Alle innlegg Sukkerforum

Disse X-ene i kulissene...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Abacus ma. 28 des. 12:24

Hva tenker andre her om å eventuelt treffe noen som har et veldig godt forhold til sin eks? Jeg tenker at et godt forhold til sin eks, ikke minst pga felles barn er et gode dersom alternativet er å være fiender, men når de to fraskilte har stående regel om å feire alle høytidsdager, helligdager, bursdager og merkedager sammen, hva tenker andre om dette?

Selv tenker jeg at det blir helt feil for meg å eventuelt feire noe som helst med en eks av en eventuell kjæreste, men hva sier dere andre?

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 28 des. 12:34

Hva med et forhold til en som hater sin x som h*n da eventuelt har et barn sammen med? Som bare krangler og baksnakker x`en ? Er det noe bedre da?

Men er enig med deg .. tror det hadde blitt rart om man skulle ha feiret noe som helst sammen med x`en til kjæresten.
Syns det er greiest med en mellomting.

Skjult ID med pseudonym chatata ma. 28 des. 12:46

Å feire barnas merkedager som har med felles barn å gjøre ser jeg på som naturlig, da disse barn sannsynligvis også befinner seg i mitt liv. Men å ha en stående avtale ala nevnt av TS her...ser jeg ikke på som helt greit...for holde med det som berører felles barn, og ville ikke ha godtatt å feire alt som neves sammen med en x....hva er det igjen for oss som par å ha for seg selv da..ikke stort er jeg redd!

Skjult ID med pseudonym feiring ma. 28 des. 12:56

Abacus
Før jeg fikk barn, tenkte jeg akkurat som deg. Jeg ville syntes det var utrolig sært å skulle feire høytidsdager som bursdager julaften og 17. mai med ekser. Nå har jeg mer nyansert syn på det.

Slike dager er BARNA de viktigste. Det er ikke til å komme fra at de som regel ønsker å være sammen med både mor og far slike dager. Og for ikke å snakke om hvor trist det er for en mor eller far å ikke se barnet på bursdagen. Eksen og jeg har valgt å være sammen på de akkurat disse få dagene i året. Vi er helt ferdige med hverandre og han har hatt ny kjæreste i et år. Hun velger å ikke være sammen med oss da. Og det skjønner jeg. Men hvorfor skulle dette være så problematisk å dele seg halve dagen et par ganger i året fordi om man er et par? Når det er det beste for barnet? Blir du sjalu, TS?
Jeg hadde nok blitt det før. Men det ville skyldes at jeg ikke var sikker nok på hva han følte for sin eks, og når man ikke har barn selv, er det vanskelig å se poenget på samme måten. Man har dessuten ikke noen "egne unger" å gå til samtidig. Derfor ønsker jeg bl.a. helst å treffe noen som har egne barn nå. De har gjerne større forståelse for sånt. Naturlig nok.

Skjult ID med pseudonym Abacus ma. 28 des. 12:56

@smily:
Les hele er du snill :-): "Jeg tenker at et godt forhold til sin eks, ikke minst pga felles barn er et gode dersom alternativet er å være fiender,"

Skjult ID med pseudonym Abacus ma. 28 des. 13:00

@feiring:
Nope, ikke sjalu. :-) Bare en merkelig situasjon for meg synes jeg, om enn kanskje ikke helt uvanlig for tiden, men mest ute etter å se hva andre tenker om dette her. Ikke annet enn det. :-)

(kvinne 36 år fra Akershus) ma. 28 des. 13:04 Privat melding

Jeg tilbrakt flere dager sammen med xen bare fordi vi hadde dyr sammen (en hund og 2 katter), tenk å ha barn. Men nå er det lenge siden jeg så dyra mine og eksen. Men tror man må være litt mindre egoistisk for barna sin skyld. Til syvende og sist alle har et valg. derfor kan man krysse her av hvis man vil treffe folk med barn eller ei.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 28 des. 13:18

Du tilbringte masse tid sammen med eksen pga noen dyr? Det er jo... normalt...

(mann 33 år fra Telemark) ma. 28 des. 13:20 Privat melding

Må alt være så jævla normalt bangalter?

(kvinne 36 år fra Akershus) ma. 28 des. 13:21 Privat melding

Jeg synes det er normalt. Dyr er stor del av livet mitt. Og vi var ikke uvenner når jeg og eksen skilte lag heller. 9 år bo med dyr og ingen annen familie så blir de et stort del av livet. Så den jeg blir sammen med må deal with it at mine kaniner er veldig viktige for meg.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 28 des. 13:24

Greit at dyrene er viktige for deg Olishka, men å bruke dyrene som unnskyldning for å være med eksen? Den hadde jeg ikke kjøpt. Jeg tviler sterkt på at kaninene dine har noe skrikende behov for å være sammen med dere begge to samtidig.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 28 des. 13:26

Vandraaren: Ja, det er akkurat det jeg sier. Når ikke alt er superjævlanormalt så dåner jeg av forskrekkelse!

Skjult ID med pseudonym Olishka ma. 28 des. 13:28

du får tolke som du vil. det var ikke en unnskyldnng for å være med kattene og bikkja våre. Og jeg tenkte ikke på hva de har behov for, er ikke dum veit at katter er katter og de trenger mat og hus bare. Men jeg ville være sammen med de og det var meg som savna de. I mange år så var det bare de jeg var mest sammen med, morgen og kveld, jul, bursdag osv. Så det var mitt behov.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 28 des. 13:32

Ja, jeg skjønner hva du mener. Vet bare at jeg hadde stusset veldig om dama mi hadde vært annenhver helg og onsdag hos eksen fordi de en gang i tiden eide en hamster sammen. Da hadde alarmklokkene kimet her.

(kvinne 37 år fra Møre og Romsdal) ma. 28 des. 13:36 Privat melding

Å feire jul sammen med eksen i årevis tror jeg snarere kan virke imot sin hensikt... det gir kanskje barna en falsk forhåpning om å se mor og far sammen igjen...?
Hvis vi velger å leve adskilt ellers i året, da tror jeg det er vi voksne som har en litt egoistisk egeninteresse i å være sammen med ekser, og vi bør kunne overleve en dag annet hvert år. "Alenejul" er nok den sørgelige realiteten etter brudd for veldig mange. Kan ikke se for meg at jeg skulle trives så veldig godt sammen med en ekskone, om jeg var pappaens nye kjæreste. Nei takk.

Fødselsdager blir litt annerledes, for det handler ikke om å skape familietradisjoner.

Så sånn jeg ser på det, bør vi voksne tenke på "kunsten å kupere en hale"

Skjult ID med pseudonym Olishka ma. 28 des. 13:36

jeg ville ha blitt mistenksom og. men du tar det litt til ekstreme her. det var tre dyr, besøkte de kanskje 4 ganger i året. og det var ikke hamster.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 28 des. 13:40

@abacus
Sorry ,, det går litt fort noen ganger :o)
Jeg har et barn ,og faren og jeg deler likt på alle merke dager. Det fungerer for oss.Kunne ikke tenke meg å ha med den nye typen til han for å feire jul e.l .. Det blir bare rart.

Skjult ID med pseudonym bangalter ma. 28 des. 13:50

Olishka: Insinuerer du at det er vanskelig å bli skikkelig glad i en liten, feit, møkkete, hårete og sinkende hamster?

Skjult ID med pseudonym Hallo ma. 28 des. 13:52

Har man valgt å få barn med noen, så forplikter det uansett om man er sammen eller ei. For barnas beste så må folk oppføre seg anstendig i deres selskap.
Man kan like det eller ei, men barn ser og skjønner mye mer en det man tror.
Men det er jo selvsagt ingen fasit på dette, men for min egen del har jeg et greit forhold til eksen, og tilbringer noe tid i høytider med henne, og selv om hun har type, så er ikke han med sammen oss andre i familien. Men det hadde egentlig ikke gjort meg noe. Det er vel dette som er det moderne....AT VI ALLE ER EN STOR HAPPY FAMILIE:)
Kan jo hende dette forandrer seg når barn blir litt større.

Have a nice day:)

Skjult ID med pseudonym lillea ma. 28 des. 14:08

Om alle, ærlig og oppriktig, kan greie å trives i et "storkalas", da er det sikkert ingenting som står i veien for å feire sammen. Kan hende det er jeg som er "umoderne", men jeg har prøvd... med eks, uten eks, med andre sin eks, og til syvende og sist, er det ingenting som er bedre enn det jeg opplever som tradisjonell julefeiring, nemlig å være sammen i sitt eget hjem med de som står en nærmest :)

Skjult ID med pseudonym BruceW ma. 28 des. 14:17

Er glad jeg har barn over grunnskolestadiet. De synes enhver familiesammenkomst er drepende kjedelig uansett hvem som er der, og forsvinner med playstation og/eller kamerater så fort som mulig. Jeg trenger m.a.o ikke delta i noe som helst med eksen om ny dame sliter med det.

Uansett, hvis en ny partner ikke stoler på at man er ferdig med eksen bør hun eller han kanskje ikke bli sammen med folk som har småbarn. Blir jo bare slitsomt for alle parter.

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 14:28

For at jeg skulle trives med å feire jul sammen med kjæresten min, barna hans og eksen hans, så måtte forutsetningen være at eksen var blitt en nær venninne av meg.
Alternativet ville være at han feiret sin jul, og jeg min... og det ville jo blitt rimelig sært dersom vi hadde blitt samboere eller til og med giftet oss.
Siden jeg selv ikke har barn, så er det nok grenser hvor mye jeg strekker meg i forhold til mannens behov om å la barna komme først. Dersom han mener at det er viktig for barna at han og eksen feirer merkedager sammen og at de ellers er mye sammen, så er det godt mulig at jeg finner ut at det beste for meg er å pakke sekken og komme meg videre ;-)

Skjult ID med pseudonym El9 ma. 28 des. 14:51

Skriver under på feiring og Hallos innlegg. Har man først skaffet seg barn får man evne å sette deres behov i fremsetet enkelte dager. Noen barn ønsker begge foreldrene, andre ikke. Og når man tenker i et litt lengre perspektiv: det er jo ikke snakk om merkedager og høytidsstunder RESTEN av livet, barn vokser jo opp.....

Skjult ID med pseudonym feiring ma. 28 des. 15:17

@Lillea:
Det er jo ikke eksen man vil se på høytidsdager! Men derimot vil BEGGE foreldrene gjerne se barna. Og de fleste små barn vil gjerne se begge foreldrene på bursdasgen sin og på julaften. Du synes det er egoistisk å ville se barnet sitt på julaften? Tja. Jeg synes kanskje det er hakket mer egoistisk å tviholde på den nye typen eller dame på akkurat disse dagene (eller 3-4 timer av disse dagene som det gjerne er snakk om).... Dere kan jo være sammen bestandig ellers? Hva med tre litt tilbake de få dagene i året som primært er BARNAS dager?

Jeg går ikke i månedsvis og gleder meg villt til bursdagen min lenger. Men det gjør en 5-åring. Så hvorfor ikke forsøke å gjøre den dagen så bra som mulig?

Skjult ID med pseudonym wintermute ma. 28 des. 15:55

Jeg synes det blir feil, med tanke på barna og eventuelt nye partnere, å tilbringe veldig mye tid sammen med eksen, utover det absolutt nødvendige.

Som lillea var inne på, tror jeg det gir barna falske forhåpninger om du tilbringer så mye tid sammen med den andre forelderen. Dessuten får ikke barna mulighet til å bearbeide bruddet på en skikkelig måte, og grensene mellom bare venner og familie blir veldig uklare. Eventuelt nye partnere blir satt til side, og underordnet den "gamle familien" med en slik ordning, en situasjon som de færreste vil være særlig komfortabel med. Den som blir stående utenfor har kanskje et håp om å stifte sin egen familie, og da blir det veldig feil gi dem ultimatumet om å omgås eksen eller bli ekskludert fra de viktigste merkedagene. Sjansen er større for at barna vil betrakte den nye partneren som inntrenger, og de vil da heller ikke ønske å knytte seg til denne personen. Hvis du fortsatt har behov for å leke familie med eksen, går dette langt utover det som kan kalles vennskap. Du kan i hvertfall ikke være særlig glad i den nye partneren, om du er villig til å utsette dem for dette.

Selv har jeg et veldig godt forhold til eksen, dvs vi samarbeider bra om barna, men omgås ikke mer enn nødvendig. Det begrenser seg til barnebursdager og barnehage-/skolearrangementer hvor *de* er i fokus. Ettersom ingen av oss er i noen nye forhold enda, hender det at vi tar med barna på fornøyelsesparker, teater og liknende, men dette er mest av praktiske årsaker. En ny partner vil alltid ha høyere prioritet enn eksen, og etter hvert bli en del av familien min, på lik linje med barna.

I år hadde jeg barna med meg i julen, og til nyttår skal de være hos moren sin. Neste år så rullerer vi. Selv om barna gjerne skulle ønske å være med begge foreldrene sine disse dagene, så er det en del av realiteten de må leve med når vi faktisk har gått gjennom et samlivsbrudd! De ønsker jo helst at mor og far skal leve sammen hele året, men de må dessverre bare lære å akseptere at vi ikke lenger er en familie.

Skjult ID med pseudonym Mr ma. 28 des. 15:57

Det er jo forskjell hvor gammel barna er også..
Er de små så synes de at det er koselig at mamma og pappa er sammen i julen og 17 mai eller på bursdagen
Kan en ny kjæreste ikke tåler de 3 dager i året så er hun ikke noe å sammle på .

Jeg har ett meget godt forhold med eksen og vi er nesten bestekompiser nå , en behagelig og bra fortsettelse av en 5 åring samboerskap og en ny dame trenger ikke være sjalu på henne , det er stor forskjell mellom å være glad i eksen som en venn og mor og elsker en kjæreste .
Må vel også sies når det kommer en ny kjæreste så blir det nok ikke så mange middager eller yatzikvelder med minstepoden og henne .

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 16:04

feiring:

Jeg antar at det for noen kan bli en stor utfordring å finne en ny livspartner dersom man ikke også er i stand til å ivareta den nye livspartnerens behov for å føle at nettopp de to også har noe genuint og viktig sammen?

Så lenge han/hun som synes det er viktig å gi barna en følelse av å være en familie med mamma, pappa, barn på viktige merkedager OGSÅ er i stand til å få sin nye kjæreste til å føle seg vel så viktig og prioritert som den gamle familien, så er det jo vel og bra.

Det er et valg man gjør å sette barna i førstesete i alle situasjoner. Dersom dette valget innebærer å prøve å fortsatt lage en intakt familie der mamma, pappa, barn fortsatt skal gjøre masse ting felles, så antar jeg at man trenger en generøs og ettergivende ny kjæreste ved sin side som har nok av prosjekter å holde på med på egenhånd. Og er man heldig så får man akkurat en slik kjæreste :-)

(mann 28 år fra Oslo) ma. 28 des. 16:14 Privat melding

Jøss. Mon tro hva dere skal gjøre om begge har barn fra tidligere forhold?

Skjult ID med pseudonym sunway77 ma. 28 des. 17:01

stiller samme spørsmål som siste her:-)
men self om bruddet er av den milde sorten så går det vel an å feire jul sammen første året,men jeg husker at det var toppers å ha to runder med pakkeåpning,en julaften og en 2 juledag da jeg dro til den andre parten:)
blir værre når det nye forholdet får fler barn feks,eller har andre unger annen hvert år:-)

Skjult ID med pseudonym antidust ma. 28 des. 17:17

når jenter er "venner" med eks-en blir jeg skeptisk. unner folk alt godt, men når du får eks-en med på lasset er det kjørt, spør du meg.

Skjult ID med pseudonym R ma. 28 des. 17:23

@antidust - Når jeg møter en mann som krever at jeg aldri mer skal snakke med ekskjærester, så er det kjørt. Er det ikke mulig å ha et hyggelig forhold til en man han vært sammen med, uten at det skal mistenkeliggjøres?

Skjult ID med pseudonym antidust ma. 28 des. 17:27

Wow. Kanskje du skulle lese teksten min en gang til?

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 17:27

... nå fikk jeg egentlig en ny tanke som jeg ikke har tenkt før ;p

Og den går litt slik:
Siden jeg selv er godt voksen og er uten barn og er blitt bittelitt for gammel til å tenke at jeg burde få det, så kjenner jeg at denne tråden kanskje provoserer meg litt.

Jeg har jobbet med barn i massevis av år, jeg er veldig glad i barn, glad i babyer, glad i småbarn, og er spesielt glad i tenåringer fordi det er så mye spennende som skjer med dem da og fordi de så ofte prøver å utfordre oss voksne på en ganske så kreativ og konstruktiv måte, faktisk!

Og siden jeg er hele 45 år gammel, så har jeg jo datet ganske mange menn med barn. Min instilling har hele tiden vært at selvfølgelig skal jeg innordne meg i forhold til hans barn. Det er jo faktisk en gave å få mulighet til å ha en slags hverdag sammen med hans barn, siden jeg selv aldri kom så langt å lage barn selv. Jeg har tenkt at jeg skal jobbe masse for å få det til å fungere.

Men nå i kveld tror jeg at jeg tenker annerledes. I kveld tenker jeg heller at denne mannen som fra før av har barn og har en eks han må forholde seg til, ganske enkelt må jobbe litt ekstra, og må bevise litt ekstra for meg at jeg vil komme til å være viktig for han i framtiden.
Han må ganske enkelt jobbe ekstra for å bevise at jeg også har en plass sammen med hans barn og hans eks.

Det er mitt ansvar å jobbe stumpen av meg for å sørge for at hans barn får en god opplevelse av at pappaen har fått en ny kjæreste... men det er et faen så stort ansvar for han å få hele greia med med eksen og felles barn å fungere samtidig som han har fått en ny kjæreste.

Det er opp til han, ganske enkelt... det er hans ansvar til slutt om han klarer å kombinere gammel mamma-pappa-barn-famile-forventinger med en ny kjæreste i form av meg og den jeg er.
Det er hans valg...

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 28 des. 17:34

X èr er ikke noe problem. De er man ferdige med, som kjæreste.
Heller ikke noe problem å være med en eks på viktige dager for barna.
Utover det, ser jeg ikke noe grunn til å tilbringe tid med eks`n.

Skjult ID med pseudonym R ma. 28 des. 17:37

@antidust - Du liker ikke at jenter er venn med eksen sin. Det var ikke så vanskelig å forstå det...:-) Hva misforsto jeg, exactly?

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 28 des. 17:43

@frøkna
Bør ikke ansvaret være likt?

(mann 49 år fra Akershus) ma. 28 des. 17:51 Privat melding

Nesten glad jeg ikke har noen eks å dele ungene med jeg, i høytidene i alle fall, og den innstillingen til @frøkna er bare musikk i mine ører. (øyne)

Skjult ID med pseudonym R ma. 28 des. 17:53

@frøkna - Jeg klapper og er enig.

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 17:55

kameleonen:

Hvordan likt, og hvilket ansvar?

Jeg vet ikke helt hva du mener siden jeg ikke vet hva av inlegget mitt du festet deg ved.
:-)

(mann 49 år fra Akershus) ma. 28 des. 17:55 Privat melding

Nesten glad jeg ikke har noen eks å dele ungene med jeg, i høytidene i alle fall, og den innstillingen til @frøkna er bare musikk i mine ører. (øyne)

Skjult ID med pseudonym feiring ma. 28 des. 17:57

Jeg skjønner veldig godt hva du sier, Frøkna. Er enig med deg. Er det jeg som har barn, og har ny kjæreste må jeg inkludere i alle bauer og kanter og jobbe rompa av meg for å få det til. Dersom det er nødvendig, da.

Jeg tenker også at den nye kjæresten (som kanskje ikke har barn) faktisk må komme først. Så om han ikke ville at faren skulle komme til kake på barnebursdag, så hadde jeg antakelig akseptert det, men samtidig tenker jeg at da har ikke jeg kommunisert godt nok hvem som betyr noe for meg nå. Ellers så sliter han med mindreverdighetskomplekser e.l. og da tviler jeg på at forholdet vil vare. Eller jeg vet faktisk ikke om jeg hade akseptert det, dersom det var viktig for barnet, vi snakker om små barn her....

Det har ikke noe å gjøre med å leke en hel familie (slik den nye kjæresten ofte innbiller seg). Det har å gjøre med at omsorgspersonene til dagens hovedperson viser at de er voksne nok til å tåle å omgås hverandre ved enkelte anledninger.

Skjult ID med pseudonym wintermute ma. 28 des. 18:00

frøkna har skjønt poenget. Selv om begge har ansvaret for å innordne seg i den nye familien, så sitter personen med barnet/barna, med størst påvirkningskraft på hvordan den nye familien skal utvikle seg. Det er forelderen som i størst grad påvirker i hvilken grad barna aksepterer sin nye stemor/stefar. Hvis forelderen alltid står på eksen/barnas side, vil denne personen bli marginalisert. Den nye i forholdet har ikke sjans hvis det må kjempes på to fronter. Hvis derimot begge står sammen som *ett par*, blir barna (og eksen) tvunget til å lære seg å akseptere situasjonen.

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 28 des. 18:00

@frøkna
Vet ikke om jeg forsto deg riktig, men mener du mannen(med barn) bør jobbe mer enn deg, for å få ting til å fungere?

Skjult ID med pseudonym ladybug ma. 28 des. 18:00

sjalusi...?

skjønner ikke problemet her.
Har du funnet deg en mann/dame med barn (dine/mine) må dere begge jobbe for å få ting til å funke..å legge ansvaret over på 1 person er rimelig feigt..
Du/dere har vel gått inn i det med åpne øyne..
får du beskjed om at jeg har ett godt forhold til min eks/ekser...enten godtar du det og gjør det beste ut av det eller du velger å avslutte..er opp til den enkelte..det samme gjelder for meg..

Skjult ID med pseudonym feiring ma. 28 des. 18:01

Den som vil ha i pose og sekk (altså den med barn fra før og ny kjæreste) er den som naturlig bør legge inn mest innsats.. Joda. jeg ser logikken der. (Mann eller kvinne har ikke noe å si).

Skjult ID med pseudonym ladybug ma. 28 des. 18:08

hvorfor er det både naturlig og logisk @feiring ?

er man glad i hverandre tror jeg de fleste klarer å ordne dette på en grei måte dem imellom.
det dreier seg om kommunikasjon, ærlighet og kompromiss...

Skjult ID med pseudonym kameleonen ma. 28 des. 18:09

Straks det kjennes ut som en jobb, å bli kjent med noen, vil jeg anbefale å finne en annen :-)
Fortsatt fin kveld.

Skjult ID med pseudonym håp ma. 28 des. 18:10

Hallo!
Skjønner poenget, men vi lever i det 21. år hundre.

Mitt bidrag her, er at vi må for en hver del ta barna på alvor. Sett vår egoistiske holdning til side.
Livet går videre for det!

Et godt tips til alle der ute som sliter; er å lytte litt til hva Jesper Juul sier om denne problemstillingen!

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 18:24

kameloenen:

Jeg regner med at mannen som både har en høyst levende eks å forholde seg til, samt felles barn som han er glad i, har en større kabal å styre med enn meg som bare er meg uten en fortid som man trenger å forholde seg til.

Så ja, jeg mener vel at de med barn og dermed en eks man må forholde seg til, må jobbe litt mer og rydde litt ekstra sånn mentalt for å være klar for sin neste store kjærlighet, og ikke minst sørge for at det er plass til denne neste store kjærligheten.

Jeg bare fant ut nettopp nå at det er ikke min utfordring å prøve å finne meg til rette i en slik setting,der den andre fortsatt er opptatt av at mamma,pappa,barn settingen skal fungere.

Personen med en slik bakgrunn har en utfordring i forhold til å rydde plass for sin neste nye kjærlighet, og i forhold til den ryddesjauen trenger jeg faktisk ikke å ta ansvar om jeg ikke vil.
Det er faktisk ikke mitt ansvar!

:-)

Skjult ID med pseudonym feiring ma. 28 des. 18:26

@ ladybug
"..er man glad i hverandre tror jeg de fleste klarer å ordne dette på en grei måte dem imellom.
det dreier seg om kommunikasjon, ærlighet og kompromiss..."

Ja, nettopp!

Men den som har et ønske om å balansere to viktige ingredienser i livet sitt, uten at noen skal føle seg tilsidesatt har en større oppgave å gjøre kommunikasjonsmessig. (Selv om det selvfølgelig vil kreve rauset av den nye kjæresten). Den nye kjæresten skal tross alt føle seg forsikret om han eller hun ikke helst vil være sammen med EKSEN på julaften, men kun se barna....

For mange HAR sterke følelser for eksen, og for mange er jo et liv med mor, far og barn plan A. Derfor oppstår det lett sjalusi.

Og jeg vet selv hvilke ekser jeg kunne hatt lyst til å småflørte med i dag, og hvilke det hadde vært HELT uaktuelt med. Men det kan ikke den nye kjæresten min vite. Derfor ville jeg hatt et ansvar for at min nye eventuelle kjæreste skulle føle seg bekvem. Er ikke det logisk?

Skjult ID med pseudonym go ma. 28 des. 18:46

Fikk beskjed av 3 menn at de har feiret med x-ene sine. Har også en nabo som drar x-en sin overalt.
Etter min menning er det bare tull, men det er vel opp til hver og en, hvis man ikke klarer å rive seg løs.
Og

Skjult ID med pseudonym bimbo ma. 28 des. 18:48

Frøkna, jeg er fullstendig enig med deg, bortsett fra på ett punkt. Mener bestemt det er felles utfordring å rydde plass til kjærligheten :)

Skjult ID med pseudonym BruceW ma. 28 des. 18:54

Jeg fikser ikke å oppholde meg mer enn et par timer sammen med eksen siden hun har så skingrende stemme som gir meg pipelyder i ørene. Så da begrenser ting seg helt naturlig uansett ;)

Skjult ID med pseudonym stjerne ma. 28 des. 19:03

Tror jeg er litt unormal jeg...
Feiret julaften med min far og hans kone og resten av hans familie.(mine tanter og onkler,fettere og kusiner,deres barn osv)
Min mor, min x og hans kjæreste var med oss.
Mine barn og meg...Dette har vi gjort i flere år.Kan ikke se noe galt i dette?
Og om jeg hadde vært så heldig å ha en kjæreste/samboer så hadde jeg virkelig ønsket at han hadde lyst til å delta også...

Skjult ID med pseudonym ladybug ma. 28 des. 19:03

@bruceW..
godt du fant ut det i tide da...så ikke hørselen din ble ødelagt mener jeg....

Skjult ID med pseudonym frøkna ma. 28 des. 19:11

bimbo:

enig! Jeg ble vel litt ensporet i øyeblikket, så: det er absolutt en felles utfordring å rydde plass til kjærligheten!!

... bare det at noen har hauger av banankasser å pakke før de er klar for neste kjærlighet, mens andre har bare en eller to, og da bør man komme opp med en arbeidsplan som funker for begge to.
:-)

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ma. 28 des. 19:22 Privat melding

Når man går inn i et nytt forhold, så er man jo uansett ferdig med det forrige :) Er man ikke det, går man jo inn i det nye på falske premisser.
Så jeg kunne gjerne feiret jul med eksen, hans nye dame, mine barn, hennes barn, min mor, min far, mine søsken på mamma sin side, mine søsken på min fars sin side, fars kone, osv......og dersom jeg hadde hatt en ny mann, så kunne jeg feiret sammen med han, hans eks og hans evt barn også :)
Ikke nødvendigvis alle sammen, og ikke nødvendigvis det samme hvert år :)
Jeg trenger ingen fast tradisjon hver jul :)

Skjult ID med pseudonym stjerne ma. 28 des. 19:27

@Minney
Da er det altså flere som tenker som jeg;)
Godt å høre..

Skjult ID med pseudonym zoid77 ma. 28 des. 19:39

@Minney
Er ikke sikker på at alle er like klare på dette, dvs. at de er ferdig med tidligere forhold på vei inn i et nytt forhold - med eller uten barn i bagasjen.

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 28 des. 19:47

Jeg er hjertens enig med frøkna her.

Og mener generelt at den som bringer inn størst "belastninger" i et forhold har en ekstra oppgave i å kompensere for det, enten det er barn eller andre ting. Eksempel: Dersom en fyr måttet flytte langt for meg, hadde jeg vært ekstra fleksibel på andre ting for at han skulle få andre ting på sin måte - fordi jeg ville følt at jeg måtte kompensere for at han tar støyten for en begrensninger jeg har. Og det forventer jeg også av motparten når han har de største føringene.

Jeg syens forøvrig dette med "barnas beste" er et hult uttrykk som mange skinnhellige foreldre gjemmer seg bak eller tyr til når det ikke koster dem allverden, men argumentasjonen blir annerledes når de må faktisk ta en støyt. Det er mange grunner til skilsmisser, men da er det sjelden snakk om "barnas beste" (i så fall brukt om at det er til det beste at foreldrene skiller seg, som altså er det motsatte av at foreldre er sammen med barna om viktige høytider).

Og hvorvidt det er heldig for barna... Jeg er enig med zoid her; at det ikke nødvendigvis er det. Det kan være, men er ikke gitt. (Første høytid er nok litt spesiell, tenker her på over de neste årene). Falske forhåpninger kan være ett problem, eller såre minner.

En annen ting; det er nok av barn som har foreldre som er på jobb på julaften (offshorearbeidere, skiftarbeidere etc), de tåler da at julen ikke har alle de nære tilstede på selve julaften. Er ikke det endel av livet da; å lære at ikke alt er optimalt til enhver tid?

For min egen del er det situasjonsbestemt, mulig jeg kunne, mulig ikke. Men mest sannsynlig hadde jeg ønsket å være emd åpå å forme juletradisjoner for min egen familie - inkludert bonusbarn.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 28 des. 21:38

Haha@ BruceW

Mer enn en sånn kommentar skal det ikke til for å få meg til å føle meg trygg nok til at du kunne stikke av noen timer både på bursdagsfeiring og julaften! Eller enda bedre: Kunne jeg blitt med for å få noe å fnise av sammen... ?

Mest hensyn bør tas til den som trenger det mest i stuasjonen. Ofte er det barna i en sånn setting, men det er ikke gitt, det heller.

Skjult ID med pseudonym lillea ma. 28 des. 23:54

Feiring:

Jeg snakker utifra min generelle erfaring. Både min kjære eks og jeg er tilstede i vår datters bursdagsfeiring, HVERT år :)
Vi feiret jul sammen også i år. .. men det hadde nok ikke skjedd om en av oss var i et forhold ;) Vi er enige på dette området, og jeg har så klart full respekt for at andre velger å gjøre det på sin måte. Tror ikke noen av oss skal vifte med pekefingeren.. for "alt er relativt"... :)

Men å presse seg på en julefeiring sammen med noen som kanskje føler at de ikke kan si nei... det er egoistisk og respektløst ovenfor eksen og hans nye familie...

Kom på en liten sak... i disse "skillsmissetider".....Tenk om eksen, eksens nye kjæreste, din nye kjæreste, og du selv hadde barn med fire andre mennesker igjen da.....? Det hadde blitt litt av en sammenkomst ;)

Skjult ID med pseudonym feiring ti. 29 des. 00:11

Jeg er ikke uenig i det du skriver nå, Lillea. Har jeg viftet med en pekefinger?

Har man en avtale om f.eks annethvert år, så skal man selvfølgelig ikke presse seg på. Vi har også feiret sammen hvert år, fordi vi har vært single. Og jeg regnet også med at det ville bli slutt når en av oss fikk kjæreste. Nå har eksen ny kjæreste, men det var han som spurte om vi skulle ha noen timer sammen på julaften - etter vår datters ønske. Hun vet godt at det ikke blir oss to igjen, og har aldri mast om det. Hun ville bare helst ha begge der noen timer akkurat den dagen. Og det fikk hun. Så lenge den nye dama er trygg på forholdet, burde jo ikke det være noe problem (så lenge hun hadde noe annet hyggelig å gjøre) Men om det var det, så ville jeg forstått det også.

Skjult ID med pseudonym lillea ti. 29 des. 10:05

Feiring:
Ja jeg må innrømme at jeg oppfattet det litt som pekefinger-vifting ;) For du gikk automatisk ut i fra at jeg er motstander av både fødselsdagsfeiring og høytidsfeiring i samlet lag. Det er jeg jo ikke.
De årene vi ikke har feiret sammen, da har vi delt dagen. Julemorgen med den ene og julekveld med den andre...:)
"Alle ska få" sitat -Kristian Valen-... ;)

Når jeg sa at jeg mente det var egoistisk å for en hver pris skulle feire jul sammen med eksen, da mente jeg egoistisk ovenfor den nye kjæresten . Så jeg må si at jeg er ganske enig med "wintermute" og "frøkna".... Kanskje det er viktig for oss som har barn og se ting i perspektivet til "det nye innslaget" i familien...?

Kan hende jeg setter dette litt på spissen... men.... Jeg er forresten litt uenig i at jul er utelukkende barnas dager.... Syns igrunn at det er en tid for hele familien. Trenger ikke barnløse å feire jul kanskje?

(mann 45 år fra Østfold) ti. 29 des. 13:51 Privat melding

Fins ingen fasiten men å ha en stående regel resten av livet er vanskelig.
Hvis man har mye konflikt så er det vel bedre å ha en fredlig jule en bare konflikt.
Uansett må man snakke sammen og fine ut hva som er best for barna og det tror jeg ikke er foreldre som ikke fordrar hverandre.

Skjult ID med pseudonym The One ti. 29 des. 15:05

Har en sterk mistanke om at for "barnas beste" har litt mer egoistiske motiver. Hadde foreldre alltid gjort det som var for barnas beste hadde man ikke skilt seg før de var voksne. Ikke hadde man kranglet, men bodd i et følelsemessig dødt eller meget anstrengt forhold. Det at vi feirer bursdager og julaften sammen med barn og ekser er en tradisjon som vi voksne lager følelser rundt og barna kan med god hjelp av forledre klare seg fint uten begge foreldre sin tilstedeværelse. Foruten barndåp, konfirmasjon og bryllup (når barna blir så gamle) kan jeg ikke se annet en at det er de voksnes egne motiver som gjør at man må feire det på akkurat den dagen.

Dette er jo bare mitt synspunkt, men jeg pleier alltid å ha rett ;-))

Skjult ID med pseudonym go ti. 29 des. 15:24

Og jeg er ikke helt sikker at det er barnas beste, alt dette...