Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym mr.serious ma. 23 nov. 01:27

Hvor viktig synes du at det er med livssyn når man er i ett forhold? Er det noen som har noen erfaringer med det? Når en er kristen og en ikke er det. Blir det noen problemer ut av det så lenge partene respekterer hverandre?

Skjult ID med pseudonym go ma. 23 nov. 01:30

Det er ganske krevende for å få det til.
Levde selv i et sånt blandet forhold i mange år. Det kreves kompromis og forståelse.
Det er ikke bare religion, men ofte hele kulturell bakgrunn man snakker om.

Skjult ID med pseudonym pgmp ma. 23 nov. 01:39

Alt spørs på hvor langt fra hverandre man står. Det gjelder nok på relgion i større grad enn på andre felter. Noen setter livssynet sitt forran familien og da kan det fort komme konflikter. Husk på at de fleste kriger i verden grunner i forskjellige livssyn. Det er ikke et godt utgangspunkt for et varig forhold. Men om begge er av det tolerante slaget kan det nok likevel fungere.

Skjult ID med pseudonym R ma. 23 nov. 01:43

Henger meg litt på pgmp's innlegg der. Jeg tror det kan funke, dersom livssynet er av en privat art (ikke fanatisk) og at begge er tolerante, men det fordrer nok en forståelse og respekt for den andres syn på saken. Jeg har et vennepar som lever i et slikt forhold faktisk og det har vel aldri skapt problemer for dem, kanskje heller beriket det med ulike sider.

(mann 38 år fra Østfold) ma. 23 nov. 01:51 Privat melding

Jeg mener det fungerer hvis begge godtar den andres synspunkt. Er man ikke åpen for andres åndelige meninger er det desverre umulig.

Skjult ID med pseudonym jeppe ma. 23 nov. 09:33

Det viktigste for meg er nok at den andre har et bevisst forhold til sitt livssyn. Det beste er nok at vi har det samme, men det verste er hvis hun ikke har hatt noen særlig refleksjoner rundt hva hun tror på.

Skjult ID med pseudonym Binders ma. 23 nov. 12:09

Det går fint helt til man får barn.

@Brendan Det er ikke mulig å godta hverandres synspunkt i den forstand at den en får døpt barnet og den andre ikke. Det samme gjelder aftenbønn og en rekke andre ting. Med barn i bildet er ikke tro lenger en privatsakm der det bare gjelder å repektere hverandre.

Skjult ID med pseudonym Brendan ma. 23 nov. 20:16

Det spørs på øyet som ser. Det du beskriver Binders, er en meget konkret situasjon. Ingen situasjoner er like. Jeg selv, er imot å påføre barnet noe som helst. være seg kristendom eller andre livssyn. Det er opp til barnet selv å velge. Jeg er kristen selv, men som sagt meget viktig at barnet får bestemme selv. Hvordan min kjæreste forholder seg til dette er viktig. Hun må også synes at barnet ikke skal påføres noe. Hvilket livssyn hun har, er da meget uinteressant. Men hun må repsektere mitt. Paulo Coehlo, som selv er katolsk kristen, sier dette på en fin måte i Alkymisten. Ikke særlig bra skrevet, men interessante tanker han formidler. Jeg tror mye av utfordringen er å fjerne fordommer trosretninger imellom. Hvis barnet har løyst på aftenbønn, la henne få det. Hvis hun har lyst til å høre på blackmetal, la henne få det, men snakk med henne om det. Hele tiden. Vi må ikke la livssyn komme imellom noe som helst. Kjærlighet er en god ting, og finnes i alle mennesker. Drit i hvilken religion de hører under.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 19:07

Eneste jeg tar meg i å reagere på, er når noen skriver "ikke-troende/ateist - veldig bevisst"
Ikke fordi jeg ikke aksepterer, men fordi jeg tror rett og slett ikke at en person med en sånn verdensoppfatning er perfekt for meg.

Skjult ID med pseudonym yeehaw ti. 24 nov. 19:12

@Z

"En sånn person"? Aner jeg nedlatenhet her?

Selv er jeg ateist og meget bevisst på det. Det betyr ikke at jeg blenger livssynet mitt i fjeset på andre. Jeg synes livssyn er en privat sak og skal respekteres uansett.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 19:20

Jeg skrev ikke "en sånn person".
Jeg skrev "jeg tror rett og slett ikke at en person med en sånn verdensoppfatning er perfekt for meg"

Om du aner nedlatenhet fra min side ved at jeg ikke føler at jeg passer sammen med en bevisst ateist, får i så fall så være, yeehaw.
Det var på ingen måte sånn ment.

Skjult ID med pseudonym ForFun81 ti. 24 nov. 20:00

Hadde kjæreste som var kjempekristen lenge, uten at hun trengte det på meg. Ser poenget med at det kan bli utfordrende når man får barn - men tror ikke jeg ville hatt noe problem med å oppdra kristne barn..

...andre religioner (eller mindre vanlige varianter av kristendommen) ville riktignok vært en deal-breaker

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 20:20

Jeg tenker ikke rundt dette med barn i det hele tatt, jeg. Ikke tenker jeg superkristen eller supermuslim eller hva det måtte være heller.

Jeg tenker rett og slett:
Jeg er glad i gode samtaler og interessante fabuleringer, men mindre glad i diskusjoner, samt det å måtte forsvare eget verdensbilde.
Jeg ønsker slike samtaler med "min" mann - og har hittil ikke funnet dette hos en person som er meget bevisst ateist. Så enkelt :-)

Skjult ID med pseudonym elfrodo ti. 24 nov. 20:26

Er det å sette seg selv som ateist noe negativt?
(måtte lese meg opp litt og fant ut at jeg lå nærmere agnostiker)

Så lenge det ikke utøves på et ekstremt nivå og ikke hun ikke prøver å omvende meg ser jeg ikke noe galt med å være forskjellig på dette.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 20:36

Jeg er "ikke-religiøs/ateist - nokså bevisst".

Ikke fordi jeg er bare "nokså" bevisst på at jeg ikke tror på noen spesifikk religion, men fordi jeg av ren selvoppholdelsesdrift vil minimere risikoen for å dø av sjokk dersom et vesen uten speilbilde skulle finne på å prikke meg på skulderen. Greit å være forberedt på at det kan vise seg å finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Synd om noen eliminerer meg for dette, da jeg ellers har en svært så Kardemommelov-aktig tilnærming til andres tro.
Kanskje jeg burde understreke dette i profilteksten?

Men de som har en predikant i magen kan gjerne hoppe over meg.

Skjult ID med pseudonym elfrodo ti. 24 nov. 20:41

Men kokosøster...

Da er du ikke ateist men en agnostiker. Er du ateist så tror du verken på guder eller annet mellom himmel og jord.

Skjult ID med pseudonym yeehaw ti. 24 nov. 21:02

elfrodo har rett.

en agnostiker kan egentlig forstås som en skeptisk troende.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 21:13

Elfrodo

Det er overhode ikke negativt å sette seg selv som ateist om det er det man er. Selvsagt ikke :-)

Men for meg tar det bort en veldig spennende del av det å være menneske å kategorisk nekte for at "det finnes noe".
Mange gode og interessante samtaler blir frarøvet meg slik JEG føler det, om min fremtidige mann er ihuga ateist. Men det er MEG.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 21:18

@elfrodo

Jammen jammen!

Hehe. Måtte sjekke litt og du har egentlig rett, selv om begrunnelsen din er feil.
Ateisten sier han vet - agnostikeren sier man kan ikke vite.
TRO gjør ingen av dem :o)

Men siden jeg verken tror eller vet så må jeg visst endre til agnostiker ja ;o)

Skjult ID med pseudonym elfrodo ti. 24 nov. 21:30

kokosøster

samme konklusjon som jeg kom til også...måtte endre :-)

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 21:33

Ble fortalt en eller annen gang at en agnostiker var en som bare ikke helt klarte å bestemme seg for hvilken religion de skulle velge... er vel derfor jeg tenkte ateist ;o)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 21:35

Personlig oppfatter jeg agnostiker som en person som ikke har lukket døra verken i den ene eller andre retningen, men som velger eller ønsker å holde ting litt åpent uten noe ekstremt behov for å måtte ta et endelig standpunkt.........

Og det synes jeg er helt fint :-)

(mann 38 år fra Østfold) ti. 24 nov. 21:36 Privat melding

Det er vanskelig å diskutere troen på et åndelig liv med en meget bevisst ateist. Er man troende, har man behov for å lufte det med sin nærmeste, derfor er det vanskelig. Noe jeg undrer meg over og ikke forstår at ateister er så sikre på sin livsverden. Jeg sier ikke at de er de eneste.

:)

Skjult ID med pseudonym Siggy ti. 24 nov. 21:45

@Z
Hvordan kan du leve med og ikke ha noe standpukt??? For meg er det helt uforståelig.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 21:47

Siggy

Sa jeg at jeg lever med uten å ha tatt noe standpunkt? Jeg bare forklarte hvordan jeg oppfatter begrepet nostalgiker, jeg!

*Du må føøøøøølge meeeeed, Siggyyyyyh* ;-)

Skjult ID med pseudonym Siggy ti. 24 nov. 21:49

Z
Er du varm på beina?

Skjult ID med pseudonym elfrodo ti. 24 nov. 21:49

nostalgiker?? hehe...

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 21:51

Ler......hei og hå, ElFrodo. Det beviser hvor lite jeg er mentalt tilstede her inne om dagen :-)

Siggy. Jeg er varm på beina. Jeg er varm i fingrene på tastaturet. Men jeg er aller mest varm i hjerte og sjel. Thank God ;-)

Skjult ID med pseudonym Siggy ti. 24 nov. 21:53

Veldig bra og høre..................men mest det med beina altså :)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 22:05

Mormors ullsokker har alltid vært en killer. Dessuten er jeg tilhenger av god bakkekontakt, noe som også hjelper på varmen! :-)

Skjult ID med pseudonym Siggy ti. 24 nov. 22:20

Trodde du bare brukte tyske kvalitets-sokker jeg......men bakkekontakt er utrolig bra :-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 22:23

Bakkekontakt er sjef. Og når det gjelder tyske kvalitets-sokker, er det også sjef. Har et par hvite med grått under. Som sagt; Sjef! :-)

Skjult ID med pseudonym jeppe ti. 24 nov. 23:00

En agnostiker er en ateist uten baller.

Opprinnelig oppga jeg bevisst humanetiker, for å ikke virke for "ekstrem", men fant ut at det var dumt og valgte det som jo er sannheten: en bevisst ateist. Hensikten med en slik datingside er jo å luke vekk folk som ikke passer sammen med en, og det gjelder jo da også folk som overhode ikke kan være sammen med deg.

Ateisme for meg er for øvrig å være åpen for resten av løsningsrommet til Det Store Spørsmålet. En bevisst religiøs (som er tilhenger av en bestemt religion) har eliminert uendelig minus en mulige svar. Selv sitter jeg kanskje igjen med uendelig minus 2-3000 mulige svar (de eliminerte løsningene er da for meg dårlig funderte og dårlig beviste teorier). Og jeg har fortsatt mange år igjen av livet mitt, så jeg er glad jeg fortsatt har mer eller mindre uendelig mulige løsninger jeg kan fundere på.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 23:03

.....mens jeg på min side aldri kunne kalt meg ateist, fordi jeg føler det som en avskrivelse av mye av det som er spennende ved å leve.

Så ulikt kan man tolke eller føle ord og meninger bak ord :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 24 nov. 23:07

@ jeppe

Ateisme kommer fra gresk atheos og kan oversettes med «uten gud, som benekter gudene, gudløs, ugudelig, eller forlatt av gudene». Ateisme som standpunkt vil si fravær av gudstro eller benekting av teisme.[1] (wikipedia)

Hvordan kan du si at ateisme er å være åpen for alle mulige løsninger? Ateisme er et like snevert som livssyn som enhver annen religion, selv om det ikke følger med leveregler.

Synes formuleringen din "En agnostiker er en ateist uten baller", var litt morsom.. Men det du beskriver er ikke ateisme.
Og en annen ting: De troende har da ikke færre år igjen av livet til videre reflekson enn det en ateist har??

Skjult ID med pseudonym Veteran ti. 24 nov. 23:09

Alle som tror har tvilt, kanskje mange ganger. En kristen person er en som har omsorg for sine medmennesker, hverken mer eller mindre. Hokuspokuset og stasjet rundt betyr ingenting ( unnskyld at jeg blander meg).

Skjult ID med pseudonym Z ti. 24 nov. 23:11

Flott at du blander deg vel, Veteran! Jo flere som blander seg, jo bedre synes nå jeg, da :-)

Synes kanskje det er ok å nevne at det er ikke noen automatikk i at om man ikke er ateist så er man kristen - og vice versa...

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 24 nov. 23:16

@ veteran
Ingen blander seg vel mer eller mindre enn andre her... Men jeg ser ikke logikken din. Å ha omsorg for sine medmennesker gir ikke et en-til-en forhold med det å være kristen. Det finnes selvfølgelig like omsorgsfulle ateister som kristne. Eller agnostikere. Elller buddhister. Hva som helst. Om man lærer sine barn at god oppførsel er linket til en bestemt religion (eller mangel på sådan) tror jeg virkelig man er ut å kjøre!

Skjult ID med pseudonym jeppe ti. 24 nov. 23:19

Avhengig av alder og tidligere sykdomshistorie, samt muligheten for at sinnet åpner seg, så kan troende (som bekjenner av en bestemt trosretning) også få like mange år som meg til å fundere over det vi ikke kjenner svaret til, ja.

Jeg definerte ateisme som åpen for uendelig mulig løsninger minus et visst antall umulige løsninger. For meg faller menneskeligndene farsfigurer i den siste kategorien (dvs. jeg er gudløs), og er da ikke lenger en del av løsningsrommet jeg vil dypdukke i. "ateisme er like snevert som livssyn..." er for meg et typisk ikke-bevisst forhold til slike spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 24 nov. 23:24

@ jeppe.

"ateisme er like snevert som livssyn..." er for meg et typisk ikke-bevisst forhold til slike spørsmål."Det må du forklare nærmere...
For øvrig var det en svært så fordomsfull kommentar.

Har ikke en ateist tatt en standpunkt som er like tydelig som en som bekjenner seg til en religion? Har en ateist mer slingrinnsmonn i sin livsanskuelse mener du? Ja, hva mener du egentlig?

Skjult ID med pseudonym Veteran ti. 24 nov. 23:26

Innpakningen er innviklet, men kjernen er veldig enkel. "Kristendommen" slik vi kjenner den i vårt samfunn handler om maktkamp og lønnstrinn m.m., men det har nok aldri vært meningen fra høyeste hold. Når det gjelder våre barn så betyr det ikke så mye hva vi lærer dem, de blir druknet i "korrekt" informasjon fra skolen og resten av samfunnet.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 23:28

Ifølge Humanetikerne er jeg en "ateist med flosshatt" (agnostiker).
Synes egentlig jeg kler flosshatt ganske godt. Flosshatt er et hyggelig plagg.

Takk til elfrodo ;o)

Siden jeg ikke tror på gud og ikke er religiøs så trodde jeg ateist passet. Men så leste jeg at ateistene mener å VITE at det ikke finnes noen guder. Jeg synes det er litt arrogant å hevde noe man ikke kan bevise så derfor er jeg vel egentlig akkurat like lite ateist som jeg er shiamuslim.

Skjult ID med pseudonym jeppe ti. 24 nov. 23:42

Lilleulv, jeg står ved min påstand, og det er basert på det neste du skriver ang. ateistens like tydlige standpunkt.

Jeg har jo allerede definert en religiøs (som bekjenner seg til en trosretning) som en som har eliminert uendelig minus en mulige svar.

Selv eliminerer jeg kun den religiøses trosretning, og noen hundre andre. Men siden jeg ikke har låst meg fast til noen endelig fasit (annet enn å forkaste for meg dårlige løsninger) så er jeg jo fortsatt åpen for nye mulige løsninger. Og så klart fortsatt åpen for å eliminere dårlige. Alt i jakten på the Answer to the Ultimate Question of Life, the Universe, and Everything.

Det å ha godtatt 42 er for meg ikke det samme som å begrunne hvorfor 42 er en lite adekvat svar og fortsette med å søke løsningen. Men nå skulle vel ikke dette være en tråd for å diskutere dette, men en tråd for å diskutere om mennesker med ulike livssyn kan leve sammen. For meg er det viktigste at personen har et bevisst forhold til sin tro/livssyn og livssyn generelt.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 24 nov. 23:59

Det er greit at du definerer det slik, jeppe. Men det er ikke en helt vanlig definisjon av ateisme, for som kokossøster sier, handler ateisme om å mene at man VET noe om disse tingene. De som holder mulighetene åpne, som bare har forkastet en del men ikke landet helt, kalles vanligvis agnostikere.

Noen av dem heller mot en religiøs tro: Skeptiske troende (slik det ble nevnt over her)
og noen av dem heller mot at det ikke finnes noen gud: (Det var du som kalte disse ateister uten baller... : )

Det jeg reagerer på er at du på bakgrunn av denne ulike tolkningen av begrepet, mener å kunne si noe om hvorvidt jeg har et bevisst forhold til dette eller ikke. Det vet du lite og ingenting om. Da var det dette med ballen og mannen igjen, da. Takker for meg i denne tråden.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster on. 25 nov. 00:47

Hm. "Annet - veldig bevisst".
Hva snakker vi da... romantisk date med rødt i glasset (blod) foran levende ild (stavkirke) ?

(mann 38 år fra Østfold) on. 25 nov. 01:51 Privat melding

Hvordan kan noen si at jeg har rett og du har feil?

Hvem sier at med din bakgrunn og hva du har lært her i livet, tar feil - mens jeg, med min bakgrunn og hva jeg har lært her i livet har riktig. Eller kanskje det er genetisk? At vi er plukket ut til å ha rett livssyn før vi er født.

Jeg kan ikke forstå, og stiller dermed store spørsmål ved hvordan feks du Jeppe, kan fortelle meg at jeg tar feil siden jeg tror på en Gud. Hvordan kan du vite at jeg, som har valgt mitt liv som troende, ut fra mine erfaringer i livet, har valgt feil. Og at du har valgt rett?

Jeg kan si at jeg ikke vet om jeg har riktig. Derav i navnet tro. Men utfra min livsførsel og mine valg her i livet, velger jeg å tro. Jeg kan ikke vite om jeg har rett. Der må jeg stole på følelsene mine. Og det er viktig. Hvem eier følelsene mine. Er det du? Hvordan kan du vite at følelsene mine er feil? Jeg har ikke den minste anelse hvorfor følelsene dine forteller deg at det er riktig for deg å velge å kalle deg ateist. Du har sikkert en ganske så forståelig grunn til å kalle deg det. Og jeg kan ikke fortelle deg at du tar feil.

Jeg sliter med å forstå deg Jeppe. Jeg sliter med å forstå at du kan vite at jeg tar feil. Nå tar jeg deg som eksempel, fordi du har stukket deg ut i denne tråden. Jeg håper for all del at du ikke tar det som et angrep, og at du tenker gjennom det jeg har sagt før du svarer. Jeg har ikke tenkt å gå inn i noen stor diskusjon med deg om definering og videre. Jeg håper du har lyst til å svare på spørsmålene mine. For det er det de er, ikke angrep.

Skjult ID med pseudonym bølle-per on. 25 nov. 06:06

Et par kommentarer: at en person drar omsorg for "sin neste" er neppe kun reliøst motivert atferd. Den er almenmenneskelig. Å tro at folkeskikk var noe som først kom ved kristningen av Norge, er feil, for å si det på den måten.

Det spesielle med ateister er IKKE at de holder noen dør åpen for at "det kan være noe der". Tvert imot: en ateist finner forestillingen om en allmektig, allvitende, allestedsnærværende eksistens som styrer tilværelsen for hver enkelt av oss. umulig. Derfor er ikke religiøs tro noen stor ting for en ateist - det er noe man ikke bryr seg om. Mange som kaller seg ateister er i virkeligheten agnostikere.

Man kan velge å tro at det finnes en flyvende tekanne et sted i verdensrommet mellom jorden og månen. Noen er åpne for at det kan være tilfelle og bruker tid og krefter på å gruble over det. Andre avviser forestilllingen som usannsynlig og velger å se bort fra hele greia. Tror du ikke på den flyvende tekannen, bruker du heller ingen tid på problemstillingen.

De tre store monoteistiske religionene har basis i legender fra bronsealderen. Det er for meg utrolig at folk tar slike fortellinger på største alvor i vår tid.