Alle innlegg Sukkerforum

Jeg VIL gjerne forbedre meg...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Blåmandag ma. 22 feb. 15:51

Har vært på noen dater nå det siste året (og takk til Sukker for de fleste av dem, ellers hadde det vel bare vært én, tror jeg). Det er også en del som har vært innom profilen, noen mange ganger, og noen har satt hjerte og/eller sendt melding(er). I profilen min har jeg en god del bilder av meg, også noen som ikke er så flatterende, og dette har jeg gjort med vilje fordi jeg ikke vil møte noen og de skal få 'sjokk' over at jeg ser annerledes ut enn de hadde forestilt seg.
Men jenter har altså kontaktet meg, og jeg har vært på dater. Så jeg kan ikke være helt forferdelig utseendemessig, og hvis disse også har lest hele den velutfylte profilen min er det tydeligvis ikke så mye galt med meg når det gjelder interesser etc. heller.

Men... jeg sitter nå her alene allikevel da.

Og det som irriterer, er at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre for å "bli bedre". Når en date ender med at man etterpå får vite at "kjemien var ikke der" (selv om daten har vært kjempehyggelig), så sier ikke det meg noenting. Det vil si; jeg lurer på hva som ligger bak ordet 'kjemi'. Jeg skjønner jo hva det betyr, men det må da være en *grunn* til at kjemien ikke var der (for dem).

Føler ikke at jeg kommer noe videre når jeg ikke aner hva jeg kan gjøre for å forbedre meg. Det er som å ha vært i et jobbintervju og få vite at man ikke har nok groompsh. "Jaha - jeg har ikke nok groompsh nei. Den er grei".

Hadde det vært "Beklager, men du hadde ikke et utseende som tiltaler meg allikevel viste det seg", eller "Beklager, men du har en stemme jeg ikke orker", eller "Beklager, men du har ikke nok utdannelse", eller "Beklager, men du har ikke bra nok jobb", eller "Beklager, men du har ikke fin nok kropp"..... osv osv. Da hadde jeg ihvertfall hatt en knagg å henge problemet på.

Men det er jo en uskreven regel at man ikke sier sånne ting.

Til og med min beste venninne, som jeg kan snakke med om ALT, kan jeg ikke spørre. Dersom jeg gjør det, får jeg bare vite at jeg er 'kjekk, og snill, har mange gode egenskaper og vil være et funn for den som blir sammen med meg'. OK - hvorfor er jeg singel da? Og vi snakker singel i MANGE år her.

For all del: jeg vet om flere ting jeg kunne "forbedre". Men når jeg har vært på date med jenter som vet om disse tingene og sier det ikke har noe å si for dem, og det allikevel ikke blir noe mer fordi 'kjemien ikke er der', da føler jeg meg litt maktesløs.

Er det sånn at folk MÅ bli 'forelska' på første date? Er det DET som er 'greia' med 'kjem

Skjult ID med pseudonym Blåmandag ma. 22 feb. 15:54

"Er det DET som er 'greia' med 'kjemi'?"

skulle det stått på slutten der. Var visst ikke plass til mer.

(kvinne 49 år fra Telemark) ma. 22 feb. 16:13 Privat melding

Du er da ikke alene om å ha det slik :) Mange av oss går årevis alene uten at det er noe galt med oss. Jeg for min del har sluttet å straffe meg selv ved å tenke "Hva er i veien med meg?", for kjærlighet er et spørsmål om tilfeldigheter. Livet er rett og slett ikke rettferdig men tilfeldig. Det hender drittsekker får seg ektefelle - det hender rett som det er, så slike ting er ikke spørsmål om å være bra nok, men å være heldig (og tilsvarende uheldig for den som har funnet seg en drittsekk). Men en ting vet jeg - de som prøver hardest er de som ikke får det til. Det er fordi man utsletter seg selv ved å prøve å forbedre seg selv, være bra nok for den andre, og når man utsletter seg selv, mister man seg selv og det gjør den andre også. Så slapp av, senk skuldrene, ikke tenk negativt om deg selv, hold deg opptatt med andre ting enn å få deg kjæreste :)

Men jeg lurer på en ting: Blir DU forelsket i alle disse som avviser deg da? Er det slik at DU ville tatt hvem som helst av dem, hvis dem ikke hadde avvist deg? Antageligvis ikke, og da er du jo på rett vei. For ingen av oss vil vel finne hvem-som-helst som er bra nok, men en man føler er utenom det vanlige. Og når to tenker slik, skal det jo enda mer til for at det skal klaffe.

Skjult ID med pseudonym Atreju73 ma. 22 feb. 16:16

Greia med kjemi er vanskelig å forklare. Det er nettopp derfor man kaller det kjemi.

Selv har jeg vært ute med flere jenter som har bruktbart utseende, normale interesser, ok jobb og en tilsynelatende bra tilværelse i allmenhet, men så oppstår det likevel ingen spenning der. Det blir som å prate med en kompis. Det kan være både hyggelig og morsomt, men man får ikke på noe tidspunkt lyst til å begynne å kline.

For meg pleier sjansene for god kjemi være best dersom vi finner et tema eller en aktivitet vi begge brenner litt for. Når man blir så oppslukt at tiden flyr og man faller ut av den gamle jobbintervju-stilen, så skal det lite til før det slår gnister.

Skjult ID med pseudonym Blåmandag ma. 22 feb. 16:33

Takk for gode svar; det var vel egentlig en slags "utblåsning", dette her. :)

Men jeg ser også at det jeg skrev kan se litt 'stygt' ut, og at jeg mangler antenner - det er jo ikke sånn at jeg forventer meg at det skal være noe 'mekanisk' - at så fort alt er bra på papiret så SKAL det bli noe mer ut av det. Det var ikke sånn ment.

Men OK - når jeg skal på date så har jeg skrevet med vedkommende en stund først, man har som nevnt bilder og gå ut fra, man har en god del andre parametre å gå ut fra også, her på Sukker. Så når jeg treffer jenta, så føler jeg at jeg er ganske godt forberedt. Dette gjør at jeg allerede er interessert når jeg kommer på date.

Jeg har opplevd at jeg har kommet på date og - som dere sier - det ikke har vært noe der fra min side heller; det ville blitt en 'kamerat', men stort sett har jeg sett jenta dypt inn i øynene og likt det jeg har sett også med følelsene. Men det er jo ikke sånn at jeg forelsker meg på første date - det tror jeg ikke har skjedd enda. Betatt har jeg blitt. Men jeg har godt kunnet tenke meg å gi vedkommende et par sjanser til.

Og det er kanskje DET jeg ville frem til her, tror jeg. Jeg føler liksom at én date er for lite til å kunne si at vedkommende er uaktuell.

Men joda - jeg har vært på "den andre siden" etter en date også, hvor jeg kanskje ble litt skuffet i forhold til forventningene, og da gikk det på personlighet. Ikke at det var noe galt, men det passet ikke meg. Så joda - jeg vet hvordan det fungerer. Det er vel kanskje mere det at når det skjer meg, så lurer jeg automatisk på hva det kan skyldes, selv om det ikke nødvendigvis skyldes noe mer enn akkurat det samme som jeg selv har opplevd(!). Heldigvis, på den daten der jeg ikke følte noe som helst, så ble vi begge enige om det. Så det var liksom greit nok.

(kvinne 49 år fra Telemark) ma. 22 feb. 16:43 Privat melding

@Blåmandag, jeg synes det er bra at du vil gi vedkommende noen sjanser til :) Jeg synes det er riktig holdning. Jeg tror kanskje at de som avviser deg på første date, enten opplever noe i deg som intuitivt føles veldig galt, eller de er flygere som leter etter rus og forelskelse ved første blikk. Og når det går på intuisjon, behøver det slettes ikke handle om deg på generelt grunnlag. Er du ikke den rette for vedkommende er hun heller ikke den rette for deg. De som bare vil ha forelskelse og rus er kanskje mer lykkejegere som ikke er så opptatt av om man passer sammen som mennesker i et harmonisk forhold på lengre sikt.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) ma. 22 feb. 16:44 Privat melding

jeg har dratt på en rekke dater der jeg har blitt mo i knæra ;)
Og jeg har opplevd det motsatte, der det likegodt kunne ha vært bestemora mi jeg var på kaffebesøk hos ;P

Skjult ID med pseudonym petita ma. 22 feb. 16:48

@ TS Jeg har kun vært på tre dater, og han ene datet jeg fra og til i to måneder, hvorpå han fant ut at "noe mangla" antar det blir kjemien det da :P Men poenget var, bedre at man finner det ut før enn senere :/

Skjult ID ma. 22 feb. 16:52

kjemien er selvsagt veldig viktig,men dømmer aldri noen etter første date.
Er alt for ofte at en av partene er nervøse eller at det hele dateopplegget blir litt kunstig. Gir derfor folk flere sjanser i fler ulike settinger før jeg bestemmer meg.....

Skjult ID med pseudonym Cookie ma. 22 feb. 17:03

@petita:

hvordan er det mulig å treffe noen fra og til i to mnd. og anta kjemien manglet??
Det er noe en finner ut av etter relativt kort tid.
At den andre har egenskaper man ikke digger like mye, eller andre lignende ting er èn ting,men kjemi det vet man da om man har før det går flere måneder... Tror kanskje folk bruker ordet "kjemi" litt i hytt og pine her

Skjult ID med pseudonym petita ma. 22 feb. 17:12

@ cookie, jeg følte jo da (tydeligvis) at kjemien var der. Det var han som fant ut av at den ikke var der likevel (for ham). Men hva skal man gjøre med det da? Er ikke noe man kan tvinge frem heller. Og du har rett, man burde kanskje definere hva kjemi er, før man bruker det :) Noen forslag?

Skjult ID med pseudonym Myse ma. 22 feb. 17:26

For meg er kjemi den spenningen jeg føler når jeg treffer noen som jeg kan tenke meg å bli bedre kjent med, at det kribler i magen ved tanken på å kanskje få et kyss før vi skilles, og et stort ønske om å se vedkommende igjen.

Skjult ID med pseudonym regeay ma. 22 feb. 17:35

enig med Myse på den :)

Skjult ID med pseudonym Nifsenella ma. 22 feb. 17:37

Enig med Myse:-) Har hatt noen sånne dater der alt har stemt og det var gjennsidig,men det ble bare med en date.Sikkert fordi jeg ikke er frampå nok.Har også hatt mange 1.dater som har vært helt forferdelige for jeg har merket etter 5 minutter at fyren kjeder livet av meg,at jeg ikke kan fordra utsendet eller fremtoning.Men det merkelige er at de fleste av disse datene resulterte i at mannen "falt" for meg.Og ikke skjønner jeg det,når det var helt motsatt hos meg.Lurer på om jeg er for smilende og blid,..

Det må være et eller annet som trigger interessen min,for at jeg skal ville bli mer kjent med vedkommende.

Og jeg må like utseendet samme hvordan jeg vrir og vrenger på det,så kan jeg ikke ha en kjæreste jeg misliker utseendet på.

Skjult ID med pseudonym Blåmandag ma. 22 feb. 17:49

Skulle nesten ønske jeg kunne slette/endre førsteinnlegget uten å slette tråden, for jeg føler vel nå at det gir litt feil inntrykk (selv om jeg vel er forholdsvis anonym her, da). Når jeg sier jeg gjerne vil forandre meg så går vel det mer på det at jeg har vært singel en stund uten å kunne spørre noen direkte hva det kan komme av, enn det går på det med kjemi. Men en VISS sammenheng er det, fordi jeg føler folk skjuler seg bak ordet kjemi, for å slippe å si hva det EGENTLIG var.
Jeg er ganske så fornøyd med den jeg er, men... OK - jeg kan vel heller si at jeg er VILLIG til å forandre meg da, dersom det er noe som er mulig å forandre, som ikke ville forandre den jeg ER, men som gjør at jeg altså er - og forblir ser det ut til - singel. Det udefinerbare med kjemi er det vanskelig å gjøre noe med, fordi jeg jo kan være full klaff for en annen dame, bare jeg treffer HENNE. Så dersom ei sier "Beklager, men kjemien var ikke der", og MENER kun kjemien/tiltrekningen, så er det greit nok.

Skjult ID med pseudonym JamesB ma. 22 feb. 18:01

Jeg er smellvakker, har perfekt kropp og er superintelligent. Men jeg har så dårlig kjemi, derfor er jeg single... Det forklarer alt eller hva :D

Skjult ID med pseudonym Salander ma. 22 feb. 18:06

Blåmandag, du er sikker på at alt det formelle er i orden, som hygiene og at du ikke har dårlig ånde eller ikke kler deg sjuskete? At du ikke er ekstremt overvektig?

Skjult ID med pseudonym m28 ma. 22 feb. 18:08

Faktisk så må vi menn/kvinner være ærlige å si at ;

det er nok av de som har en rekke "baller" i lufta, og kanskje i petitas tilfelle da det pågikk i 2måneder så var det nettopp en av de andre "ballene" som traff nettet?:P

Skjult ID med pseudonym petita ma. 22 feb. 18:10

det vet jeg faktisk at det ikke var, av forskjellige grunner

Skjult ID med pseudonym Blåmandag ma. 22 feb. 18:38

@ Salander:
Jeg er slank, dusjer og skifter hver dag uavhengig av om det er date-dag, hadde pusset tennene og tatt meg en "anti-dårlig-ånde" -pille før daten (nei, det er ikke spøk), og kler meg passe pent.
Men jeg regner med innlegget var (ihvertfall delvis) humoristisk ment?

Skjult ID med pseudonym Myse ma. 22 feb. 18:38

@Nifsenella Det samme har skjedd meg opptil flere ganger og så er det da å finne en grei måte å komme seg unna på en høflig måte....Men det er ikke lett å finne den såkalte kjemien og at den er gjensidig.....

Skjult ID med pseudonym zoid77 ma. 22 feb. 19:18

Kjemi er ikke det samme som forelskelse, men snarere det samme som begjær. Når du går hjem fra en date og ikke klarer å roe deg ned før du har fått bekreftet (eller avkreftet) interesse, når du tenker på ham/henne når du sitter og spiser frokost, når du sender ham/henne en SMS fra jobben, og får svar, uten at det egentlig er noe du vil formidle - ja, det er kjemi.

Av de ganske mange jeg har møtt på nett er det bare to ganger jeg vel har opplevd dette, så lett er det ikke.

Skjult ID med pseudonym pgmp ma. 22 feb. 19:19

Mitt intrykk er at altfor mange forventer kjærlighet ved første blikk. Får de ikke det så hopper de heller til nestemann på lista enn å gi seg selv og daten et nytt forsøk. Folk er ofte ikke helt seg selv på første date.

Skjult ID med pseudonym mannigata ma. 22 feb. 22:42

@Blåmandag - jeg tror du egentlig målbærer noe veldig mange her inne lurer/tenker på fra tid til annen. Kudos til deg for det.

De fleste av oss har vært på begge sider av bordet, men når den andre er den som "bryter" sitter vi jo der og lurer _litt_ på hva det var som var "galt". Du er sannsynligvis akkurat like normal som de andre her inne (meg inkludert) - det gjelder bare å treffe den rette...

(kvinne 47 år fra Oslo) ti. 23 feb. 01:11 Privat melding

Hei Blåmandag.

Jeg deler mye av din erfaring. Rett og slett for lite groompsh. hehe.. Godt sagt! Og tilbake sitter jeg som et spørsmålstegn og tenker at vi her går praten av seg selv, latteren sitter løst, og vi har det beste ugangspunkt for å bli bedre kjent. Men jeg tror jeg er for hyggelig. Eller rettere sagt: DET blir for hyggelig. For ufarlig, for lite spenning, gnist og fyrverkeri.

Men jeg har altså så utrolig sjelden lyst til å rive klærne av en person jeg har møtt i 2 minutter. Det er liksom mer enn utseendene som skal trigge og gi meg lyst... Kanskje blir det tolket som mangel på interesse, jeg vet ikke... Jeg hadde også satt pris på dønn ærlige tilbakemeldinger... Så kunne jeg lært noe i det minste! :-)

Jeg tror pgmp er inne på noe: At mange venter seg at hjertet skal hoppe over noen slag i det daten kommer gående mot dem første gang. Når det ikke skjer, så var ikke "kjemien der".

Jeg tror også problemet til de fleste rutinerte nettdatere i dag er at de foretrekker 10 fugler på taket framfor én i hånda!

Skjult ID med pseudonym tento ti. 23 feb. 05:26

Når jeg leser denne tråden...og andre tråder som omtaler temaet...så er det litt bemerkelsesverdig at alle kan forklare/beskrive 'kjemien' når den er der, men ikke når den ikke er der...den var bare ikke der. Et lite apropos til groompsh som manglet :) Ikke at jeg har svaret heller.

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 23 feb. 08:55

Senest på lørdag var det en dame som sa til meg:
"Du er jo en flott fyr. Hvorfor har ikke du noen dame?"
Tja, si det. Jeg har kanskje brukt litt for mye tid på å forbedre meg...

Skjult ID med pseudonym zoid77 ti. 23 feb. 15:59

@tento
Enig i at det egentlig er vanskeligere, og jeg har virkelig problemer med å "utelukke" eksistensen av kjemi på bare ett møte. Tror de fleste burde gi hverandre noen sjanser før man slår det fast.

@Guapo
Du burde jo spurt om hun ville gjøre noe med det, da... :-)

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 23 feb. 22:24

@zoid77
Hun var 10 år eldre enn meg. Ikke så aktuelt med andre ord :) Men da kommer man tilbake til greia at det er voksne jenter som ser den jeg er, ikke de yngre. "Åå, jeg skulle ønske datteren min var eldre så kunne dere møttes" osv.
Jaja. Ordner seg til slutt for alle :)

Skjult ID med pseudonym zoid77 ti. 23 feb. 22:26

@Guapo
Så du har ikke så mye til overs for cougars, altså? :-P

Husker for øvrig en kompis av meg nevnte en kollega av seg for mange år siden som hadde sagt at han syntes som et godt parti for datteren hennes. Så, 5-6 år senere, og etter at hun (altså moren) hadde gått bort, så ble han sammen med henne...

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 23 feb. 23:44

@zoid77
Cougars kan være veldig attraktive, det vet jeg litt om. Uten å utdype det noe mer, hehe. De har en utstråling som unge jenter rett og slett ikke klarer å matche. Men likevel er man på litt ulike steder i livet.

Morsom historie det der. Man skulle kanskje startet et nettsted hvor man må sende melding til foreldrene, så kan de videreformidle det de mener er en bra match. Det er jo ofte de som ser deg utenfra som kanskje ser hva man trenger. Og så er det alltid en fordel å sjarmere moren, så er hun på ditt parti :)
Hmm... når jeg tenker etter så er vel dette konseptet prøvd som noe lignende i MTV programmet "Date my mom". Vi skriver til TV2 og får det til Norge!

Skjult ID med pseudonym vibe ti. 23 feb. 23:52

Hei Blåmandag,
her er det skrevet mye klokt allerede, i alle fall etter mitt skjønn.
Jeg tror folk flest har en idé om hvorfor kjemien ikke var der, men at de føler at det ikke tjener til noe å si det, eeller at man har noen rett i å gi folk komplekser. Selv omd et noen ganger kanskje kunne hjulpet folk i å bli kvitt noe blindsoner.

Blåmandag, jeg får også et veldig positivt inntrykk av deg, og det kan jeg tenke meg at mange jenter får når de skriver med deg, Og ser de bilde og liker det, ja så skulle man jo tro det skulle bli noen 2. og 3. dater også.
Men det jeg lurer litt på, er om din blindsone kan være at du kan virke litt usikker og selvkritisk?! Og at det er det jenter ikke har hjerte til å si som forklering på manglende kjemi? Du nevner to ganger at du skulle ønske du kunne omformulere ditt første innlegg; og er redd du blir oppfattet feil, som du ikke har antenner etc. Det synes jeg overhodet ikke du skal være redd for, det var et godt skrevet førsteinnlegg! Men det gir meg altså vibber om at du er litt usikker..

Det er for all del ikke sikkert det gjelder deg, men generelt: Noen jenter, som meg selv, kan bli litt irritert på gutter som er for usikre eller selvkritiske, eller er for nevrotisk "eager to please", for opptatt med å rette på seg selv, gir hint om at de kan være litt nevotiske, og det er turn-off. Vi ønsker mnn som er trygge på seg selv. Tenker da på fyrer som fomler eller er usikker på alle små valg eller angrer på alt han sier og gjør like etter at det er sagt og gjort er bare ingen vinner (hvor vil du sitte, kanskje her, eller kanskje der? nei, det var visst dumt av meg å sette meg her, kanskje jeg heller skulle tatt burger, men nå er det for sent, neimen om jeg vet - hva synes du osv osv og blir stresset og frenetisk hvis kortet ikke virker eller han søler). Så om det gjelder deg, eller evt andre det gjelder; det er mulig alt som trengs er litt selvtillit; gi itt faen, forvent at damen liker deg, du er da et godt menneske, slapp av. Jenter liker ofte menn som er trygge på seg selv.

Uansett om det gjelder deg eller ikke: Jeg er sikker på at du lykkes på et tidspunkt, jo eldre vi damer vet, jo flinkere blir vi til å se det når en virkelig bra mann står foran oss, er min erfaring.

(kvinne 49 år fra Telemark) on. 24 feb. 12:40 Privat melding

Underskriver @vibe på hvert eneste ord :) Bedre med en ufullkommen mann som har forsonet seg med seg selv og alle sine svakheter, enn en som hele tiden skal forandre seg selv, bli bedre, please, strekke seg, gruble. Kanskje i bunn og grunn handler dette om at vi kvinner skygger unna menn som har dårlig selvfølelse. Samtidig må det jo ikke vippe over på den motsatte siden heller. En sunn selvfølelse er ikke det samme som en høy selvfølelse ;)

Jeg har selv vært der - og ser derfor ikke ned på mennesker med lav selvfølelse. Men som en god venn sa til meg: "Det er rett og slett ikke anstendig for en god mann å nærme seg en kvinne med problemer". Jeg forstod det ikke da, men skjønner det nå. Hvis en mentalt sunn mann/kvinne dater en person man intuitivt merker har problemer, om det så er med selvfølelsen eller noe annet, så vil man skygge unna fordi man skjønner at man står mellom to onder: 1. Redde vedkommende - noe som er en illusjon siden alle må redde seg selv og egentlig så inviterer denne frelser-rollen mer "riddere" som trenger å være snill og være viktig for andre - for sitt eget selvbildes skyld. Dvs man er ikke orientert mot den andres beste, men mot et egoistisk behov for å være betydningsfull for en annen. Og hvis man likevel gjør det for den andres skyld, kommer man i en uheldig rolle der man lærer den andre til at hjelpen kommer utenfra - og siden det strider i mot at alle må hjelpe seg selv og derfor ikke vil hjelpe på lengre sikt, skaper det en krevende avhengighet til hjelperen som hjelperen etterhvert kan føle veldig beklemmende. 2. Lav selvfølelse fører ofte til en "will to please" og det kan invitere til en mental overgrepssituasjon- Mennesker med småpsykopatiske trekk, trenger en svak makker, en som er føyelig og gjerne vil forbedre seg, fordi de tar mindre plass og kan formes etter ønsker. Derfor tiltrekker mennesker med dårlig selvfølelse seg slike psykopater og opplever gjentatte dårlige relasjoner. Slike forhold er sikkert gode for småpsykopater som riktignok forteller deg at du ikke holder mål fordi de vil styre og kontrollere deg - det gir dem gevinsten av enda mer føyelighet og "will to please". Men slike forhold er ikke sunne og oppbyggende for usikre mennesker - og historien gjentar seg, man får nye bekreftelser på at man ikke er bra nok.

Det er ikke sikkert at "blåmandag" kjenner seg igjen i dette, men lav selvfølelse fører til dårlige/manglende relasjoner for veldig mange mennesker.

Skjult ID med pseudonym In10se on. 24 feb. 13:19

@ Mrs Wright

Jeg er ikke uten videre enig. Hvorfor skal ikke en "god mann" (hva enn du mener med det) nærme seg en kvinne med problemer? Kanskje hun har lav selvfølelse nettopp fordi hun mangler en å være glad i? Mange føler seg nok mislykkete fordi de ikke klarer å finne en partner, og da vil det da virkelig ikke hjelpe at enda flere skygger banen. Den beste måten å få bedre selvfølelse på, hvis problemene skyldes mangel på oppmerksomhet fra det andre kjønn, er da definitivt å få mer slik oppmerksomhet. Da kan du komme ut av den onde sirkelen med negative tanker av typen "jeg er for stygg/dum/mislykket til å finne noen", til å begynne å tenke positive tanker som "hmmm, kanskje er jeg egentlig en ganske flott person". Og positivitet tiltrekker andre, det gjør deg mer attraktiv, på samme måte som at kontinuerlig negativitet skyver andre fra deg.

For eksempel er vel de ganske vanlige psykiske lidelsene angst og depresjoner ofte i stor grad bunnet i lav selvfølelse og en følelse av utilstrekkelighet og mislykkethet, og de er det mange flotte jenter som har fått en eller annen gang i løpet av livet. En venninne av meg fikk det for halvannet års tid siden etter et samlivsbrudd, hvor hun ble sittende igjen med et barn som resultat at det nå havarerte forholdet. Jeg tror ikke det er så uvanlig. Ikke uventet forsvant problemene da hun en stund senere møtte en ny mann hun ble glad i, og de skal nå gifte seg. At også herskersyke psykopater og sosiopater kan trekkes mot jenter med lav selvfølelse og dårlig selvtillitt er ingen grunn til at ”gode menn” også skal holde seg unna. Mener du virkelig at vanlige, sunne menn da skal holde seg langt unna kvinner med lav selvfølelse, inntil de selv klarer å få orden på livet sitt? Disse herskersyke psykopatene du snakker om vil jo ikke det, og i så fall vil jo disse være de eneste mennene slike kvinner vil kunne få. Jeg håper jeg bare har misforstått deg her.

Hvis du møter noen som er i en vanskelig situasjon så har du ikke bare to valg, å enten utnytte dem eller snu ryggen til dem. Du har et tredje også: Du kan støtte dem og hjelpe personen å vokse og få orden på livet sitt. Og bare slik at det er sagt, siden jeg kjenner forumet her og det nesten er uunngåelig at en eller annen (gjerne anonym) kommer til å beskylde meg for å være en som liker å utnytte sårbare jenter eller som elsker å spille hvit ridder. Det gjør jeg ikke. Men jeg vil heller ikke snu ryggen til en jente jeg liker bare fordi hun har noen issues.

Skjult ID med pseudonym Atreju73 on. 24 feb. 14:12

Hvordan skal jeg som ufullkommen mann slå meg til ro med mine svakheter når ingen kvinne er villig til å gjøre det?

Jeg kan med andre ord bare trekke meg fra kjønnsmarkedet fram til jeg evt. på egen hånd greier å jekke selvtilliten opp på et nivå hvor jeg kan utstråle en selvtilfreds mine og perfekt lykke over hele min tilværelse. Dere har nemlig ikke tenkt å komme meg i møte eller hjelpe meg på noen som helst måte.

(kvinne 49 år fra Telemark) on. 24 feb. 14:33 Privat melding

@atreju73: Nei, du har helt rett - for uansett hvor mye kvinner aksepterer deg så vil det ikke være nok når du ikke aksepterer deg selv. Derfor kan vi ikke komme deg i møte - selv om vi virkelig skulle ønske vi hadde evnen til å redde liv og gjøre noen virkelig lykkelig. Jeg har vært der og jeg mistet min beste venninne som i flere år prøvde å fortelle meg at jeg var helt ok, men jeg kunne ikke tro det, fordi jeg så bare på alt jeg ikke greide. Følelsen av å være ufullkommen er ikke så mye objektiv, fordi ingen er fullkomne. Men det kommer mer av en grunnleggende modus i oss selv som kanskje ble programmert inn i barndommen av kritiske foreldre som sjeldent ga positive bekreftelser. Men dette er en modus bare vi kan endre selv. Fordi følelsen er så grunnleggende og fastgrodd, vil ikke en hel verdens kjærlighet få oss til å føle oss elsket - se på Elvis, Michael Jackson, Anna Nicole Smith. "Everybody loved your life but yourselv" synger Robbie Williams om Elvis.

Det tok mange år med terapi som jeg til slutt avsluttet, fordi jeg skjønte at jeg ikke kunne komme fram til noe ved hjelp av andre. Jeg måtte komme fram til noe selv. Og for meg handlet det om å igjen tenke pragmatisk: Blir jeg et bedre menneske av å klandre meg selv, skamme meg over meg selv og vente på at noen skal akseptere meg? Nei. Men blir jeg et _lykkeligere_ menneske av å slutte å skamme meg over meg selv? JA!! Og er det slik at menn bare vil ha perfekte kvinner uten lyte? Nei, selv drittkjerringer får seg mann! Se på alle misfostre som går rundt og har DEN ektefellen som vi bare kan misunne dem for. Er jeg single fordi jeg ikke er bra nok da? Nei, for livet er ikke rettferdig, det er tilfeldig, det handler ikke om meg og min verdi, men at jeg ikke har vært så heldig å funnet noen som elsker meg. MEN jeg har bidratt mye til dette selv, fordi jeg har isolert meg fordi jeg selv ikke har trodd jeg var verdig å elskes. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å forandre betingelsene rundt meg og med et øke sjansene for å finne noen. Det vil si - slutte å isolere meg og slutte å trekke meg vekk fra folk fordi jeg ikke tror jeg holder mål uansett.

Skjult ID med pseudonym Blåmandag on. 24 feb. 14:34

@vibe:
Et veldig bra innlegg, og du traff nok spikeren på hodet der (selv om det ikke nødvendigvis var det som var årsaken denne gang).
Det skal sies at jeg ikke BARE har hatt "én indre og vekk me'n" -dater, da. Det er vel en tre-fire av dem som det har blitt to eller flere dater med.

Men du gav meg noe å tenke på - ikke at jeg har vært helt uvitende om dette fra før, men det var et eller annet i det du skrev som 'trigget' meg. Men litt av problemet her tror jeg kan være at jeg ikke ser et par av disse tingene som negativ atferd. Jeg er nok litt "old school", og ønsker å være 'gentleman' og snill, og dette kan vel oppfattes som 'eager to please' i negativ forstand. Men jeg er usikker på om jeg innerst inne ønsker å gjøre noe med dét.

Når det gjelder negativitet rundt egen person så kan det nok tenkes at jeg kommer med noen utsagn her og der - gjerne humoristisk - som er negative om meg selv, eller der jeg retter på meg selv, men det vil nok ta tid å venne seg av med det. Det med negative ord om seg selv har jeg ingen problemer med å forstå er 'turn off'. Det ville jeg selv synes, dersom ei jente jeg møtte sa mye negativt om seg selv. Men jeg synes ikke jeg egentlig gjør det. Men det kan jo tenkes jeg gjør det underbevisst, eller at ting jeg sier kan tolkes sånn. Dere jenter er jo flinkere til å plukke opp nyanser og tolke ting. ;)

Når det gjelder det å rette på seg selv - OK - det gjør jeg nok en del. Jeg hater å bli misforstått, og dårlig kommunikasjon er noe av det verste jeg vet. Men også her vet jeg ikke om jeg synes dét er negativ atferd som jeg bør endre. Fordi.... hvem er perfekt, egentlig? Jeg vet om mange menn som buser frem med det de mener og vil, og som aldri retter seg selv eller forandrer mening, men for meg vitner det om dårlig selvinnsikt og liten respekt for andre og andres meninger. Jeg har ikke lyst til å bli en "busemann". ;)

Jeg kunne visst skrive mye her, merker jeg, men jeg skal heller tenke igjennom alt dette. Mrs. Wright har forresten også fine innlegg, men jeg kjenner meg vel ikke noe særlig igjen i dem. :) Men takk for fine svar alle sammen. :)

(kvinne 49 år fra Telemark) on. 24 feb. 14:45 Privat melding

Videre svar til @atreju73: Du skrev: "Jeg kan med andre ord bare trekke meg fra kjønnsmarkedet fram til jeg evt. på egen hånd greier å jekke selvtilliten opp på et nivå hvor jeg kan utstråle en selvtilfreds mine og perfekt lykke over hele min tilværelse. Dere har nemlig ikke tenkt å komme meg i møte eller hjelpe meg på noen som helst måte." Det kan høres ubarmhjertig ut det jeg skal si nå, men tro meg, det er ikke ment slik. Jeg sier ikke det for å være slem eller gjøre deg deprimert. men jeg sier at det sporet du følger nå, den tankegangen du har nå, er en tilstand som gjør deg mer forvirret og vi føre til mer lidelse.

Jeg synes ikke du skal trekke deg fra kjønnsmarkedet, men heller stå i det og reflektere over de følelsene og konfliktene du møter. Du har nemlig rett til å mislykkes også i forhold. Det er normalt at ting ikke går på skinner. Tross alt er det jo gjennom samhandling med andre vi utvikler vår selvfølelse - ved å oppleve smerte, savn, glede, samhørighet og hele pakken. Og et samlivsbrudd kan være like utviklende for selvfølelsen enn et lykkelig samliv - og således forberede deg på neste forhold på en positiv måte, slik at du står bedre rustet. Men det forutsetter igjen at du går inn i forhold med det utgangspunktet at du skal stå i smerte og følelser og ubehag og usikkerhet, ikke bruke forholdet som opium eller virkelighetsflukt eller smertestillende.

Ikke bland selvtillitt med selvfølelse. Når vi har høy selvtillit, tror vi at vi er mer eller mindre verdensmestre. Å ha en sunn selvfølelse handler tvert i mot om å akseptere at vi IKKE er verdensmestre og at det er helt ok. Det at vi er ufullkomne får oss ikke ut av balanse, og vi jager ikke etter perfeksjon. Vi finner rett og slett fred i oss selv, ballast i oss selv, akkurat som vi aksepterer en venn med sine feil og mangler. Når vi er i en slik fredfull og aksepterende tilstand, krever vi mindre av andre mennesker - fordi vi også krever mindre av oss selv. Kvinnen du forelsker deg i, blir ikke lenger drømmekvinnen i form av at hun skal bekrefte din verdi, men hun er drømmekvinnen i egenskap av å være seg selv. Og du er hennes drømmemann i egenskap av å være deg selv, ikke fordi du er hennes opium, hennes ridder eller livredder. Å ha en sunn selvfølelse handler ikke om å gå rundt med en påtatt perfekt lykke. men å ha fred med at livet skifter mellom lykke og lidelse..

(mann 39 år fra Oslo) on. 24 feb. 15:03 Privat melding

@ Atreju73

Sorry, men du får nok ikke noe hjelp fra det fagre kjønn på det området. Ikke annet enn litt medlidenhet i hvertfall, og det er vel ikke det du trenger.

Men det hjelper ikke å trekke seg ut av markedet heller. Hvordan skal du klare å få slutt på de negative tankene hvis du aldri får erfaringer som motbeviser dem? Det du trenger er noen små seiere som gradvis bygger opp selvfølelsen igjen. Fokuser på det positive, ikke det negative. Ikke tenk så mye på de gangene du har blitt avvist, forsøk heller å fokusere på de gangene du ikke ble det - de gangene forskjellige jenter åpenbart viste deg interesse og likte deg, selv om det kanskje til slutt ikke ble noe mer mellom dere. Selv bare et minne om en vakker kvinne som smilte til deg på gata eller på trikken er bra, selv hvis du aldri tok kontakt med henne fordi du ikke våget eller fordi du ikke klarte å komme på noe å si før det var for sent (Vi har vel alle opplevd det? Og jeg i alle fall jeg husker flere slike opplevelser fortsatt, flere år senere. Hvordan ville livet vært hvis jeg hadde hatt guts eller vett nok til å hoppe i det og ta kontakt før den lille luken lukket seg? Det får jeg aldri vite dessverre).

Det kan høres teit ut, men du kan faktisk bruke tankeøvelser for å hjelpe deg å bryte ut av slike negative tankemønstre og onde sirkler. Hvis du sier noe til deg selv mange nok ganger, og forsterker dette ved å tenke på de positive opplevelsene dine som bekrefter det du sier, så vil (forhåpentligvis) hjernen etter hvert mer og mer begynne å tenke disse positive tankene i stedet for de gamle negative. Og så kan du jo forsøke å skape noen nye positive minner. Neste gang du får sjansen til å prate med ei søt jente så ikke tenk på at du skal forsøke å få telefonnummeret hennes, hvor nydelig hun er eller hvor flott hun sikkert hadde vært som kjæreste. Bestem deg på forhånd for at du bare skal få henne til å smile og le litt, finn på noe morsomt og gjerne småflørtete å si til henne, og se henne lyse opp i det du kanskje redder dagen hennes fra total kjedsomhet. Hvis hun flørter tilbake så kan du jo fortsette leken litt til, før du ønsker henne en fortsatt fin dag og går. Med mindre du tar sjansen på å stikke hodet fram og spørre om hun har lyst til å møtes igjen en gang da (og husk at hvis hun sier nei så bør du ikke ta det personlig, for det kan jo godt hende at hun faktisk har en kjæreste allerede). Etterpå kan du huske på at i alle fall DEN jenta synes du var en flott og morsom fyr:)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 24 feb. 15:09

Likte godt det siste innlegget ditt, Mrs. Wright!

Det er sant at vi blir rausere mot andre når vi blir rausere mot og tryggere på oss selv... og at det igjen vil gjøre at vi naturlig vil framstå som mer attraktive og faktisk bedre mennesker.

Mye visdom i flere av innleggene her...

(kvinne 49 år fra Telemark) on. 24 feb. 19:14 Privat melding

Tankeøvelser funker, som @in10se skriver! :) Når man lærer noe nytt, dannes det nervebaner i hjernen. Disse dannes også når man går tenker seg det man skal lære. I behandling av angst og slikt, bruker man jo det å forestille seg det som skal skje, som en del av terapien - fordi det fungerer! :)

Skjult ID med pseudonym Sit-ups on. 24 feb. 19:23

@ TS: Hvis det er klart under/etter første date at jeg er fysisk tiltrukket av fyren og vi i tillegg har en god kjemi, så vil jeg treffes igjen. Hvis det kun er "klaff" på ett av områdene så gidder jeg ikke. Jeg har aldri opplevd at jeg ikke er fysisk tiltrukket av en fyr i begynnelsen av bekjentskapet, men blir det etterhvert.

Jeg har nok venner så jeg er ikke interessert i "bare god kjemi".

Skjult ID med pseudonym vibe on. 24 feb. 21:09

Blåmandag,
enig i at man - selv om man kan forbedre seg - ikke skal _endre_ seg selv. De fleste kvinner liker gentlemen, så det er bare å fortsette å ønske å være. Men "the devil is in the details"; en fyr som litt non chalant åpner døren for meg, gir et bedre inntrykk av en som iler til foran meg for å rekke og åpne den for meg (døråpning kun som et eksempel, men var engang med en mann som var så ivrig på at jeg følte at han oppførte seg mer som en undersått - han ble for ydmyk, utslettende på en måte).

Jeg skjønner hva du mener med å ønske å bli forstått. Jeg var sånn før. Men har lært meg å gi litt blaffen i om jeg ikke blir forstått med kirurgisk presisjon; man må jo få litt slingringsmonn (om han trodde jeg mente det - som var dølt - mens jeg egentlig mente noe annet - som var klokt eller morsomt - vel så må han jo skjønne at det ikke var det dølle, og uansett jevner det seg vel ut over tid. Bedre å gi litt blaffen der enn å begi seg ut på en forklaring som lager et stort poeng av et lite). Usikkerhet ofte kan bli en ond sirkel, enten det gjelder menn eller kvinner. Er man usikker, blir man fort anstrengt, og hvis ikke det går hjem, blir man enda mer usikker og anstrengt neste gang. Samme gjelder om man skal holde presentasjoner, delta i konkurranser el. hva det skal være. Veldig viktig å bryte sirkelen. Du kan jo evt høre med venninnen din om du kan bli feiltolket som usikker, selv om du ikke er det.

Ang framfusende menn; det er som du sier heller ingen innertier; det gir inntrykk av litt ego holdning eller dårlige antenner. Men kan ikke forestille meg at du vil være slik, sånn som du reflekterer. Om man kommer i skade for å gi etter for en impuls, så er det ikke verre enn å`rette det opp like etterpå med et smil og "her ble jeg så ivrig! Jaja" og spille ballen til henne; eller "obs, skulle du til å si noe? Her gjelder det å være om seg; ble litt ivrig her jeg". Vi jenter tåler det.
Generelt så vil jeg si at lite slår sunn, raus selvtillit og laidback holdning med litt glimt i øyet; det oser det trygghet av. Når du har hatt noen 2. og 3. gangsdater, så er det jo fordi jentene ser at du er et bra catch, så det er sikkert smånyanser som teller.

Skjult ID med pseudonym Guapo fr. 26 feb. 11:41

Unnskyld meg, men hva pokker er galt i å ønske å forbedre og utvikle seg selv?
Spør du meg er det å være klar over sine svakheter og utviklingsområder en måte å vise styrke på!! Man er ikke sterk av å tviholde på sine svake sider. Styrke er å etterstrebe selvutvikling. Det er på ingen måte en svakhet!

Min største turnoff er jenter som sier "men det er bare sånn jeg er" eller "dette kan jeg ikke gjøre noe med". Vel, hvis du ikke viser noen vilje til å gjøre noe med ting ved seg selv man bør endre på, så sier jeg takk og farvell til deg! Hvis man som person gjør ting eller er på en måte som utgjør et problem, enten for seg selv eller andre, skal man da tviholde på dette? For man er svak hvis man ikke holder på dette? Virker totalt ulogisk for min del. Tenkt over hvilken styrke som kreves for å endre seg selv?

Folk som ser på ønske om selvutvikling som en svakhet er i mine øyne underutviklet selv. Lever janteloven virkelig så sterkt?

Jeg ser på meg selv som en person som er veldig sikker på hvem jeg er og hva jeg er god for. Likevel ønsker jeg å utvikle meg som menneske og person. Så er jeg kanskje svak da.