Alle innlegg Sukkerforum

Om du er i tvil - hvor mange ganger treffer du daten din igjen?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 15:32

Noe av det jeg synes er litt problematisk med denne måten å møte potensielle kjærester på, er at det lett blir sånn at man gir hverandre temmelig kort tid på å vise hvem man er. Man må liksom skynde seg å gi et godt inntrykk på første møte, og lykkes man ikke med det (ikke så lett å være avslappet og vise hvem man er på 2 timer bare) så kan løpet være kjørt. Man får ikke - som på andre arenaer som f.eks. jobb, studiested - vist i små porsjoner over tid hvem man er i en "naturlig" setting.
Selv pleier jeg som regel å treffe folk gang nummer to om jeg er i tvil om jeg kan like vedkommende. Om jeg ikke føler meg betatt da, så pleier jeg å hoppe videre. Men jeg lurer på om jeg kan ha gått glipp av noen fine menn ved å ikke for eksempel treffe dem gang nr tre og fire, om jeg er i tvil. For jeg vet jo at på mer naturlige arenaer så har man lang tid på å se hvem den andre er, og det kan gå litt tid før man "oppdager" hverandre romantisk. Hvordan gjør dere det? Avgjør dere som regel etter første møte?

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 22 nov. 16:18

Helt enig. Tidligere typer har jeg møtt i studiesituasjon, på ferie eller på jobb. Da sees man over tid på en naturlig måte, anskje man bonder litt over et prosjekt, og alt sammen uten sjekkingen ytterst i pannebrasken. Og noen av dem tror jeg knapt jeg hadde enset om de hadde en profil, fordi de ville vært silt bort pga ting som kanskje ikke ville talt så mye hvis jeg møtte personen først! Mens IRL så får man jo mye grundigere inntrykk av humor, holdninger, lukt, glimt i øyet og ikke minst selvtillit når man treffes over litt tid. Mernnesket blir jo mer menneskelig:)

Men hatt for mange dater det magefølelsen er litt off på forhånd, og det stemmer alltid... som jo er et paradoks ifht det jeg egentlig tenker om at man ikke kan bli kjent med noen bare via nettet. Så jeg heller nok til å kun gå på date hvis jeg føler det vikrkelig er en bra match så langt, fremfor å gå på masse kaffedater der man får bekreftet det magefølelsen sa. Hvis daten er helt grei, vil jeg gjerne kunne treffe vedkommende flere ganger. De gangene jeg har møtt en person mer enn to ganger har inntrykket mitt alltid utviklet seg betydelig. Men da skal det være ganske ålreit allerede ved starten - om ikke fyrverkeri akkurat.

Men er da tilstede på andre arenaer, så dette er mer et lite supplement.

Skjult ID med pseudonym R sø. 22 nov. 16:20

For meg holder det som regel med et treff, ja. Finner som oftest ut om jeg vil treffe vedkommende igjen etter det første møtet, men hvis jeg hadde vært usikker, ville jeg muligens møtt opp til date nummer to, for å avklare.

Men jeg vet ikke jeg... For meg er usikkerhet et tegn på at det er ting som ikke stemmer der, så jeg stoler på magefølelsen og gjør som oftest som den sier. Hvis jeg er usikker på om jeg vil se vedkommende igjen, så mener jeg at usikkerheten er der av en årsak, jeg blir dermed som regel hjemme. Har sikkert gått glipp av både en og fem diamanter på den måten...:-)

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 16:30

Ja, den sjekkingen ytterst i pannebrasken og hastverket med å "avklare-om-han/hun-kan-være-noe-for-meg-ellers-hopper-jeg-da-bare-videre" er typisk ved nettdating, og gjør vel sikkert at noen og enhver kan gå glipp av noen diamanter. Men samtidig er det jo veldig naturlig for de fleste, vil jeg tro, å følge magefølelsen sånn etter første møtet, og ikke møtes igjen med mindre man kjenner litt sommerfugler. Hm.

(mann 54 år fra Telemark) sø. 22 nov. 16:31 Privat melding

Hehehe.. morsomt. Dette tror jeg går igjen for de fleste som avtaler date via nettet.

Man møter hverandre med en spent og usikker nervøsitet og håper på å bli bergtatt. Noe som selvsagt ikke skjer så lenge guarden er litt oppe.
Selv om unntak finnes så tror jeg at hvis det er grunnlag for gnist så finner man den først ved å omgås i mer avslappende miljø og med lavere skuldre :o)

Men som regel blir man litt lei seg for at denne flotte personen man har vekslet meldinger med ikke slår beina under en umiddelbart. Og dermed mister man troen på "det" og for ikke å såre den andre eller bruke sin egen kostbare tid så dropper man hele greia!

For meg så er første date der jeg ser om dette er en jente jeg kunne tenke meg å se mer av... ikke om hun svarer på mine innerste sensuelle og mentale sanser... det kommer av seg selv hvis der er grunnlag for det.
.

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 22 nov. 16:33

Det holder som oftest med ett treff for å skille en "kanskje" fra en "nei". Men å skille en "kanskje" fra en "ja" tar lang tid. Hvis jeg etter første date føler at hun er en "kanskje" prøver jeg å få til en ny date. Føler jeg at hun er en "nei", gir jeg blaffen i å ta kontakt, men sier ikke nei til en ny date om hun skulle finne på å ta kontakt for noe slikt. (Det har aldri skjedd at en jeg har følt som en "nei" har tatt kontakt etter første date.)

Skjult ID med pseudonym heidi sø. 22 nov. 16:38

synes det er litt skremmende å la magefølelsen stemme på første date. Ihvertfall hvis daten er i en "kunstig setting". F.eks en middag. Mange som f.eks er litt nervøse og kansje litt reseverte på første daten og de får da kansje ikke helt frem hvordan de egentlig er.

Derfor pleier jeg konsekevent å ikke kalle datene mine for date , og ber heller ikke motparten ut på date.(rart hvordan det ordet kan skremme vettet av en del mennesker). Istedet så spør jeg bare om de vil være med på noe som jeg vet at de synes er gøy og som dermed ikke blir så stivt som en middag. Folk slapper mye mer av da og da ser man lettere hvordan den personen egentlig er.

For meg så blir det litt lettere å la magefølelsen bestemme hvis jeg gjør det på den måten.....

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 17:04

Dette er jo et veldig interessant tema, hvordan nettdatingen påvirker oss som holder på med det - hvordan det alltid er flere fisker i dette store havet - som gjør at vi ikke føler vi trenger å dvele ved en person vi ikke føler er "perfekt" for oss.

En gang skulle jeg virkelig ha ønsket at personen/mannen jeg traff ville gitt meg mer tid og et treff nummer to. Jeg møtte opp til date med det som viste seg å være verdens kjekkeste mann (i mine øyne da). Han var veldig flott å se på, maskulin som jeg liker det, passe trent, kult kledd, morsom, virket særdeles sympatisk, hadde bra jobb, kjempelett å prate med. Vi pratet i ca tre timer, jeg hadde det superbra med han, og fikk inntrykk av at han fant meg sjarmerende også og at han likte samtalen vår. Vi sa så hadet og vekslet et par sms samme kvelden. Han skrev til meg på sms at vi sikkert kunne ha pratet hele natten (eller noe sånt). Så gikk det en tid og han reiste utenlands og kom omsider tilbake - sa han hadde tenkt en del på det, og funnet ut at han ikke trodde vi var de riktige for hverandre. Da ble jeg jo temmelig skuffet, i og med at jeg var så interessert. Og tenkte som så at jeg kanskje hadde vært litt vel tullete og fnisete med han den kvelden, jeg virket kanskje litt "ung" (han var 8 år eldre enn meg) - og skulle så inderlig ha ønsket at han hadde villet treffe meg én gang til slik at han fikk sett andre sider ved meg, sett meg mer avslappet. Hvem vet hvordan det ville gått da. Ikke sikkert det ville gått noe annerledes, men det skulle jeg gjerne visst. Sukk.

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 18:14

Syns det å forvente å bli betatt på første date høres ut som litt for store forventninger jeg, TS, det er jo tross alt en ganske oppkonstruert situasjon å treffes etter å ha blitt kjent via nettet ,Og det er vel akkurat det som er baksiden med denne måten å treffe menn på syns jeg. Jeg stoler på magefølelsen når den sier at det er helt utelukket, men jeg har alltid møtt mannen igjen selv om jeg har vært en god del tvil om han er noe for meg. Dessverre har det kun en gang vist seg at tvilen har forandret seg, så kanskje jeg rett og slett burde gå andre veien av det du foreslår, droppe date nr 2 hvis jeg tviler?

Men jeg har aldri opplevd at en mann ikke har hatt lyst til å treffe meg igjen etter første date (avvisningen har da som regel kommet etter date tre eller noe deromkring). Så kanskje det er en kjønnsforskjell her ? menn gir flere sjanser?

Skjult ID med pseudonym olewi sø. 22 nov. 18:19

Menn liker ikke så godt å" begynne" på noe og ikke føle at de har gjennomført forsøket, de har tross alt likt tonen og kontakten så lang!

...så sant det ikke vser seg at man er "lurt" da.. at f.eks profilbildet man er blitt betatt av viser seg å være både 10år og 10kg siden... det kan jo være en nedtur i seg selv... ikke det at man ikke kan se forbi det, men man føler at den andre ikke har vært ærlig.

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 18:25

Olewi, så ut fra det du sier, så kan det jo høres ut som om damer fortere setter kroken på døra da. Ikke positivt med tanke på mitt egent kjønn isåfall. Jeg har som sagt latt en tvilen komme tilgode, men det har sålagt ikke hatt noe for seg da

Skjult ID med pseudonym So? sø. 22 nov. 18:25

Interessant spørsmål.. Hmmm..Har vel alltid sagt at jeg vet det med èn gang. Men som noen skriver litt lengre opp her, tar det jo noen ganger ganske lang til i RL før man helt plutselig føler en tiltrekning til noen. Så vi lager kanskje ubevisst andre regler, med høyere forventninger i nettdating-spillet? Vi gir og mottar såpass mye info om oss selv før vi møtes, at fallhøyden er større..

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 22 nov. 20:26

emmeline, jeg tror kanskje han du traff er av typen som kan ha noe bindingsangst eller som leter etter regnbuen;
"devaluerer" damen litt når han føler at hun er på kroken, og skal finne en som kankjse er enda littegrann bedre - selv om han før daten kanskje følte at dette er en veldig attraktiv dame. Eller når han føler nå har han forventnigner, så får han hetta.

Grunnen til at jeg tror dette, er at han nettopp ikke tar et treff til enda han tydeligvis gikk fra daten med en go'følelse. Han vil uansett alltid finne en grunn til at en dame ikke passer med ham.

Har vært ute for endel typer som er sånn, de står på som bare det så lenge man er litt uoppnåelig.
men nå tror jeg jeg at jeg har en radar for dem. Typisk kjekke, resurssterke menn som jobber i privat næringsliv, er hygelige og belevne, som tilsynelatende burde ha bra drag på damene, men som har vært single lenge, nærmer seg eller har passert 40.

Han har sannsynligvis gått glipp av mange bra damer underveis inkl deg.

(mann 54 år fra Telemark) sø. 22 nov. 20:34 Privat melding

@Ooo ...jeg kjenner jo ikke fordelingsandelen her... men jo.. jeg har nok en følelse av at jenter ofte ønsker å få den kilende følelesen i maven ved første date... hvis ikke så trekker de sine egne følelser og tidligere begeistrng i tvil.

Men bevares.. dette går nok begge veier ja. Hvis man bare vet med seg selv at her var det kke "det" å hente så er det ingen poeng å trekke det ut i lengden.

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 22 nov. 20:45

Jeg tror det i de fleste tilfeller er en fordel med flere dater. Første date er (som regel) preget både av nerver og av et bilde av den andre man har konstruert på forhånd og som mest sannsynlig er feil. Men, klart, det er jo forskjell på dater der man drar hver til sitt med en skuldertrekkende følelse og dater der man nesten ikke kan vente på å høre fra henne igjen når man har sagt ha det.

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 20:49

@vibe
Kanskje han typen jeg traff var av den typen du beskriver.... han var i hvert fall kjekk (tror de fleste jenter ville synes han var veldig kjekk) og ressurssterk og jobbet i privat næringsliv, faktisk. :) Jeg syntes i alle fall også det var litt rart at han ikke valgte å ta et treff til med meg når tonen var såpass god og når han etter daten sa i sms at "vi to kunne sikkert snakket i enda flere timer". Jeg sendte sms først av oss etter daten og sa at jeg syntes det var en kjempehyggelig date og gav uttrykk for interesse for han. Kan jo hende han hadde blitt mer interessert om jeg hadde latt det være opp til han og ikke vist min interesse så tydelig, vet ikke. (Er det lurt å virke uoppnåelig?)
Og det får jeg vel aldri vite. Har ikke tenkt å spørre han heller, selv om jeg ser han er her på Sukker ennå.

Skjult ID med pseudonym bølle-per sø. 22 nov. 20:51

når daten ser ut som mora di (irl - ikke på profilbildet) og moraliserer som tanta di - da holder det å treffes en gang.

(kvinne 40 år fra Akershus) sø. 22 nov. 20:58 Privat melding

Jeg tror det er viktig å følge magefølelsen... er man veldig usikker er det nok ikke rett.
De gangene jeg har følt meg usikker og kunne møtt vedkommende igjen ,for å se om jeg blir mere sikker , viser det seg at det ikke er noen interesse fra den andre part .. Da tenker jeg at det er sikkert derfor jeg har vært usikker. At magefølelsen min har sagt i fra at dette ikke er riktig.

Skjult ID med pseudonym bølle-per sø. 22 nov. 21:00

den andres usikkerhet smitter over på deg. da er det like greit å være usikre sammen - og deretter hva hver til sitt. mye fint på tv også.

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 21:01

Jøss, imponerende treffsikker mage du har da smiley:) magen min kribler i hytt og pinevær den...

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 21:02

ha ha, enig, bølle-per! Er det selvopplevd? Håper virkelig ikke du har opplevd det for mange ganger, da..... Eller kanskje damene moraliserer over deg fordi du er så "bøllete"? hø hø Hvor gammel er du, bølle-per? :)

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 21:06

Digresjon: Ellers må jeg si jeg er fornøyd med tråden min.... første tråden jeg har laget. Og har tilmed fått noen svar! :-D
Dere er snille, dere!;)

Skjult ID med pseudonym bølle-per sø. 22 nov. 21:08

@Emmeline

bølle-per er en meeeget upretensiøs 52-åring.

Ja, jeg har opplevd litt av hvert. Noe av moroa med å date folk fra nettet er å studere møtet som et møte mellom to vanlige mennesker, og ikke som to kandidater som skal vise seg opp for hverandre. Da kan man lære mye om andre og om seg selv. Det skader ikke å ha litt perspektiv på tingene!

;-)

Skjult ID med pseudonym joko sø. 22 nov. 21:10

En god ide når man er på date og har så lite tid, er å gjøre noe mer enn en ting. Finn på ett eller annet mer spennende enn å spise middag eller kino. Bruk litt tid på ting som er litt annerledes, og viktigst av alt, vær på flere forskjellige steder i løpet av daten. Det hjelper både for deg og for daten, i måten å bli kjent på. Det gir følelsen av å kjenne personen bedre, fordi dere har opplevd "mer" sammen, når det er på forskjellige steder. Derifra kan du følge magefølelsen. Magefølelsen tar som oftest ikke feil, det er iallefall min erfaring.

Skjult ID med pseudonym bølle-per sø. 22 nov. 21:11

det sløveste å gjøre på en date er å gå på kino. da blir man iallfall ikke kjent.

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 21:19

Åja, bølle-per! Tenkte først du var i 20--årene pga navnet :)
Jeg tror også innerst inne at magefølelsen som regel ikke tar feil, og at man som regel trygt kan bestemme seg for go! eller no go! etter en date eller to. Men dette trekkes jo i tvil av f.eks. ting som at ei venninne av meg var venn med sin nåværende samboer (og far til hennes barn) i over et år før det oppstod noe romantikk mellom dem. Og flere lignende historier om folk som kjenner hverandre en god stund før det blir noe varme følelser.

(kvinne 40 år fra Akershus) sø. 22 nov. 21:21 Privat melding

jepp, Ooo... magefølelsen min er treffsikker og stoler blint på den ;o)

Skjult ID med pseudonym Z sø. 22 nov. 21:27

Om jeg er i tvil - hvor mange ganger treffer jeg daten min igjen?

Om jeg er i tvil, treffer jeg ham igjen og igjen til jeg ikke lenger er i tvil - om det hadde vært så enkelt at det alltid var opp til meg :-)

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 22 nov. 21:37

Synes Joko har et veldig godt poeng her, det er vanskeligere å få bekreftet/avkreftet tvil om det eneste "nye" fra date til date er hvilket sted man tar den kaffen. Liker man å gå i skogen, ser man mye mer hvis man faktisk tar daten med en tur ut i skogen.

Skjult ID med pseudonym mannigata sø. 22 nov. 21:42

@zoid - men på den andre siden - hvis man står 4 mil inn i nordmarka og det viser seg at dater er en tulling er det noe vanskeligere å trekke seg stille ut ;-)

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 21:43

@ zoid, ja men hva med hvis en ikke blir så mye klokere av å gå i skogen heller? for min del er det ganske ofte jeg er i tvil og ikke blir så mye klokere etter treff nr. 3 eller 7. Da er det som oftest menn som er bra på veldig mange måter, men hvor magen kribler litt men ikke er i totalopprør. Hvor lenge skal en da treffes før en gir opp? blir aldri noe klokere på det der jeg

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 21:46

Litt enig, mannigata. Jeg synes det er safest å ikke bli med på gåturer langt inni marka og sånn, for da er det så kjedelig om det skulle vise seg at man ikke trives i selskapet til daten, og man ønsker seg bare vekk, vekk, fort.....

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 22 nov. 21:53

@Ooo
Selvsagt er det ingen garanti at man blir klokere dersom man møtes på ulike arenaer, men min erfaring er uansett at det hjelper.

@Emmeline og mannigata
Jeg ser jo den, men man behøver da ikke gå langt inn i marka. Er ikke noe problem å slippe unna rundt for eksempel Sognsvann...

Skjult ID med pseudonym Emmeline sø. 22 nov. 22:02

@Ooo - Du skriver at du ofte er i tvil og ikke blir så mye klokere etter treff nr 3 eller 7, og det er snakk om solide, bra menn som har mange bra kvaliteter, men som ikke helt river føttene under deg. Da snakker vi om nok et interessant spørsmål - skal man ta til takke med å være kanskje bare "litt betatt" før man blir kjæreste med noen, eller skal man forvente å oppleve fyrverkeri og skikkelig forelskelse før man gidder å gå inn i et langvarig forhold....? Sikkert mange som "tar til takke" med bare en litt mindre gnist rundt omkring, fordi de ser at partneren har så mange fine, verdifulle kvaliteter.

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 22:16

@emmeline, ja du setter fingeren rett på der...sånn rasjonelt sett tenker jeg at "gnist" nok er overvurdert. Men likevel, i disse tilfellene ender det som regel med at jeg avbryter til slutt, og da er det større sannsynlighet for at jeg sårer noen enn hvis jeg hadde gjort det tidligere. Så jeg har lurt på om jeg heller skal slutte å la tvilen komme til gode, og heller avbryte tidligere (for ordens skyld, jeg blir jo avvist jeg også til tider)

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 22 nov. 22:21

@Ooo
Jeg mente også at dette med "gnist" og "kjemi" var overvurdert - helt til for noen uker siden...

Skjult ID med pseudonym Ooo sø. 22 nov. 22:26

@ zoid, hehe, er det kanskje fordi du har truffet noen som det virkelig "gnistrer" med? ja, det er en god følelse, og det er vel derfor det er vanskelig slå seg til ro med en partner som ikke vekker sånne følelser. Men det er jo ikke et tegn på at et forhold blir bra på sikt, og det er vel derfor jeg vingler sånn iforhold til dette.

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 22 nov. 22:42

@Ooo
Er helt med på at denne "gnisten" ikke er noen garanti for at ting vil bli bra på lang sikt, derfor ønsker nok jeg å møtes igjen oftere enn det motparten gjør. Men den gjør det jo mye enklere å bli kjent, da, den bare oppstår så alt for sjelden.

Skjult ID med pseudonym TomTom;-) sø. 22 nov. 23:41

Jeg er enig med Ooo bl.a. om det med gnist og kjemi. Selv med "perfekt kjemi" på første date, så kan det allikevel dø ut fort. Om det starter så bra, så blir også forventingene til hverandre så høye fremover at sjansen for at det holder også er mindre.

Jeg treffer "hun" en gang til om jeg er usikker, men det går selvsagt bare om hun også vil. Det holder for meg at jeg liker henne godt nok til å treffes mer, fordi det blir mer jordnært. Den "Hollywood effekten" har jeg bare opplevd en gang selv, men det ble ikke livslangt. ;-)

(mann 50 år fra Akershus) ma. 23 nov. 09:45 Privat melding

Du har et veldig godt poeng, Emmeline.

Er det kanskje sånn at det beste grunnlaget for inngåelse av et forhold kommer der de to "tilfeldigvis" møtes i samme miljø over lengre tid, og nettopp får tid til å betrakte hverandre, kjenne på hverandres gode og dårligere sider, om så bare på avstand? Jeg tror det. - Det sa bare pang, sier noen. Det gjorde ikke det vettu, altså sa pang, panget kom etter en lang ubevisst eller kanskje også bevisst prosess.

Å møte en person via disse forumene lar seg sikkert gjøre, men en skal nok i gjennom ganske mange dater før en treffer. En god ting er den matchingen som utarbeides på sukker, gjør det muligens noe enklere, men verden er mer kompleks enn som så. Personlig har jeg valgt sukker fordi den virker å være gjennomarbeidet og seriøs.

Mvh. Jan.

Skjult ID med pseudonym nissen ma. 23 nov. 10:26

Et helt annet problem her inne er at mange egentlig ikke er klar for et forhold allikevel på mer generell basis. Har noen erfaringer med en fantastiske 1 dater med kjemi og tiltrekning i bøtter og spann. Men desverre kan dette oppleves som skremmende og det blir med den daten. Frustrerende!