Alle innlegg Sukkerforum

Forståelse

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym El Guapo sø. 27 des. 16:08

Det viktigste man kan gjøre i livet er å forstå et annet menneske. Uten dette vil du ikke oppfylle vedkommendes behov. Det er derfor så mange forhold ryker, selv om man trodde man oppfylte partnerens behov. Fordi man misforstår hverandre. Legg dette på minnet. Det vil redde deg en dag.

Høres enkelt ut, men det understreker viktigheten av åpen kommunikasjon.

Skjult ID med pseudonym Deedee sø. 27 des. 16:13

Kloke ord , El Guapo !

Skjult ID med pseudonym El Guapo sø. 27 des. 16:14

Vi blir tiltrukket av forskjeller, men det er igjen disse som senere frastøter oss. Mye fordi vi ikke forstår hva som skjer og at vi er i ubalanse selv. Når vi er i stand til å elske, godta, verdsette og respektere andre, begynner vi helt automatisk å godta og verdsette oss selv. Dette er den egentlige hemmeligheten ved å gi slipp på fordømmelsen.

Har du akseptert deg selv for den du er?

Skjult ID med pseudonym rofl sø. 27 des. 16:14

enig... mangler litt av det her inne!!

Skjult ID med pseudonym gråtass sø. 27 des. 16:23

Flott tråd du startet her @El Guapo!!

Det du nevner minner meg om en bok jeg har lest om forskjellige kjærlighetsspråk. Viktig å finne det språket som den andre snakker og forstå det. Sjelden at begge to i et forhold snakker samme språket. For noen handler det om berøring, for andre om en tjeneste, for andre om å ha tid sammen, for andre handler det om å motta gaver og for atter andre det å motta anerkjennelse!

Å gi rett påfyll på kjærlighetstanken jevnlig er jeg sikker på er starten på et langt og bra samliv!! Men lett er det ikke... :)

Skjult ID med pseudonym Z sø. 27 des. 22:48

Jeg vet ikke helt hva som er viktigst her i livet jeg. Å virkelig vite hva det vil si å elske, muligens? Men til trådstarters tema:

Kanskje det er like viktig å akseptere sånn helt på ordentlig foran det å forstå? Jeg vet ikke, men jeg erfarer tidvis at jeg kan ha store problemer med å forstå en persons handlingsmønster utfra en gitt følelse. Derfor har jeg slått meg til ro med at jeg kan lære å forstå selve følelsen og samtidig akseptere handlingen. Jeg vil nok aldri helt forstå mine venner eller min fremtidige kjæreste på alle måter, men likevel møte andre med respekt, aksept og en raushet. Kanskje?

Skjult ID med pseudonym mann27 sø. 27 des. 22:54

Silent treatment er min svakhet,har alltid vært det!! Er en firm believer på kommunikasjon og liker ikke taushet i et forhold.
Men jenter ser ut til og elske den greia hehehe.
Sånn er jo livet, men offer blir jeg aldrig ;-), tolk det som dere vil....:-)

Skjult ID med pseudonym El9 sø. 27 des. 22:59

Hmmm... er i stor grad enig med deg El Guapo, men tenker at forståelse av seg selv er forutsetningen for å forstå andre, ikke omvend.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 27 des. 23:11

Jeg tror det er like viktig som å prøve å forstå, å akseptere at man ikke kan forstå en annen _fullt_ ut.
Kommunikasjon er en nøkkel, men man kan ikke alltid kjenne andre på seg selv, folk er ulikt skrudd sammen. Men man kan akseptere og tolerere.

Skjult ID med pseudonym El Guapo sø. 27 des. 23:20

El9:
Forståelse av seg selv er definitivt en forutsetning.

vibe:
Nei, man kan aldri forstå noen fullt ut. Men for å akseptere og tolerere er det viktig å forstå.

Men man skal ikke akseptere og tolerere atferd som er uakseptabel. Tenker mer på de dagligdagse tingene om reaksjonsmønster etc.

Skjult ID med pseudonym lomas lø. 12 mai 08:20

Kommunikasjon, ja.
Det er veldig underlig når noen som burde forstå deg ikke klarer det, når det burde være veldig enkelt.
Og i tillegg kommuniserer veldig sært.
Indre murer?

Skjult ID med pseudonym Gilia73 lø. 12 mai 08:34

Tenker noe av kluet er .. kjenner du deg selv? Hvis du vet hvordan du kommuniserer, hva som trigger deg positivt og negativt. hva du trenger for å føle deg elsket, hva som sårer deg. Og har du lært å fomidle dette, ikke som et krav, men som en bruksannvisning til hvordan du fungerer...

Da vil det mennesket du elsker ha en mulighet til å forstå, og akseptere deg. Og er du så heldig at du finner et menneske som evner det samme, så gjør det ikke noe at dere er skrudd sammen forskjellig. Hvis begge har fokus på å gi utifra hva den andre har beskrevet at den trenger, og ikke utifra hva "jeg" liker å få... da tror jeg det er mulig at begge føler seg vel og vokser i et forhold :)

Noen refleksjoner på en tidlig lørdagsmorgen... Fin trådTS

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 12 mai 11:46

Jeg synes også dette er en fin tråd, men er ikke helt enig i at det VIKTIGSTE er å forstå andre mennesker.
Er mer enig med Z, og at det handler om å starte med seg selv først. Jeg kan ikke forvente at en partner skal forstå meg...dersom jeg ikke forstår meg selv. Og helt ærlig...det finnes stunder jeg virkelig lurer på hva jeg egentlig driver på med. Og da kan jeg vel ikke forvente at en annen skal ha greie på det, kan jeg vel? ;-)
Kjernen (tror jeg) i god kommunikasjon er aksept og respekt. Og viljen/evnen til å ta på seg andre briller i betraktningen av verden. For meg er det viktig at en partner lytter...langt fremfor at han skal forstå meg. Jeg har ikke et ønske/forventning om å bli forstått til alle tider, og jeg vet at jeg ikke kan forvente at jeg selv skal forstå andre heller. Men jeg tar ansvar for å kommunisere hva jeg tenker og føler, og da er det forhåpentligvis enklere for andre å få et innblikk i hva som foregår...på godt og vondt.

Skjult ID med pseudonym Snehvit lø. 12 mai 19:03

Han kommer med blomster etter at de har kranglet
Hun hadde heller sett at han tok oppvasken

HUN vasket bilden for å gjøre han glad
Han irriterte seg over det, for han ville gjøre det selv

Han lagde middag med biff og stekte poteter
HUn var egentlig ikke glad i biff

HUN gikk tur med hunden så han skulle slippe
HAN ville gjerne hatt den turen for å få frisk luft

HAN ga henne den dyreste kjøkkenmaskinen han kunne finne
HUN ønsket seg de samme øredobbene som hun hadde ønsket seg i 4 år

HUN sa han gjerne måtte ha pokerklubben hjemme
HAN ville helst komme seg ut og slippe mas fra ungene

HAN kjøpte badevekt til jul fordu hun virket opptatt av at den gamle ikke virket
HUN ble fornærmet fordi hun akkurat hadde lagt på seg 2 kilo

Det hele handler om å forstå den andre, lytte til ønskene, spør hva den andre mener og lære seg å snakke sammen. SPØR hva man ønsker seg, hva vil du? Hva liker du..? Kanskje vi ikke kjenner den vi elsker likevel...? Tross etter mange år så går man på feil etter feil...fordi vi tror vi vet, men vi har egentlig aldri spurt.....

Skjult ID med pseudonym lomas lø. 12 mai 19:11

Og undrer stadig...
Etter at vennskap tar slutt.
Der avstanden etterhvert blir stor.
Og kommunikasjonen går nedenom og hjem.
Hvor kort tid det tar før man blir fremmede for hverandre.
Og hvordan (det) kjente blir ukjent(e).

Skjult ID med pseudonym Calienta lø. 12 mai 22:44

@Kjekken (aka ElGuapo)

En fantastisk tråd, en tankevekker og en fin ting å filosofere over...

Tror mange som har svart her har gode poenger på hvert sitt område.
Min egen mening i dette er enkel...
Når du finner en aksept i hvordan din elskede er (selv om du kanskje ikke forstår det),
blir det tilnærmet ensbetydende med å forstå at du ikke kan endre denne personen du elsker.
Gjelder alt fra familie til venner til dyr.
Innen aksepten kommer og tåleransen for det du forstår du ikke kan endre. Fordi du ikke
vil miste dette mennesket.

Syntes @Snehvits eksepler og er fin. Fordi selv om man kommuniserer godt, kan man misforstå den andre.
Så, kanskje, istedet for å analysere hvilken betydning alt har, eller bli skuffet for alt som du så gjerne skulle
gjort/skaffet selv...
Kanskje det i stedet er lurt å sette seg ned to sek, se hva den som gjorde/ ga EGENTLIG prøvde å si/
gjøre? Vise taknemlighet og være ærlig?

Skjult ID med pseudonym -m- lø. 12 mai 22:51

Enig når man ikke engang forstår seg selv hvordan skal andre kunne gjøre det? men den deilige følelsen når du bare føler at den personen forstår deg uten at du trenger å forklare noe er jo priceless..det gir meg en enorm trygghets følelse vertfall :)