Alle innlegg Sukkerforum

Når h*n ikke vil ha barn.....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Anniken fr. 4 des. 00:05

.... og h*n er den perfekte personen i dine øyne, du får sommerfugler i magen av å se han/henne, h*n gir deg et kick på alle mulige måter. Samtidig vil du gjerne at dere skal få et eller flere kjærlighetsbarn, men h*n vil ikke, hva velger du?

1. Å gå videre til en annen som kan gi deg begge deler
2. Barn er ikke viktigst, det er den jeg skal dele livet med som virkelig teller og da betyr ikke dette med barn mest.

Jeg vet ikke om tema er tatt opp før, men kom med tanker og innspill !! =)

Skjult ID med pseudonym lashes fr. 4 des. 00:16

Jeg hadde aldri gitt opp det å få barn hvertfall, så jeg ville gått videre.

Skjult ID fr. 4 des. 00:18

Jeg ville gått videre!!! Tror ikke jeg ville tatt sjansen på å sitte som 45 åring uten å ha prøvd å få barn.....

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 4 des. 00:25

Du må finne ut hvor vitkgi det er for deg; vil du synes det er helt ok om forholdet ryker når du er 50, og han går videre og får barn emd en annen?

Hvis ok uten barn, fordi du uansett synes at barn ikke er noe for deg, så; go for it!
Hvis du tror du vil føle bitterhet og angre om det skulle skje, fordi det jo var pga mannen du "ofret" barn, gå ut!
Mener jeg da.

Skjult ID med pseudonym kameleonen fr. 4 des. 00:25

Kompromiss er viktig.
Om han ikke kan få barn, er noe annet.
Det bør være noe man ev blir enige om. Synes ikke en person kan bestemme noe slikt for en annen. For det er vel det man gjør, når man nekter?

(mann 40 år fra Vestfold) fr. 4 des. 00:31 Privat melding

Du må velge hva du vil ha i livet. Husk kjærlighet kommer å går.. når det kommer til avgjørelser om barn bør vel begge ønske det.. Du bør i allefall snakke med kjæresten din om dette på en sånn måte at han forstår hva det dreier seg om for deg.. kanskje han revurderer det :D

(mann 28 år fra Oslo) fr. 4 des. 00:36 Privat melding

Selv synes jeg det er noe snevert av en person å bastant påstå at barn er totalt utelukket. Standpunkt og holdninger endres ofte med årene og livssituasjonene man er i. Tviler på at jeg ville fortsatt et slikt forhold, da jeg ser på det som en blindvei. Et viktig moment for meg er å kunne se hverandre sammen fremover i tid, 1, 3, 10 år og mer, og da gjerne med "kjærlighetsbarn", som Anniken sier så fint. Konservativ som jeg er vil jeg ha barn - og det før jeg runder 35år.

Uten tvil nr. 1 om vedkommende ikke ønsker barn med tiden.

Skjult ID med pseudonym pusen fr. 4 des. 00:40

I en alder over 30 ville jeg ikke gått å håpt at vedkommende vil endre mening. Det er viktig å ha samme verdier.
Det å bli gravid med en mann som ikke er klar eller vil det samme er helt jævli! Dette er noe to mennesker bør glede seg over sammen! Livet snus opp ned når man får barn, begge må ville det :)

(mann 35 år fra Oslo) fr. 4 des. 00:52 Privat melding

Spørsmålet er hvor viktig barn er for deg.
Er det en deal-breaker, så er han per definisjon ikke perfekt for deg.

Men så blir jo den stereotype mann også litt svett når det er snakk om å binde seg, snakk om barn osv, så det er jo ikke sikkert barn er utelukket selv om han sier det. Kanskje det bare er en forsvarsmekanisme?

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 4 des. 01:56

Thomas81, jeg vil modere ditt utsagn til å si "den stereotype mann før han fyller 30"! (eller et par og tredve da). For de fleste menn virker det som bindingsangst er et forbigående fenomen.

Det er en merkbar forskjell i menns bindingsangst/lyst fra de var i 20-årene til de kom "i min alder"; det er som om de når er noen og 30, kompisene begynner å etablere seg, at de plutselig får det for seg at det haster...

Skjult ID med pseudonym jeppe fr. 4 des. 10:11

Jeg synes det er greit å få ordnet opp i slikt før følelser har utviklet seg. Ønsker hun ikke barn, går jeg videre. Her inne dropper jeg de jeg har røde blad med når det gjelder akkurat dette spørsmålet.

Skjult ID med pseudonym seriøs fr. 4 des. 10:40

Det er langt viktigere for min del å finne min " perfekte " livsledsager/partner enn kun det å få barn. Vet ikke hvor mange dårlige forhold det er der ute fordi de satt barn langt viktigere enn valg av partner. For min del må det gå i riktig rekkefølge og jeg vil heller ha et lykkelig liv sammen med en jeg virkelig elsker på alle måter enn kun å finne enn å få barn med. Man får sjelden i pose og sekk. Hadde jeg truffet en fyr som er alt jeg vil ha her i livet, men hverken ville/kunne få barn så hadde aldri jeg droppet fyren. Ettersom hvor ofte i livet er det man treffer på den store kjærligheten. De fleste av mine venninner/bekjente som var besatt på å få barn før type ble ganske fort alenemødre. Man skal ha et stabilt og godt forhold før man i det hele tatt planlegger barn, og det glemmer flertallet dessverre. Jeg vet ihvertfall hva jeg hadde valgt og ingen tvil om det.

(mann 28 år fra Oslo) fr. 4 des. 12:40 Privat melding

"Man skal ha et stabilt og godt forhold før man i det hele tatt planlegger barn,"
I mine øyne er dette selvfølgeligheter. Jeg er enig med deg, dog allikevel er det viktig for meg at en kjæreste er åpen for, og ønsker, barn når disse tingene begynner å falle på plass. Og da snakker vi fort ti år frem i tid;)

Skjult ID med pseudonym jeppe fr. 4 des. 12:50

95%ish av oss finner "drømmekjæresten" i "nabolaget". Det er nok ikke fordi universet ville det slik, men fordi det er ganske så mange som kan passe som drømmekjæresten.

Med det bakteppet dropper jeg derfor glatt noen som ikke ønsker barn. Rett og slett fordi det ikke er så vanskelig å få både pose og sekk i dette tilfellet.

Skjult ID med pseudonym seriøs fr. 4 des. 15:19

@jeppe

Hvorfor tror du det er så mange single både her og der ute? Jeg tror det er fordi det er nemlig ikke så enkelt som du skal ha det til at det finnes mange drømmekjærester der ute. For mitt vedkommende kan jeg ikke si at det er så enkelt som du påstår, men vi mennesker er forskjellige og noen av oss er mer kresne enn andre i valg av drømmekjæreste. Det er veldig sjeldent at jeg finner noen jeg får følelser for og som jeg passer godt sammen med. Det er mange flotte karer der ute, men få av de er en god match med meg.

(mann 28 år fra Oslo) fr. 4 des. 15:24 Privat melding

Problemet sånn sett er vel at ingenting er godt nok lenger. Ikke snakk om at man skal ha noe mindre enn "drømmekjæresten". Selvsagt skal man ha krav - men mye er regelrett urimelig og ikke minst urealistisk. Jeg synes det ikke er det grann forunderlig at det er mange single.

Skjult ID med pseudonym jeppe fr. 4 des. 16:07

Seriøs, hvis du virkelig ønsker barn, så er det nok andre (urealistiske?) krav som kan ryke først. Men så klart, hvis det å få barn med en partner er nederst på lista av krav, så skjønner jeg at det ryker først.

Men for min del er det ikke nederst, så derfor kutter jeg ut en person som ikke ønsker barn før følelser har utviklet seg noe særlig.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 4 des. 16:11

Veldig nig med Jeppe og Lars her.

Seriøs, hvis alle hadde tenkt som deg gjennom historien, så tror jeg i alle fall vi i alle fall ikke ahdde trengt å bekymre oss for befolknignsvekst:).

Så jeg respekterer din holdning, og hadde den selv for noen år siden.
Men så ser jeg jo etterhvert at også de - inkl meg selv - som "traff drømmeprinsen", heller ikke holder sammen - skilsmisseraten er minst like høy blant dem! De som gifter seg med en som "duger" - en god venn, stødig partner - har ikke større skilmisserate enn andre.

Så da urer jeg på hvordan akkurat du skal kunne "vite" at du skal holde sammen med helten du møter, i alle år?
Når det er så mange stormende forelskelser som ender i birte skilsmisser?
Hadde jeg valgt bort barn PGA mannen (og ikke bare pga naturens gang eller fordi jeg ikke ønsket å bli mor selv), ville det vært bittert den dagen han ikke var drømmemannen lenger.

Skjult ID med pseudonym g288 fr. 4 des. 16:17

Vanskelig valg her TS
Men jeg vil absolutt ha barn selv, helst 2-4 stykker, og det veier tyngst slik som jeg føler det nå.
Når samtalen kommer inn på slikt med en ny, så forteller jeg min mening om det, siden det er viktig for meg at en har noen lunde likt syn på det.
Kanskje jeg er litt rar på den måten hehe

Skjult ID med pseudonym Smily:o) fr. 4 des. 16:58

Jeg har et høyt ønske om flere barn .. Det er for jeg har vært alene med omsorgen hele veien med mitt første .. fra jeg var gravid. ønsker noen å dele de opplevelsene med...
Om jeg får vite at personen jeg treffer ikke ønsker barn vil jeg nok lete videre .. Regner med at det er et spørsmål som kommer opp ganske tidlig i forholdet ..før de store følelsene har kommer. Men om jeg ikke skulle finne noen før tiden "går ut". Så er jeg veldig fornøyd med prinsen min og ville da aldri gjort noe mer drastisk. :o)

Skjult ID med pseudonym seriøs fr. 4 des. 18:01

@vibe

Det tar du nok feil. Skilsmissestatistikken er langt høyere hos de som er sammen pga felles ønske om barn og ikke pga ekte lidenskap/ kjærlighet. Det er også mer utroskap i de lidenskapløse forholdene. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen velger dette bare pga ønske om barn. Det virker så enkelt på mange av dere, men det er faktisk mange mennesker som lever i bra forhold som finner ut at de ikke kan få barn. Det er ikke noe man alltid vet på forhånd. Har en nær venninne som er i en slik situasjon. Både hun og typen har hele tiden ønsket seg barn, men det viser seg at han kan ikke. Hun har møtt sin store kjærlighet og hun har tatt et valg at hun velger han fremfor barn. Det viser det stor respekt av mener jeg. Det samme valget hadde jeg selv gjort hvis jeg hadde møtt min store kjærlighet og min soulmate her i livet. Det er langt viktigere for meg at jeg finner lykke her i livet mitt enn å bekymre meg for befolkningsveksten....:)

Nå har ikke jeg sagt at jeg ikke vil ha barn, men ikke til enhver pris. Jeg stusser litt over at så mange av dere ville ha valgt å droppe sin store kjærlighet hvis man ikke kunne få barn og spesielt hvis man hadde vært sammen med den personen en stund. Det kan jo oppstå ting etterhvert sykdom m.m. som kan være grunnen til at man ikke lenger kan få egne barn. Det er det heller ingen som tenker på og det synes jeg er merkelig. Vet man egentlig hva slags valg man evnt. vil ta før man har opplevd den store kjærligheten. Nei mener jeg.

Det er aldri noe garanti for at et forhold varer livet ut og det har jeg aldri påstått, men hvis man bygger et forhold på feil premisser så er det kun spørsmål om tid før det ryker.

Skjult ID med pseudonym jeppe fr. 4 des. 18:29

Hvem har sagt at ønske om barn = lidenskapløst forhold?

Hvorfor er generelle "kresne" krav et tegn på at du ønsker lidenskap og søken etter det perfekte, mens (tilleggs)krav om barn ikke er det, og kun er et ønske om å få barn samme hvem den andre er? Hvorfor er ønske om barn noe annet enn andre krav til drømmepartner? Rent biologisk er tross alt de fleste tiltrekkningsmekanismer i bunn og grunn styrt av vår tro på å kunne få levedyktig avkom med personen.

De fleste ender faktisk opp med barn, og de fleste ender faktisk opp med en i umiddelbar nærhet; det var samme by, samme bransje, samme skole/klasse etc. Og de fleste ender opp i gode forhold. Ikke alle, men de fleste.

Det jeg sier at jeg vil ha klarhet i dette før følelser utvikler seg. Hvis det viser seg seinere at vi ikke kan få barn vil jeg selvføgelig ikke gjøre det slutt (gitt at alt annet er "perfekt"). Men jeg er er herre over situasjonen i starten, og vet jeg fra dag en at den andre personen ikke vil ha barn går jeg videre. Jeg har gjort det før, og jeg gjør det igjen.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 4 des. 22:46

Seriøs,
hvor har du den statistikken fra? Høres tvilsomt ut at den er laget i det hele tatt... men ville være veldig interessant.
(Min statistikk er kun basert på observasjoner, så detr er utvalget naturlig nok begrenset.)

Men en ting til; skilsmissser skjer oftere blant de som gifter seg unge. Av flere grunner; dgresset virker grønnere, de vokser fra hverandre, de "rekker" å skille seg å begynne på runde nr 2. Men er det ikke trolig at de som gifeter seg som eldre er mer tilbøyelgie til å gå inn i ekteskap basert på mer eller andre ting enn forelskelse? De er mer realistiske, de har vært gjennom noen forelskelser og de innser at drømemprinsen ikke finnes, og har ikke tid til å vente - men bestemmer seg for å elske den man får.

Men er veldig enig med Jeppe; å ønske barn betyr ikke at man ikke også ønsker et lidenskapelig forhold. Mend et finnes mer enn én der ute. Med det som utgangspunkt kan man velge om man vil forfølge det, la følelser utvikle seg eller ikke.
Jeg synes forvrig det er naivt å stusse ved hvorfor folk ville valgt noe annet enn en selv.

At man selv ikke ville valgt det, er så sin sak, men kjærligheten kan komme på mange måter og ha ulike former, og det som er feil premisser for deg er ikke nødvendigvis det for en annen. For noen kan det være feil premiss å etablere seg ,ed en som ikke vil stifte familie.