Alle innlegg Sukkerforum

ute av intensiven

Vis siste innlegg
(mann 38 år fra Vestfold) fr. 13 nov. 20:49 Privat melding

En uke på intensiven er over. Lungebetennelse, (fortsatt) ukjent virus og konstant 40+ i feber.

Uka var en oppfølging av uka med svineinfluensa og jeg dro på legevakta da det fortsatt ikke gikk å spise - 6. døgnet på rad. Min store bønn var å få intravenøs næring. Først da legevakta målte O2-nivået mitt utenfor instrumentets måleområde ble det litt fart på dem der. Ambulanse ble bestillt og jeg havna på Aker, på isolat. Men næring var bare noe jeg snakket om. De skulle ta prøver. Jeg hadde brukt min siste energi på å gå rundt legevakta. Det føltes som om hjernen var i ferd med å bli fortært. Kroppsfunksjoner begynte å svikte.
Etter noen timer kom en lege som var enig i at jeg trengte næring. Noe mer enn å være enig var han imidlertid ikke. En intravenøs pose kom, som ble sagt at inneholdt næring. De tok bare ikke høyde for jeg kunne lese det som sto på posen. Den var i praksis vann.
Omsider ble det lovet næring når jeg ble flyttet til avdelingen. Etter totalt 7 timer kom den flyttinga, og næringa - en brødskive. Den brødskiva oppførte seg ikke stort anderledes enn sine hjemmlige forgjengere - hoppe trampoline i spiserøret. Hvorfor kan ikke sykehuset tro på det de har blitt fortalt?!

Resten av natt gikk med til å skrive sms om opplevelsen. Neste morgen ble grillfest iverksatt av venner med overtalelsesevner som fant noen lederskikkelser å kaste seg over. Næringen kom kl 9. Da tok det heller ikke mange minuttene før de fant ut at kroppen var i ganske dårlig forfatning og trengte overvåkning. Noen timer senere ble jeg flyttet til intensiven hvor feilmedisineringen kunne starte fra første sekund. Det var en binærmedisin - enten blir det bedre eller det blir værre. Restultatet kom halvannet døgn senerevi form av en hostekrampe som aldri ga seg. En sykepleier sto å så på og reagerte med slenge meg på rygg og stappe en maske med 80% oksygen under høyt trykk i trynet på meg og stroppe meg fast. Så satt han i gang med saks og teip for å lage en maske som kunne ta oksygen fra to av sykehusetes systemer, siden ett alene ikke var sterkt nok når lungene nærmest kolapset. Deretter ble det røntgen av lungene og leger fra 4 avdelinger satt igang undersøkelser. Hva de etterhvert gjorde aner jeg ikke - jeg forsvant. Noe fornuftig må det ha vært. Siden har alt bare gått fremover.

I kveld er jeg altså ute fra intensiven. Feberen er borte, lungene virker nesten. Sliter med O2-avhengighet og må lære å gå på nytt.

Skjult ID med pseudonym bangalter fr. 13 nov. 20:52

Jeg sliter også med O2-avhengighet. Det er noe drit for alle oss som elsker å tape plastposer over hodet.

Ellers god bedring.

Skjult ID med pseudonym prinsessa fr. 13 nov. 21:00

Haha.. jeg ler høyt bangalter:))))

God bedring pgmp

Skjult ID med pseudonym kameleonen fr. 13 nov. 22:01

Dette var ille.
Du var heldig som overlevde.
Er det mulig å trene opp?
Positive tanker sendes sørover.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 13 nov. 22:08

@ Færing

Jeg tror ikke de over mener å si at det sprøyt. De bare tøyser. Litt utidig, kanskje, men neppe ondsinnet..

@ pgmp

Du har vært igjennom en tøff runde der. Sykehusansatte gjør i blant mye rart. Men jeg velger å bite meg fast i det siste avsnittet: det at du forhåpentligvis er utenfor fare nå, og at det vil gå seg til igjen. I blant kan sånne hendelser vekke oss litt. Håper du etterhvert klarer å få noe positivt eller lærerikt ut av denne opplevelsen.

Fortsatt riktig god bedring!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 22:17

Du må være sliten etter lange døgn både mentalt og fysisk! Dette høres ikke noe bra ut i det hele tatt....
Jeg velger selvsagt å lytte til det du forteller og ta deg på alvor. Du må være både rystet, sjokkert og kanskje litt "lost" akkurat nå....

Jeg er glad for at du føler at det går fremover med deg - og jeg håper og tror at det vil fortsette sånn!

Gode tanker til deg
fra Zitelle

(kvinne 43 år fra Nord-Trøndelag) fr. 13 nov. 22:29 Privat melding

Huff. så traumatisk det måtte ha vært!! Godt at det ende bra til slutt! Fortsatt god bedring! :)

Skjult ID med pseudonym ina fr. 13 nov. 22:40

Sterk historie! Lykke til framover! Antar du må ha følt deg liten i systemet...? Forhåpentligvis skjedde det mye rundt din historie som du sjøl ikke vet, det gjør som regel det..., men det høres ikke ut som du ble "sett" i så stor grad!? Bry deg ialle fall ikke om at folk tuller med deg her!
Hilsen "gammel" sykepleier

Skjult ID med pseudonym yeehaw fr. 13 nov. 22:53

æ ha no bette i de sure æple. æ ha vakksinert mæ. idag.

Skjult ID med pseudonym frøkna fr. 13 nov. 22:54

Det var ikke morsomt å lese om din sykehusopplevelse, pgmp, og det er godt du er på bedringens vei, og godt du hadde venner å ty til.
Men jeg grubler litt på hvorfor du ville dele denne historien med oss?

Du vet, noen av oss kan bli litt engstelige av å lese en slik historie og det hadde vært fint om du hadde en eller annen mening med å gi den ut til oss, og ikke bare hadde behov for å slenge ut din opplevelse et eller annet sted?
Jeg hadde ikke vært så kritisk til inlegget ditt om det ikke var fordi du tydeligvis hadde mange venner rundt deg og dermed kunne ha tydd til dem heller enn å bruke forumet her til å fortelle om din dårlige opplevelse...

Jeg opplever at det er en _veldig_ alvorlig historie du kommer med nå som du har postet på et forum til en datingside!
Hvordan vil du at vi skal respondere? Historien din er skummel og jeg skjønner ikke hvorfor du mener at forumet på sukker var det rette stedet å poste en slik melding på, siden du tydeligvis har mange mennesker som er nær deg og som skjønner hva du har gått igjennom!

Men uansett fint at du er på bedringens vei! :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 13 nov. 23:00

Om pgmp har behov for å skrive ned noen tanker, er jeg søren meg raus nok til å ta vedkommendes tanker på alvor fremfor å gi motstand eller stille spørsmål med motiver eller årsaker til ordene. Hva med å heller sende vedkommende gode tanker for å bli frisk?!!

Jeg vet ikke hvordan du har det nå trådstarter, og kanskje er du tøffere i trynet enn meg. Men velg nå hva du ønsker å "ta inn" fra oss.

Klem

Skjult ID med pseudonym bangalter fr. 13 nov. 23:03

frøkna: Må da få lov til å fortelle sin historie på forumet, hvor det sikkert er en del folk han "kjenner" godt, uten at det nødvendigvis må ligge noe mer bak det.

Ellers må jeg bare få påpeke at min kommentar over her ikke var noe forsøk på å harsellere med trådstarteren, som har hatt en tøff uke. Jeg synes bare det tok litt vel mye av da han begynte å klage på O2-avhengighet, men var mest en uskyldig spøk (det var iallefall tanken).

Skjult ID med pseudonym frøkna fr. 13 nov. 23:23

bangalter:

joda, jeg tror jeg skjønner hva du mener, men det var bare jeg som reagerte slik og dermed skrev jeg det jeg skrev, og jeg står for det fortsatt :-)
Jeg opplevde ellers at spøken din var fin og slettes ikke dum eller ufølsom.

Skjult ID med pseudonym lashes fr. 13 nov. 23:24

God bedring pgmp

Skjult ID med pseudonym netta50+ fr. 13 nov. 23:26

...en lege eller sykepleier kan ha måttet ta en eksamen flere ganger,og enda bare såvidt ha bestått...
..når vi blir innlagt på sykehus har vi ingen garanti for ikke å treffe på en av disse.....

Skjult ID med pseudonym frøkna fr. 13 nov. 23:51

færing:

tror du må lese innleggene en gang til, siden du setter meg og bangalter i samme bås. Det er nok jeg som er definert som den stygge og usympatiske her av deg og ikke bangalter.

Dette er et diskusjonsforum, og om du ikke har noe annet å si enn at jeg gjør en en slett figur ved å slenge med skrifta som jeg har gjort med mine innlegg, vel så er vel det bare din måte å diskutere på, da, og ikke noe som gir meg mulighet til å argumentere mot på noen som helst måte.

Skjult ID med pseudonym frøkna lø. 14 nov. 00:33

færing:

Jeg synes det TS beskriver er en alvorlig opplevelse! Og siden han viser til at han har mange venner som stiller opp for han, så skulle jeg ønske at han ikke hadde hatt behov for å poste dette innlegget her, siden jeg antar at han har mange andre muligheter til å bearbeide opplevelsen sin på enn å bruke et datingforum.

Dette er min mening, færing, det betyr at jeg tar inn over meg historien hans og tar den på alvor. Jeg synes det er vondt å lese det han har gått igjennom siden det tydeligvis har vært en del følelse av usikkerhet og utrygghet fra han sin side fordi han har opplevd at helsepersonellet han har hatt rundt seg ikke har tatt han på alvor.

Jeg hadde fortstått behovet hans for å poste et slikt innlegg dersom han hadde vist til at han hadde få mennesker rundt seg og at ingen hadde visst om at han hadde det så tøft på sykehuset. Men siden han viser til at han faktisk hadde mange mennesker rundt seg som jobbet for han, så skjønner jeg ikke helt hvorfor han vil at vi skal ta del i hans vonde opplevelser.

Dersom noen har behov for støtte via nettet fordi de ellers er alene, så gir man det jo som best man kan, og jeg selv ville vært utrolig takknemlig over å få fine ord tilbake på et forum dersom jeg hadde vært igjennom et tøff tid og ikke hadde hatt noen andre å forholde meg til.

Men det er jo mulig at det er slik som bangatel skriver, at han har hatt så pass god kommunikasjon med folk her inne på forumet at han mente at det var en riktig tråd å lage fordi han vet at det er mange her som har et slags forhold til han. Og dermed er jeg kanskje helt på bærtur når jeg skriver det jeg skriver... men det er lov å være på bærtur også....

men ellers plager det meg ikke spesielt, tæring, at du har plassert meg i en eller annen bås som antagelig for deg ikke er helt stuerent :p

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 14 nov. 16:11

Takker for all støtte.

Det var flere poenger med å skrive historien.
- Det er ikke lett å bli hørt i helsevensenet. Jeg er ikke den første til å oppdage det, men det nytter om man (eller noen man kjenner) står på. Det kan være nyttig å vite den dagen du selv eller noen du kjenner er i tilsvarende situasjon.
- Det er sikkert noen forumbrukere som har merket at jeg har vært ekstremt stille en stund som nå fikk forklaringen.
- En reaksjonstest - er det en sak verdt å lage avisartikkel ut av?
- Jeg trengte å få ned alle tankene et sted.
- De som sendte melding for en uke siden hadde ikke fått svar - enklere å legge historien et sted enn å skriv den til alle.
- De som setter svart hjerte om de ikke får svar på et par dager bør kanskje revurdere praksis.

Alt i alt har jeg sett hvilke venner som trøster og hvilke som setter verden på hode for å gjøre den litt bedre.

Det jeg ikke skrev stort om er sykepleiere. Noen forstår situsjonen og handler deretter. Andre er skoleflinke og følger boka - hvilket kun virker når virkeligheten en sjelden gang passer med boka. Andre igjen er dirkete uforsiktige. Det kan være så enkle ting som å sette på oksygen til nivået skrevet av legen og stole på at skalaen på knappene stemmer. De sykepleierene som forstår situasjonen blir stående noen minutter å følge med på overvåkningen og gjøre noen justeringer.
Den værste pleieren gjorde så mye småfeil at jeg nektet henne etterhvert å røre utstyret. Da ble det selvsagt bråk, men diskusjonstekninkk fungerer godt med 40 i feber også, bare man har luft nok!

Det som fikk meg frisk var at man kutta ut medisiner og lot kroppens forsvarsverk (feber) jobbe. Og det som gjorde det mulig å leve (sove, mat inn / ut) med feber i dagevis var at blodet konstant var mettet med O2. En liten glipp på O2 og all mat ville tatt trampolina fatt.

På en gåtur jeg hadde ute i gangen nå ble jeg forbiløpt av en 80åring med rulator!

Skjult ID med pseudonym carmina02 lø. 14 nov. 16:25

Hei. pqmp
Dette var en trist historie. Du har vært utsatt for alt for mye feilbehandling. Jeg har selv opplevd noe av det samme med min avdøde mann. Jeg følte meg maktetløs der jeg satt og våket og så hans fortvilede øyne .
Jeg ønsker deg alt godt og håper du blir helt frisk igjen snart. Sender en klem om det hjelper litt :-)) Lykke til

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 14 nov. 16:39

Takk Carmina.
Feilbehandlinger skjer desverre altfor ofte. Modern døde også av det. Var kreft-operert, men på kontrollene sjekket de for lite område og la ikke merke til at det utviklet seg på nytt like ved siden av før det hadde spredd seg til ryggmargen. Da var det ingen vei tilbake for henne.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 14 nov. 16:57

Må bare få si meg veldig uenig med frøkna.
Jeg ønsker et forum der alle skal få rik mulighet til å lufte, for dem, viktige personlige erfaringer - både som vennerik og som venneløs!

Skjult ID med pseudonym TomTom;-) lø. 14 nov. 22:41

Litt av en historie..Det er godt det gikk bra med deg Pgmp, og jeg håper det går bra nå. :-)

Ha en fin kveld! :-)

Skjult ID med pseudonym yeah lø. 14 nov. 23:07

Og moralen er: Norge har tross alt et av verdens beste helsevesen, men feil kan skje også her! God bedring!