Alle innlegg Sukkerforum

Kamel eller ribbe til jul?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Hmmmmm on. 5 des. 11:08

Har blitt invitert i år også....men vet ikke om jeg gidder feire jul med eksen og barna. Ja da......alt for barna veit dere!!!!! Ble lei av å spise kameler i ekteskapet, så hvorfor fremstå så j...velykket skilt akurat denne dagen? Å gi barna falske forhåpninger om at mamma og pappa kan bli sammen igjen taler MOT felles julesamvær slik jeg ser det.
Det hører også med til virkeligheten at jeg og eksen overhode ikke har noe godt samarbeid om barna ellers i året. Vil gjerne høre fra dere som ikke er så "velykket skilt...."

Skjult ID med pseudonym sunway77 on. 5 des. 11:31

jeg var vel 25 da jeg fikk ha min mor og far sammen på julaften:-) (siden jeg var 3)det var veldig fint,men må innrømme at jeg ville syntes det ble litt rart om det skulle vært slikt hvert år,foreldre får seg jo nye partnere og barn kanskje
men ellers vet jo barna at det blir annen hver jul,og i mitt tilfelle fikk jeg jo to julaftner,en 24 og en 26:-) passet meg ypperlig da jeg var lita:-)

hmmmmm det var da rart at du blir invitert i jula når samarbeidet ellers i året ikke er bra... :-)
men jeg vet vel ikke,jeg har ikke vært gift (eller skilt) ha ha

Skjult ID med pseudonym Kandolor on. 5 des. 11:34

hei Hmmmmm

Mine foreldre ble skilt da jeg var 8 år. pappa pleide å komme og feire jul med oss og jeg husker det som veeeeldig kos'lig , noe jeg gledet meg til, samtidig som det var en vemod og sorg der...Jeg ble like lei meg hver gang pappa dro hjem, og ja, det gjorde muligens at ønsket om at de skulle komme sammen, ble større. Tross det, så har jeg ikke villet hatt det annerledes. Husker de julaftenene som veldig fine.
Så fikk pappa ny familie og jeg fikk søsken etterhvert, og vi begynte å feire jul annethvert sted.

Ja, jeg synes barna skal komme først. Å forsake en julaften for en voksen er ikke en så "big deal" ,men for et barn...
Hvor gamle er de?
Kan du spørre de hva de vil (uten at de kommer opp i en lojalitetskonflikt)? Er det en god stemning julaften, tross konflikter ellers?
Kanskje det hadde vært lurt å feire jul sammen denne jula, og ta det neste jul?...Barn begynner tidlig å glede seg til jul og forventningene skapes lenge før 5 desember....kanskje litt kort varsel?Tror skuffelsen kan bli stor, bare av den grunn.
Barn tolker ofte at det er _de_ som er bindeleddet, og hvis du ikke kommer, kan de tenke at _de_ ikke er gode nok...

Vel, som du skjønner vil mitt subjektive råd være å feire jul sammen i år, også kan dere snakke om det tidlig, og evnt. feire hver for dere til neste år. Men snakk om det tidlig.

Håper det blir en fin julefeiring for dere alle :)

Skjult ID med pseudonym Testo on. 5 des. 12:31

hmmmmm, må vel si meg enig med deg.. Dette blir min første jul uten X'en, har blitt bedt av moren hennes..
Men jeg er like lite keen på å svelge kameler som deg... Sitte der å smile, når man egentlig har lyst til å være et annet sted.
Men for min del kan de jo hende at det fungerer.... Har jo ikke prøvd det enda. Sønnen min er bare 11 mnd, så han forstår jo ingenting av det allikevel, så da er det vel egentlig meg selv jeg først og fremst bør tenkte på eller .... ?

Når han blir litt eldre så har det kanskje noe mer for seg å være til stedet for han...
I og med at han er så liten valgte jeg å ha han sammen med min side av familien til neste år istedet, blir jo litt mer gøy når han skjønner hva som foregår...

Skjult ID med pseudonym sunway77 on. 5 des. 12:43

jeg ville syntes det var litt rart om man bare skulle være sammen i jula egentlig,ungene finner seg fort tilrette med annen hver jul...
er self trist for den som sitter uten unger annen hver jul,men da har man jo 2 juledag(var iallefall slikt da jeg var lita,halve ferien her og andre halvdel der..
man får heller lage sin egen tradisjon,ellers kan du jo ende med 3 ekser og kjærester på julaften(vist du har unge med to forskjellige og har funnet nr 3 he he
ikke gjør det mer komplisert enn det egentlig er.
det er værre når man blir voksen og "kan" velge selv hvor man skal være i jula:-)

(kvinne 49 år fra Østfold) on. 5 des. 12:58 Privat melding

Mine foreldre skilte seg når jeg var 5 år. Vi har vært sammen de aller fleste julaftner siden. Kan ikke si det var forvirrende for meg... Vokste opp med forklaringen ; vi vil alltid være familie, selv om vi ikke bor sammen....

Jeg skal nå feire første jul som skilt. Vår opprinnelige plan var å feire sammen.... Sånn blir det ikke...ny partner med i bildet, som ikke synes det var en god ide.... Barna spør hvorfor vi ikke skal være sammen...vi er jo ikke uvenner...
Heldigvis har jeg en jobb der jeg kan ta en ektravakt på julaften og barna kjøper forklaringen at jeg må jobbe... bedre enn å skulle gjøre noen til syndebukk...

Tror ikke det er noen fasit på dette...alle er så forskjellige, både som personer og som familie...

Uansett, lykke til med å ta en avgjørelse som blir riktig for deg!!

Skjult ID med pseudonym Jens Petr on. 5 des. 16:02

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 11 år, jeg forstod aldri hvorfor dem ikke kunne feire jula sammen i det minste. Det la en demper på julefeiringen.. Tenker over det når jeg hører om alle skillsmisser og familieoppbrudd idag. Jeg er nå voksen og for min egen del betyr ikke jula så mye. Jeg ville i en slik situasjon "ofret" meg selv for ungene, slik at ungene fikk familifølelsen med jula i det minste.. Syns du ikke det blir ensomt å feire jula uten barna da?

Men nå vet jeg lite om hvordan du har det med din x.. Om han er et mareritt og en plage å være i nærheten av osv..
Jeg mener uansett at barnas ønsker burde være gjeldende. Da får heller vi som voksne heller bite i oss en kamel eller to:)

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 5 des. 16:17

Hvis dere ikke har et godt samarbeid resten av året, så syns jeg det er rart at hun ønsker å feire jul sammen, må jeg si. Jeg skulle ønske jeg hadde et godt nok samabeid med mine barns far til at vi kunne feire jul sammen, slik vi gjorde til å begynne med. Men en ny partners inntreden på arenaen har umuliggjort det, dessverre.

Skjult ID med pseudonym kit001 on. 5 des. 16:24

Hmmmmm, jeg synes at når du tross alt har satt barn til verden, kan du klare å prioritere de noen timer i julen.

Skjult ID med pseudonym Hmmmmm on. 5 des. 22:49

Ja, da takker jeg for innspillene:-) Hadde egentlig bestemt meg uansett for ikke noen "fellesjul" i år. Ekskona mi er nok desverre laget slik at en kontrainvitasjon kunne ha kommet kjappt, dersom hun introduserte ENDA en stepappa f.eks tirsdag til uken....Hun har i løpet av siste halvannet året bare? hatt tre samboere, hvorav det siste ble gjort slutt nå like før jul.....Har forsøkt å forklare for henne at det kanskje er litt (Bare "Litt"?!) lurt å tenke seg om før barna involveres i sine "forhold" (Men i år skal jeg altså kose meg med ribbe, og ikke kamel :-) :-):-) Og så nyter jeg friheten min:-)

Skjult ID med pseudonym Pippi on. 5 des. 23:00

Mine barn setter stor pris på felles julaften, dette året er det nr 7 i rekken ;=)))

Skjult ID med pseudonym kvinne33 on. 5 des. 23:11

jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette, det er opp til hva som er riktig for hver enkelt tror jeg.

Mine foreldre skilte seg da jeg var 6, vi har aldri feiret jul der begge foreldre har vært til stede, men vi har gjerne feiret jul hos hans foreldre, uten ham, med min mor... og ellers vært annethvert år hos ham eller hans familie og annethvert år hos mamma og hennes.

Har aldri hatt noen problemer med det, aldri tenkt på det som trist og det var ikke fraværet av begge foreldre de få dagene i året, som var avgjørende for mitt forhold til min far og mor.

Noen vil mene at du bør "ofre deg" og sitte hele julaften og svelge kameler, for at barna skal ha det bra, andre vil mene at du ikke trenger dette for å være en god far og gjøre en alldeles suveren jobb med barna dine, så lenge du ellers i året er der for dem, og dere tar annenhver.

hva som er rett akkurat for deg i forhold til dine barn, tror jeg faktisk det er du som har best mulighet til å kunne svare på.

@kit001: synes det var ganske urettferdig sagt, det er forskjellige ting som fungerer for forskjellige mennesker, at noen ikke synes ting er best slik du ville gjort dem, tilsier ikke at deres måte ikke er like bra, for dem.
Det er ikke den ene dagen i året som avgjør, gjør man en god jobb resten av året, tror jeg barna vil være trygge og forstå.

Skjult ID med pseudonym Dengangda on. 5 des. 23:35

Merker at jeg nesten ble litt trist av å les om dette. Selv har jeg foreldre som fortsatt er sammen, og har aldri hatt dette problemet. Jgg har også en søster som har brutt ut av ett ekteskap og ser hvordan dette har påvirket nevøene mine i negativ forstand. Og sist jul, var de nesten litt utrøstelige triste...Jeg misunner ingen å se dette hos sine egne barn.

For min del gjør det vel meg enda sikrere på at jeg skal finen drømmekvinnen, samt at jeg skal være drømmemannen før jeg tør å tenke på å få barn. Selv om det selvfølgelig ikke finnes noen garantier. Når det skjer, er jeg iallefall veldig klar at jeg vil ofre mye for at ting skal funke.

den_gang_da

Skjult ID med pseudonym manue on. 5 des. 23:37

Ingen fasit her siden alle har sin virkelighet. Jeg kunne aldri ha feiret jul sammen med x (og nå hans fru og nye barn). Barn oppfatter stemmningen selv om man prøver og være "høflig". X og jeg er så "ulike" at det rett og slett hadde vært umulig.
Min datter har feiret julaften annethvert år hos han og meg siden hun var tre år (med en ekstrajulaften i romjulen) Dette har fungert utmerket i 7 år, selv om hun EGENTLIG ville hatt oss sammen (som familie). Realiteten er som den er, og best for oss alle totalt sett.

Skjult ID med pseudonym Lise to. 6 des. 01:15

Spørs hvilke hensyn man tar. Hva er viktigst, meg selv eller barna? Klarer man ikke fungere en liten stund sammen til barnas glede, bør man gå inn i seg selv og prioritere barna mener nå jeg.. En gang delte dere tross alt kroppsvæsker sammen.. Er det så forbanna vanskelig da å kunne utveksle en klem og et smil og en hyggelig tone til barnas glede? Da er det søren meg den som nekter å være med på sammenkomsten som er den dårlige part i relasjonen!

(mann 50 år fra Oslo) to. 6 des. 04:15 Privat melding

@kvinne33, trådstarter spør om hva andre mener. Jeg svarer utfra mine forutsetninger. Enig i at det var en tøff melding, men jeg mener faktisk at en bør klare å ta ansvar for de ungene en mer eller mindre bevist er med på å produsere. Det kan være tøft, men det er litt sent å tenke på det etterpå.

Skjult ID med pseudonym kvinne33 to. 6 des. 08:38

@kit001: jeg er helt enig med deg i at man bør være bevisst, og at man må ta ansvar når man har sagt barn til verden, men det å ta ansvar og være bevisst, eller sette barna forran, betyr ikke for alle å være sammen med ekser nødvendigvis.
Det er så mange forskjellige mennesker, og så mange forskjellige brudd.
Jeg tror faktisk, helt ærlig, at jeg ville vært mye mer skadd psykisk dersom min mor og far skulle tvunget seg til å være sammen på disse dagene en når de valgte å la være, som ett eksempel.

Min mor hadde oss barna som hele sitt liv, likevel ville hun på den tiden (altså når vi var barn) ikke klart å hatt en hyggelig jul dersom min far også skulle vært der, og vi barna la så absolutt merke til når vår mor hadde det bra og ikke, hadde ikke hun det bra, så ville ikke vi heller hatt det bra.

Og en ting er jo at man skal kunne presse seg til å være sammen med mennesker man ikke tåler trynet på, men kan man egentlig tvinge seg til å kose seg i det selskapet? sånn inni seg altså?
Barn legger merke til det som er inni, selv når det er noe annet en hva som er utenpå. Det kan forvirre like mye som å måtte ha annenhver jul med hver sin forelder.

og klart man må tåle at noen er krasse, men her er det faktisk ingen rett eller feil måte å gjøre det på, så lenge man elsker sine barn og lar de vite det.
Noen ganger kan det også skade mer en det gagner, dersom foreldre som overhode ikke går godt sammen lenger, tvinger seg til samvær pga barna, hva sitter barna igjen med da?
Minnene om at jul er en trist og stresset tid, der ingen egentlig har det helt bra? Det KAN være utfallet, men det kan også være feil å ta annenhver jul.

Skjult ID med pseudonym kravstor to. 6 des. 10:40

For min del blir det den Jul nr.3 sammen med barn og eks. siden bruddet. Den første julen var tøffest, nå går det mye bedre. Nå skal det også sies at vi samarbeider godt om barna og har gjort det hele tiden. Barna setter stor pris på det og denne julaften gleder jeg meg mer til enn de to foregående. Jula er en spesiell tid og setter sterke følelser igang hos mange. Mitt råd andre er å prøve det for barnas sin skyld. Er det vanskelig synes jeg foreldrene skal oppsøke en terapeut for å snakke ut om det som er vanskelig. Det skylder man faktisk barna.

Skjult ID med pseudonym Pippi to. 6 des. 10:50

@ Kravstor

- du er voksen og bra i tenkern ;=))))))

Skjult ID med pseudonym kit001 fr. 7 des. 03:47

@kvinne33. Faren min feiret heller ikke jul og liknende sammen med meg og søsteren min. Det var vist for vanskelig. Og, det er ikke hans fortjeneste at vi i dag har ett forhold til ham i det hele tatt. Du har dine erfaringer og vurderinger, jeg har mine.

@kravstor, jeg tror du kommer til å tjene på din innstilling på sikt.

Skjult ID med pseudonym kvinne33 fr. 7 des. 08:24

@kit001: selvsagt har vi forskjellige erfaringer, det har jeg sagt meg enig i for lenge siden, men nettop derfor er det så skummelt å si at å gjøre noe på en annen måte en sin, er dårlig eller skummelt eller ødeleggende, nemlig fordi verken min eller din måte trenger å være riktig for andre.

Jeg mener ikke at min måte å gjøre ting på er riktigere en din, det jeg vel prøver å si, er at det kan bli veldig feil å si at de som gjør det annerledes en en selv har erfart, ikke gjør det bra nok. (slik jeg leste det første innlegget ditt, men det kan fint være meg som har feiltolket).

og bare for å si det, det er ikke min fars skyld at vi idag har ett godt forhold heller, men jeg tviler sterkt på om det hadde vært annerledes om han hadde vært sammen med oss og vår mor hver jul..

Skjult ID med pseudonym kit001 fr. 7 des. 12:38

@kvinne33. Når noen starter ett innlegg her inne med ett spørsmål, antar jeg det er fordi de er interesert i svar, ikke å bli jattet med og få klapp på skulderen. Selvsagt mener jeg at mine oppfatninger er de riktige, hvem gjør ikke det? Selv om jeg da mener at de som ikke er enige med meg tar feil, respekterer jeg menneskene og deres rett til å ta feil.

Nei, du har ikke feiltolket meg. Jeg mener en må ta ansvar for sine handlinger, spesilelt når det er en uskyldig 3 part inne i bildet. Jeg hadde håpet synet på mannens rolle i forhold til egne barn hadde endret seg mer i retning likt ansvar, bort fra det tradisjonelle å stikke over til neste dalføre når det blir kjipt.

Skjult ID med pseudonym kvinne33 fr. 7 des. 13:09

ok, da har vi bare en totalt forskjellig måte å fungere på rett og slett. Jeg oppfatter mine måter å gjøre ting på, som rett FOR MEG, men er faktisk fullstendig klar over at min måte overhode ikke trenger å være rett for mennesker som er forskjellig fra meg.
Blir litt satt ut av meninger om at egen måte er eneste måte og at alle andre tar feil, så da hopper jeg elegant ut av tråden tror jeg, for det klarer jeg ikke diskutere med.

Skjult ID med pseudonym Anonym man fr. 7 des. 14:20

Jeg har ikke barn selv, men skilte foreldre..

Det er en ting jeg har hørt kvinner si mange ganger og som opprører meg:

At det er bedre for barn å være uten far enn at mor blir lei seg/sinna/.......

Det er kvalmende selvopptatt!!!!!!!
Mødre er voksne mennesker som får holde følelsene sine for seg selv,
det er ikke barna sin skyld at foreldrene ikke klarer å oppføre seg som voksne mennesker.

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 7 des. 14:32

Jeg var 17 da foreldrene mine skilte seg, og jeg hadde tatt en pepptalk med min mor om at hun måtte komme seg ut, ekteskapet var ikke sundt for noen parter. Likvell synes jeg at det var viktig at alle feiret jul sammen.
Faren min tok det veldig tungt da de skilte seg, og for meg og søsteren min var det beroligende at han var der. Han var deprimert, og vi var betydelig bekymret for ham. Tenkte nok ikke så langt som at han kanskje kunne ta sitt liv eller noe slikt, men det var trygghet å vite hvor vi hadde han når det var familiehøytid med stor F.

(mann 50 år fra Oslo) fr. 7 des. 14:32 Privat melding

@kvinne33. Hva er meningen med debatt hvis det ikke er å prøve å påvirke i rett retning? Er det ikke det politikk går ut på? Jeg mener verden ikke er perfekt, og er faktisk villig til å hevde at så er tilfelle. Men, aksepterer deg som person, selv om jeg ikke respekterer ditt apatisk politiske syn.