Alle innlegg Sukkerforum

HJÆÆÆÆÆÆLP!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 21:33

I dag var jeg og barna på skitur, og da traff jeg på en jente som jeg har datet noen ganger. Hun var også ute sammen med sine 2 barn.
Vi snakket litt sammen, og ble enig om å slå følge på turen. Barna syntes det var helt topp ( de er jevngamle), og vi ble enig om å gå opp til en gammel seter i nærheten for å kose oss med pølser, kvikklunsj og appelsin.

Skjønte jo rimelig fort at hun hadde 2 aktive krabater, men etterhvet som timene gikk så fikk jeg vel bakoversveis for å si det mildt.
Dette var 2 villminker som var høyt og lavt, sloss og kranglet, slengte ufine meldinger til hverandre og sin mor. Og hadde fått en sjømann til å rødme ang, bannskap.
Etter et par timer sammen med de, ville sønn min dra. Han hadde fått nok. Og det hadde jeg og forsåvidt.

Etter vi var kommet hjem, så ringte hun meg og unnskyldte seg med at de ikke bruker¨å våre sånn. Og skyldte på at de hadde vært for lenge våken dagen før, og at de reagerte på sjokoladen og brusen.............Jeg valgte å ikke si så mye, og vi avsluttet med å bli enige om å ringes igjen.

Men nå har ting sunket litt mer inn, og er vel rimelig sikker på at dette gidder jeg ikke å involvere meg i.Dette på tross av at jeg liker dama, og hun liker meg.

Er dette feigt av meg?
Er det noen som har synspunkter eller erfaring fra lignende episoder/ forhold?

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 6 mars 21:43

Hei mannen:)

Ja, det er litt feigt synes jeg. Men, du skal ikke se bort i fra at jeg hadde tenkt samme tanken selv!

Jeg har ikke erfart lignende situasjon selv, men jeg tenker at det er en god indikasjon at hun ringer deg litt brydd (antar jeg) og beklager barnas oppførsel.
Enten det er vanlig oppførsel eller ikke, så har dere jo et godt utgangspunkt i at ingen av dere opplevde dette som hyggelig?!

Gi det en sjanse!

Skjult ID med pseudonym mannigata lø. 6 mars 21:45

Nå har jeg ikke barn så du får ta det her for hva det er verdt...

Hun ble brydd og forøker å unnskylde oppførselen i ettertid - det er jo bra. Men hva gjorde hun mens det "sto på"? Hvis hun faktisk prøvde å roe dem ned litt så er det et tegn på at hun snakker "sant" nå, mens hvis hun ga blanke i det så er det bare et røykteppe i ettertid.

Skjult ID med pseudonym stina lø. 6 mars 21:47

Hm , ja det var nok en prøvelse, men samtidig er jo dette det sanne faktum. Og noe som vil bli en del av livet....
Regner med at dama ble rimlig utslitt hun også , hun vil jo vise deg en god side, men i stede fikk hun barnas "værste" side å hanskes med uten å sprekke totalt.... kanskje hade hun egentlig bare lyst å "SKRIKE" ut "HOLD FRED" men det kunne hun jo ikke.
Så egentlig synes jeg synd på henne.
Synes det vært et møte til, hvis kjemien mellom dere voksene er god og varm..... barna kan oppleve slike møter forskellig og det kan gå mye bedre neste gang... noen barn blir stille når dem blir usikkere andre blir propeler... Dem trenger bare litt tid på å bli trygge på en ny situasjon dem også, dem forstår jo at noe nytt er på gang å det kan føles skremmende med et nytt menneske som kommer inn livet ( å tar MAMMA / PAPPA)..... LYKKE TIL :)

Skjult ID med pseudonym sai lø. 6 mars 21:52

Joda slik oppførsel får en til og tenke litt, men det kan jo være en oppførsel akkurat der og da og muligens at du da lar en livslang sjangse gå fra deg.
Det er jo kvinnen du skal først involvere deg i selv om hele pakka gjelder, men da etterhvert så har vel du litt du skulle sagt ang deres oppførsel.
Det trenger ikke være bare moren sin feil at de oppfører seg som de gjør...tenk på det....

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 21:54

Takk for fine svar....... Hun satt ikke bare rolig og så på....... hun var faktisk ikke kløvet for tungebåndet selv. Og tanken om at rakkerne hadde det fra en plass slo meg nok flere ganger i løpet av de timene vi var sammen.
Jeg hadde ikke funnet meg i en sånn behandling av mine 2 barn hvertfall, og når jeg ser at mine to rygger unna....... Vel, jeg har også to små jeg må ta hensyn til her.

Skjult ID med pseudonym hm.. lø. 6 mars 21:54

Enig med lettåhuske: det går ikke an å la ungene gå på selvstyr uten å gripe inn når uartig oppførsel forekommer - det vil ungene oppfatte som en godkjenning.
Dessuten så er det dette med å ta over oppdragelsen av andre sine barn fordi man syns foreldren ikke strekker helt til... vet ikke helt hvor lurt eller lett det er.

Skjult ID med pseudonym 666 lø. 6 mars 22:01

Om dette er gjennomsnittskvinnen her inne,
som ønsker å hanke in "Brad Pit", så forblir nok mange single i lang tid.

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 22:02

@ stina
Ingen av barna visste noenting om hva jeg og hun hadde på gang, jeg ble presentert som en venn av hennes bror. Noe som forsåvidt er sant..... Kjenner han fra gamle dager.
Det var ingen flørting mellom oss, og vi satt ikke ved siden av hverandre engang :-)
Så det er nok ingen sjalusi som har trigget denne oppførselen.

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 mars 22:03

Følg magefølelsen din med god samvittighet. Den er som oftest fasiten på hva som er riktig for deg :)

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 6 mars 22:03

Ut i fra det du forteller, så kan det jo høres ut som om dette er en vanlig måte å snakke til hverandre på.. for den familien. Kanskje du med litt humor kan spørre henne om det er slik.. fordi du opplever at også hun kan sparke i fra verbalt?

Men, jeg er enig i, og synes du gjør helt rett i å ivareta dine egne barn og deres reaksjon. To familier, med litt ulik temperatur i språkbruken, kan jo bli en utfordring. Jeg tenker at det at du er tydelig og har tatt stilling til hva du aksepterer er et godt og trygt utgangspunkt:)

Skjult ID med pseudonym stina lø. 6 mars 22:07

@mann 37 .... lurt ;) ..... virker som du allerede har tatt din besluttnig.
Det var jo du som var i situasjonen så du vet nok best ut i fra din egen dømmekraft kan jeg tenke meg :)

Skjult ID med pseudonym sukkerhøna lø. 6 mars 22:09

Det er faktisk fullt ut mulig å få hjelp med adferdsproblemer til barn.
Så liker du henne,så syns jeg du skal ta sjansen på mer kontakt med henne.
Lykke til! : )

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 22:10

@søtnos
Her var det ulik temperatur ja.......... fin beskrivelse :-)

@ Minney, Løp!, og 666
Konkrete råd.......Me like :-)

Skjult ID med pseudonym snop lø. 6 mars 22:13

Du virker ikke spesielt varmhjertet selv , heller en som stikker halen mellom beina når problemer oppstår, hmmmmmm hva kaller man dem igjen..... ÅÅÅ JA FEIG!!

Skjult ID med pseudonym 666 lø. 6 mars 22:21

Dette var intressant, her dukker de lettere vingeklippede opp som troll av eske og kaller deg feig og og.
Betenkelig ikke sant TS. ;-)-

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 mars 22:29

@ Snop
Er det feigt å være ærlig?
Man føler hva man føler, og man kan ha forskjellig syn på ting. Det er ikke feigt, men et synnlig tegn på at vi alle er forskjellige, og det må vi respektere. Uten at det vil si at man dermed er interessert i å treffe alle som man er forskjellig fra.

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 22:30

@ sukkerhøna
Jeg vet det er mulig å få hjelp med barns adferdsproblemer. Men vi må vel se an realitetene her, og det er to voksne og til sammen 4 barn som skal prøve å fa til en hverdag. Jeg har mine barn annenhver uke, hun har sine på fulltid. Kun med en og annen helga fri når det passer hennes Eks å ha de. Her snakker vi om en komplisert logistikk, det er lekser middag, kjøring fra og til treninger osv,osv....... Det er vel nok pes for en normal familie der temperaturen er på vanlig nivå....

@ snop
Ja jeg er nok FEIG, kanskje dette hadde vært noe for deg ?

Skjult ID med pseudonym snop lø. 6 mars 22:32

Mann37 vil jo ha en trå på det han allerede har tatt en valg på å da må han vel tåle andres oppfattnig av dette ?????

Skjult ID med pseudonym Vesla lø. 6 mars 22:32

Jeg har barn selv, og jeg forstår deg godt. Synes ikke det er feigt i det hele tatt. Ulik evne til eller syn på oppdragelse, er noe de fleste par med barn og skilte med barn krangler om. Sjansen for at slik adferd vil etterhvert påvirke ditt barn er stor - dersom dette er adferd som ble akseptert der og da. (Selv om hun ikke likte det i etterkant). DU sier ikke noe om hvordan hun reagerte på dem i situasjonen. Det har jo litt med saken å gjøre...

Skjult ID med pseudonym hm.. lø. 6 mars 22:34

Mann37, absolutt ikke feigt å tenke seg om to ganger. Virker heller hensynsfullt overfor den familien du allerede har.

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 mars 22:34

Jeg kunne ikke truffet en mann som hadde barn som bannet. Mine barn tester gjerne grenser hvis anledningen byr seg. Og jeg ville jo fort havnet i en diskusjon med vedkommende ganske snart fordi et av mine barn sannsynligvi ville "prøvd" å tøye grensa fordi hans barn fikk banne. Og når jeg da hadde måttet forklare mitt barn der og da at "slik får ikke dere lov å snakke", så ville jo barnet mitt spurt hvorfor hans barn fikk si slike ting....og da måtte jo alt kommet på bordet uansett.
For jeg har nulltolleransegrense for at mine barn får banne eller si stygge ting til hverandre og andre.
Og da ville det jo ikke fungert om en evt kjæreste sine barn fikk lov å si slike ting.

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 6 mars 22:35

Kremt! Ehh, du hei54 - jeg håper ikke det er noen foreldre fra den barnehagen her inne, som kjenner deg igjen!? jeg hadde ikke satt videre pris på å lese at du omtaler barna der som "krapyl"

Skjult ID med pseudonym hm.. lø. 6 mars 22:40

søtnos, vær litt romslig da :), det står krapyl i hermetegn.
Dessuten så er det ikke alle barn som oppfører seg som englebarn, jf innholdet i tråden her. Skulle det forresten ikke være lov til å kalle en spade for en spade?

Skjult ID med pseudonym stina lø. 6 mars 22:41

Vi er alle forskjellig skrudd sammen , noen ser på slik oppdragelse som slitsomt og lite hyggelig , andre bryr seg ikke.
Jeg tror dere to har ulikt syn på dette og det vil nok bli et utfordring og MANGE diskusjoner på nettopp dette området ja, hmmm en tanke vekker du har fått deg i dag...... når man går inn i noe nytt vil man jo at alt skal være rosenrødt .... til og med barna skal sveve rundt å smiiiiiiile ...... så si da at dette IKKE er det du søker .... da vet du i allfall hva du ikke vil ha i livet ditt:)

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 6 mars 22:42

jada.. ser den hm.. sorry:( Og jo, jeg kaller gjerne en spade for en spade.. men nå kan jo jeg være litt streng da:)

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 22:43

Takker igjen for fine innlegg, og ser at flertallet tenker mere eller mindre det samme som meg ang, dette temaet.
Og jeg lar meg ikke provosere av snop. Jeg har jo selv spurt om Dere syns jeg er feig, og snop er tydeligvis enig.

@ vesla
Hun skjelte og smellte på de, og i et tilfelle så reiste hun seg opp og tok tak i øret på eldstemann. Men for å si det rett ut..... uansett hva hun gjorde, så prellet det av som vann på gåsa.

@ hei54
Morsomt å høre så klare ord fra en som jobber i barnehage...... Me like ;-)

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 mars 22:45

Tok tak i øret?????
Hadde en mann gjort noe slikt med sitt barn, så hadde jeg aldri gått på date med han igjen.

Skjult ID med pseudonym snø lø. 6 mars 22:51

Å ta tak i barna på den måten foran andre menneseker gjør ALDRI et barn bedre uansett..... det skal nok mer list til...
Tror at mor kunna ha godt av litt hjelp og avlasting.
Om vi som voksene hadde blitt snakket hardt til , blitt tatt i øra ..... hadde vi da synket sammen å vært usynlige??? NEI alle som ikke lar seg underkue vil si i fra på en eller annen måte......
Reapekter barn som individ og ikke som noe en herserk med .... da får du gjensidig respekt!

Skjult ID med pseudonym Salander lø. 6 mars 22:56

Mann37, du gjør rett i å løpe med halen mellom beina. Men spør deg selv om hvor feilen ligger - i hennes krakilske barn, din mistenkeliggjøring av hennes oppdragelse, eller din frykt for å ta vann over hodet. Hvis du ikke har så mye ork, er det bedre å ta ansvar for det og stå for det, enn å legge skylden på andre.

Skjult ID med pseudonym Salander lø. 6 mars 22:59

Og det er faktisk vanskelig å få til noe mer enn et elskerforhold når man er aleneforelder, uansett hvordan ungene er. Rett og slett fordi hverken menn eller kvinner gidder å ta ansvar for andres barn - annet enn hvis de ikke byr på problemer. Utenom det må det i så fall være en veldig intens forelskelse bak, og det virker det jo ikke som det er i denne situasjonen heller. Spørsmålet er vel om noe i det hele tatt er noe vits, uten en intens forelskelse, for hvem faen er det som er lytefri?

Hilsen en med ADHD.

Og til hun der som jobber i barnehage over... hvis du tror krapylbarn ikke har oppdragelse og ikke har fått grensesetting, bør du kanskje finne deg en annen jobb. Eller gjøre jobben din bedre.

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 23:00

@ Minney

Skjønner veldig godt hva du mener her.......

@ Stina
Er ikke ute etter et liv der alle går rundt og smiler som i en Leverposteireklame fra 60- tallet. Men har et godt liv i dag, og lever halve tiden sammen med mine 2 barn. Og halve tiden som ubekymret ungkar. Det er stille og rolig, lite bekymringer. Og må vel innrømme at det ikke frister å bytte ut det livet jeg har i dag med en dårlig betalt jobb som fredsmegler på Gazastripen. Så jeg er nok ikke bare feig, men også lat i tillegg HEHE.

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 mars 23:06

Man kan uansett ikke ta ansvar for andres problemer og innvolvere seg i ting man ser vil ta for mye krefter og tid fra det ansvaret man allerede har i livet.
Og har man barn er man langt mer sårbar når det kommer til hva man faktisk kan involvere seg i.
Ungene kommer tross alt først, og da hjelper det lite om man blir aldri så mye forelsket.....hvis man ser at den man er forelsket i vil innebære for store problemer å innvolvere seg seriøst med.

Skjult ID med pseudonym mann 37 lø. 6 mars 23:12

@ Salander

Liker nicket ditt :-)

Og det er selvfølgelig lettere å deale med ting hvis man er hodestups på trynet forelsket..... mine følelser ligger vel langt innenfor skalaen for å komme fort over dette. Men det ligger vel litt i min natur å ikke slippe løs alt med en gang.

Men en ting er også sikkert. Og det er at hvis jeg skal finne meg en ny, så må det også være tid til å være kjærester. Hvis ikke dør nok flammen ut rimelig fort.
Og ang, hei54 sin kommentar: Krapyl står i hermetegn..........

Skjult ID med pseudonym Biker lø. 6 mars 23:30

Kast deg på bike'n og stikk gutt........ det finnes ikke mus som er verdt alt det her stresset

VROOOOOOOOOOOMMMM

Skjult ID med pseudonym Salander lø. 6 mars 23:34

Minney skrev. "Ungene kommer tross alt først, og da hjelper det lite om man blir aldri så mye forelsket.....hvis man ser at den man er forelsket i vil innebære for store problemer å innvolvere seg seriøst med.". Dette er jeg helt enig med deg i. Jeg har barn, og de står først uansett. Jeg vil ikke ha en mann som synes de er et problem og så må jeg mekle mellom dem og han, og bearbeide hans problemer parallelt med deres.

Men særbo er da en grei ting.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 lø. 6 mars 23:39

Helt enig. Ungene er numero uno..........

@ Biker

HEHE........ litt av en type du :-)

Skjult ID med pseudonym pappa lø. 6 mars 23:42

@TS

Styr unna. Om barna har en dårlig dag spiller ikke SÅ stor rolle. Bannskap og oppførsel slik du beskriver skal ikke forekomme uansett.

Har vært borti ei hvor jeg ganske tidlig stilte spørsmålstegn ved barneoppdragelse, ikke ovenfor henne altså men det bekymret meg. Det endrer seg ikke. Det du har sett er en del av virkeligheten. Hun kan unnskylde det så mye hun vil, men det er nok slik det foregår til vanlig.

Skjult ID med pseudonym hingsty lø. 6 mars 23:54

Som @pappa poengterer, dette er nok virkeligheten og daglig rutine i mange hjem.
Hingsty titter tilbake med litt lettelse,
Fra en tilsvarende setting som fikk en sjansje,
Der ting var litt ute av stell pent sagt..

Hingsty hvisket så godt han kunne i kulissene til den vakre dama,

Asjetter og klær ble stående....

Hingsty fikk moren til å gjøre det samme uten å si noe.. etter en stund gikk en etter en ting opp for ungen
som jo viste en positiv tendens på ting og tang. men det var krevende..

med påfølgende raseri og fiendlig adferd fra familien i vidt begrep.. der i gården var ingenting galt..

så hingsty trakk seg etter 18 mnd, uten at nungene var direkte involvert... (da hingsty to håpefulle er mer på stell som dine)

om du stikker er det helt forståelig TS.. du har en laang veg å gå om du involverer deg.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 00:00

Steike Hingsty...... Jeg bare digger dine innlegg. Måten du skriver på i 3 person. Helt konge Takker for dine kloke ord, du vise HINGST......

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 00:07

Hingsty er litt tankefull rundt slik utberdt problematikk, bøyer seg ned i marken og biter i gresset og nyter våkne ord et øyeblikk.
Håper du tar noen kloke valg for din og dine håpefulles beste. viktig.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 00:53

For alt du vet kan det være at et var en særdeles dårlig dag, også for moren og at hun ikke orka å ta tak i barnas oppførsel. Foruten det så er det fullt mulig at deres to familier rett og slett har et verdisyn som kræsjer, og da vil det være til det beste for begge familier å ikke involvere seg.

Ellers vil jeg også bemerke at jeg syns kommentaren om "krapyl" om det nå enn sto i hermetegn eller ikke, var unødvendig. Barn reagerer på sine omgivelser og noen går mer i forsvar enn andre. Barn er ALLTID uskyldige, og skal aldri få en slik merkelapp på seg. Man lever opp til de forventningene folk har til deg. Bevisst eller ubevisst. Så om et barn får stempelet som "den som alltid skaper bråk" hva tror dere skjer da?

Til alle dere som vil ringe nanny:) Hovedpoenget hennes er at man må være konsekvent og lære barna at ting får nettopp konsekvenser. Og jeg skjønner godt at dette kan være vanskelig for en mor som har barna på fulltid, alene. Hvilket heller ikke er en unnskyldning, bare bemerker at det ikke er lett.

Hilsen pedagog, alenemor og en som har tro på konsekvenser :)

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 01:08

Så ordentlige vi var blitt da nigella, du som fyker lettere hypnotisert "i ammetåke" på eventyr stort sett døgnet rundt.
Så du kan ta ansvar og være klarsynt du også altså.. to tunger altså??

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:08 Privat melding

Hingsty, synes vi ikke alle at våre barn er mer på stell enn andres barn?

Nigella: Enig. Dessuten kan søskenkrangling være sunt og man skal ikke alltid gripe inn i følge denne artikkelen: http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article485328.ece

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 7 mars 01:13

Jeg hører i blant foreldre si om barna sine, f.eks. når jeg kommer på besøk og barnet ikke svarer ting som: Bare la ham være - han er sur i dag...

VI er alle forskjellige. Men jeg ville aldri godtatt at det var greit å vise dårlig oppførsel til gjester som sier hei... "Fordi han er sur i dag... " Det er også veldig forskjellig hva vi reagerer på.

VEt du, TS. At hun dro ungen i øret uten at det hjalp, synes jeg egentlig bare gjorde saken verre. Da har hun brukt opp "normale virkemidler" som å si fra om at nok er nok, og må gå langt for å prøve å bli hørt.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 01:13

Kjære hingsty, den siden jeg velger å vise på forumet, er ikke nødvendigvis den eneste som beskriver hvem jeg er. Akkurat slik som jeg neppe tror at du er et dyr som hele tiden må skamme seg.

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 7 mars 01:15

@ TS. Vil likevel legge til, at det KAN være verdt å gi det en sjanse til. Noen timer er ikke alltid representativt. Du gifter deg jo ikke med henne om du treffer dem en gang til.

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 01:17

Calandiva, Ammetåka er gnidd ut av hingstys øyne,,
Hingsty ville utmerket godt kunne innsett feil i eget hjem om de dukket opp..
Og ville gjodrdt noe med de passe diskre,

Men om du mener ketchup aim, boksing etter mødre og sure kommentarer og og og bare skal svelges..
da får du være deg om det.
"innpakkede"Konsekvenser er nevnt over og kan fint benyttes om man starter tidsnok..
ikke verre..

Vi vet nok begge hva som ligger i påstanden nigella-lille..

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:18 Privat melding

Menn ønsker ikke å ta ansvar for andres barn. Sånn har det vært fra tidenes morgen. Derfor har de laget kyskhetsbelter og hijab og krevd kontroll over kvinnens seksualitet. Og kanskje det er litt derfor kvinner ikke har hatt samme historiske rett til skilsmisse fordi menn som laget lover, visste at det ville være vanskelig for en skilt kvinne med barn å finne en ny hovedforsørger. Jeg tror en kvinne ville sett annerledes på temaet som TS tar opp. Menn er oftere ute etter ukompliserte forhold, mens kvinner oftere er mer forberedt på at forhold krever arbeid.

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:23 Privat melding

Hingsty, jeg er sikker på at du nok vet hva som er feil med dine unger, hvis det skulle være noen feil da. Men vi har alle våre egne kriterier vi måler etter, så jeg fastholder at du nok synes de er ganske lytefri i dine egne øyne og at det er ikke sikkert alle andre er enige med deg der.

Og det er kun den som vet at han er blind, som vet at han ikke ser... ;)

Og ja, det er god pedagogikk å gripe tak i tingene på en diskret måte.

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:24 Privat melding

Gunnar Knut, beklager, jeg mente ikke å generalisere. Men tror du dette er helt likt mellom menn og kvinner?

Skjult ID med pseudonym gråtass sø. 7 mars 01:29

@Calandiva

Siste setningen i innlegget ditt syns jeg ikke kan stå helt uimotsagt: "Menn er oftere ute etter ukompliserte forhold, mens kvinner oftere er mer forberedt på at forhold krever arbeid."
Jeg tror mange av oss menn som har levd i et lengre samliv og derav opplevd at et forhold krever mye arbeid, ikke viker unna det kompliserte uten videre. Men i forhold til en annens barn kommer det så mange hensyn inn i bildet i tillegg. Man er ikke automatisk ny barnefar/mor for den andres barn og må derfor gjøre dette med kløkt og smidighet for å vinne barnas tillit. Og hvis "mine" og "dine" barn har vokst opp med veldig forskjellige verdier og holdninger, kan det by på større utfordringer enn bare for forholdet mellom de to voksne. Derfor tror jeg det er ganske avgjørende å finne noen som også "passer" inn i forhold til sine egne barn og den andres barn.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 01:37

@ gråtass
Syns den setningen egentlig var ganske fin i utgangspunktet. "Menn er OFTERE ute etter ukompliserte forhold, mens kvinner oftere er mer forberedt på at forhold krever arbeid." Den sier nemlig ikke at alle menn er ute etter ukompliserte forhold. Og selv om det kanskje ikke er hundre prosent riktig, så oppsummerer den setningen perfekt hvordan jeg føler det i forhold til flesteparten av menn (på min alder riktignok) som jeg har truffet etter å ha fått barn. Selvsagt er det en mulighet for at de jeg har truffet har vært feil for meg, eller så kan dette være generelt for menn i den alderen. Eller eller eller så kan det være mine følelser er helt på trynet, men det er nå slik likevel.

Skjult ID med pseudonym gråtass sø. 7 mars 01:47

@nigella
Jeg sa ikke at setningen var helt feil og ikke hadde noe for seg. Jeg ville bare nyansere littegrann. Jeg så OFTERE stod der. Tror likevel endel av oss menn som har levd noen år, har barn selv og har levd i et lengre forhold faktisk er klar over at de fleste forhold faktisk kan være kompliserte uansett. Et forhold må jobbes med for at det skal vare uansett hvordan man snur og vender på det.
Jeg tror riktignok det er menn som er ute etter ukompliserte forhold, men de har kanskje ikke de samme livserfaringer som jeg har muligens. Og kanskje vi alle må skaffe oss egne erfaringer før vi ser at det å være i og utvikle nære relasjoner krever mye innsats og kjærlighet! Ut fra slik jeg kjenner deg er dine følelser ikke helt på trynet nei! :)

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 01:47

Det var noen fornuftige innlegg her utpå natten. Takker og bukker.......

@ Nigella
Bare for ordens skyld: krapyl var ikke mitt utsagn....... jeg tok en trådinnlegger litt i forsvar her, men nok om det.

Er ellers enig med deg i at det ikke kommer noe fornuftig ut av fysisk avstraffelse. Jeg har selv oppdratt mine 2 barn med at dårlig oppførsel gir konsekvenser...... Konfiskering av DS'en er nok mer virkningsfullt enn en skyllebøtte eller enda verre en fysisk avstraffing.

Men uansett hva som er grunnen her til at hun og hennes barn sliter. Så vet jeg ikke om jeg er den rette til å bruke min tid og mine krefter her. Fornuften eller feigheten drar meg vel i retning av at dette bør jeg ikke involvere meg i. Jeg har som sagt mine egne å ta hensyn til her, og de er viktigere enn om jeg kan få meg en eller annen kveld i sofaen sammen med hvilken som helst kjæreste. Klart jeg har behov for kos, og nærhet jeg også, men jeg vet godt at min tålmodighet og mitt humør vil bli påvirket av en hverdag der alt er kaos og problemer.
Nei...... jeg har et familieliv annenhver uke, og et ungkarsliv annenhver uke......så jeg tror jeg følger rådet til Biker, og kaster meg på Bike'n og stikker. Det kan hende jeg går glipp av noe kjempebra her, men so what. Det er ikke første gang jeg har gjort noe dumt i livet mitt. Og garantert ikke siste gang heller.

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:54 Privat melding

@Gråtass, det er ikke snakk om å overta farsrollen overhodet, men å takle å være en voksenperson som barna skal forholde seg til. Gjør man ikke det, er det voksent og modent å trekke seg vekk. Og generelt sett er menn også mer komfortable med elskerinne-forhold, dvs å ikke involvere seg så dypt i en kvinne. Vi kvinner vil gjerne ha forpliktelser begge veier og vi krever dypt engasjement og involvering. (Kanskje har vi også forskjellig forståelse av hva som ligger i forpliktelser og involvering uten at det ene er bedre enn det andre - jeg snakker som kvinne)

Jeg tror det at en kvinne som har barn, rett og slett ikke er like datebar som en som er single uten barn. Dette er hva jeg har erfart og det er det veldig mange jeg har pratet med også tenker. Jeg tror dette har med gamle kjønnsrollemønstre som sitter som underliggende føringer i samfunnet vårt, selv om vi aldri så mye er likestilt. Det er tross alt ikke så veldig lenge at fedre har hatt som tradisjon å ha 50 % omsorg. Den såkalte moderne mannen er født i en helt annen tid enn den vi lever i nå.

Og jeg er helt enig i det du skriver om forskjellig verdivalg. Jeg tror likevel det er en kjønnsforskjell her. Jeg tror menn tradisjonelt sett er mer opptatt av grensesetting og struktur enn kvinner, mens kvinner nok kanskje mer fokuserer på mykere prinsipper som ikke er like konfrontative. I miljøterapi snakker vi jo også om "det faderlige prinsipp" og "det moderlige prinsipp" som gjenspeiler forskjellige men kompletterende tilnærminger. http://www.google.no/search?rlz=1C1CHMA_noNO354NO354&sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=det+faderlige+prinsipp+det+moderlige+prinsipp+milj%C3%B8terapi

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 01:57 Privat melding

@Gråtass, hvis menn ikke skygger unna for kompliserte forhold, så er jo saken grei - da er det jo helt ok med en kjæreste med uhåndterlige unger.

Eller prøver dere å tenke pragmatisk likevel?

(kvinne 49 år fra Telemark) sø. 7 mars 02:00 Privat melding

@Mann37: Du er i hvert fall klok nok til å kjenne dine grenser. Jeg tror nok det er bedre å være realist enn idealist.

Men denne damen... Hun har altså ikke en 50/50 % samværsordning slik at dere kan få litt alenetid innimellom? Eller er det slik at du ser for deg en fremtid med en dame som kan bo sammen med deg og dine barn?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:06

@ Calandiva
Det høres ut som du har dårlige erfaringer med menn som ikke er så interessert i å ta seg av andres barn. Men i min nærmeste kompis krets så har alle en stefarrolle. Og i de familiene der det er gutter så er dette en kjemperessurs for barna.
Har aldri hørt noen av mine kompiser sagt noe negativt om sine stebarn, men moren derimot.............. HAHA
Av mine kollegaer og bekjente som er single, hører jeg heller ikke noe negativt til det å date alenemødre.

Men sånn er det her i livet........ noen av oss er jo idiotmagneter. Kanskje du er det og :-))

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:10

@calandiva

Ja jeg kjenner mine begrensninger :-))

Nei hun har de fulltid, og etter hva jeg har skjønt, så er ikke faren flink til å stille opp. Så da blir det ikke fri annenhver helg engang.

Skjult ID med pseudonym gråtass sø. 7 mars 02:10

@Calandiva
Poenget med mitt innlegg var kun å utdype enkelte nyanser i dette. Jeg tror mange menn av 2010 er såpass opptatt av denne dimensjonen av et forhold at de seriøst tar den delen opp til nøye vurdering før de går inn i noe.
Det du sier om farsrolle/ voksenperson er jeg ikke helt enig i. Jeg mener at jeg som mann ikke bare er en voksenperson/ forbilde for kvinnens tidligere barn, men også en kommende farsperson som denne kommer til å forholde seg til. For oss som ønsker å involvere oss dypere enn en flørt og ha en elskerinne, ser jeg på det som naturlig å se sin rolle på den måten. Da tenker jeg med alt hva dette innebærer av oppdragelse/ oppfølging i skole/ idrett osv..

En kvinne med barn er muligens ikke så datebar som de single kvinnene uten barn, men så er kanskje målgruppene også litt forskjellige for disse kategoriene kvinner. For min del har jeg ikke vært på date med annet enn kvinner med barn. Nettopp fordi det har falt seg mest naturlig.

Skjult ID med pseudonym m26 sø. 7 mars 02:13

Jeg har vært på date med to kvinner som har barn, men jeg merket at det ikke var helt "optimalt" selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. tror det er lettere for menn som har rundet 30+

Skjult ID med pseudonym gråtass sø. 7 mars 02:14

@calandiva

Jeg tenker at ALLE forhold er kompliserte. Det betyr derfor at jeg ikke skygger unna nei, men jeg tenker pragmatisk. Går ikke for de verste tilfellene for å si det sånn! :)

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:15

Er helt enig med Gråtass sitt innlegg her ang, dating av kvinner...... Var i en periode sammen med en jente som ikke hadde egne barn, og det funket rimelig dårlig. Hun var ikke mentalt i stand til å forstå hva det vil si å ha egne barn. og følte seg veldig tilsidesatt og kallte seg selv den eviige nr to. Noe som til dels er riktig :-)

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 02:20

I forbindelse med det vil jeg bare legge til at folk bør tenke seg om, før de evt krysser av for at de vil treffe noen med barn. Jeg sier ikke at folk skal måtte vite at dette klarer de på forhånd, men at de rett og slett bør tenke seg om to ganger.

Skjult ID med pseudonym himitsu sø. 7 mars 02:29

Greit nok det nigella, men til gjengjeld må det være litt naivt som å tro at den man selv føler stor tiltrekning til automagisk skal være den perfekte stefar/-mor.

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 02:30

Sånn da er telefonsamtalen tatt og hingsty må slå ihjel sin fastlåste kveld.

Mann, kjenner meg igjen, Kvinner uten barn (muligens menn også) er ofte ikke helt der i forhold til "stebarn",
Jøss, "engelsken fremstår litt dårlig", Skal du ikke.. hvorfor.. på passe Brysk tale...

De bør iallefall ofres for barnas beste.. selv om de er aldri så selskaps-syke.
Tenk deres små da. .huff og huff..hingsty liker ikke å prate negativt om "uskyldige men..dyret grøsser jo litt ved tanken..

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:35

@ Nigella
Selvfølgelig, og det tror jeg nok de fleste gjør også....... men på det stadiet at du fyller ut profilen din, så har du jo et ønske om hvordan din drømmepartner skal være. Du tar jo ikke hva som helst, det blir jo sortert og analysert rimelig grundig her inne har jeg forstått. Og det gjelder vel det samme på avkrysningsfeltet du her snakker om. Det finnes jo ønsker om hvordan barn/a til den du treffer skal være. Og kjemien til partnerens barn er minst like viktig som kjemien til partneren. Og den sorteringen er det bare ikke mulig å kunne foreta på mail/ datingstadiet. Den kan du først foreta etter at de 2 voksne har funnet ut at ting er riktig mellom de.

Og i dette tilfellet så var det tilfeldig at vi møtte på hverandre, for normalt så ville det nok for min del gått mange måneder før jeg var klar på å involvere barna.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 02:40

@ Mann 37, etter mine egne erfaringer tror jeg at den vurderingen er det så som så med.

Ellers, om du har funnet ut at du ikke vil treffe denne damen mer, så er det jo en positiv ting for deg da, at du traff henne på turen, så slapp du å kaste bort mer tid den veien for siden å finne ut at kjemien til partnerens barn ikke stemte. En erfaring rikere tenker jeg.
Ellers tenker jeg også at jeg sier takk for meg:) Du/dere får ha en fin kveld/natt videre.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:45

@ himitsu
Godt sagt....... Det er en lengre prosess for oss som har barn fra før. Først må vi finne en vi liker, deretter må vi finne ut om hennes håpefulle er egnet til å bo i Trehus :-))

@ Hingsty

Vi snakker tydeligvis samme språket VRINSK VRINSK!
Tror det er enklere å være hingst enn hva det er å våre mann i dagens samfunn Hiaaaah

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 02:49

Takk folkens for mange fornuftige og gode innlegg her i kveld. Nå tar jeg siste supen avv rødvina mi og sier Takk for i kveld og God Natt !

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 03:02

Våkent tenkt mann37,
Fra en som foretrekker de mer reflekterte våkne spennede kvinner , de som har litt nyttig last i bagasjen,
som muligens pisker dyret litt der det er helt på sin plass..
men helst bare da og ikke av gammel uvane fra "krigens dager" eller fra oppdragelsen eller hvasomhelst.
Egentlig ganske befriende å være litt positivt nytende "annerledes" når det er på sin plass i dagens samfunn.
Middels alvorlig får man være 8-16.

Den passe ansvarlige hingsty har nok begrenset sitt inntak til 3 øl og tar også turen på sin lune stall..
svisj..borte for natten..

Skjult ID med pseudonym mann sø. 7 mars 04:38

Om barna til drømmedama er noen drittunger, ta det som et varsel om at kanskje ikke alt er som det skal være. Damer kan gjøre seg til. Barna ligner på mora og er ekte og slik den familien kommer til å være i hverdagen. Lytt til signalene og gå videre.
Ønsker deg lykke til ! Kjedelig å være singel, men verre å sitte fast med et problem i form av håpløs dame og hennes håpløse unger.

Skjult ID med pseudonym Salander sø. 7 mars 10:51

Denne tråden var bra. Synd at alle mannfolk skriver anonymt så man ikke får markert diverse profiler som "ikke interessant".

Skjult ID med pseudonym hingsty sø. 7 mars 11:03

mann, beskrivelsen er nok rett på spikerhode...
men man har to valg, ta utfordringen så sant du er instilt på å tåle litt motgang (spesielt fra din utkårendes omgivelser)
og ønsker å gi den en sjanse, som nevnt lenger opp finnes skjulte grep om mor/far er mottakelig som kan virke positivt på sikt.
Eller som du sier.. gå videre..

Og salander, håper du får en aldeles fin dag uansett hvordan din situasjon er idag.

Alle andre og forresten..

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 12:16

@Salander
Det lukter mannehater her. Ganske lite, men tydelig.

Skjult ID med pseudonym buddha sø. 7 mars 12:28

@ Mann 49

Tror faktisk ikke Salander er en mannehater... Tror nok at hennes nick ikke er helt tilfeldig, og mulig hun assosierer seg litt med karakteren i Nilsson trilogien. Men jeg har litt erfaring med en sånn jente. Fordi om det er et hardt skall, og sterke meninger. Så er det et mykt indre, og en jente som har behov for forståelse.

Og hvis du er så heldig å klare å få boret hull på dette skallet, så er det nok masse kos og og lidenskap der inne.
Men det blir selvfølgelig litt slitsomt i lengden å skulle stryke bare med hårene så derfor vil nok en mann etterhvert trekke seg litt unna :-))

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 12:32

Skjønner. Nesten som gullgraving, masse arbeid, kanskje finner du litt, kanskje finner du ingenting. Tror jeg satser på poteter...

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 12:45

@mann 49, og Buddha

Mulig dere har et godt poeng her, og det er forsåvidt greit konkludere ut fra noen få skrevne ord her på forumet...... men uansett så vil jeg takke både salander, og de andre damene som har ytret sine synspunkter på denne tråden. De har ikke støtt meg på noe vis, og deres råd og meninger har vært konstruktive.

Vil ellers tilføye at jeg også har en viss erfaring med en sånn salandertype. Jeg var samboer med en sånn dame i 11 år, og hun er mor til mine to barn :-)))
Og jeg stiller meg bak buddhas beskrivelse........Det kan være slitsomt å være sammen med en sånn dame, men garantert aldri kjedelig HEHE.

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 12:47

Tror deg @37

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 12:54

Men når det gjelder åpningsinnlegget her og det tråden skulle handle om, så vil jeg si at oppførselen til barna til en potensiell ny partner forteller meg det meste. De har lært det et sted...

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 12:58

@ Mann 49

Jeg stiller meg bak den konklusjonen. Og fikk forsåvidt bekreftet det også. Hun var nok litt søtere og mykere i stemmen de første gangene jeg traff henne.

Skjult ID sø. 7 mars 13:18

Blod er tykkere en vann...tenk på dine du

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 16:06

@Skjult ID
Mine egne unger har jeg uansett, men andres ufordragelige unger trenger jeg ikke å adoptere. Dessuten er jeg for gammel til å oppdra unger som burde vært oppdratt for lenge siden. Derfor leter jeg etter en dame som har veloppdragne unger. Strålende vær idag forresten!

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 7 mars 16:12

@ TS:

Nei, hvis magefølelsen er feil, så er det feil.

PS: En vanlig misforståelse - man blir ikke aktiv av brus og sjokolade, man blir daff (dette er testet pr. vitenskap). Her har nok mor lansert en forklaring tilpasset situasjonen.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 16:18

@ yeehaw, jeg har hørt at man blir daff av sjokolade o.l. som voksen, men ikke som barn? Vet du noe om det?

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 7 mars 16:19

@pom: Nei

Skjult ID med pseudonym Mann49 sø. 7 mars 16:29

Av sukkerinntak får man først en "opptur", dvs. høyere sukkerinnhold i blodet. Kroppen svarer med å sette ned blodsukkerproduksjonen, ofte samtidig som virkningen av tilført sukker dabber av, og man får en "nedtur". Man blir slapp, og gjerne irritabel. Effekten varierer individuelt, barn kan ha store svingninger i blodsukkeret, og i humøret. Bruk av raffinert sukker i kostholdet burde vært forbudt, men er faktisk økende. Banning og dårlig oppførsel kan uansett ikke forklares på bakgrunn av dette, men jeg har selv vært vitne til at barn oppfører seg så ekkelt de kan, bare for å skremme bort en eventuell ny partner, hvis de skjønner at det er det som er på gang. Det er ikke lett å være reservepappa til sånne barn, er du for streng så får du mamma midt i fleisen ganske snart, og idyllen er brudt. Lykke til uansett!

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 7 mars 16:39

@pom:

Der tror jeg du har essensen.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 16:42

pom?

Skjult ID med pseudonym Lurer sø. 7 mars 16:45

Pratesyk Over Middels?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 16:49

Brus og sjokoladeinntaket var vel ganske likt på alle de fire barna som var tilstede..................

@ Mann49

Veldig opplysende :-))

Skjult ID med pseudonym Minney sø. 7 mars 16:59

Dersom jeg hadde hatt med meg mine barn og truffet en fyr som også hadde med seg sine barn, så ville jeg jo ha avsluttet hele greia og gått hjem dersom ungene ble for "uregjerlige". Vært ærlig og sagt at ungene var fulle av sukker (hvis det var tilfellet), og tatt dem med meg hjem. Og heller forsøkt å få til en ny avtale, kanskje uten unger i første omgang :)

Mine unger er absolutt ingen englebarn. De har sine ting som jeg må jobbe med "hele tiden". Nå har det kanskje litt å si at de er tre stykker, med liten aldersforskjell. Da er det "naturlig" med den rivaliserende søskenkjærligheten. Men jeg har likevel nulltolleranse for banning, stygge ord til hverandre (eller andre), og slåing, sparking, og liknende. Dessverre skjer det slike ting innimellom.....spesielt det med å slenge med leppa til hverandre (nå for tiden er det drittunge det går i). Men hører jeg det, så er det rett på rommet med en gang. Og da dukker ikke det ordet opp resten av den dagen hvertfall. Og er jeg heldig så hører jeg det ikke mer den uka. Men det er en konstant jobb. Og når man er alene med ungene, så er det ikke alltid man orker å ta alle kamper. Men noe må man ta, hvis ikke går det utover både dem selv og andre. Og enkelte ting må man være konsekvent på hele tiden, enten man er hjemme eller ute et sted med 100 mennesker rundt seg.

Om en mann hadde trukket seg etter en date med meg og mine unger, ja, så har jeg full forståelse for det :) Å begynne å si at han er feig eller at han tror at hans egne unger er bedre enn mine, blir jo bare sutring og dårlig selvforsvar fra min side. Jeg vet jo selv hvor mye mine egne barn betyr for meg. Og jeg vet jo hvor mine grenser går når det kommer til å involvere meg med en mann med tanke på at ungene mine kommer først. Og jeg vet at mange ikke ville vært enig i mine grenser, og kanskje ville synes at jeg var "feig". Så der ville jeg møtt meg selv i døra hvis jeg mente at noen andre var feige fordi de tenkte på seg selv og sine barn. Slike ting er jo en ærlig sak :) Å kalle andre for feige, synes jeg derimot ikke er verken særlig høflig eller saklig...og det er jo i utganspunktet slikt de aller fleste ikke ønsker at ens barn skal løpe rundt og si om andre mennesker....

Skjult ID med pseudonym Salander sø. 7 mars 17:00

Mannshater, jeg?? For en eller to uker siden skjelte jeg ut en dame fordi hun følte seg lurt av en mann mens det egentlig var hennes egne forventninger hun ble lurt av. Da var det noen som sa til damene her inne: Lær av Salander.

Jeg er ingen mannshater og i det hele tatt hater jeg ingen. Men folk må ta ansvar for seg selv og sine begrensninger og forventninger, ikke legge skyld på andre. Det er helvetes mange her som sutrer over det motsatte kjønn i stedet for å si at dette passer ikke meg fordi jeg er sånn og sånn og trenger ditt og datt i et forhold hvis jeg skal ha det bra. Det handler om å kunne sortere ut de som passer og de som ikke passer, ikke moralisere og demonisere, for hvorfor må vi det? Liksom for å unnskylde at vi går en annen vei? "Det vakke' meg det var noe galt med, det var h*n!"

Som vi har vært inne på her er det mange som mener forskjellige ting om barneoppdragelse, og når selv pedagogene strides om slikt, er det vel temmelig uvitende å hevde at det ene er riktig fremfor det andre. Men man kan si at "sånne barn fikser ikke jeg". Og det blir stort sett folk av de fleste, selv om det gikk galt for noen her på forumet som bare må slenge usakligheter og tror fremdeles de kan snakke om riktig oppdragelse. Men litt rund i kantene er vi vel alle. Og hvem er det som tør å hevde at de er best? Ikke jeg i hvert fall. Jeg har det helt ok med at jeg langt fra er perfekt.

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 17:05

pratesyk over middels ja. Bra for dem som snakker litt under middels da ;)

Skjult ID med pseudonym Lurer sø. 7 mars 17:07

Prøvde bare å være morsom jeg @nigella. Fikk du noen annen forklaring på forkortelsen forresten?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 17:09

@ minney

fint innlegg :-))

@ salander

DU RULER :-))

Skjult ID med pseudonym Minney sø. 7 mars 17:10

Jeg tror nok menn generelt er mer konsekvente når det kommer til å velge bort forhold hvor de lukter problemer av et eller annet slag. Kvinner har nok en større tendens til å se løsninger, og tro på at alt skal ordne seg.
Men dessverre så er det ofte slik at det man ser, det får man. Folk endrer seg sjelden på ting og vaner de har opparbeidet seg i mange år.
Og jeg må nok personlig henge meg på mennene. For skal jeg først bli sammen med noen, så må jeg se hele pakka, og godta at den er som den er. Og er det noe der som skurrer, så må jeg se for meg at jeg kan leve med den skurringen, eller velge bort hele pakka. Jeg kan ikke forvente at skurringen skal bli borte bare fordi jeg har et ønske om å endre den. Det fungerer gjerne dårlig i praksis. Noen ganger kan enkelte "problemer" bli borte for en stund, fordi man er forelsket og begge legger godviljen til. Men med tiden så dukker det ofte sakte men sikkert opp igjen.
Så min anbefaling er å ikke overse det som følger med som står med liten skrift. For det er også en svært reell del av pakka man kjøper. Og hvis jeg føst tror at jeg vil komme til å bruke angreretten min, så gidder jeg ikke inngå noen handel i det hele tatt. Da kan jeg fint klare meg uten, frem til det dukker opp et bedre kjøp :)
Det tror jeg alle vinner på uansett :) Selv den som mener at h-n er et røverkjøp og at man bør slå til vinner på det, selv om det ikke virker slik der og da :P

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 17:10

@ lurer, nei men tviler ikke på at det er noe i den retning

Skjult ID med pseudonym Mann 37 sø. 7 mars 17:17

@ Minney

Det er nok helt riktig det du sier om at menn gjerne velger bort et forhold det lukter problemer av. Og det er vel så enkelt som at menn og kvinner bruker sine hjernehalvdeler forskjellig.

Skjult ID med pseudonym Minney sø. 7 mars 17:57

@ Mann 37
Det har også med erfaring å gjøre :)
Har man vært i forhold med problemer før, og så i forhold uten problemer, så ser man jo fort hva man velger :) Hvorfor velge problemer når man vet at dersom man venter så vil det dukke opp noe som så og si er problemfritt :P

(kvinne 52 år fra Vestfold) sø. 7 mars 18:32 Privat melding

Vel er må intressert i dama må man ta ungene med på kjøpet.Godt voksne personer har som regel en bagasje.
Og unger nesten på samme alder krangler seg i mellom søsken kjærlighet heter det.Min vennines to holder på sånn innemellom.Og desutten vokser jo unger ,heldigvis ;-Dseg sikkert av slike ting .Noe annet om de kanskje har adhd.
Kan jo også tenkes de merket at mor ga deg for mye oppmerksomhet ubevist og kanskje ble litt sjalu.
Er du singel med barn og finner deg en med barn skal du godkjenne dem først hehe ?merkelig godkjent ikke godkjent
godt jeg liker alle barn jeg da
;-D

Skjult ID med pseudonym mann sø. 7 mars 18:37

@ Salander
"Moralisere og demonisere" -et sted må man kalle en spade for en spade. Og nei, alt er ikke like bra
-Jo det finnes en riktig måte å oppdra barn på og det finnes en gal måte. Dem som klarer og gidder å sette grenser har oftere mere fornøyde og harmoniske unger enn de som lar barna sette premissene for det meste. Unntak frekommer selvfølgelig Skjønner godt at mange er skeptiske til å gå inn i en familie med bortskjemte og frustrerte barn.
I likemåte synd at du er anonym så jeg ikke får markert deg som "ikke interessant" -men forresten, vet ikke om jeg hadde giddet å ta bryderiet ;)

@ Minney -Her er du inne på endel viktige ting

Skjult ID med pseudonym søtnos sø. 7 mars 18:47

Mann37 har visst truffet et tema som vi mener en del om.. godt å se det engasjement, både blant de med og uten egne barn. Det virker for meg som om han har tatt sitt standpunkt, men det er jo absolutt et tema som vi andre også kan nytte godt av å reflektere litt rundt.

Jeg liker hva du skriver salander, men også oppfølgingen til buddha.. Det var vel litt av Salanders meninger jeg kjente i magen når jeg reagerte på et tidligere utsagn. Kanskje litt klisjé, men det er noe med at alle er ulike, og troen på at det finnes noen godt i alle! Hvorfor vi blir som vi blir, er kanskje en annen diskusjon.. men absolutt en spennende en!

Jeg vet jo hva jeg ville ha valg, men det er ikke vesentlig. Det bunner vel og grunner i hva kan du leve med, og hva kan du absolutt ikke leve med? Er partner verdt å slite for - er det verdt å slite seg igjennom egne barn sin tilpassning? Og er det i det hele tatt mulig å tilpasse seg for to familier med sine ulikheter?

For meg handler det ikke om å godkjenne, men om hva jeg er villig til å satse, og hva jeg er villig til å offre;)

Skjult ID med pseudonym The One sø. 7 mars 21:14

@mann 37

Jeg syns at et tilfeldig møte med barna hennes er et litt for tynt grunnlag å avvise henne på. Barn kan som oss voksne ha dårlige dager og gode dager. Det at hun kontaktet deg og beklager oppførselen til barna indikerer for meg at dette ikke var akseptabelt for henne heller og at det derfor ikke nødvendigvis er normaloppførselen til barna hennes. Jeg personlig ville snakket generelt med henne om hvordan jeg tenker rundt det med barn og barneoppdragelse og konkludert mer etter den samtalen.

Skjult ID med pseudonym Minney sø. 7 mars 21:22

@ The One
Joda, et tilfeldig møte, og en dårlig dag er en ting.
Men når en voksen tar tak i øra på en av ungene sine, så er grensa for en dårlig dag overskredet for lenge siden i min verden.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 ma. 8 mars 08:49

Hei alle sammen :-))

Det ser ut som om dette er et høyst reellt tema for mange her inne.
Er mange gode og reflekterte menninger som lagt inn på tråden, og det er jeg glad for.

Har ikke bestemt meg for hva jeg gjør videre med saken, men det mest tungtveiende momentet her er nok "beskyttelse" av mine egne barn. Og da er vel ikke frykten for at de enten skal bli fysisk eller mentalt skadd som er det verste. Men frykter nok at mine to kanskje kan bli usynlige i denne gruppen, og da kanskje vil føle seg oversett. Og hvis jeg skal miste den gode kontakten jeg har med barna pr, idag pga, de ikke "slipper til" . Så syns jeg kanskje at det blir en veldig høy pris å betale. Jeg som far har et ansvar for at også mine egne barn skal trives når de er hjemme til meg, og når sønn min som er den tøffeste av mine to ønsker å dra hjem...... vel det har nok ikke skjedd før i historien. Når i tillegg min superdiplomatiske datter sier til meg at vi bør legge skituren til et annet sted neste gang, for å ikke treffe på den gjengen der........... Vel, mitt valg er nok tatt!

Og vil også tilføye at det ikke er et stort offer for meg å legge mitt eget liv litt på is i fem år til, da er min sønn konfirmert, og min datter myndig. Og det sier seg selv at samværet med barna da vil være endret.
Og for Dere som syns jeg ofrer for mye med å gjøre dette, så er det ikke noe stort offer. Jeg har barnefri annehver uke, og en meningsfull hverdag, lever da et fritt liv, hvor jeg ikke har så mange hensyn å ta hverken til den ene eller den andre.

Så jeg er nok ikke bare feig...... men egoistisk også :-))

Skjult ID med pseudonym yeehaw ma. 8 mars 09:18

@ nigella & lurer:

pom = personen over meg (i tråden).

Skjult ID med pseudonym Vesla ma. 8 mars 12:58

TS
Du skriver:

"Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre ....... Vel, mitt valg er nok tatt"!
Det gikk fort! Trengte du bare å tenke litt høyt? hehe..

Skjult ID med pseudonym Lurer ma. 8 mars 19:48

Takk yeehaw

Skjult ID med pseudonym El9 ma. 8 mars 20:28

@mann37: Jeg synes det faktisk er utrolig godt når mennesker evner å se bort fra "kjærligheten overvinner alt" og bringer et mer realistisk perspektiv inn i kjærlighetsforhold. Ja, jeg tror at man kan finne et dypt og meningsfyllt kjæresteforhold for 2. eller 3. gang med "mine og dine" barn, men ofte tenker jeg at mennesker har et altfor romantisk og tidvist naivt forhold til at bare det er lidenskap og kjærlighet så ordner alt seg. I min bok, når man har barn fra før av, har man forpliktelser overfor de barna. Noe av den forpliktelsen går i å være klar over at sammenslåing av to "familiekulturer" er en stor utfordring (ikke umulig) og krever innsats fra både de voksne involverte og barna som er involverte.
Jeg tror at man som lidenskapelig forelsket har alt for lett for å ta på bind for øya i forhold til at det er en stor overgang for barna våre å plutselig skulle få stesøsken og steforelder å forholde seg til. Dessuten: selv den mest lidenskapelige kjærlighet kan få alvorlige skudd for baugen når hverdagen medbringer at man ser barna sine sliter i forhold til nyfamilien.

Slik jeg leser det du har skrevet, har du en god og viktig tilnærming til det å skulle finne en fremtidig livspartner, og jeg takker deg for å ha initiert tråden.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 ma. 8 mars 23:32

@ vesla
HEHE klarte visst å overbevise meg sel mens jeg skrev..... kanskje jeg skulle skrive litt mere sånn ellers i hverdagen, og få rydda opp i en del ting som svever i luften :-)

@E19

"men ofte tenker jeg at mennesker har et altfor romantisk og tidvist naivt forhold til at bare det er lidenskap og kjærlighet så ordner alt seg."
Er helt enig med deg i dette utsagnet, og vil faktisk karakterisere det som en virkelighetsflukt. Hjertebank forstyrrer hjernens arbeidsro :-))

Skjult ID med pseudonym Nøff on. 10 mars 01:46

Gi henne en femmer, og be henne om å ringe deg når barna har flyttet ut

Og i mellomtiden kan du nyte livet Mohhhaaahah.

Skjult ID med pseudonym Emilie on. 10 mars 08:44

Jeg ville ikke utsatt mine barn for så urolige barn!!! Her har vi det rolig og koselig i minifamilien:-))

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 12 mars 22:20

E19, godt sagt.

Mann37, grunnlaget er tynt, men dere fikk en veldig skjev start med hennes og dine barn og jeg forstår - og synes det er bra - at du tenker på dine egne barn fremfor dine egne behov. Men et møte til kunne kanskje gitt en bedre pekepinn? Hun har nok en stri hverdag om hun har vært lenge alene med barna med en eks som ikke stiller opp, hun må være totalt utslitt. Men kan det hende barna var ekstra uregjerlige fordi de - selv om dere ikke viste noe - ikke vil at moren skal treffe noen ny mann? De gjør sitt for å stjele og holde på oppmerksomheten hver gang hun snakker med en potensiell "trussel"? Om de er 10-12 år er de vel i stand til å se muligheten for at moren skal få type, og hva med dem da?

Selv har jeg (enda) ikke barn, men jeg vet jammen ikke om jeg vil ha når jeg leser mye av det som skrives av foreldre, både her og der... Ikke pga problemer med barn, men enkelte foreldres utrolig selvrettferdige holdninger og hypersensitivitet, det bvil jeg ikke bli en del av.. (come on, alle skjønner vel hva barnehage-"tanten" mener med "små krapyl", Tommy (med tigeren) er jo ingen lett unge, men det betyr ikke at han er en dårlig unge).

Nigella,
nå er du litt lite reflektert her synes jeg. Det å treffe noen med barn kan være så mangt. Noen har små, andre store barn, noen har dem kun i ferier, andre har dem 50% av tiden, noen har én, andre har fem. Jeg ønsker nok ikke å treffe en mann med tre små barn 50 % av tiden, men skal jeg da krysse av "vil ikke treffe noen med barn", og dermed eliminere muligheten for å treffe en fyr som kanskje har et barn et annet sted i landet men som han ikke får set så ofte som han vil? Ikke glem at "med barn" ikke trenger bety at situasjonen er som din.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 fr. 12 mars 22:44

@ Vibe..... Takk for innlegget........ og er helt enig i at det er forskjell på antall barn, hvor mye en har de, hvordan de oppfører seg osv.....
Og syns det er riktig av deg å legge disse faktorene til grunn i utvelgelsen av partner. Men la deg ikke skremme for det :-))

Men benytter samtidig anledningen til å gi en statusoppdatering på denne tråden:

Hun ringte meg og var interessert i å møtes igjen sammen med ungene. Hun mente at nå når de hadde møttes, så var det bare å fortsette.
Jeg var ikke enig, og prøvde så godt jeg kunne å forklare henne at vi to burde bruke mere tid på å bli kjent først.
Men for å ta kortversjonen, så endte det med at hun kalte meg en idiot og slengte på røret.............
Så da er det end of story for denne dama hvertfall :-))

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 12 mars 23:47

Mann37, da fikk du jo en form for runde 2, bare på telefonen.
Kanskje hun har det travelt med å få komme inn i et forhold fordi hun er så sliten...og håper det vil hjelpe. Og det vil det kanskje.
Men hvis det at hun er sliten og stresset (og ensom?) gjør henne utålmodig, gneldrete, inkonsekvent, så gjør det det vanskeligere å finne en kjæreste. Vanskelig det der, man må kanskje være veldig foreslket for å ta fighten. Men når jeg hører hvordan folk - par - klager over hvor slitne de er og hvor krevende det er å ha barn i dag, kan det tenkes at denne kvinnen er stuptrett. Hun burde kanskje søke å få avlatsning fra kommunene en helg i måneden (basert på det du skriver om at hun ahr dem nesten helt alene og barnefaren stiller lite opp).