Alle innlegg Sukkerforum

Hum..er jeg uaktuell fordi jeg er alenemor?

Vis siste innlegg
(kvinne 31 år fra Sør-Trøndelag) sø. 10 jan. 02:58 Privat melding

Sitter nå å leser ett svar her fra Preben og div andre ang emnet alenemødre.. og nå ble jeg faktisk litt usikker på om det er noe poeng i at jeg er her i hele tatt? Er det slik at single menn holder seg unna alenemødre? Og føler de alltid kommer til å være second best?? Dette stemmer jo overhodet ikke! Kjenner jeg ble litt motløs nå.... Snakk om å båsette oss..

Men men.. Noen tanker fra meg bare..sent lørdagsnatt!

Skjult ID med pseudonym s sø. 10 jan. 03:01

Uten at det er noen 100 prosentgaranti, eller vanntett bevis på hvordan det også er der ute i den virkelige verden, så angår jo ett av de mange valgene på Sukker nettopp om en er villig til å møte aleneforeldre eller ikke.

Dette kan du derfor tilpasse deg, og så sjekke hvor stort utvalget er. Men husk da at det også er mange andre kriterier som spiller inn.

(kvinne 31 år fra Sør-Trøndelag) sø. 10 jan. 03:05 Privat melding

Ja er klar over dette du.... Og derfor har jeg og både skrevet at jeg er alenemor...og krysset av for at jeg har barn da jeg oppretta profilen..men nå handlet dette mer om hva Preben skreiv...og hva som ble ytret i den diskusjonstråden... Og veeeeldig mange menn her inne har krysset av for at de ønsker å "treffe" noen uavhengig om de har barn eller ikke.....det jeg vil ha tak i er om de faktisk mener dette... eller om de bare har krysset av for dette for å få størst mulig match... Dette handlet i grunn ikke om min profil..men om aleneforeldre og da spesielt mødre som gruppe..

Skjult ID med pseudonym regissør sø. 10 jan. 03:20

Drit i Preben! Han er enda i puberteten!

(kvinne 31 år fra Sør-Trøndelag) sø. 10 jan. 03:26 Privat melding

hehe.. heller ikke mitt poeng;) det var flere svar på den tråden..og nesten samtlige var negative til alenemødre... Men men=) det var jo ikke representativt for alle sukkers brukere uansett.. jeg får leve i håpet..og fortsette min skepsis til å treffe noen på nett generelt... jeg tenker at d heller må være positivt?? Sier ikke at alle alenemødre er flinke mødre.. men vi er ihvertfall godt vant med å utøve omsorg..og mange av oss er rolige, ferdig med festlivet og klar for å etablere oss!

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 10 jan. 04:03

Det er nok ganske avhengig av alder. Da jeg var på din alder var jeg ikke interessert i å få barn med i forholdet fra første dag. Nå, noen år senere, litt mer moden, litt mer fleksibel, litt mer desperat, osv. ser jeg ikke lenger barn som noen ulempe. Men i håpet om å en gang få egne barn (i flertall) og stabil familie er håpet at frk Fin ønsker flere barn og ikke synes hun har nok med de(t) hun allerede har. Og i samme ønsket om stabil familie har også alenemødre en fordel fremfor deltidsmødre.

(mann 35 år fra Buskerud) sø. 10 jan. 07:35 Privat melding

tror nok mange krysser av for det får å ikke være frekk eller freidig og mulig møte flere som du nevner over,alderen spilller nok kanskje litt inn..du er jo bare 24år og mange på den alderen veitikke hva det betyr å ha barn..jeg er ikke skeptisk til alenemødre,men nå har jo jeg barn selv,men noen er nok det men ikke alle så du får nok kontakt med flere ettervert..:-)lykke til!

(kvinne 40 år fra Oslo) sø. 10 jan. 09:21 Privat melding

@Eirinpia, jeg opplever det samme som deg...og som @emeff sier, mange krysser for å ikke være frekke, men jeg har også opplevd at de tar kontakt, og når emnen "barn" dukker opp (og selv om det står tydelig på profilen min) flere har sluttet å skrive....noe som er like greit, fordi barna mine kommer alltid til å være inni bildet og hvis vedkommende er ikke klar for barn, greit å vite etter to mailer ;)

Men jeg synes ikke at vi er "second best" for det....det finnes sikkert modne og snille menn der ute som skal ha lyst til å bli kjent med den du er som person, og skal forstå at du har barn fra før. Som du skriver, hvis du skal fokusere på det positive, gjør det :) tenk på de som har lyst til å bli kjent med deg, og ikke tenk så mye på en artikkel som, tross alt, at kun en begrunnet mening av en enkelt fagperson. Han eier ikke sannheten om alle som skriver her, han skriver om generelle tendenser og prøver å gi en forklaringer, men han kan ikke snakke om hver enkelt mann som finnes her.

Så masse masse lykke til videre :))) ikke gi opp og fortsett å bli kjent med folk, man vet jo aldri når den spennende og fantastiske kjærlighet dukker opp ;) Klem for øvrig til alle aleneforeldre der ute.....

Skjult ID med pseudonym paranøtt sø. 10 jan. 10:07

@regissør:haha den var god, og kanskje noe man kan ta med seg når man leser artiklene til preben, at han faktisk ikke er noen gud, og ikke alltid har det eneste rette fasit svar. han skriver ut fra sin referanseramme, uansett hvilken utdannelse han har tatt.

Skjult ID med pseudonym Nettfeber sø. 10 jan. 10:12

Jeg er ikke så opptatt av det, men så er det 20 år siden jeg var 24 å tror vel kanskje jeg hadde tenkt annerledes da. Dessuten er "alenemødre" jeg eventuelt treffer nå stort sett over småbarnsstadiet. De kan til å med ha flere barnebarn å det var en rar følelse. Date en bestemor liksom Hmmm

Skjult ID med pseudonym mmm sø. 10 jan. 10:43

Vel, som alenefar så må jeg jo si(uten å ha lest artikkelen) at han har rett i det at en partner vil alltid være nr 2 på lista. Så blir heller spørsmålet hvor nære den 2. plassen er første plassen til unga. Dette har man ikke evner for å fatte før man har barn selv. Noen menn(og kvinner vil jeg tenke meg også) føler seg "truet" av at de ikke er første pri i partnerens liv.

Jeg vil også tro at det heller ikke nødvendigvis er bare det å ta andre plassen som er problemet. De fleste som er aleneforeldre pleier ikke dra på dates når de har unga, introduserer ikke nye partnere for unga med en gang, men gir forholdet en sjangse før ungen(e) blir introdusert. Dette er jo ett enda større problem der hvor man ikke har 50/50 samvær. Da blir det fort liten tid til å finne ut om forholdet fungerer osv.

Sleng på problemet med at la oss si man faktisk dater denne aleneforeldren lang nok stund til at man er trygg på forholdet, og så kommer man overhode ikke overens med unga. Da vet man jo at det ikke kommer til å vare. For unga er uansett viktigst.

Så i bunn og grunn skjønner jeg vel egentlig ikke hvorfor noen i det hele tatt gidder å date oss aleneforeldre, men blir likevel positivt overraska når noen tar seg bryet. :)

Men det er kanskje forskjeller mellom kjønnene? Kvinner bryr seg ikke så mye om at menn har unger?

Personlig så foretrekker jeg alenemødre. :) Da er sjangsene mindre for at jeg må igjenom graviditet(jada, jeg vet, vi menn bærer ikke barnet, men vi får gjenomgå for det :) ), våkenetter og bleieskiftarbeid. Jeg er faktisk litt overraska over hvor mange kvinner i den aldersgruppen jeg dater som ikke har barn. Men det er vel bare ett tegn i tiden på at man får barn seinere og seinere.

Prøv heller å tenke positivt på det. Du har barn, ergo tikker kanskje ikke den biologiske klokka, så man kan ta seg skikkelig god tid på å finne den "perfekte". De som "holder" ut selv om en er aleneforelder er antakentlig skikkelige kupp.

(mann 45 år fra Akershus) sø. 10 jan. 10:51 Privat melding

Dame med barn er ikke uaktuellt for min del. Jeg har barn selv og ser på det som en fordel da vi begger er i samme situasjon. Det er jo selvsagt flere ting som skal klaffe for begge da det er en hektisk hverdag med barn, men hvis man føler at det er noe å satse på så er det bare å legge godviljen til så løser det meste seg :-)

Skjult ID med pseudonym blondine sø. 10 jan. 10:59

Det er kanskje en veldig fattig trøst, men situasjonen vil endre seg betydelig etterhvert som barna blir eldre.

Jeg er også alenemor (eller deltidsmor er kanskje mer riktig, forskjellen er relativ), men sønnenee min er så stor at han legger få begrensninger på livet mitt. Men uannsett vil de alltid være viktigst for meg, og de "binder" meg til eksen for alltid.
Jeg opplever ikke at noen av de mennene jeg har kontakt med legger noen vekt på barna, eksen, eventuelle barnebarn eller slikt i det hele tatt. De aller fleste er i samme situasjon selv, og svært få ønsker seg flere barn.

Men jeg skjønner jo at du ikke synes det er så veldig kult å måtte vente med datingen til du er 40... =)
Det er helt sikkert noen som ser forbi barna dine i din aldersgruppe også. De er like forskjellige som oss, disse mannfolka... =)

Ikke gi opp, lykke til

(mann 31 år fra Hedmark) sø. 10 jan. 11:05 Privat melding

Enig med SnUbAdUdE! Barn er ingen ulempe, tvert imot. Jeg har selv barn og har ingenting i mot å treffe noen med barn, små eller store. Og evt problemer med logistikk og andre ting løser man! ;-)

Skjult ID med pseudonym El9 sø. 10 jan. 11:17

@TS: Jeg tenker at dette i stor grad mer oppleves som et "problem"/ hindring blant folk i 20-årene - Kjipt, men, men.... På den annen side, når man nærmer seg de 40, oppleves det ofte som problematisk hvis man ikke har har barn. Du kan iallefall trøste deg med at tiden jobber for deg :o)

Skjult ID med pseudonym ung75 sø. 10 jan. 11:20

Jeg kan jo se det kan bli et problem noen ganger. Det kommer jo litt ann på hva forhold de skulle ha til den andre partner og hvordan selv denne ene forelderen klarer å forholde seg til sin nye, eller hvordan ungen/ungene takler det. Det går vel ofte bra, men sånn vet enn jo ikke før enn er oppe i det. Personlig så tenker jeg ikke noe på det. Jeg ser kun på dama sin profil og om jeg kunne tenke meg å blitt kjent med ho..

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 10 jan. 11:28

For min del, så ønsker jeg helst å unngå å møte mødre rett og slett fordi de sannsynligvis har en helt annen livserfaring enn det jeg har. Det betyr ikke at jeg ville styrt unna en "venn av en venn" med barn, eller for den saks skyld en kvinne med barn jeg hadde truffet på en evt. Sukkerfest, men med det "utvalget" man har på Sukker, så er det veldig lett å "styre unna". Så får jeg heller endre preferansene når jeg har "brukt opp" damene uten barn. :-)

(kvinne 40 år fra Akershus) sø. 10 jan. 11:44 Privat melding

Det stemmer at mange menn ikke vil møte barneforeldre , men heldigvis gjelder det ikke alle. De som ikke vil det er vel under den tro at de kan få en A4-familie og begynne fra start selv. Så den skjønner jeg. Da jeg går i blinde og håper på det selv ;oP
Jeg er en alenemor med et stort ønske om fler. Møter man en uten barn (eller ønsker fler)selv bør man vær åpen til å diskutere det uansett om man har egene barn.

Skjult ID med pseudonym svisj41 sø. 10 jan. 11:44

Jeg opplever å få mange henvendelser og mange hjerter selvom jeg er alenemor. Tror det er mange menn der ute som har barn selv, eller som synes barn ikke er noen hindring hvis man faller for mammaen :-)
Men jeg er 41 og har et barn på 10 år. Det er nok kanskje tilfellet, sånn som flere har nevnt her, at dette stiller seg litt anderledes for menn i begynnelsen og midten av 20-åra.
Jeg vil anbefale deg å sikte på de som er litt eldre enn deg. Antar at det er menn her rundt 30 som også er alene og har barn fra tidligere forhold.
Lykke til uansett!!

Skjult ID sø. 10 jan. 11:47

Morsomt at de med barn selv overhodet ikke greier å se problemet med barn, mens de som ikke har barn er lunken.

Man blir nok bra farget av egeninteresser her.

Skjult ID med pseudonym El9 sø. 10 jan. 11:59

@skjult id: Ja, det meste vi foretar oss er vel bra farget av egeninteresse her. Selv er jeg skeptisk til disse kara som nærmer seg 40 og er uten barn. Det å ha gått gjennom halve livet uten øvelsen (for de fleste) "Sette sine egne behov til side for andre" er en ikke så attraktiv livserfaring i MINE ØYNE, som den livserfaringen omsorgsansvar gir.

Skjult ID med pseudonym kameleonen sø. 10 jan. 12:34

@skjult id
Er jo positivt at de med barn, ikke ser problematisk på barn.
Og mener at det er mer naturlig at de uten, er mer skeptiske.
Handler om hva man har opplevd/ ikke opplevd.

Skjult ID med pseudonym Blåmandag sø. 10 jan. 13:13

@El9:
Folk har forskjellig bakgrunn og ballast. Jeg nærmer meg faretruende 40 (helt sprøtt å tenke på), og jeg har ikke fått barn ennå. Ikke fordi jeg har problemer med å "sette mine egne behov til side for andre" (for hvem forresten?), men fordi jeg av årsaker jeg ikke orker å komme inn på her ikke har noen særlige forhold bak meg og rett og slett ikke har hatt muligheten til å få barn.

Men du har uansett rett; det er en livserfaring man bør ha hvis man kan, jeg har uten tvil gått glipp av noe, og jeg er mange år yngre (eller barnsligere) til sinns og mer uerfaren og kanskje umoden (på dette området ihvertfall) enn om jeg hadde hatt det ansvaret. MEN det har altså ikke blitt sånn. Det blir til slutt en 'ond sirkel' når det har gått for lang tid; man må ha erfaring for å få jobben, men for å få erfaring må man ha hatt jobben.

Personlig valgte jeg da jeg kom hit å krysse av for at også barneforeldre var greit, men etterhvert fant jeg ut at det var mange rundt min alder som ikke hadde barn, og derfor tenkte jeg - siden dette er et 'supplement' til det å finne noen "i virkeligheten" - at jeg kunne unngå det 'ekstra' som et barn innebærer når jeg nå hadde muligheten. Mulig dette høres egoistisk ut, men. Det å søke etter en kjæreste er jo på en måte egoistisk - man gjør det for sin egen del, og ikke av veldedighet.

Viktig å legge til at dersom jeg treffer ei jente og forelsker meg 'i virkeligheten' (altså ikke på nettet), så blir det noe annet. Hvis det da viser seg at hun har barn fra før, ville jeg ikke gjøre det slutt p.g.a. det. Men her inne har jeg altså muligheten til å velge på forhånd.

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 10 jan. 13:18

@Blåmandag
Med unntak av alderen er dette nøyaktig det samme jeg tenker om saken, og jeg tror ikke dette er uvanlig her på Sukker.

Når det er sagt, selv om jeg har krysset av på dette med at jeg helst vil unnga barneforeldre, er det nok heller alder og geografi som gjør at TS er uaktuell for meg. Hadde du vært 4-5 år eldre og bosatt i Oslo-området hadde du nok fort fått en melding fra meg. Selv med barn.

Skjult ID med pseudonym El9 sø. 10 jan. 13:18

@Blåmandag: Jeg understreker at jeg ikke ser ALLE barnløse mannfolk i 40-åra som noen egoistiske vesener. Jeg har stor forståelse for at faktorer i livet fører en ulike steder og at vi alle har vår bagasje som følger med oss hvor vi går. Mitt poeng var å få frem min egen skepsis til mange av de mennene som ikke så godt har fått trent opp andre muskler enn "hva vil jeg jeg jeg jeg"

Skjult ID med pseudonym Mofo sø. 10 jan. 13:19

Jeg har krysset av at jeg ikke vil møte aleneforeldre... Det stemmer ikke helt kanskje om en ser på hvordan jeg tenker med jenter jeg møter IRL, men det er så mye som skal klaffe da at jeg foretrekker å la det være her på nettet. Jeg foretrekker å skrive med ei jente om gangen også, og da er det utvalg nok til at jeg jeg ikke går tom med det første.

En ting som oss average joe gutter og unge alenemødre har til felles er vel den dårlige responsen. :p Burde vel være håp da?

(kvinne 32 år fra Nordland) sø. 10 jan. 13:19 Privat melding

Jeg er å alenemor, men har enda ikke opplevd det som noe problem. Jeg har skrevet med både de som har og de som ikke har barn, og det virker ikke som om noen har sett på det som en vanskelig sak at jeg har barn.

(mann 40 år fra Oslo) ma. 11 jan. 21:35 Privat melding

Jeg kan bare snakke for meg selv men for min del er det fullstendig uinteressant om en dame har barn fra før eller ikke.
Det er mulig det har noe med alder å gjøre også da.

Skjult ID med pseudonym deltidsfar ma. 11 jan. 22:23

Personlig ser jeg etter jenter med barn. Jeg har barn selv, og det er langt enklere å møte noen som forstår og er i samme situasjon selv. I tillegg så ønsker jeg ikke flere barn (egenproduserte sådann), og treffer man ei uten barn er det vel en overveiende fare for at hun ønsker sine egne før eller senere. Så for å oppsummere til trådstarter, det er absolutt et poeng å være her, vi er flere i samme bås ;-)

Skjult ID med pseudonym wintermute ma. 11 jan. 22:42

Ja, det er svært mange som ikke ønsker å treffe oss med barn, og det må man jo bare respektere. Jo flere barn, og jo yngre du er, jo vanskeligere blir det å treffe noen som er seriøse. Det er dessverre noen som skriver at de gjerne vil treffe oss med barn, drar på date, kanskje mer, og så bruker de barna som unnskyldning til å ikke la det utvikle seg til et forhold. "Det ble litt for skremmende"/ "Jeg er ikke klar for å gå rett inn i en familie". Dette gjelder stort sett de som ikke har barn selv. De som har barn og/eller er litt eldre (35+), er langt mer aksepterende mot barneforeldre.

Skjult ID med pseudonym bekky ma. 11 jan. 23:29

Har egentlig vært positivt overrasket jeg over hvor mange som er positive og åpne for meg som alenemor til 2, både de med barn fra før og uten barn:) Trodde seriøt at det skulle være vanskeligere å finne noen når man har barn fra før av, og må si at det at jeg har barn er nok ikke grunnen til at jeg fortsatt er singel;)

(kvinne 33 år fra Akershus) ti. 12 jan. 13:15 Privat melding

Jeg foretrekker å treffe noen her inne fremfor irl, for her vet alle som tar kontakt at jeg har barn, noe de ikke nødvendigvis vet irl. Men det er jo klart at det er vanskeligere å treffe noen når man har barn, og er under 30. Jeg skjønner faktisk de som ikke vil treffe noen med barn, det er jo ikke til å legge skjul på at det kan gjøre ting mer komplisert, eller at mange vil ha kun EGNE barn. Og det er jo en fair sak det. Men ellers sier jeg det samme som @bekky: at jeg har en sønn er nok ikke grunnen til at jeg fortsatt er singel;)

Skjult ID med pseudonym Atreju73 ti. 12 jan. 15:34

Jeg er skeptisk til alenemødre av to grunner.

Den første er at de veldig ofte er mer kresne på hvem de vil møte. Det virker som de stiller høyere krav til en evt. reserve-pappa. Noe er årsaken er sikkert at det rent praktisk kreves litt mer forarbeide for å ta en date med hensyn på barnepass og slikt, noe jeg har forståelse for.

Det andre er at jeg ønsker meg egne barn en dag. Dersom jenta er over 30 år og har et eller flere barn fra før så føler hun seg ofte ferdig med den slags.

I praksis har jeg ikke så mye valg. Svært mange jeg er interessert i har barn. Av dem som ikke har det så er det ikke uvanlig at de ikke ønsker barn i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym Hofingen ti. 12 jan. 15:42

Veldig enig med deg @alenefar ;))

(mann 34 år fra Østfold) fr. 22 jan. 15:02 Privat melding

Hold motet oppe jenter!
Har selv krysset på at det er greit å treffe jenter med barn. Har skrevet med flere mødre her inne, dette er jenter med åpenbare kvaliteter de fortjener på ingen måte å betraktes som "second". Det er klart at det kan komplisere å ta barn med inn i et forhold, men er man inneforstått med de forpliktelser det krever med barn, skulle det heller ikke være et hinder. Tror vel at mødre har et mer modent/utviklet syn på hvordan et forhold bør være en det mange andre jenter har. For mitt eget vedkommende har jeg et inntrykk av at det da kan være en grei balast, om man søker etter en kjæreste å etablere seg med, selvfølgelig avhengig av hvilke hensikter man har her inne. At en mor selvfølgelig prioriterer sitt barn, det må vi respektere, jeg vil vel kanskje betrakte det som mer urovekkende om hun ikke ikke satte barnet i førsterekke. Selv så har jeg ambisjoner om å kunne finne den rette å etablere en sunn familie med, det er da helt greit for meg at drømmejenta har barn, hvis det andre stemmer.. Det som kanskje betyr mer for mitt vedkommende er hvorvidt jenta ønsker seg fler barn, da jeg også ønsker meg barn. Har skrevet med flere unge mødre her inne, dette var flotte og reflekterte omsorgspersoner som fortjener en kjernesunn kjæreste. Så ikke gi opp jenter det er mange gutter som gjerne er sammen med dere:)

(kvinne 33 år fra Akershus) fr. 22 jan. 17:27 Privat melding

@dekk: det er det største pisset jeg noen gang har hørt. For det første er det ikke alltid det beste for barnet at mor og far bor sammen, for det andre er det ikke synd på de som må betale bidrag, det går til livsopphold til barnet/a man har produsert. Det er vel ytterst få som klarer å leve på kun det man får i bidrag, at man ikke har noe liv forekommre vel like ofte blandt de barnløse som blandt de med barn.

Skjult ID med pseudonym Hofingen fr. 22 jan. 17:32

Der støtter jeg deg 100% @lashes.... ;)

Skjult ID med pseudonym mmm fr. 22 jan. 17:33

Barna har det best med foreldre som har det bra med seg selv, enten det er sammen eller fra hverandre. Her inne så virker det mer som at alene-/deltidsmødrene er de med best jobb, høyest inntekt og mye liv.

Kan man si det samme om deltids/aleneforeldrene og? Eller gjelder dette bare kvinnene?

(kvinne 50 år fra Oppland) fr. 22 jan. 20:41 Privat melding

Enig med @ mmm i innlegg kl. 10:43-10/1.

Kjenner ellers at jeg er glad jeg har passert førti!

Skjult ID med pseudonym Laura fr. 22 jan. 22:00

Jeg har barn selv, men har ironisk nok akkurat avsluttet et kort forhold til en mann med barn. Jeg ser helt klart hvorfor de uten barn ikke "foretrekker" denne typen forhold. Han jeg var sammen med klarte ikke å ha gangsyn på når barna skulle få kreve hans oppmerksomhet (dårlig samvittighet?), og syntes i prinsippet det var ok å droppe avtaler for småting som angikk barna hans. Ingen ting var lite nok, så lenge det var "for barna", så var det greit å skuffe andre og avlyse. Skulle man reise vekk i helgen, så ville det utgå om et av barna ringte og sa "mamma er dum, jeg vil til deg".

Man tenker jo da at et liv med en sånn "aleneforelder" blir å ha mange triste stunder hvor man i tilleg til å føle seg kraftig nedprioritert, også måtte forvente at ALT man planla kunne utgå for småting. Mye usikkerhet. Jeg tror ikke et sånt forhold overlever lenge.

Jeg har ikke gitt opp andre aleneforeldre, så det er sagt, men vi som er det må være flinke til å være forutsigbare så de uten barn (og andre med barn) føler at dette er noe de kan forholde seg til, så tror jeg det er enklere.

Jeg har ikke møtt så mye "fordommer" selv, men nå kjenner jeg heller ikke på det. Jeg forstår de som ikke vil.