Alle innlegg Sukkerforum
(mann 44 år fra Akershus) ti. 24 nov. 21:50 Privat melding

Fikk en usynlig tenketankerynke her nå. Den ser sånn ut:

For dere som ikke har barn fra før, la oss si i alderen 25-40....

-Virker det skremmende at h_n i profilen du klikket deg inn på har barn fra før?

Isåfall såpass "farlig" evnt. at selv om alt annet i profilen er tiltalende nok til at personen bak virker rimelig spennende, men kontakt droppes allikevel pga <har barn..........>?

Er det noen som muligens ser at nær kontakt med kjærestens barn kan virke kompletterende og selvutviklende, når redselen og også kanskje en fordom eller 2 er visket vekk ved hjelp av nettopp disse barna? Når det er ufarliggjort.

Selvsagt er barn fra et tidligere forhold et faktor som er avgjørende for om den mailen sendes eller ikke, men i hvor stor grad?
-Er det forskjell i tilnærmingen her for de uten barn kontra de som selv har barn fra før?

Dette har jeg jaggu tenkt endel på i det siste....

Skjult ID med pseudonym s ti. 24 nov. 21:55

Siden en kan velge om en ønsker om en også skal se de med barn, eller kun de uten, så har en vel kanskje alt tatt et standpunkt til dette før en begynner å kjøre super-g gjennom alle profilene?

Eller tenker du på at en for et lite øyeblikk setter sitt eget utgangspunkt til side, og bruker "Alle <kjønn>"-listen i onlineoversikten?

Skjult ID med pseudonym agusta72 ti. 24 nov. 22:00

@s
Forsåvidt.

Men mer det at mange huker av på "ser gjerne de med barn" for å unngå å gå glipp av EVNT. (veldig evnt.) fine profiler. Men er egentlig temmelig skeptisk allikevel.

Skjult ID med pseudonym agusta72 ti. 24 nov. 22:02

........dette er jo neppe digitalt! Mer analoge svevende linjer.

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 24 nov. 22:02

Det som taler imot å innlede et forhold til barneforeldre er at de gjerne er bundet litt opp. Knyttet til en skole, bundet av en timeplan for barnefordeling med x'n osv. Mange foreldre er også så beskyttende overfor barna at det er vanskelig å komme i kontakt både med foreldre og barn.
Mitt inntrykk er at det er lettere å komme i kontakt med aleneforeldre enn deltidsforeldre. Med aleneforeldrene blir det fortere en slags liten familie og mer samhold.
Men aller helst ønsker jeg at når den rette en dag dukker opp så skal vi få tid til tosomhet før det kommer barn inn i bildet. Så en liten ulempe er det om drømmedama har barn, men det er ikke en avgjørende faktor på noen måte.

Skjult ID med pseudonym ciuciu ti. 24 nov. 22:03

Ettersom jeg har barn selv og ikke har planer om flere, så ser jeg det bare som en fordel når jeg kommer over andre med barn. Så slipper en det peset iallefall....

Skjult ID med pseudonym agusta72 ti. 24 nov. 22:05

@pgmp

Er det såpass lite avgjørende at du ville sendt den mailen like entusiastisk?

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 24 nov. 22:06

er 32 selv og uten unger,menn med barn fra før skremmer ikke meg.
en annen ting er om de er ferdig med barn og dermed har rødt blad på de aktuelle spørsmålene,da tar ikke jeg kontakt.
snakker ikke om orange blader,for det kan bety så mangt

Skjult ID med pseudonym pgmp ti. 24 nov. 22:16

@augusta
Det eneste som ville gitt noe utslag på entusiasmen i mailen var om jeg hadde sublet over to profiler omtrent samtidig og begge virket like interesante. Da ville jeg sendt til hun uten barn først og sett an responsen før jeg sendte til hun med barn. Det som derimot er avgjørende, som @Sunway skriver, er "ha barn"-bladet rødt lar jeg være å ta kontakt. Det samme hvis hun har 3 (eller flere) barn fra før, da begynner det å bli litt mye i.o.m at jeg også ønsker et par barn etterhvert.

Men husk at hvordan folk tenker om dette tema er svært varierende.

Skjult ID med pseudonym zoid77 ti. 24 nov. 22:23

Jeg må ærlig talt innrømme at det at ei jente har barn fra før, av ulike årsaker, teller negativt. Det betyr ikke at jeg slår hånden av enhver som har barn, men med det utvalget som er på Sukker og det kjedelige faktum at det i de aller fleste tilfeller er jeg som må ta kontakten, så har jeg krysset av for ikke å møte kvinner med barn. Mulig det både er kynisk og egoistisk, men sånn tenker i hvert fall jeg.

Skjult ID med pseudonym pusen ti. 24 nov. 22:35

Jeg vil gjerne treffe menn med barn. Jeg syns de er en berikelse, og menn som har barn bor ikke i sofaen med pcen sin.
De må ta ansvar og sette andre sine behov først. Selv om man må dele oppmerksomheta med barna tror jeg de har mye mer å gi enn andre :) Det er nå min oppfatning :)

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 22:55

Jeg har valgt å utelukke menn med barn her på Sukker (har ikke selv). Jeg er så komplett idiot at jeg har latt en dårlig erfaring påvirke meg. Men foreløpig er skepsisen såpass stor at "alle er forskjellige" ikke holder som argument. Enn så lenge. Jeg får stadig lyspære over hodet når jeg minst venter det så man vet aldri.

Skjult ID med pseudonym tritrans ti. 24 nov. 23:06

Jeg er ikke negativ til å treffe en mann med barn, det viktigste for min del er at forholdet til eks er avklart og at samarbeidet forhåpentligvis er bra. Jeg har vært sammen med menn med barn tidligere. Men, det er en ting jeg ikke er så begeistret for når det kommer til menn med barn. Og det er at jeg selv har opplevd at det er mannen som sitter med en slags "definisjonsmakt" vedrørende om forholdet er "bra nok" eller ikke, til at man kan bli introdusert for barnet/barna. Og dette kan skape en slags ubalanse i forholdet som ikke nødvendigvis er helt ok.

Skjult ID med pseudonym tritrans ti. 24 nov. 23:10

Jeg er ikke negativ til å treffe en mann med barn, det viktigste for min del er at forholdet til eks er avklart og at samarbeidet forhåpentligvis er bra. Jeg har vært sammen med menn med barn tidligere. Men, det er en ting jeg ikke er så begeistret for når det kommer til menn med barn. Og det er at jeg selv har opplevd at det er mannen som sitter med en slags "definisjonsmakt" vedrørende om forholdet er "bra nok" eller ikke, til at man kan bli introdusert for barnet/barna. Og dette kan skape en slags ubalanse i forholdet som ikke nødvendigvis er helt ok.

Skjult ID med pseudonym agusta72 ti. 24 nov. 23:37

pusen:
Hva skal man si? Jo, godt poeng! Men tror det er lettere å ha den innstillingen du har om en er utadvendt. Selvfølgelig er det det!

zoid:
Den avgjørelsen skal respekteres, men du må samtidig se at du antakeligvis går glipp av "superkandidater" med smått som du lett kunne ha falt dønn for, og også gitt deg det du søker. Men skjønner deg, jeg var også slik tidligere, helt til verden "åpnet" seg.

Kokoss:
Være åpen for mulige forandringer i standpunkt er en god egenskap.

tritrans:
Hva med samme mannen og "definisjonsmakten" vedrørende om forholdet er bra nok til å få felles barn? Vil det være en vesensforskjell på det? Neppe.

Skjult ID med pseudonym Kokosøster ti. 24 nov. 23:41

@tritrans
Hvis man ikke er enige om hvor bra forholdet er, så har man vel en utfordring uansett om det er barn inne i bildet?
Og når barna skal treffe den nye, er vel alltid opp til forelderen... hvem ellers

Skjult ID med pseudonym tritrans ti. 24 nov. 23:54

@agusta72
Det vet jeg ikke noe om. Men jeg tror at det kanskje kunne være annerledes. Hvis en mann har barn fra før av har han erfaringen med hvordan det er med barn, han har vært gjennom et brudd, og vil kanskje av den grunn være ekstra skeptisk enn om han var uten denne historien.

@Kokosøster
Selvsagt er det opp til forelderen å bestemme det. Man kan jo være enige i at forholdet er bra, men samtidig ha en utfordring med å bli enige om hvordan man skal håndtere en eventuell introduksjon. Jeg refererer til hva jeg har hørt noen andre har erfaring med og hva jeg selv har hatt erfaring med. Men vi har kanskje vært litt ekstra "uheldige".

Skjult ID med pseudonym vibe on. 25 nov. 00:15

Pusen,
selv om Ola Nordmann generelt er veldig flinke go asnavrsfulle fedre, så tror jeg dessverre ikke man kan slutte at alle menn med barn automatisk er i stand til å sette andre foran seg selv.. Det tror jeg i så fall en del av deres ekser ikke er helt enig i.

Jeg utelukker mao ikke å treffe en med barn, fordi det kan være "så mangt". Det er forskjell på en fyr som har en halvvoksen sønn i Sverige, og en som har tre barn i småskolealder med 50/50 deling med en eks som sliter. Sistnevnete vil jo naturlig nok ha mindre tid, og være mer bundet både økonomisk og mht skole, og det er begrenset hvor mange flere han har plass til.
Dessuten er det større problemer og flere brudd i denne type familier iflg familierådgivere.

Det hjelper veldig om en mann er inkluderende og ikke legger opp til konkurransesitusjon med barna, og motsatt er det en turn-off hvis mannen begynner med at "mine fantastiske barn vil alltid komme først" (da føler man seg som en potensiell inntrenger, selv om rollene er forskjellige). Men det optimale ville være å treffe en som var samme sted som meg i livet, men er jeg forelsket og man føler det bare klikker på plass så vet jeg at jeg har plass til barna hans også og får jeg og fyren barn, blir de jo halvsøsken til min(e)..

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 00:17

Jeg dater gjerne en mann med barn! Har aldri gjort det, men det er ikke min feil... jeg vil egentlig helst slippe å få barn selv, selvom jeg liker flesteparten av dem godt. Hvis en mann da allerede har barn, så kan man jo ha barn i livet sitt uten å føde!? Sa jeg f-ordet nå? Jeg ønsker ikke å bli mor, men stemor på deltid? lett. og tror ikke jeg klarer å nekte en mann jeg evt elsker barn, hvis det er hans store drøm...oi. Jeg må tenke litt... Kan jeg skifte profilen min til bare menn med barn? Når jeg ikke har noen selv? det er kanskje litt suspekt....

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 01:22

@bringit!
En litt artig vinkling du har på saken der, om jeg kan få si det slik. Er kanskje ikke så mange damer av det slaget her inne, som ikke har barn selv og i tillegg ikke ønsker barn selv, men som gjerne vil være en stemor til eksisterende barn.
Kan jo nesten høres ut som "drømmedama" til flere av oss rundt de 40 som har halvstore unger og ikke vil starte med småbarn en gang til. Du skulle vel egentlig ha ganske store muligheter til å finne den "rette" her inne ;)
Selvfølgelig burde du forandre profilen til "bare menn med barn", Er ikke det ditt eget valg om du vil føde selv eller ikke? Selv om du treffer mannen du elsker er det jo ikke riktig at du skal føde hans barn mot din egen vilje.
Lykke til videre i letingen... c",)

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 01:43

@Hofingen
Takk! Vet du hvordan folk pleier å reagere hvis jeg ytrer noe slikt? Forferdelse, død, kjeppjageri og vantro! Tror jammen jeg er litt ute av skapet som jeg-vil-bli-ste-mamma! Kanskje jeg har funnet en nisje der jeg kan få være prom-queen? haha! Tror jeg rett og slett skal bli litt nærmere 40 selv og så kapre den beste av dere da! Nå ble jeg glad Hofingen! Bli der du er i alder, så kommer jeg sporenstreks!

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 01:47

@bringit!

Bare å komme det ;)
Er ikke alder bare et tall da? hehe

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 01:49

-og med "beste" mener jeg selvfølgelig det på et subjektivt grunnlag, vedtatt individuellt og utifra meg selv.. (Dersom disse moralpolltifolka skulle være våkne på denne tiden av døgnet!

"Hva gir deg rett til å si hva som er best?"-sitat moralpollti
"Er du så j* spesiell at du kan bestemme det?"-sitat folka

Nei nå ble jeg jammen så glad Hofingen, at jeg begynte å slå vitser...hipp hipp..

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 01:51

hehe! jo alder er bare et tall! Men det ville jo vært helt uforsvarlig å sette meg inn i en satt tilværelse med unger og slikt sånn som jeg er. ...ha og ha!

Skjult ID med pseudonym Mie on. 25 nov. 01:52

Jeg er åpen for å treffe menn med barn.

Det er bare en ting som har slått meg. Jeg vil gjerne ha barn, vil det være mindre stort for menn med barn fra før å få et til? Vil jeg oppleve at han ikke er like spent som meg? Vil hans første barn alltid komme i første rekke, være hans øyensten?

Jeg er så redd for å oppdage at mannen f.eks. ikke vil være med på ultralyd eller at han ikke forstår mine rørte tårer når jeg kjenner det første sparket og slikt fordi han har vært igjennom alt før.

Når det er sagt så mener jeg ikke at mitt og hans barn skal på noen måte bety mer enn hans første!

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 01:53

er jo bare såvidt ut av skapet som jeg-vil-bli-ste-mamma (heretter JVBSM)

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 01:54

Hvorfor bry deg med hva andre mener egentlig, ihvertfall om det er negativt i forhold til det du mener er riktig for deg.
Du er vel et selvstendig menneske du også, som har din fulle rett til å leve ditt liv som du vil.

Og det er jo alltid godt å kunne glede andre også da, så da fikk jo jeg noe ut av dette også ;)
Du får søke meg opp så kan vi ta en prat :S

Skjult ID med pseudonym bringit! on. 25 nov. 01:55

Godt spørsmål Mie! Beklager at jeg tullet etterpå, for så ikke innlegget ditt før nå... Jeg har tatt nok plass for en dag!

(mann 48 år fra Vestfold) on. 25 nov. 02:01 Privat melding

@Mie

Tror ikke du skal være redd for det.
Om jeg skulle valgt å få barn på nytt med ei anna dame, så hadde jeg elsket det barnet like mye som de jeg har fra før, kan jo ikke bli noe annerledes det da. Ville jo vært like mye mitt eget kjøtt og blod det også som de andre, og det ville jo vært med ei jeg elsket det også.
Så de barna ville garantert blitt likestilt.

Skjult ID med pseudonym wintermute on. 25 nov. 02:18

@Mie: Selvsagt vil ikke det siste barnet være noe mindre spesielt enn de(t) første! Mannen er kanskje ikke like nervøs som ved det første barnet, men det kan jo også være en ekstra trygghet og støtte for deg. Jeg kan garantere deg at graviditeten og fødselen din påvirker ham like mye, selv om han har vært gjennom det før. Jeg har vært gjennom det to ganger allerede, var like spent begge gangene, og kommer til å bli det igjen dersom det skulle bli aktuelt. Det blir akkurat det samme som om man skulle fått flere barn med samme kvinne. Man elsker ikke den førstefødte noe mer enn det siste tilskuddet i familien.

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 02:42

For slike som meg, altså barnløse damer i midten av 30-årene, er det en overhengende fare for at Drømmeprinsen har barn. Jeg hadde nok likt best at han ikke hadde det, men er han Drømmeprinsen, så er han det og da tar jeg bonusungene på kjøpet.

En skremmende tanke blir det først dersom Drømmeprinsen har et forferdelig forhold til barnas mor og at det, med negativt fortegn, tar mye tid og energi. Jeg har lagt merke til at menn med barn ofte ønsker å treffe kvinner med barn og det har jeg ingen problemer med å skjønne, man har vel lettere for å forstå hverandres situasjon, når situasjonene er like.

Kan jeg velge fritt, så ville jeg vel velge en mann uten barn, men man kan sjelden velge heeelt fritt hvis noen slår bena under deg :-) Desverre og heldigvis.

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 02:58

@R

Vet ikke hvordan det er med andre menn med barn, men for min egen del så ser jeg på det som en "fordel" om hun jeg evt. finner her enten har barn fra før eller ikke ønsker egne barn selv. Men dette har jo selvfølgelig også noe med alder å gjøre også, men det er ikke den største fristelsen og starte på nytt med småbarn når man er rundt de 40, nesten pensjonist når man har konfirmant i huset.
Men man skal jo aldri si aldri for man kan jo ikke vite hva kjærlighetens mysterier bringer.. ;)
Og når det kommer til det med forholden til barnas mor, og "kvaliteten" på det forholdet, så tror jeg at når man får ei ny som man elsker og vil leve sammen med, vil gjøre forholdet til eks'en enda mer avslappet....man vil jo selvfølgelig tilbringe tiden og bruke energien på sin nye utkårede. Ikke kaste bort tid og energi med å krangle med eks'en.

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 03:15

@Hofingen - Nå er vel jeg i kategorien "ønsker ikke egne barn", men jeg har også lært at man ikke skal si aldri. Når man ikke har møtt Drømmeprinsen, så vet man jo ikke 100% sikkert. Jeg vet bare at jeg til dags dato ikke har hatt et genuint ønske om å bære frem et barn, derfor har jeg ikke gjort det.

Mht forholdet til barnas mor så er ikke alle slike forhold av en sånn karakter at man kan velge å ha et problemfritt forhold til vedkommende. Hvis barnas mor går systematisk inn for å skape uhygge på ulike måter, så er det vanskelig å unngå at det tar en del energi og får et negativt fokus. Desverre. Jeg har erfart at det kan bli ganske ubehagelig og det ble en dårlig spiral. Det tok mye fokus fra det positive ved å ha barnet - jeg kviet meg for å finne på ting med henne, da jeg visste at det ville kritiseres i etterkant. Eksempel: Klærne jeg kjøpte var av feil merke og farge, teaterforestillingene vi var på var ikke riktige, vi gikk til feil frisør og hvis jeg gjorde det igjen skulle hun klippe henne kort, jeg puttet for mye "fjas" i håret hennes (rosa hårspenner/rosa hårstrikk var bannlyst) og jeg bodde på feil side av byen (...).

Dersom barnas mor er ei hyggelig dame som ønsker en dialog om barnas beste, så stiller saken seg helt annerledes. Heldigvis.

(mann 48 år fra Vestfold) on. 25 nov. 03:31 Privat melding

@R

Der er du jo inne på noe, men har vondt for å tro at det finnes så mange slike eks'er der ute(mulig jeg er veldig naiv nå).
Men i det tilfellet du nevnte lurer jeg på hvor var barnefaren i den settingen? Var han mentalt i nærheten, eller unngikk han for enhver pris en konfrontasjon med henne på det området?
Det høres nesten ut som om den moren der kun var ute etter å kritisere deg uansett, mulig det var hun som ble forlatt i det forholdet og at hun kun var veldig bitter for det.

Men jeg håper og tror at det ikke finnes så mange av de ekstremtilfellene...
Kanskje det er naiviteten som slår til igjen? ;) Men håper ikke det.

Regner med at den siste linja de gjelder i de fleste tilfellene, så bare stå på :)

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 03:55

@Hofingen - Det finnes en del slike, desverre. Jeg har til og med sett venninner få noen lignende og svært usympatiske trekk i møte med eksens nye kjæreste. Naturlig at man vil beskytte barna sine, men fokuset burde ligge på at barna skal trives med situasjonen, vel? Dersom jeg hadde vært uegnet til å omgås barn, hadde hun jo hatt rett i noe, i det minste, men jeg er faktisk ikke det.

I mitt tilfelle var barnefaren veldig tilstede, men jeg tror han hadde resignert overfor barnets mor. Han ville ha minst mulig bråk med henne, ettersom hun hadde holdt på siden jenta ble født. Da snakker vi nesten 4 år da jeg traff han, men det forverret seg jo selvsagt da jeg kom inn i bildet. Ja, hun var ute etter å kritisere for å kritisere, men det gjorde jo ikke situasjonen lettere for verken meg eller han. Dersom det gjelder en hvemsomhelst som oppfører seg bedritent, kan man overse det - men man kan aldri overse barnets mor, nettopp fordi hun er _barnets mor_. Man må desverre finne seg i en del ting som man vanligvis ikke ville funnet seg i.

Uansett, for å svare på det agusta spør om: Det er ikke skremmende at en interessant mann har barn. Jeg sjekker imidlertid relativt kjapt om forholdet til barnets/barnas mor er ryddig og avklart.

På tampen; hvis det er snakk om mer enn èn mor til barna, så er terskelen straks noe høyere, for å si det slik. Jeg fikk en forespørsel om date fra en mann med 4 barn. Han hadde 3 ulike mødre til disse barna. Jeg takket nei.

God natt :-)

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 04:16

@R

Ikke for å være dømmende om din "På tampen" men tror nok kanskje ikke det var den rette "Drømmeprinsen".
Så der var det kanskje ikke feil å gi et høflig Nei takk ;)

Syns det er trist å lese dette du skriver, jeg er tydeligvis mye mer naiv enn jeg hadde regnet med....desverre.
Er det slik det har blitt nå da at eks'er er mer opptatt av å forsure et evt. nytt forhold for å ha det bra med seg selv, ikke tenke på hva som faktisk er det beste for barn(a).... Skremmende!!

Så vil jeg bare si at jeg syns det er flott at det finnes noen av ditt slag der ute også, som velger å være barnløse selv, men fremdeles har lyst til å opptre som en god stemor. Det varmer en pappa i høst/ vintermørket :)

God natt og sov godt du også c",)

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 13:03

@Hofingen - Ja, det finnes en del av de damene. Noen tenker faktisk mer på seg selv enn på barna, men bruker glatt barna som årsak til alt bråk de måtte finne på å lage. Ok, jeg har opplevd det selv, men hun er desverre ikke noe enestående tilfelle. Her er det imidlertid ingen som gir helt opp enda :-) Jeg satser på at jeg finner Drømmeprinsen med en hyggelig eks, hvis han har barn :-) Noe annet vil antageligvis få meg til å skygge banen, desverre.

(mann 44 år fra Akershus) on. 25 nov. 13:11 Privat melding

@R 03:15

Trist å lese om erfaringen din, virkelig. "Håper" utspringet til moras reaksjonsmønster er basert på sjalusi, et brudd med komplikasjoner. Med det mener jeg at normalen forhåpentligvis ikke er slik du har opplevd, men du her ble sett på som en uønsket inntrenger etc.
Mulig du er en person som er synlig, med klare oppfatninger og meninger og som tar "plass".
Uansett, det du beskrev her:
"Eksempel: Klærne jeg kjøpte var av feil merke og farge, teaterforestillingene vi var på var ikke riktige, vi gikk til feil frisør og hvis jeg gjorde det igjen skulle hun klippe henne kort, jeg puttet for mye "fjas" i håret hennes (rosa hårspenner/rosa hårstrikk var bannlyst)"
-får en småbarnspappa til å røres. For det er nettopp slik jeg vil ha det, og søker. Inkluderende adferd, som ideellt sett gir glede for flere. En mentalitet, og mulighet, for antiholdning av typen DINE barn, ikke mine. Aktverdig innstilling.

Om det er til trøst, det er forskjell på disse mødrene. Det er min X et levende bevis på. Men så hadde vi heller ikke et brudd preget av uvennskap og sjalusi. Vi ble faktisk bedre venner i ettertid istedet.

Skjult ID med pseudonym Hofingen on. 25 nov. 13:20

@R

Det kommer du helt sikkert til å gjøre.
Også får vi håpe du slipper å treffe på flere mødre som ikke kan tenke på annet enn seg selv.
Kos deg og lykke til videre i "jakten" :)

(mann 49 år fra Akershus) on. 25 nov. 13:47 Privat melding

Jeg hadde leieboere som en gang anbefalte meg å treffe ei uten egne barn, og som derfor kunne konse om mine, men svarte dem kategorisk "nei" på det spørsmålet. I dag vet jeg ikke helt hvorfor jeg gjorde det, men mulig jeg tenkte at de fleste kvinner i min alder som ikke har barn, en dag vil finne ut at NÅ vil de ha det, og at jeg derfor ønsket en partner med sine egne, og ferdig med det. Damer som ønsker seg minifolk har jeg veldig respekt for, men 'drømmen' min er vel å treffe ei som sier-, behandler den som-og tenker "våre barn", uansett om hun har egne eller ei.
Noen kan se på vanskelige ex-er som en spennende utfordring, andre kan ha et veldig avslappet forhold til det, og andre ser det som en ulempe. Jeg er nok litt av den siste typen, alt ettersom HVA en ex ville finne på, men uansett ror jeg at tid er et viktig aspekt her. Noen trenger tid til å kunne inkludere andre, spes barn tror jeg trenger tid til å 'plassére' den 'nye, selv ex-er som er den som dro kan ha 'eiertrang' til den h*n forlot, og derfor lager krøll for å ødelegge. Variablene er mange.
Uansett, min 'ex' vil aldri kunne lage krøll og problemer. -Hvis ikke min evt 'nye' selv ønsker det da... Har opplevd det og...

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 14:48

@agusta - Jepp. Trist var det. Kjip stemning rundt det meste til slutt, men det er lenge siden og jeg har lært noen ting siden da.

Ja, jeg er en person som er både synlig og direkte, men når barnets mor nekter å snakke direkte med meg, blir ting ikke så lett å rydde opp i. Nå fikk jo dette et veldig negativt fokus, men det er ikke en enkel situasjon alltid og jeg er egentlig litt lei av at det ofte er "fars nye kjæreste" som skal henges ut og kritisereres for å gjøre noe feil - mens mor har lov til å gjøre som hun vil, fordi alt kan forsvares med at hun bare beskytter barna sine. Det er ikke spesielt lett å være på den andre siden heller, kan jeg melde om. Samarbeid rundt ungene er tingen, mener jeg. Og det ideelle måtte jo være at man kan ha et så ok forhold til barnets/barnas mor at man kan ta en kaffe og snakke sammen om ting. Hvis man kan rådføre seg og dele av hverandres erfaringer, kommer man langt. Jeg har noen rundt meg som har gjort det jeg ser på som "alt riktig" i forhold til barna, etter et brudd. Når det har kommet nye kjærester inn i bildet, har de blitt inkludert på en ryddig måte, med respekt og et åpent sinn. Barna i fokus. Det fungerer så godt som knirkefritt og når jeg tenker meg om er det aldri noe vondt om noen parter. Det er sånn det burde være vel?

Skjult ID med pseudonym R on. 25 nov. 14:49

@Hofingen - Takk og i like måte :-)

Skjult ID med pseudonym agusta72 on. 25 nov. 19:40

Det er sånn det burde være R, og det er også sånn det erfaringsmessig kan være:)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 25 nov. 20:07

Kanskje litt off topic her men...

Det som er sikkert er ihverfall at en som er alene med barneansvaret vil se på den tiden som dere er sammen uten barn som hellig og vil virkelig utnytte hvert øyeblikk dere har sammen .... Tiden blir mer verdifull for de med barn. :o))