the first one, like the next one!

GET OVER IT!! Be a man!

Skjult ID med pseudonym MrBean sø. 22 nov. 18:06

Touchè!

Misforståes ikke! :)

Det er egentlig litt merkelig. Men siden jeg har virkelig prøvd å få denne damen ut av bildet, skjer det masse ting rundt meg. Det toppet seg i går. Altså, jeg tror jeg er klar for å kvitte meg med henne, og nå prøver jeg virkelig. Det har nok vært viktig for meg å ha henne der, for at hun skulle få vise meg det hun kom inn i livet mitt for. Jeg tror virkelig jeg er klar for et steg videre akkurat nå. Og igår ble jeg "swept of my feet" av ei jente på byen. Om det var fylla eller hva vet jeg ikke. så jeg fikk nr og skal ringe henne for kaffe. Det er veldig spennende og akkurat nå føler jeg meg veldig klar. Jeg bare håper at dette ikke er et siste desperat forsøk på å beholde min kjære i meg og at det faktisk er henne jeg føler og ikke min kjære. Jeg orker ikke at hodet lurer meg igjen, men dette føltes unektelig ekte ut! Lets hope. Så tirsdag blir en spennende dag. Da blir det en telefon i 18 tiden med spørsmål om kaffe. Gleder og gruer meg. Men det føles rett.

Får håpe uken blir like spennende for deg olewi! :)

Mr B! "I am a man" Men jeg må føle jeg gjør det rette. Kroppen og hodet gjør mange krumspring for å lure en, og jeg nekter å la de vinne. Det skal være ekte.

(mann 54 år fra Telemark) sø. 22 nov. 18:11 Privat melding

Mr.Bean! LYKKE TIL TIRSDAG :o)

Og takk for det Mr.Bean.. jeg har stor glede av hver uke... med eller uten 1-1 flørt :o)

Skjult ID med pseudonym MrBean sø. 22 nov. 20:50

Beklager anonymiteten, men det måtte til denne gangen! :)