Alle innlegg Sukkerforum

Drømmedamen?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Mann36 ti. 19 jan. 17:18

Jeg har funnet drømmedamen !! Hun er koselig, snill, omtenksom, søt og litt sprø (altså morsom å være sammen med.) Hun tenner meg og det finnes ikke et vondt ben i henne.
Vi har det veldig bra når vi er sammen, og vi har de samme interessene.
Vi er også ganske enige om fremtidsplaner, både nær fremtid og litt lengre unna.
MEN jeg er ikke ”forelsket” .. det er bare noen av de siste følelsene som mangler. Hva kommer dette av? Vi har en god kjemi sammen.

Hva gjør jeg? Er dette noe å satse på?
Vet at denne såkalte ”forelsket”-følelsen forsvinner med tiden allikevel, når hverdagen kommer. Vet hun er en omsorgsperson og en flink mamma. Jeg tror jeg kan få det bra med henne, men er det nok?

Skjult ID med pseudonym bekky ti. 19 jan. 17:26

Kjenner igjen den følelsen!! Man møter noen som er alt, men det spesielle er ikke der! Jeg for min del fant ut etter uttalige forsøk at det rett og slett ikke funket for meg, jeg var nødt til å føle den spesielle gnisten, og følte heller ikke at det var rettferig imot han at jeg ikke hadde nok følelser. Vet jeg hadde fått et supert liv med han, men for min del holdt ikke "bare" det.. Ønsker deg lykke til, føler med "frusterasjonen" din..

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 19 jan. 17:27

har hun fridd eller? skjønner ikke annen grunn til at du må "avgjøre" bnoe. du kan vel fortsette å treffe henne,så lenge dere trives sammen.. forelskelsen kommer vel etter hvert i de fleste tilfeller,så lenge lysten er der,og alt annet stemmer,så er det gode muligheter:-)
bare husk at du vet ikke hva du har,før du ikke har det lengre:-)lykke til:-)

Skjult ID med pseudonym TomTom;-) ti. 19 jan. 17:32

@Sunway: "bare husk at du vet ikke hva du har,før du ikke har det lengre:-)lykke til:-)"

Det har du helt rett i. :)

Skjult ID med pseudonym Pike ti. 19 jan. 17:42

Nå har jeg forstått av kompiser og gutter jeg har datet at dere trenger litt lengre tid på å bli forelsket. Så jeg tror at når du skriver: jeg har funnet drømmedamen... så har du faktisk gjort det!

Grunnen til at du tviler er sikkert at du som så mange andre menn kanskje får litt panikk ved at du faktisk har truffet ei som er nesten perfekt...eller føles så nær perfekt at du kan se en fremtid sammen med henne. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden vet du....

Jeg hadde nok gitt det noe tid om jeg var deg. Nyt å være sammen med henne og kos dere masse.

Har du funnet henne her inne? og om JA hvor høy match hadde dere...bare sånn btw ;)

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Pastill ti. 19 jan. 17:44

Se for deg en hverdag uten hun, så løsner det fortere for deg. :)

Du må bare gi jernet, fordi det tar litt tid noen ganger før forelskelsen kommer.

Skjult ID med pseudonym Avania ti. 19 jan. 17:54

Vil hun ha en kjæreste som ikke er forelsket i henne da? Hun er vel forelsket i deg vil jeg tro.. Høres temmelig uromantisk og 'fornuftsmessig' ut. Jeg ville i allefall mer enn gladelig ofret felles interesser og like fremtidsplaner og et 'behagelig' samliv med en partner som var søt og snill og grei nok - i håp om å en gang oppleve en kompromissløs og hjerteslitende og sjelsettende FORELSKELSE.

Men, som andre også påpeker, de rette følelsene kan jo muligens vokse frem etterhvert -

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 19 jan. 17:56

Jeg støtter flere her inne som sier "go fore it"!
Det er ingenting som er avgiort enda.. prøv en stund å se hva som skjer... om det ikke blir noen sterkere følelser så si i fra .. men man vet jo aldri....... :o)

Skjult ID med pseudonym Emmeline ti. 19 jan. 18:00

Hm...... Du kaller henne "Drømmedamen" - om du faktisk bruker det ordet "drømmedame" så ville jeg tro det tyder på at det er ei dame god nok for deg til å bruke tid på og utforske litt. Og du skriver jo at hun tenner deg også. Hadde kanskje vært verre om hun ikke tente deg.

Skjult ID med pseudonym Mann36 ti. 19 jan. 18:01

Det er bare så synd at ikke livet kommer med noen garantier. Hva om man ikke finner den som alt matcher med ?
Det som er problemet er jo at det er et barn i bildet og føler jeg må trå forsiktig rundt dette.
Vil nok prøve litt å se.

@Pike
Ja, ei jeg har funnet her inne og 90 i match.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 19 jan. 18:04

Det med barn kan avgjøre det hele for hennes del. Om møte med barn går bra , vil hun automatisk like deg bedre.
(tok en sjangs å gikk ut i fra at det er hennes barn det er snakk om her )

Skjult ID med pseudonym nirie84 ti. 19 jan. 18:46

Hvis dere har det fint sammen og du føler at du vil få det fint med henne så hvorfor ikke forsøke? Bare ta det rolig i begynnelsen. Det kan jo hende følelsene kommer etterhvert dere blir enda mer kjent? Har du kjent henne lenge forresten?

Skjult ID med pseudonym pølsevev ti. 19 jan. 19:21

Uten forelskelse kan du like gjerne kjøpe deg en vaskedame og et voksenblad.

Skjult ID med pseudonym sikle:) ti. 19 jan. 19:22

lol@pølsevev herlig humor iallefall.. eller?

Skjult ID med pseudonym ceci ti. 19 jan. 19:32

Selv var jeg sammen med en fantastisk snill og god mann i 6 måneder, men ble dessverre aldri forelsket i han.
Vi passet sammen på alle måter, bortsettt fra at han kunne vært min beste venn.
Det ble et problem etterhvert når han sa jeg elsker deg og jeg ikke klarte å si det samme tilbake. Han ble såret av at jeg ikke hadde de samme sterke følelsene som han. Til slutt, etter mye grubling valgte jeg å avslutte forholdet pga.dette og jeg angrer ikke på det i ettertid.
Hvor lenge har dere datet og hvilke fremtidsplaner er dere enige om?

Skjult ID med pseudonym wintermute ti. 19 jan. 20:05

Man trenger ikke være forelsket for å oppleve ekte kjærlighet. Forelskelsen er en flyktig følelse som forsvinner relativt raskt i møte med hverdagen, og livet med personen virkelig begynner. Forelskelsen er basert på ytre faktorer, og har ingenting med den ekte kjærligheten å gjøre. Man forelsker seg i utseende, væremåte, egenskaper, og andre attributter. Man forelsker seg i den gode følelsen denne personen gir deg i øyeblikket. Man kan være forelsket i en person uten å kjenne personen i det hele tatt. Denne følelsen er flyktig og skjør; det er en illusjon.

Er du veldig heldig så glir kanskje forelskelsen over i kjærlighet med tiden. Kjærligheten er ikke umiddelbar. Den oppstår over tid. Man må leve med en person, dele opplevelser, erfaringer, glede og sorg. Man må bygge opp en urokkelig tillit til personen, og et gjensidig vennskap og bånd som trosser all motgang.

En far som ser sitt nyfødte barn, elsker ikke nødvendigvis dette barnet fra første stund. Det er et bånd som vokser seg sterkere, og med tiden setter han kanskje barnet høyere enn sitt eget liv. Dette er kjærlighet.

Forelske seg gjør man ofte, men ekte kjærlighet kan man gå gjennom et helt liv uten å oppleve. Fortvil derfor ikke om forelskelsen ikke er tilstede fra første stund, det kan vokse noe enda sterkere, og viktigere, ut av forholdet med tiden.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt ti. 19 jan. 20:51

@wintermute; Kloke, velskrevne ord!

Skjult ID med pseudonym Minney ti. 19 jan. 21:02

For meg er det viktig å ikke være i tvil om noe som helst. Er jeg i tvil om noe, så er det ikke den rette for meg.
Men jeg vet at dersom jeg treffer en som er rett, så har jeg evnen til å bli nyforelsket om igjen....og om igjen....og om igjen.... Den forsvinner ikke de første årene hvertfall :P

Men vi er alle forskjellige, og det viktigste er at du må gjøre hva som føles riktig for deg :)
Som oftest hvis man er i tvil om noe, så stemmer magefølelsen :) Følg den :)

Skjult ID med pseudonym Mann36 ti. 19 jan. 21:41

Jeg er ikke typen "damebedårer". Det vil si jeg ikke kan skryte på meg at jeg har sjangs på alt av kvinner.
Så når jeg ser en gylden mulighet , vil jeg gjerne gripe den. Vi har treft hverandre endel ganger i ca to månders tid. Jeg tenker vel at det er på tide å avgjøre om det er et kjærsteemne.

Takk for et godt og velskrevet svar @wintermute.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 19 jan. 21:58

Er veldig enig med @wintermute!!
Den første forelskelsen er en illusjon .... Jeg har vært forelsket så mange ganger uten at det har ført til noe spes. Det lengste forholdet jeg har hatt var med en flott mann som jeg ikke ble helt forelsket i ... man liker en person bedre og bedre til man finner ut at man ikke har lyst til å leve uten h*n. :o))

Lykke til med damen , mann36, det ordner seg sikkert for deg på en eller annen måte :o)

Skjult ID med pseudonym Paprika ti. 19 jan. 21:58

Veldig enig med wintermute.

Minney, jeg skjønner tanken men tror også den absolutte ideen om null tvil kan være litt skummel. Det avhenger veldig av hvor lett man har for å feiltolke små ubetydelige ting som tvil. For noen kan det kanskje føre til at man til slutt sitter alene og ser tilbake på et langt liv med mange "kunne-kanskje-blitt"...

Selv har jeg lett for å gå i den motsatte fella. Jeg ser meg halvblind på alt som tilsynelatende stemmer så bra, og etter litt om og men velger jeg å ignorere at magen min gauler hallo har du spist fleinsopp nå igjen, for jeg har jo tross alt lest og hørt fra kloke hoder at noen ganger må man bare ta sjansen og ikke risikere å gå glipp av det helt store. Så får man heller tåle at skjegget plutselig ikke har plass til flere postkasser.

Vet egentlig ikke hva som er verst, jeg. Nå er jeg uenig med meg selv og må ta en tur i tenkeboksen. Takk

Skjult ID med pseudonym bord ti. 19 jan. 22:02

Jeg har følt det sånn, mange ganger... Men med gutter.
Og det kommer ikke til å gå i lengden. Tror jeg.
Man MÅ bare føle litt mer enn 'bare' trygghet, varme og 'men vi har det jo bra sammen'...
JEG må i hvert fall føle kribling,- at det ER noe. liksom...!
Hvor lenge har du kjent henne...?
Haster det veldig? Kan du ikke bare kose deg og nyte tiden,- ta det litt som det kommer...?
Eller er hun 44 år og du/dere har veldig lyst på barn...? Har hun fridd til deg..?
Har du barn fra før,- hun også?
Jeg tror at man VET det når man har funnet den spesielle personen. Du bare vet det.
Tror ikke du har funnet henne. Beklager.
Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Pastill ti. 19 jan. 22:14

Jeg er enig med @Wintermute, og jeg må si det var veldig godt sagt. :-)

@Bord: Hva skjer om kriblingen slutter etter f.eks. 2 år, selv om dere fortsatt har det veldig bra sammen? Dumper du han?

Når du har funnet den "spesielle" persjonen, så er det ingen garanti for at det blir evig allikevel. Det kan jo bli feil for "han" etterhvert selv om han er "perfekt" for deg, og du kan jo bli dumpet?

Husk at det alltid er to sider av en "sak". ;)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 19 jan. 22:15

@pastil ..
Så spørsmålet blir : Hvilken side er det best å stå på ... Den som blir dumpet av den "perfekte" eller den som dumper ?

Skjult ID med pseudonym Pastill ti. 19 jan. 22:19

@Smily: Det kommer an på situasjonen.

Skjult ID med pseudonym frøkna ti. 19 jan. 22:31

Jeg er ei som er avhengig av å etterhvert kunne kjenne at jeg er forelsket i mannen jeg etablerer et forhold med. Og for meg er ikke forelskelsen bare et blaff som fort går over, den varer gjerne i flere år, og jeg opplever den som viktig og helt nødvendig.
Men til tross for flere vellykkede og langvarige forelskelser så er jeg jo her nå ;p

For meg er forelskelsen fortsatt nødvendig, men så har jeg jo heller aldri truffet noen der alt klaffer bortsett fra min forelskelse i han, så dersom TS synes at kvinnen han har truffet er for viktig og riktig for han så bør han jo fortsette forholdet?

Men... jeg har også vært på andre siden. Jeg har vært i et forhold med en i to år der jeg var forelsket og ikke han. Men det ble i lengden for trist for meg, til slutt orket jeg ikke mer og brøt med han. Og jeg har lovet meg selv dyrt og hellig å aldri prøve noe slikt en gang til!!

Skjult ID med pseudonym bord ti. 19 jan. 22:44

Det er så absolutt alltid to sider av en sak...
Og jeg vet ikke svaret, hva som er best for Mann 36.

Men jeg tror at man må føle kriblingen, gleden, den lille 'spenningen' i hvert fall den første tiden i et forhold...
Og hva som skjer etter to år...? Da har man forhåpentligvis blitt så glad i hverandre, at det er kjærlighet, trygghet, tillit, en man ikke vil være foruten.. En man vil bli gammel sammen med.. En kjæreste/mann, partner, venn, kanskje også pappa til ditt barn...
En som gjør deg glad, som bringer ut det beste ved deg.. Som 'backer' deg opp, som støtter deg, som 'alltid' er der for deg.
En livsledsager, en som er på din side.

Jeg tror det er lurt, Mann36, å gi det litt tid..
Og jeg tror kanskje at innerst inne vet du svaret.

Skjult ID med pseudonym marini ti. 19 jan. 22:45

Du vet selv om det er viktig for deg! Vi er ikke like..... Jeg vet at jeg måå være forelsket for å gå inn i et forhold, selv om alt er fint og alt stemmer på papiret. Jeg kjenner flere som sier at de aldri har vært forelsket i den damen de giftet seg med. De lurer ofte på i ettertid om de gjorde det rette. Man er nok sikrere på sine egne følelser dersom man en gang har hatt følelsen av å ville gjøre alt for en person, følelsen av å ville, eller kanskje ikke klarer å la være å gi alt. Følelsen av å hengi seg til en annen og virkelig ønske å dele livet med en annen er ganske sterk.....og helt udiskutabelt, ofte har man ikke en gang noe valg...man bare føler det så sterkt. Noen mennesker kan kanskje ikke føle så mye, eller hengi seg på denne måten. For disse betyr det sikkert mindre, for de vet ikke helt hvordan det føles.

(mann 42 år fra Rogaland) ti. 19 jan. 22:53 Privat melding

Jeg tror det slik at du definerer "drømmedamen" som den som passer for deg på alle praktiske måter - en som du burde! være forelsket i... men du sier akkurat den biten mangler. Den tryllestaven er det mange som ønsker seg ;)

Du har bare et valg, og det er å være ærlig mot deg selv, og selvfølgelig ovenfor din drømmedame. Kun du kan bestemme hva du vil tolerere selv, og hun bør respekteres såpass at hun er klar over dette.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym bord ti. 19 jan. 23:07

Veldig enig med Marini!

Og jeg tror du kjenner på magefølelsen hva som er riktig å gjøre..
Du vil i hvert fall kjenne det snart..

Jeg har vært i situasjoner (forhold) hvor jeg rett og slett har blitt syk fordi jeg ikke har de rett følelsene.
'Alt' stemmer; gutten er god og snill og omtenksom. Vi har det fint sammen, flere felles interesser..
MEN. Jeg har bare ikke hatt de rette følelsene... Og etter hvert så klarer jeg ikke å bare 'late som'...
Etter hvert mister jeg lysten også.
Du vil snart finne ut av det. Garantert.
Det er heller ikke sikkert at HUN klarer å leve med en som ikke er forelsket i henne.
Det er klart; hun vil jo gjerne bli båret på en gullstol, hun vil selvfølgelig være sammen med en som får henne til å føle seg spesiell. En som er 'head over heels' forelska i henne...!
Og hvis du ikke engang er forelsket i henne...?
Hvorfor er du ikke forelsket i henne...? JEG tror nok innerst inne at du vet svaret.

Skjult ID med pseudonym Pastill ti. 19 jan. 23:14

@bord: Jeg forstår hva du mener og dette gjelder deg, og flere andre. Det betyr ikke at alle er slik, fordi mennesker er forskjellige og blir forelskelset på forskjellige måter. Noen blir jo forelsket om de kan få krangle hver dag, fordi de krever "den typen spenning" for å ha en flott hverdag sammen. Det er 13 på dusinet med grunner til hva man kan bli forelsket av.

Hadde alle vært like, så hadde det ikke vært behov for datingsider. ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 20 jan. 01:03

Mann36,
har du vært forelsket før, ofte? I hvem og har det blitt - korte eller lange - forhold av det?
M.a.o. har du hatt et "sunt" forelskelsesmønster i damer som faktisk passer, eller er det stort sett uoppnåelige damer du har blitt betatt av, som du ikke klarer å være deg selv sammen med?

For hvis det er det siste, og det synes jeg at jeg har sett litt av i vennekretsen (særlig før), så kan det å søke å forene en forelskelse med en aktuell partner bli en (livs?)lang og resultatløs jakt.

Jeg synes personlig at dette er noe av det vanskeligste på kjærlighetsfronten; å vite om følelsene er de rette. Jeg har opplevd at forelskelse har kommet brått og over litt tid (et par måneder). Men de brå tror jeg har vært veldig drevet av begjær, og forelskelsen vært skjørere , mens de som har utviklet seg over tid har da vært mye sterkere fordi jeg har da har blitt forelsket i så mye av personen (som om forelskelsen er kvalitetssikret:) og det er ikke noen ubehagelige overraskelser som dukker opp, det har bare vært å nyte.

Det at du tenner på henne og liker henne er jo et godt utgangspunkt, jeg vet minst fire par i vennekretsen som startet med det og som utviklet seg. Hva med å bare bestemme deg for å leve i dette frem til påske og hvis du da er i tvil..ja, da er du ikke i tvil.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 20 jan. 06:52

Godt tips,@vibe.. prøve et par mnd og så ta en avgjørelse ... men et spørsmål :skal han nevne sin usikkerhet for damen ? eller vil dette bare få henne til å trekke seg unna og det blir aldri noe.
Tror nok jeg ville ha tenkt meg om to ganger om den mannen jeg var forelsket i sa han var usikker på meg ...trekkt meg litt tilbake for å spare mine følelser.

Skjult ID med pseudonym Guapo on. 20 jan. 10:34

Veldig kloke ord fra wintermute.

Jeg tror man må ha hatt en periode hvor man har vært forelsket. Forelskelse tror jeg rett og slett er fysisk tiltrekkelse av personens egenskaper du ser i starten. Den går relativt raskt over når hverdagen begynner, men ekte kjærlighet vil utvikle seg etter dette. Det er urealistisk å tro at man vil fortsette å være forelsket i flere år. Det er vel når den innledende forelskelsesfasen er slutt at mange tenker at det ikke er ment for å vare, men gjør det slutt og havner tilbake på Sukker, mens det er egentlig da det begynner... Husk at man ble forelsket/ tiltrukket av vedkommende for en grunn. Det gjelder å ikke glemme det man falt for, men man må bli kjent med hele personen, ikke bare de innledende positive tingene

Skjult ID med pseudonym mmm on. 20 jan. 10:52

Jeg er også en som trenger å ha den "gnisten", men jeg har funnet ut at med årene(og nok skuffelser) så har man bygd opp en vegg som forhindrer at den følelsen kommer meg en gang. Mitt råd ville vært å gi det litt tid og vær ærlig om dette med dama du har funnet.

(kvinne 36 år fra Akershus) on. 20 jan. 13:48 Privat melding

Vet dere hva, jeg var i akkurat samme situasjon. Traff en føl jul herifra, med høyt match til og med 94....vi hadde masse felles interesser, har det gøy sammen, tenner på ham, men det virket som det mangler noe..."gnisten" liksom. Jeg var litt i tvil, men tenkte å gi en sjanse, sånne som ham finner man ikke ofte, snill og kul. Etter ca 4 dater, begynte jeg å la merke til at jeg savner ham, hjertet banket fortere når jeg fikk koselige meldinger fra ham og når jeg så ham. Og etter 2 uker så savnet jeg å våkned med ham og bare holde rundt.... Og neste uke skal vi til Paris :-) jeg har ikke hatt det så bra på veldig lenge. Så min råd er å gi det forholdet tid og ta deg til til å kjenne henne og etter en stund du kommer til å merke at du savner henne hvis du ikke ser henne en par dager og det varmer inni når du ser på henne. Lykke til !!!

Skjult ID med pseudonym Lysfontena on. 20 jan. 14:26

Så koselig Olishka, lykke til videre:) Og Bon Voyage!

Skjult ID med pseudonym Ennah on. 20 jan. 19:56

Anbefaler boken "kjærlighetens tre porter" av Sissel Gran. Den handler om små og store vendepunkter som skyver en prosess fremover. Tilknytning er et sentralt tema og bokens røde tråd. En fantastisk bok og veldig nyttig lesning.

Skjult ID med pseudonym vibe on. 20 jan. 23:21

ÅS hyggelig Olishka, god tur til Paris!

Smiley, jeg ville ikke uten videre lagt ut om usikkerhet til damen - som deg ville også jeg hvis jeg var henne; reagert med å bli usikker og trukket meg bort. Men spør hun, går det kanskje an å si at han trenger tid og at slik har det alltid vært, eller noe som på en måte gjør at hun ikke føler at hun vil være noen trøstepremie, 2nd best etc.

Forelskelse handler ofte om positive vekselvirkninger når den først har begynt, er min erfaring.
Motsatt kan det bli negative vekselvirkninger ogs;å ved å helle kaldt vann i blodet på den andre, gjør at hun (eller han) blir reservert og mindre avslappet, og så kveles prosessen i fødselen. Utrolig kjedelig om man oppdager at man er forelsket idet den andres forelskelse har slukket...