Alle innlegg Sukkerforum

Tilnærming til parforhold

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym MANNEN sø. 9 des. 14:10

Det er relativt opplagt at brukere på sukker er her av ulike årsaker. I dette innlegget er jeg mest opptatt av hvordan folk betrakter forhold ulikt.

Jeg vil påstå at mye av dynamikken rundt parforhold og dating er lagt opp etter markedsprinsipper. Mye er basert på kortsiktighet. Man dater kanskje et titalls mennesker, smaker og tester produktet og vurderer om man vil kjøpe eller ikke. Til tross for at mange er relativt grundige i seleksjonsprosessen flytter mange raskt sammen til tross for at man kanskje ikke har så godt grunnlag for å vite så mye om hverandre. Etter en tid er ikke partneren tilfredsstillende nok og forholdet tar slutt. Mitt generelle inntrykk er at dynamikken rundt parforhold er preget av kortsiktighet, usikkerhet, lav grad av tillit mellom partene (hvor lenge vil dette var) og hva som kan kalles en "holde døra åpen for andre"(kanskje det finnes noen bedre?) tilnærming til parforhold. Som et resultat har vi fått en økning i utroskap og til tross for at folk generelt ikke aksepterer dette er det kanskje blitt noe vi har lært oss å leve med. Er dere enige i dette eller det bare mine betraktninger?

Grunnen til at jeg spør er at jeg er interessert i finne ut hvor mange som har litt mer "gammeldagse" romantiske tilnærminger til den store kjærligheten og det livslange samlivet. Et klart ønske og ideal om å finne en person som man satser på hele livet og der man er villig til å "brenne broene" bak seg og satse på den ene og ikke vurdere andre som et alternativ dersom ikke helt spesielle ting inntreffer (utroskap, misbruk, grov forsømmelse etc). Helt ærlig, hvordan tenker dere rundt dette?

La meg understreke at det ikke er meningen å moralisere over dette. Folk velger ulike liv og noe passer for noen og noe annet for andre. Jeg er bare ute etter å finne ut hvem som tydelig har litt "gammeldagse" idealer til parforhold.

Skjult ID med pseudonym svale sø. 9 des. 14:19

Er ikke "prøvesmakingen" et middel på vei til målet: Håpet om det "gammeldagse", trofaste parforholdet? Slik opplever jeg det i alle fall selv. Jeg er her i håp om å finne Ham med stor (H). Dessverre er han ikke så lett å finne, og jeg har datet en del folk i leteprosessen.

(mann 41 år fra Akershus) sø. 9 des. 14:59 Privat melding

Vi lever jo i dag i aller høyeste grad i et 'bruk og kast' samfunn. Impulskjøp er blitt normen og vi har lav terskel for å kjøpe oss noe nytt og spennende selvom vi egentlig godt vet vi vil skifte det ut før eller senere når vi kommer over en nyere eller oppgradert modell, og det representerer sjeldent et problem da det meste i dag kommer med full returrett.

Jeg skal heller ikke forsøke meg med moralisering, for da kommer fort merkelapper som 'bitter' i spill for å kvele enhver diskusjon. Jeg bare registrerer at slik tenker store dele av samfunnet, kvinner så vel som menn, og det betyr egentlig bare at vi andre må ta oss en del forholdsregler og være ekstra på vakt overfor personlighetstrekk som tyder på en slik 'bruk og kast' mentalitet. En av disse er en forgudelse av TV-serier som 'sex and the city', noe av det verste søppel på TV i nyere tid. 'Du er hva du spiser', men ennå mer sant er: 'du er hva du ser på TV'.

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 9 des. 14:59

Hei MANNEN,
dette er noe jeg har tenkt mye på selv.
Jeg tror holdningene og forventningene varierer veldig. Jo flere muligheter, desto større brudd-rater, og sånn sett tror jeg det er flere i Oslo som shopper rundt enn i en liten bygd. Og her synes jeg det varierer veldig med miljø. Jeg tror "den livslange kjærligheten" har dårligere vilkår med økende grad av indiviualisme - folk har vanskeligere for å tenke "vi", fokus er å maksimere sin egen livssituasjon. Typisk i miljøer med folk som er analytiske, rasjonelle og kyniske, competitive, og preget av penger eller status og mulighetene det gir.
Om feks en partner blir alvorlig kronisk syk, vil langt flere i dag tenke "det var ikke DETTE jeg ville med livet MITT" og etter en stund gå, et alternativ som ikke var så opplagt før. Så i noen miljøer tror jeg den livslange kjærligheten ikke finnes.

Selv tror jeg på den store kjærlligheten (men at det er flere potensielle på kloden), men at den må man jobbe litt for selv. Dvs, det kommer ikke med forelskelsen men med årene. Når jeg er superforelsket tenker jeg jo at jeg vil være med denne personen selv om han blir lam fra nakken og ned. Jeg vil bare være med ham. Men samtidig så er man jo også mindre tilregnelig når man er forelsket, og foreølskelse varer ikke evig. Om en mann har behandlet meg fint, tror jeg er avgjørende gjennom mange uværsdager. Og samvittigheten ville spilt inn. Men dersom man innimellom behandles litt dårlig, eller den andre parten er litt tung å leve med, så vil jeg mye lettere kunne rettferdiggjøre for meg selv å gå, bl.a. fordi jeg ikke vil ha så dårlig samvittighet. Jeg nevner det, fordi jeg ser noen par som har hatt skikkelige prøvelser og dette ser ut til å være avgjørende for hvor hardt de prøver og hvor mye samvittighet de har overfor hverandre og forholdet.

Jeg tror forøvrig mange ikke ønsker den store kjærligheten hvis det betyr utholdenhet, da vil de heller hoppe fra forhold til forhold - og den de blir værende med, er den de er sammen med når de på et stadium er gått litt lei, ønsker stabilitet og kanskje føler seg for gammel til oppbrudd. Og seriemonogami kan jo faktisk hende det er mer i tråd med vår natur, mens det ene, langvarige fra man er 25 til 100 er samfunnsskapt instistusjon?

Det flere paralleller til markedsføring som jeg tror forsterkes på en nett-tjeneste der du skal definere hvilket segment du og potensiell partner er i. Det tror jeg kan sette denne troen på prøve.

Skjult ID med pseudonym nitrelo sø. 9 des. 15:02

Er ikke i tvil om at utroskap er mer utbredt nå enn før. Hovedsaklig pga at kontaktmulighetene er revolusjonert gjennom internett og sms og kanskje at det å realisere seg selv, oppleve alt er sterkere hos dagens generasjon enn hos tidligerer generasjoner.

Men ok, over til det du spør om, hvilket syn man har på dette, moralsk eller umoralsk... Jeg er gammeldags på dette området. Jeg mener at om man er utro så mister man en veldig viktig del av parforholdet, fortroligheten. Dybden i forholdet blir borte. Fantasier er fantasier og egner seg best som det.

Selv er jeg veldig lite sjalu, og jeg er slett ikke sikker på om vi er ment å være monogamt heller (selv om jeg altså mener at vi er det), men jeg synes utroskap viser mangel på selvrespekt, respekt for andre, mangel på empati og modenhet. Synes spesielt selvrespekten er viktig, for har det ingen verdi å være "et godt menneske"?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) sø. 9 des. 15:03 Privat melding

Tja det er en del av kaptalismen, man får tilbudt enkle løsninger på alle problemer. "Magic pill" tankemåten hvor man tilsynelatende ikke trenger legge inn ekte innsats for å nå målene sine. Er du feit? Ta en 10dagerskur! Dårlig selvtillit med damene? Kjøp deg disse buksene! For all del ikke legg innsats i noe som tar lang tid og som faktisk vil gi deg det du trenger.

Dont get me wrong, kapitalisme er flotte greier, men det fører en del ting med seg som... mange kan slite med. Deriblandt opphavet til middelmådighet og latskap. Som igjen fører til denne "ooooooh something shiny! OOOOOOH SOMETHING SHINIER!" oppførselen. Trrrrror jeg.

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 9 des. 15:12

Tigerdyr,
du har fullstendig misforstått Sex and the City! Hvor mye har du sett av den? Jeg tipper kanskje en scene her og en der, det er alt.

Den stiller liknende spørsmålene som oss - om kjærligheten er død på Manhattan. Et godt sprøsmål i et slikt outrert miljø som NY representerer. De fire jentene har hvert sitt utgangspunkt, det er kun én som ikke søker kjærligheten - de tre andre er det, og er villig til å prøve det meste.

Jeg trodde den var en såpegreie, og ser ingen slike, men fikk den faktisk på dvd av min eks-kjæreste (da vi var sammen) og så derfor hele. Men dette er godt filmhåndverk men en idé og et budskap i bunn, og utrolig dyktige skuespillere. Den ahr ikek vunent alle prisene for ingenting, og kan ikke sidestilles med mye av det mælet som eller surerr på skjermene.

Serien er bygget opp over én storyline, slik at spørsmålene som kastes ut i starten besvares underveis, og sørlig i siste epiosed tre år senere. I starten kjører den på endel provoserende sprøsmål, særlig for et am. publikum, dette er jo når serien skal få markedsandeler, og "etablere" seg. Ettervhert tar den for seg ett og ett tema, det er knapt en forholdssprøsmål de ikke toucher innom. Og budskapet er at kjæørligheten finnes, men hvordan skal man klare seg uten gode venner, og at det viktigste forholdet du har, er det til deg selv.

Tigerdyr, prlv å være litt open-minded og ikke så konservativ og forutinntatt når det gjelder "jenteting" og "gutteting";-) Det kan faktisk være bra selv om det er en serie med størst kvinnepublikum.

Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 9 des. 15:20

lady35,

Jeg har vel bare set første halvdel av første sesong.. og det fordi jeg på det tidspunkt syntes hun sarah jessica parker var litt kul. Alt jeg husker fra det var tøseprat om størrelsen på deres dildoer og om det igrunn ikke var en bedre erstatning for deres menn.. og så hadde de vel også nye menn i hver episode, sånn omtrent. Mit problem med den serien er ikke at den stort set bare appellerer til jenter, men det budskapet og de holdninger den står for.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) sø. 9 des. 15:21 Privat melding

Hvilke holdninger?

At det er greit å ha et sexliv mens man venter på kjærligheten?

Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 9 des. 15:24

'Bruk og kast' holdningen, følg dog litt med.

Skjult ID med pseudonym Kramer sø. 9 des. 15:24

Tigerdyr & lady35:

Can't you two realize that you're maaaaaadly in love with each other???

;-)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) sø. 9 des. 15:28 Privat melding

'Bruk og kast' holdningen, følg dog litt med.

Følger fint med, jeg stilte bare et spørsmål til hvilke spesifikke holdninger du kommer frem til. Spesielt etter du snakket om "tøseprat" når det kom til snakking om dildoer og at de hadde nye menn ofte, hintet dette mot slutningen jeg trakk.

Syntes det var lite "bruk og kast" holdninger som ble lagt fram i den serien, så vidt jeg har sett.

Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 9 des. 15:30

Fant en godbit på nettet med litt info om hun som skapte serien. Enjoy...

--
Today's New York Post has author Candace Bushnell, creator of the show, weigh in on the news that cast member Cynthia Nixon—who last year dumped the father of her two young children—is in a lesbian relationship.

"Good for you, Cynthia," said Bushnell.

"She's doing what a lot of women probably wish they could do," the author went on. "I've heard a lot of women complain how horrible the men are in New York, and how wonderful their female friends are.

"They wish they could be lesbians because it would solve so many problems."

I remember when I was so lonely when I wanted to be a lesbian. I remember it because it was back when I was so depressed that I wanted to die.

It's easy for Candace Bushnell, who is married, to pontificate about single women as though she were still their guru. But for women who read her books and watch "Sex and the City," what does this really tell you?

It tells you that she has never had any insight into men, because she hates them. Nobody could say things like "women complain about how horrible the men are in New York" without having a deep-seated hatred of men. You don't hear people who are not bigots say things like, "People tell me how horrible the black people are in New York."

And if Bushnell hates men, she's got to hate women too, because she's the one who's made millions of dollars telling women that they have no identity outside of chasing men. Suddenly the whole "Sex and the City" premise is shown for what it is: one big, cynical joke, calculated to squeeze money out of lonely, unhappy women.

Skjult ID med pseudonym MANNEN sø. 9 des. 17:47

Selv har jeg ikke noen store problemer markedstenkning i forretningsverdenen. Derimot synes jeg det er synd at en del av dette kommer så tydelig opp når det gjelder parforhold.

Er enig med svale i at tiden med dating godt kan være preget av at man smaker og prøver og at man har en leken tilnærming. Utfordringen er bare at måten man smaker på i mange tilfeller styrer hva slags forhold man får. Det er ikke tilfeldig at mange ikke kan tenke seg å gå inn i et forhold med samme person som man hadde one night stand med. Et one night stand bygger ikke akkurat opp et fundament for tillit når man skal innlede et forhold. Vet at noen får det til å fungere men det er mindretallet.

Jeg er egentlig ikke overrasket over at tilsynelatende få mennesker finner "den rette" og lever i livslange vellykkede samliv i Norge. Man får det man ser, tror og satser på. OL-vinnere vinner gull fordi de er veldig klare på hva de vil og de jobber hardt for å få de ønsker uten å vurdere andre alternativer. Det å vinne er ikke bare ønsketenkninger men klare mål som de setter vilje bak å oppnå. De vurderer ikke en alternativ "karriere" dersom de får motstand. Utfordringer og problemer løses. På samme måte mener jeg at vi ofte får det vi fokuserer på i kjærlighetslivet også. Sannheten er kanskje at man ofte ikke forventer at forholdet skal vare og at man skal bli gammel sammen. Derfor holder man døra på gløtt for andre dersom noe ikke skulle stemme. På den måte senker man toleranseterskelen for uakseptabel adferd hos partneren. Dette igjen skaper mindre tillit mellom partene. Dermed har man revet bort sentrale grunnstener for å bygge et livslangt forhold til "den rette".

Jeg vil gjerne høre mer om hva dere tenker om dette og hvor dere står hen selv. Jeg tror ikke at jakten på den "store kjærligheten" er det eneste rette. For noen kan kanskje seriemonogamiet fungere bedre. Dersom dere skal være veldig ærlige, hva ønsker dere egentlig og hvorfor?

Skjult ID med pseudonym nitrelo sø. 9 des. 18:12

Jeg tror mye av problemet ligger i at veldig mange av oss skal finne alle kvaliteter i en og samme person. Mitt første forhold røk fordi jeg følte det ble altfor mye hverdagsprat, alt ble så uinteressant. Jeg er litt filosofisk anlagt og lurer på mye rart og liker å fundere, aller helst i lag med andre. Når jeg en sjelden gang tok opp dette temaet, at vi snakket ikke så godt sammen, ba hun meg bare finne et tema så kunne vi diskutere det, hehe. Men poenget er at jeg følte dette veldig sterkt fordi ingen av mine kamerater på den tiden var av den filosofiske arten heller. Hadde jeg hatt en kamerat som jeg kunne prate med innimellom så hadde jeg fått dekket det behovet og kanskje ikke tenkt så mye på at jeg savnet det i forholdet.

Parforholdet er det viktigste, men de kvaliteter man ikke finner hos en partner bør man gjerne heller søke hos venner og familie i stedet for å stadig lete etter noen som er enda litt bedre. Det beste er det godes fiende vet dere.

Og det singler godt i glasshuset nå...

Skjult ID med pseudonym Pippi sø. 9 des. 19:45

@MANNEN

Jeg lever i håp om å finne en livspartner. Jeg tror jeg må finne en med en grunnmur ganske lik min! Så tror jeg vi må bygge sammen med et felles mål og definerte planer. Jeg er gammeldags så jeg vil satse alt på denne personen. Derfor har jeg i de syv årene jeg har bodd alene hatt mange prøveprosjekter. Noen ganger helt feil andre ganger mye riktig, men ikke riktig nok for meg. Jeg leter etter de rette mennesklige verdiene/ hodet, og er lite kresen på utseende eller det materielle.men jeg går som du skjønner ikke for enkle løsninger.

MEN jeg har som deg tenkt på dette med å leve sammen hele livet - er det bare en drøm? Eller er det fortsatt realistisk i et samfun hvor de fleste klarer seg fint alene. Jeg håper det er realistisk for jeg føler på mange måter at det er litt uverdig å bli gammel alene. I tilegg tror jeg på kjærlighete og alt det gode den fører med seg.

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 9 des. 20:24

Ttigerdyr,
hvilken kapasitet er New York Post? Denne reportasjen er jo noe av det dårliugste jeg har lest, både skriftlig og i resonnementet. Bushnell er jo gift, så det hviler på sin urimelighet at hun hater menn. Hvis du har avsmak i Sex and the City så er det ikke serien som er problemet, men faktisk realitetene. For det er et godt spørsmål, om kjærligheten er død i NY (og andre high pace byer med ambisiøse mennesker og mye penger). Men hvis du så første halvdel av første sesong, så var det den "verste" biten, og tipper den ble bygget slik opp for å provosere et konservativt amerikanske publikum, for å etablere seg - serier som ikke får oppslutning i første sesong kasseres. Både sex og sko følger serien hele veien, men det grunnleggende er jakten på kjærligheten og hvor langt man er villig til å gå. Og at noen ganger ser den/hn annerlees ut enn du hadde trodd på forhånd.
Hovedpersonen er den mest "normale", det er jo der synsvinkelen er plassert. Og hun er villig til å gi de fleste en sjanse, og tror på det beste i alle. Den er skrevet av et ekstremt sterkt manusteam, og det merkes i dialoger og oppbygging. Men man må nok se endel mer enn første sesong for å se det. (Det er litt som jeg skulle sagt at Ringenes herre er bare vold og dreping, mens det egentlig er en kamp for det gode.)
Når det er sagt, er den rettet mot et amerikansk publikum som delvis er veldig konservativt, puritansk og hyklersk. På en måte har serien bidratt til seksuell kvinenfrigjøring i statene, ved å legitimere at også kvinner har behov. Men det er ikke hovedbudskapet, selv om det ikke er noen ulempe?


Skjult ID med pseudonym Fanny sø. 9 des. 20:33

Et livslangt og fantastisk forhold er en JOBB (med en enorm belønning hvis du tar jobben!), og det er det som er det store problemet i dag, at så mange ikke skjønner eller vil skjønne det.

Det er livslangt forhold eller ingenting som teller for meg - men hvor finner man en mann i dag som er HEL VED, sukk........

Skjult ID med pseudonym vita134 sø. 9 des. 21:34

Hvis, eller forhåpentligvis når, eg går inn i eit nytt forhold, så er det med den intensjonen at det skal vare livet ut. Eit brote (langvarig) forhold held lenge for meg, og det set dessuten i gong ein del tankar om kva som kan gjerast annleis neste gong. Ein veit meir om kva ein treng, kva ein sjølv kan gi, og kva som faktisk skal til for at ein i fellesskap skal få det til. No høyres det ut som eg har fundert fram ein fasit, det har eg sjølvsagt ikkje, men håpar og trur likevel at eg har lært noke. Det er nok og ei medverkande årsak til at ein er varsam med å gå inn i noke nytt. Fordi ein veit noke om kva som krevst.

Skjult ID med pseudonym sportylady sø. 9 des. 21:38

Vitajenta...det var ord til ettertanke det

Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 9 des. 21:41

lady35,

Morsomt å se deg slenge om deg med kommentarer om det amerikanske publikum som puritansk og hyklersk, når det er akkurat slik jeg som dansker har opplevd nordmenn. Det mest besøkte stedet av nordmenn i Hirtshals er tankstasjonen hvor 3/4-del av butikken er dedikert til salg av pornofilm som de stakkers nordmenn ikke tør se på butikkhylderne i hjemlandet... så derfor virker det mildest talt hyklersk å høre nordmenn prate nedsettende om andres puritanisme.

Hvis du tror serien har bidratt til "seksuell kvinnefrigjøring" i staterne må du nok tro om igjen. Ikke lenge siden en kjent kunstner blottet en pup i beste sendetid og det ble skandale, så jeg skulle ha likt å vite hva spesifikt du mener serien har forbedret..

Det serien derimot har "bidratt" med, er holdinger som jeg var inne på, som 'bruk og kast' mentalitet mot menn (bruk ham for penger, gaver og sex, og kast ham ut når en med en større kuk/pengebinge eller penere kropp kommer forbi) og at det er helt greit å jakte på gifte/opptatte menn (det er jo uanset altid mennene som gjør noe galt!). De har gitt kvinner i 20- og 30-årene det de vil høre; at de er moderne og frigjorte ("vi trenger ikke menn vi!!!"), som fortjener det beste uanset hvor bitchy og jævlige de faktisk er og at det bare er flotters å være single i 30-årene... men realiteterne rammer hardt når dagens kvinner plusselig står der i 11. time, nær 40-grensen og savner mann og barn...

Her ser ut til å være en kvinne som har skjønnt det:

( sakset fra http://lawyerwriter.blogspot.com/2005/03/i-hate-sex-and-city-diatribe.html )

Q: But it's about four thirty-something single women who are happy being single! It defies the stereotype that women have to be married at that age!
A: Are you kidding me? All these women do is chase after men, usually inappropriate or unavailable men. If they find a half-way decent one (Steve, Aidan, Smith) they act like neurotic harridans until any self-respecting man would throw in the towel and hit the road. They are obsessed with men, even while they claim to be happy in their (empty) lives. When do they find happiness in anything else?

Q: Money?
A: The show is aspirational only because of how much money and free time these women have. [...] Poor Miranda dating a lowly bartender. (Incidentally, Steve the bartender is the only middle-class man these women will deign to date. Even Smith the waiter had to become Smith the model/indie film star before Samantha could take him ser

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 9 des. 21:42

Jeg er gammeldags.
Jeg vil leve livet mitt sammen med en mann som vil det samme som meg med forholdet.
Jeg tror ikke på "mennske-shopping" som en god måte å finne mannen man skal leve med. Sånn egentlig.
Kan legge til at jeg er naiv, romantisk, sensitiv, spesielt skrudd sammen og er tidvis både sta, bestemt, og kompromissløs!

*Lurer på hvor store odds jeg har her inne, men sånn er det bare!*

:-)

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 9 des. 22:23

Tigerdyr, nå er du usaklig og urettferdig.
Jeg sier ikke at ikke nordmenn er hyklerske, men i USA er den institusjonalisert på en annen måte. Det er forbudt å vise pupper på tv i endel stater (jfr janet jacksons puppestunt på Super Bowl), men strippeklubber har de plenty av. Og etter en sen natt med lap dance, er det gjerne avgårde til kirken dagen etter. Du vil ikke se samme motpoler i Norge. Dette må det være lov for meg å konstatere selv om noen av mine landsmenn er for sjenerte til å kjøpe pornofilmer i på den lokale videsjappen hjemme.

Du er like usakelig når du henetr klipp fra en i-hate-sex-and-city-diatribe-link.

Ang din Q&A session:
Nei, jentene er ikke udelt lykkelige over å være single. Som hovedpersonen sier "The loneliness is palpable". Serien har bare beksrevet et miljø som finnes. Og du uttaler deg om en serie du har sett 1/12 av.

Tigerdyr, nå er jeg eli av deg. Du minner om inkarnasjonen på den konservative mannen som synes "alt var bedre før". Da menn var menn som du skrev en gang (defienrt av hvem? menn som levde på en annen tid, som om de har noen peiling). Du savner en tid da menn ikke var metroseksuelle, før skilsmisser var vanlig, før kvinner hadde noe særlig valg? Før individualismen kom men man kunne plassere folk i båser basert på ytre, lett gjenkjennelige kriterier? Som passet deg fordi du ssom priviligert mann kom heldigere ut av det enn du gjør i dag? Før, da menn fikk seg dame i kraft av at de var født som menn med rett til utdannelse og inntekt? Men en mann som nå blir helt satt ut, av dagens mønster der kvinner har større frihet, og du ikke vet hva du da skal stille opp med for å få deg en, når det å være født mann, og ikke drikke og ikke slå og ha fast inntekt, en fantatisk mann for 100 år siden, men nå ikke er nok? Si megh, er dette deg? Er det en slik mann du vil være?
Pass deg så du ikke ender opp med å bil en bitter kvinnehater fordi du ikke klarer å nekke dagens kjønnskoder, for det gjør man ikke ved å være en gammeldags mannssjåvinst.









Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 9 des. 22:59

lady35,

Nå er du nede på et så lavt debattnivå jeg ikke ser formålet med å fortsette å diskutere med deg. Du tilegner meg meninger jeg aldri har gitt uttrykk for. Du får bare tro og mene hva du vil om meg, men du gir inntrykk av å være ganske bitter selv sånn som du tar av... kanskje du kjente deg litt for godt igjen i det jeg skrev? Nei da, sikkert ikke, men lykke til videre iallfall.

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 9 des. 23:14

Jeg stilte deg noen spørsmål ut i fra endel nedlatende utsagn du har hatt til og om kvinner og kvinneliger aktivieter/interesser, og bombastiske uttalelser om menn som ikke får være menn. Bitter blir man el først når man føler livet er urettferdog mot en. Det gjelder ikke meg. Men fint for deg om det heller ikke gjelder deg og du kan si nei på alle spørsmålene.