Alle innlegg Sukkerforum

Call for change

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 5 jan. 21:46

Nytt år, nye muligheter. Nylig knust hjerte, nylig tilbake på nett. Sjelden å møte noen som fenger. Veksler mellom trist, sint og frustrert. Blid? Ikke ennå. Prøver å se det positive i å ha nye muligheter, men ser bare skyer. Har lyst til å bli blid igjen. Folk er vanskelige. Hvorfor er de sånn? Hvorfor klarer alle de slaskene som er der ute finne noen, men ikke jeg? Selv om jeg til stadig får påpekt min attraktivitet? Hvorfor skal ikke jeg kunne være litt kresen jeg også? Så lenge det ikke er urimelig, jeg er da et oppegående menneske. Føler meg følelsesmessig voldtatt. Har mest lyst til å grave meg ned eller være bevisstløs en periode og våkne til solskinn. Noe må hvertfall endre seg. A call for change. Skal jeg endre meg? Hvorfor kan ikke dere endre dere? Hvorfor er alle så stabeister og har så ensporede syn? Det er jo "bare" å¨gå på nett igjen hvis noe skurrer litt. Skulle ønske jeg selv hadde startet dette nettstedet. God business. Vel, jeg har endret meg. Er en erfaring rikere. Mer bevisst. Nå venter jeg bare på at resten av kroppen skal våkne. Men aller helst skulle jeg ønske jeg kunne sove ordentlig en natt. Frykter å gå på en smell snart, selv om det nettopp har vært ferie. Har mest lyst til å slå i stykker noe, rope "faaaaaen". Men jeg kan ikke knuse noe her hjemme. Finnes det ikke noen som tilbyr dette et sted? Kanskje enda bedre business enn Sukker. Men jeg lever i håpet. At en dag skal jeg finne den følelsen igjen. Den som får meg til å springe ut og rope til hele verden. Men før det må jeg komme meg tilbake. Litt mer erfaren, litt klokere, litt blidere, litt mer vågal, litt endret. I call for change.

Skjult ID med pseudonym Minney ti. 5 jan. 21:52

Gi det den tiden det tar. Tid er det eneste man faktisk har rikelig av, og som alle har fått likt tildelt.
Men slikt tar tid, det vet jeg alt om :/

Om ca tre måneder er det vår :) Tre måneder av livet er ikke mye å ofre. Sannsynligvis hjelper det på å lokke frem smilet når solen og varmen begynner å ta overhånd her til lands igjen :)

Skjult ID med pseudonym go ti. 5 jan. 21:56

@Guapo
Gå på treningsenter og gi jernet der, det hjelper, vet du.
Og...
Les nabotråd til Mart1ns som forteller at han klarte å lykes, fant en jente som han er så utrolig glad i at han vil gifte seg med henne. Sånne jebnter og sånne Mart1ns finnes overalt, vet du. Snart er det din tur å møte den rette :)
Bli med oss her på forumet og fortell om det du føler, det hjelper også..
Klem fra meg :)

Skjult ID med pseudonym pusen ti. 5 jan. 21:57

*trøsteklem* Grin i 2 dager så går det over :)

Skjult ID med pseudonym Minney ti. 5 jan. 22:06

Øi! Pusen! Jeg gråt i to måneder, og selv det hjalp ingenting. Man må mange ganger gi det mye lenger tid enn bare noen dager eller uker. Hvis det virkelig var kvinnen/mannen i ens liv man mistet, kan det for mange ta år.

Skjult ID med pseudonym El9 ti. 5 jan. 22:07

@Guapo: ut fra hva og hvordan du skriver får jeg inntrykk av at du er en person som har alle de ressursene som trengs til å håndtere slike kjeller-neddykk. Hvorfor? Fordi du fremstår som en person som forholder deg til deg selv og dine følelser og ikke bare feier det under teppet i panikk-fortrengning. Gi deg selv tid, omsorg og rom for å tygge deg gjennom dette her. For vet du hva, det varer ikke evig! Jeg heier på deg :o)

Skjult ID med pseudonym pusen ti. 5 jan. 22:08

Huff, jo jeg vet det, men noen menn er ikke verdt å gråte mer enn to dager for. Men klarte ikke forstå ut av tråden her hvor lenge dette har vart og hvor viktig han var... Iallefall bare *trøsteklem* da:)

Skjult ID med pseudonym frøkna ti. 5 jan. 22:27

Jeg får en følelse av at det kunne vært god bruk av tiden for mange i å vente på at Guapo er klar til å komme ut av hiet igjen!!

Jeg heier på deg, jeg også!
:-)

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 5 jan. 22:29

Takk, takk. Det føles godt å få tømt seg for tanker et sted.
Det sies at det er en treukers grense. Leste om det før en gang. Etter mitt forrige forhold, før dette, gikk det akkurat tre uker før jeg med ett plutselig fikk en enorm selvtillitt og driv tilbake. Men før det var det lite søvn... som nå. Venter i spenning for å se om tre uker gjelder nå også. I mellomtiden skal jeg gi puten en omgang den aldri har sett maken til før. Det er ingen som har vært slemme med hverandre her, men forstår ikke hvorfor noen kan være så låst og blind... hun er egentlig mest slem mot seg selv.
Har gitt en del jern på treningssenter gjennom årene. Mitt utseende tilsier at jeg tydeligvis har hatt behov for å få en del utløp!
Vel, takk for støtte. Nå skal Mr Pillow møte sin skaper.

Skjult ID med pseudonym pusen ti. 5 jan. 22:34

Jeg trodde dette var en dame. Hadde jeg visst du var en mann ville jeg ikke sagt at du skulle grine, men ja, løfte noen vekter, slå en boksepute osv. Deilig å se at dere også blir leid dere, viser at dere har et hjerte :)

Skjult ID med pseudonym gråtass ti. 5 jan. 22:39

We all call for change @guapo!! Du har min største sympati, Bro!!

Ta den tid du trenger for å gå på dypdykk og kom opp fra dypet som en skinnende perle som damene ønsker seg.. Det har jeg trua på er den beste veien å gå. Om veien er kort eller lang - ikke gå snarveier!!

Kjenner godt de følelsene du beskriver - ikke godt, men tida vil uansett lege noen sår og gjøre deg sterkere enn før! Mange har gjort samme erfaringer og opplevd samme smerte - som at hele det indre er i oppløsning og ingen ende vil ta!

Du har min fulle støtte!! :)