Alle innlegg Sukkerforum

Menn med barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 18:15

Har fått en liten tankevekker som har gjort at jeg velger å bare søke etter menn uten barn her inne (jeg har ikke barn selv).
Tenker jo det er dumt om jeg kanskje går glipp av drømmemannen... men har heller ikke lyst til å kysse 100 frosker bare for å innse at man aldri helt vil føle seg inkludert i en familie som allerede er etablert.

Samtidig er jeg kommet i en alder da det begynner å tynnes ut med barnløse. Og noen av årsakene til at de fortsatt er barnløse, er ikke alltid like oppløftende...

Noen her som har erfaring med å date/gå inn i forhold med fedre? Er det generelt vanskeligere?

Og hva med dere fedre? Er dere virkelig klare for et nytt forhold, eller vil dere bare leke litt for å fôre egoet...

Skjult ID lø. 14 nov. 18:17

Jeg tror du trygt kan date menn med barn :) Jeg tror at de muligens er mer ansvarsbevisste enn menn uten barn.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 18:20

Det hadde jo vært greit om du faktisk forklarte hva denne tankevekkeren var for noe.

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 18:21 Privat melding

"...at man aldri helt vil føle seg inkludert i en familie som allerede er etablert."

Jeg kan ikke skjønne den der ??? Om man blir forelsket og velger å leve sammen så har det vel ikke noe å si om den du møter har barn eller ikke .. du vil jo alikevel bli en del av en liten familie ....

Skjult ID med pseudonym Hanløve lø. 14 nov. 18:21

Har selv to barn,, søker for det meste damer med barn. Hvis mennene med barn har skrevet at de ønsker å møte de uten barn så håper jeg de er ansvarlige og seriøse....

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 18:22

Og hvorfor i alle dager skulle fedre i større grad enn noen andre være ute etter en lek for å styrke egoet?

it just doesnt make sense!

Skjult ID med pseudonym Z lø. 14 nov. 18:31

"Jeg tror du trygt kan date menn med barn :-) Jeg tror at de muligens er mer ansvarsbevisste enn menn uten barn."

Denne skulle jeg gjerne ha blitt forklart litt nærmere. Gjelder dette kvinner også, forresten slik du ser det? :-)

Skjult ID med pseudonym R lø. 14 nov. 18:38

@Smily - Nei, det er jeg ikke enig med deg i. Barnet/barna har en mor og en far og det er barnas egentlige familie. Som fars eller mors kjæreste vil man alltid stå utenfor i visse situasjoner - det er helt naturlig, ettersom det er de nærmeste som teller mest. Dette er en selvfølge og det er vel også riktig. Det er mange årsaker til at det ikke alltid er slik, men i de familier hvor foreldrene stiller opp og er ansvarsfulle, så vil man som mors eller fars kjæreste aldri bli en fullstendig del av familien, tror jeg. Så er jeg enig med Iris, jeg vil foretrekke en mann uten barn, slik at jeg på alle måter kan føle at jeg slipper å leve på sidelinjen i mitt eget liv. Satt på spissen.

Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 18:38

@bangalter, jeg sier ikke at fedre i større grad enn noen andre er ute etter en lek for å styrke egoet.
Spørsmålet mitt var egentlig, hvor klare er de _egentlig_ for å møte en ny...

Tankevekkeren min var at han oppdaget at han ikke var så klar for et nytt forhold som han trodde. Samvittighet overfor barna, osv. Uten å gå i detaljer så kan jeg si at hovedårsaken til at det ikke funket var noe helt annet, - MEN, dette med barn generelt fikk meg til å lure på om det er vanskeligere å stable på beina et seriøst forhold når det er andre viktige ting inne i bildet... barna, forholdet til eksen, osv.

@Smily, er det så enkelt?

@Hanløve, forstår jeg deg slik at menn med barn som er ansvarlige og seriøse, søker bare kvinner med barn? Da bør jeg altså holde meg unna menn med barn, for hvis de vil møte meg som ikke har barn så er de ikke ansvarlige og seriøse?

Skjult ID med pseudonym Hofingen lø. 14 nov. 18:43

Har to barn jeg også...de kommer selvfølgelig først, å si noe annet ville blitt feil.
Er ikke her inne for å styrke egoet, er her fordi jeg håper å finne ei å dele livet med.

"...at man aldri helt vil føle seg inkludert i en familie som allerede er etablert."

Den her skjønner jeg ikke helt, de fleste av oss her inne er vel ikke i hva man kan kalle en etablert familie?
Vi menn med barn her inne er vel single, så vi er jo egentlig i en "delvis" etablert famile, som mangler "det lille ekstra" for å kunne bli en hel familie.

Selv er jeg her inne fordi jeg ønsker å finne kjærligheten, men hun må jo kunne takle det at jeg har barn fra før.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 18:44

Iris: Forholdet til eksen og barna er vel først og fremst et problem for jenta som kommer inn i familien. Hun må jo innfinne seg med at hun ikke alltid kan være første prioritet, og hun må akseptere at det finnes noen andre i livet til mannen. Jeg klarer ikke helt å se hva som skulle tilsi at fedre skal være mindre seriøse enn enslige. Og at de er ute etter dame for å fóre egoet, må jo være noe av det mest bisarre jeg har lest her.

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 18:46 Privat melding

Ja det kan godt hende du tror det er sånn , R , men jeg har et barn og jeg vet at jeg vil se på det som at barnet mitt har to familier ..
En hos meg og en hos pappa. Familie hvor han føler seg trygg , elsket og sett. Hvor han får god tid til å bli kjent og bli trygg på en som begynner som en venn og som etterhvert vil fungere som en "farsrolle".
Jeg ønsker meg en "kjernefamilie" og tror jeg kan få det med en mann.

@Iris
Ja for meg er det så enkelt ... det trengs ikke gjøres verre en det er.

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 18:49 Privat melding

Det er så mange som sier at "barnene kommer først , det er en selvfølge"... Hva vil det si ... at barna kommer først? før hva ??
Når jeg dater , tar jeg meg tid til å date og bli kjent med den jeg møter uten at det går ut over min rolle som mor.

Skjult ID med pseudonym jente lø. 14 nov. 18:52

@R
Selvfølgelig vil en eventuell ny kjæreste bli en del av en familie, ja selvfølgelig har barnet sin mor og en far.. Men en ny kjæreste vil da også bli inkludert.. Jeg har 2 barn selv, og jeg vil at den jeg eventuelt får som kjæreste skal være villig til å bli en del av familien min og også ta endel tak sammen med meg i hverdagen, hvis ikke så føler jeg ikke at det vil fungere på lang sikt.. Jeg ville aldri ha tillat at kjæresten min skulle ha følt seg tilsidesatt, like lite som jeg ønsker å være sammen med en som ikke ønsker å være endel av hele hverdagen våres..

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 18:53

Smily: Det betyr vel ganske enkelt at du har forsikret deg om at barna har et sted å være mens du er ute og blir kjent med nye folk.

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 18:55 Privat melding

Det betyr at jeg ikke ser på meg selv som en dårligere mor selv om jeg prøver å treffe en kjæreste.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 18:57

Det er da ingen som har sagt noe sånt, heller. Om du hadde forlatt barnet ditt i en rulletrapp på nærmeste kjøpesenter fordi en date er viktigere - da kan vi begynne å snakke. Det er da ingen som helst grunn til at man ikke skal kunne kombinere både barn og kjærester.

(kvinne 43 år fra Nord-Trøndelag) lø. 14 nov. 18:57 Privat melding

Menn er menn - med eller uten barn :)

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 19:02 Privat melding

Men dette er jo TS sitt problem .. at hun ikke føler seg viktig når hun treffer noen med barn ...
(sånn jeg har forstått det , kan være jeg tar feil)

Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 19:04

@bangalter, kan egentlig ikke svare deg på den der, du henger deg opp i en del av mitt spørsmål - ikke en påstand jeg har kommet med. Som jeg allerede har påpekt.

Når jeg har opplevd å møte noen som har pushet på for å innlede et seriøst forhold, for så å "finne ut" at han ikke var klar likevel, så føler man seg litt lurt. Det er ikke godt å oppdage at noen leker med følelsene dine. Det er ikke realt å bruke andre som en slags "test" mens man kjenner etter hva man egentlig vil.. uten at man samtidig isåfall gjør oppmerksom på at man vil ta det rolig og se det litt an - da hadde den andre ihvertfall vært klar over det og visst hva de hadde å forholde seg til.

Dette gjorde at jeg lurte på om det er mange fedre som bare vil snuse litt på blomstene.. de har jo tross alt barna rundt seg, og er ikke nødvendigvis så "avhengig" av å finne noen å dele hverdagen med.

Når det gjelder dette med at barna kommer først så er jeg selvfølgelig klar over det, og det er ikke det det handler om når jeg snakker om at det kan være vanskelig å få innpass i en allerede delvis etablert familie. Det er mye opp til en selv også. Man må jo selvfølgelig være innstilt på alle hensyn som må tas. Men jeg tenker litt som @R - vil man alltid på en måte være på sidelinjen?

(mann 49 år fra Akershus) lø. 14 nov. 19:04 Privat melding

Har hatt barna mine helt alene i 6 år nå jeg, hver dag, hele året, og ingen eks i kulissene heller.
Barna kommer først ja. Helt klart!
Har forlatt 2 stk onde stemødre i løpet av de 6 årene, selvfølgelig, fordi ungene hadde ikke noe godt av dem.
Tror det er viktig å innse at som 'mor' el 'fatter' nr 2 vil en som regel komme som, nettopp det, en nr 2. Forhåpentligvis en god nr 2 etterhvert, og ikke se på hele opplegget som en konkurranse.

Skjult ID med pseudonym R lø. 14 nov. 19:06

@Smily - Ja, da håper jeg sønnen din har/får det slik. Det er ikke spesielt lett å oppnå, men flott i de situasjonene det går, så da håper jeg det blir sånn for deg.

Jeg er frivillig barnløs og de fleste kvinner på min alder synes at det er både rart og unaturlig. Jeg vet hvorfor, så jeg synes ikke det er noen av delene. Jeg er veldig glad i barn og har mye og ofte kontakt med de barna jeg har rundt meg, men jeg har ingen behov for å lage egne. Det betyr derimot ikke at jeg ikke har noen som helst peiling på hva det vil si å leve med barn. Jeg har erfaring med det, så jeg vet at det kan være vanskelig.

Jeg har venner som har barn fra 0-18 år og svært mange av disse har gått gjennom samlivsbrudd og fått nye forhold etter at barna ble født. I svært få av disse tilfellene har det vært såkalte "lykkelige" skilsmisser - som regel er det mye følelser og sårhet i forbindelse med samlivsbrudd og problemene pågår ofte i flere år etter bruddet. Jeg har vært i forhold med en mann med barn og blitt systematisk motarbeidet av moren, så jeg fikk litt skrekken for den type forhold. Man går inn i en situasjon hvor man skal forstå seg ihjel ift både barn og ekser og ta imot alt mulig fra barnets mor, fordi hun er moren. Man må gjerne prøve å uttale seg, men man blir som regel feid av banen, fordi "mor vet best". Vi som ikke har barn skal på _alle_ måter forstå og respektere alle sider ved det å ha barn, mens foreldrene på sin side ikke trenger å forstå noe særlig av vår situasjon, som "outsider" og barnløs. Jeg kommer til å tenke meg svært godt om før jeg går inn i et forhold med barn igjen.

(mann 49 år fra Akershus) lø. 14 nov. 19:07 Privat melding

Det du forteller der Iris, er det vel strengt tatt ikke ungene som er årsaken til, men heller daten din som utnytter ungene som unnskyldning for at han 'ikke var klar likevel'.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 19:12

Iris: Det er et spørsmål ja, men jeg må jo likevel lure på måten du formulerer det på. Virker mildt sagt rart.

(kvinne 40 år fra Akershus) lø. 14 nov. 19:20 Privat melding

@R
Det er da ingen som sier det er uproblematissk å leve med barn , men det er ikke så mye vanskeligere ennå leve uten.

Det at du har valgt å leve uten å få barn selv er helt ditt valg, og et voksent og gjennomtenkt valg. Det respekterer jeg deg for.

Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 19:24

@bangalter, skjønner ikke hvorfor du synes det er så rart. Er man på Sukker uten egentlig å være klar, og samtidig uten å opplyse om at man egentlig bare vil teste farvannet litt, så er man vel her kun for å fôre sitt ego isåfall.. Og det jeg lurte på var om det er mange fedre som har det slik. Et tilleggsspørsmål burde kanskje være om de spiller med åpne kort isåfall..

Skjult ID med pseudonym R lø. 14 nov. 19:30

@Smily - Det spørs jo veldig hva man møter på andre siden, hvorvidt det er problematisk eller ikke.

En av de første tingene jeg sjekker med menn som har barn er hva slags forhold de har til barnets/barnas mor, om de kommuniserer godt og hvordan de kommuniserer. I de tilfellene hvor han åpenbart sverter henne eller kommer med ting jeg anser som negativt i forhold til foreldre/barn-forholdet på andre måter, så blir det med den ene daten. Det er uaktuelt å date en fyr som har en masse issues med eksen sin.

Hvis jeg først skal ha et forhold til en mann med barn igjen, vil jeg også forvente å bli forstått på en del ting. Men... Sjansen for det er nok heller liten :-) Så jeg får gå for de barnløse og hvis jeg allikevel skulle møte en med barn, så får jeg krysse den broen når jeg kommer dit. Ordner seg nok :-) Møter jeg mannen i mitt liv og han har barn, så har han det. Da er han sikkert også åpen for kommunikasjon om det som er litt vanskelig ift situasjonen, drømmemann som han er.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 19:32

Iris: Men hva slags intensjoner er dette å tillegge andre, sånn helt ut av det blå? Det er jo naturlig å tenke at det du skrev har en eller annen sammenheng med en opplevelse du har eller et inntrykk du sitter med.

Skjult ID med pseudonym R lø. 14 nov. 19:36

@bangalter - Ehm... Det virker som om du tror at å ikke spille med åpne kort er svært uvanlig? Det er ikke det. Det er en del som bruker Sukker primært for å sjekke one nights stands, under påskudd av å letet etter et langvarig forhold, så da vet du det.

Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 19:50

@bangalter, selvfølgelig har det sammenheng med en opplevelse/inntrykk, hva skulle ellers få meg til å stille spørsmålet?

Forøvrig har jeg litt vondt for å tro at du faktisk ikke evner å se forskjell på det å stille et spørsmål, og det å tillegge andre intensjoner.

Skjult ID med pseudonym lashes lø. 14 nov. 19:52

Har datet en med barn, og en uten(seriøst datet) og klart det var mer "tungvindt" om du vil å date han med barn. Men det har jo mye å gjøre med at jeg også har barn, man er ikke så fleksibel når man har barn, ting må ofte planlegges mer. Men det var da verdt det, og om min drømmemann har barn fra før så spiller der ingen rolle hvor mye mer komlisert ting blir, hvor mange flere mennesker jeg må forholde meg til..

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 20:46

R: Det er sikkert kjempevanlig, men jeg oppfattet det slik på trådstarter at dette skulle være et slags kjennetegn på fedre. Hun har jo tross alt fått en vekkelse her og har bestemt seg for å holde seg unna dem...

Skjult ID med pseudonym Iris lø. 14 nov. 21:22

@bangalter, jeg begynner å lure på om du bare liker å provosere eller om du er litt treig.

Hvis jeg kategorisk avskrev alle fedre som sånn eller slik så hadde jeg vel bare holdt meg til det da, og ikke tatt meg bryet med å stille spørsmål her inne for å høre andres synspunkt og erfaringer?

Er du i målgruppen for noen av spørsmålene mine, forresten? Har du noen synspunkter å bidra med overhodet?

(mann 46 år fra Oslo) lø. 14 nov. 21:45 Privat melding

Har ingen barn selv, men vært "stefar" i noen år. Det kan være krevende - uansett hvor glad barna, og partneren er i deg blir man lett ekskludert, bevisst eller ubevisst. Snakker av erfaring gjennom noen år.

Skjult ID med pseudonym bangalter lø. 14 nov. 22:01

Iris: Jeg har da ikke sagt at du kategorisk har avskrevet alle fedre som noen som er ute etter å booste sitt ego. Forstår ikke hvor du tar det ifra. Jeg har kun stilt spørsmålstegn bak formuleringen din over her. Forstår liksom ikke helt hvor dette med å fóre egoet kom inn i bildet. Når du skriver dette i samme innlegg som du forteller at du har fått deg en vekker når det gjelder fedre, er det jo nærliggende at du har kommet frem til at dette er noe som henger sammen.

Men såklart, det er mulig at jeg bare er drittreig. Du kan bare overse meg.

(mann 45 år fra Østfold) lø. 14 nov. 22:33 Privat melding

Hei har fire unger barn har ikke hatt mye erfaring med noen seriøs forhold. Jeg er veldig forsiktig med hvem jeg flørter med siden jeg ikke ønske å kaste bort hennes tid eller min. Når man er ny i et forhold vil det alltids være andre som er viktigere i den andres liv foreldre, søsken, venner eller barn. Største forskjell er at barn krever mer tid og oppfølging en noen av de andre. Selv har jeg en x som er like engasjert med ungene som meg og hun vil alltids være den morene ungene har og det vil være henne og meg som tar de største avgjørelser i forhold til våre barn. Men finer man den rette så vil mannen hør på de rådene som denne personen kommer med og fronte dem. I et forhold vil det alltid være forskjells behandling både i bruk av tid og oppmerksomhet men det vil jo ikke bety at man ikke er glad i denne personen. Med ungene mine så blir det gjort forskjellsbehandling hele tiden fordi de har forskjellig behov til forskjellig tid.
Hvis man ønsker all oppmerksomhet så bør mann ikke bli sammen med en som har barn eller planlegger å få barn. Når barn kommer inn i bilde om det er ens egne eller andres så blir man som voksne mindre viktig for den andre inntil disse barna har flytta ut. Hvis ikke dette er tilfelle så vil jeg tørre å påstå at denne partneren har feil prioritet i livet.

Skjult ID med pseudonym ikke_lett lø. 14 nov. 23:38

Mye interessant i tråden her....

Jeg er mann med barn. Jeg er på jakt etter kjæreste som skal være en del av familien.
Det som er det vanskelige er at hun må innfinne seg med at barna (mine og evnt. våre) har første prioritet følelsesmessig og i de daglige praktiske detaljene. Intet rom for å ta en kjærlighetstur med Ryan Air på sparket. Er hun ikke innstilt på dette, er forholdet ikke liv laga.

Jeg tror ærlig talt at de fleste uten barn ikke innfinner seg med dette. Med barn er det også praktisk vanskelig å fly på byen hver helg. Så da bruker jeg tiden kun på de som har barn....med liten fare for å gå glipp av det store.