Alle innlegg Sukkerforum

Optimisme!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym melk sø. 7 mars 21:18

Ja går jeg inn i min 11 mnd som singel... å jeg synes dette er veldig tungt til tider.
Det å holde motet opp , optimismen over at det venter noe noe godt rundt hjøre svinner bort for hver dag.... Tenk om det ikke finnes da , det som lissom gjør livet værtt å leve .. Den STORE kjærliheten.
Vet jeg er veldig negativ nå, men jeg kjenner i allfall veldig på sorgen over å være alene.
Jeg trives over hode ikke med det, tror ikke jeg er noe god mor når jeg er så trist ..... trenger noen å støtte meg til i hverdagen jeg, Har ikke intresse av å dra på byen for å sjekke- å kjenner jeg er lei av dating også....
Kan det ikke være noe positvt man kan gjøre istede for å ha fokus på dette som IKKE er i livet mitt nå... ???

Skjult ID med pseudonym nigella sø. 7 mars 21:22

Absolutt, er nå inne i mitt fjerde år som singel, og er mye annet man kan fokusere på. Du må rett og slett finne frem til dine interesser og ambisjoner, familie og venner så skal du se at tankene flyr :)

Skjult ID med pseudonym mann1 sø. 7 mars 21:24

Jeg har som sagt elefanter i magen, og det er takket være ei fantastisk jente jeg har møtt her på sukker! :)

så ja, vær optimistisk! :)

(mann 41 år fra Telemark) sø. 7 mars 21:29 Privat melding

Hei melk, skal jeg regne fra jeg var 20 så går jeg i mitt 15ende år som singel.........Vil bare si på vegne av meg selv.........MIST ALDRI MOTET!!

Skjult ID med pseudonym trollet sø. 7 mars 21:40

er nok flere som har det som deg.
man mister motet innimellom....men med så mange mennesker som bor i norge,må det vel finnes en for oss alle.
vi må bare holde motet oppe,og glede oss over de tinga/menneskene rundt oss som er bra.
(selv om det ikke altid er like lett)
men vi MÅ ha trua på at det ordner seg :-)
stå på...!

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 7 mars 21:50

@trollet
Problemet er jo at arenaene blir færre og færre. Jeg har aldri klart det her med sjekking på byen, og selv om det er flotte single kvinner på jobben, tror jeg det fort kan bli litt problematisk å prøve meg på noen der. Og med alderen blir det færre fester og færre single venninner i kretsen rundt kjærestene til kompisene mine. Visst, det finnes jo foreninger, kurs og den slags, men om man begynner på noe der hovedsaken er å treffe noen så er neppe det heller liv laga.

Så det er lett å miste motet...

Skjult ID med pseudonym Jøtul sø. 7 mars 21:51

http://www.youtube.com/watch?v=g7qC6Sr4Gy4

Gleden i livet avhenger i hvor man retter sitt eget fokus.
Er man trist over sin egen tilværelse og fortsetter å deppe til det kjedsommlige, så blir man ensom.

Skjult ID med pseudonym sunway77 sø. 7 mars 22:03

TS
skal ikke røpe hvor mange år jeg har vært singel,
men synes det er trist at du trenger en mann for å støtte deg opp...
har du barn,så har du vel alt i verden som gjør livet værdt å leve.!?
du spør hvor fokuset kan settes isteden,prøv på dine barn,deg selv,gjør det som får deg til å trives med deg selv alene....
først da kan du være klar for å gi noe i et forhold

Skjult ID med pseudonym jo sø. 7 mars 22:03

Hva gjør du her @karvinen..... er det dette forumet som får deg til å holde koken??? hahaha!!!!!! ...... eller har du bare henda i lomma?!

Skjult ID med pseudonym trollet sø. 7 mars 22:04

jeg vet at det er lettt å miste motet,zoid77.
har vært der mange-mange ganger.
vært singel i mange år...ikke fordi det ikke har vært noen "tilbud" ....men fordi jeg synes at kjemien har uteblitt.
sjekking på byen er tragisk.
men vi er jo nødt til å holde humøret oppe....og fortsettte å håpe :-)

Skjult ID med pseudonym rotte sø. 7 mars 22:09

Mister aldri motet, men starter leting lenger bort hvis/når man innser at det ikke er noen lokale muligheter.
Og vil egentlig ikke istedet fylle tiden med egentlig tomme ting.

Skjult ID med pseudonym ABCDEFGHIJ sø. 7 mars 22:09

Gjeld å halda seg aktivisert med noko, så ein slepp å sitja å tenka for mykje. Trening anbefalast ;)

Dont worry be happy :)

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 7 mars 22:12

@trollet
For all del, jeg har ikke gitt opp. Poenget er bare at jeg i stadig større grad merker dette på stadig flere arenaer. Selv om jeg nok er i kategori med grumse og karvinen når det gjelder kjærlighetslivet, så er det ikke så lenge siden jeg opplevde at det var mange arenaer der jeg traff jenter som i hvert fall potensielt kunne være noe. Men ikke nå lenger.

Mulig jeg er litt i det hjørnet nå etter at min mor i dag, for n'te gang, har anbefalt meg å begynne på dansekurs for å finne noen der... :-)

Skjult ID med pseudonym eg sø. 7 mars 22:22

Finn deg en hobby som virkelig engasjerer deg. Det fungerer ihvert fall glimrende for meg:)

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 7 mars 22:23

Er ikke lett å "finne seg en hobby..." :-)

Skjult ID med pseudonym yepsipepsi sø. 7 mars 23:32

Tenk på alt du kan oppnå alene her i verden...:)
Uten å dra alle over en kam eller stigmatisere, så er det altfor mange som ikke klarer seg godt på egenhånd. Ha tro på selvutvikling, vekst og nye utfordringer. Da kommer gleden og lysten.
Optimist!!

Skjult ID med pseudonym zoid77 sø. 7 mars 23:36

http://www.youtube.com/watch?v=eXeYEyvA7jw

Herlig skjegg!

Skjult ID med pseudonym Salander ma. 8 mars 00:04

Jeg gidder ikke trøste folk, for det virker på samme måte som å pisse for å holde seg varm. For det noe som gjør folk deprimerte, så er det å klamre seg til bestemte oppfatninger om akkurat hva som er verdt å gjøre livet levelig og meningsfullt.

“Your pain is the breaking of the shell that encloses your understanding" (Khalil Gibran)

Jeg synes heller TS skal orientere livet sitt etter å gjøre det som gjør at hun liker seg selv bedre. Dvs gjøre det selv, ikke vente på at noen skal like henne først. Det kan eksempelvis være å prøve å være en god mor selv om hun gråter innvendig, for da kan hun i hvert fall legge seg om kvelden og føle seg litt stolt over at hun er modig og står i alt. I det hele tatt så tror jeg på det å gjøre ting som gjør at man liker seg selv bedre og bedre. Det tiltrekker også menn.

Skjult ID med pseudonym Atreju73 ma. 8 mars 00:22

Jeg pleier å forsøke et selvforbedringsprosjekt. Bare noe lite som er lett å få til. Legge om kostholdet litt, trene en gang ekstra i uka, starte en ny hobby, fikse noe i kåken, etc (pick one altså, ikke alt.. :-). Poenget er bare å gjøre noe man føler man lykkes med og som samtidig kan bidra til å gjøre en mer attraktiv for det motsatte kjønn.

Det hjelper på humøret, på selvtilliten og om man er heldig så gjør det en mer tiltrekkende også.

:-)

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) ma. 8 mars 09:39 Privat melding

Jeg synes at salander har et godt poeng her.
For at du skal lykkes med å finne deg noen, så bør du finne et eller annet som gjør deg fornøyd. Vi menn sies å være blind for kvinnens tegn og signaler, men misfornøydhet, og desperasjon lukter vi på lang avstand.
Den dagen det oser styrke og selvtilfredshet av deg, vil nok frierne stille seg i kø.

Lykke til ;-)

Skjult ID med pseudonym yeehaw ma. 8 mars 12:14

Tror det er viktig å ikke henge hele sitt selvbilde på at man ikke har funnet en venninne. Livet dreier seg jo om mye mer. På den andre siden, når man finner en man kan snakke godt med og som man liker å bruke tid sammen med, er det kjempefint å gå inn i et forhold.

Kikket litt på et svensk program om skilsmisser i formiddag. En godt voksen dame sa noe jeg har fundert litt over: Man skal ikke bare finne en venn, man har en tendens til å gjenta tidligere bommerter - derfor er det også viktig å gå noen runder med seg selv (hva man selv står for, ønsker osv.). Kanskje ender man opp med å trives med en person man i utgangspunktet IKKE søkte, eller tvert imot mente man burde sortere bort. Tankevekkende.

Skjult ID med pseudonym R ma. 8 mars 12:48

@melk - Jeg tror det første du må gjøre noe med er innstillingen din. 11 mnd som singel er jo egentlig ingenting, sett fra utsiden, men så har jeg heller aldri vært redd for å være alene. Ønsket om en kjæreste bør kanskje begrunnes i noe mer enn redsel for ensomhet og dine evner som mor bør ikke påvirkes av det etter så kort tid. Alvorlig talt, da burde du kanskje søke hjelp hos noen. Det er mulig det er andre ting som gjør at du føler det slik også?

Vi trenger alle noen å støtte oss til i hverdagen, men jeg går inn i mitt 4. år som singel og dette er jo helt frivillig. Jeg hadde hatt kjæreste for lengst dersom jeg hadde vært villig til å være sammen med noen som ikke fikk hjertet mitt til å banke fortere, sånn er det sikkert for de fleste.

Jeg har full forståelse for at du ønsker deg en kjæreste - det gjør jeg selv også, men ikke for enhver pris og ikke for å fylle et tomrom. Den dagen jeg igjen blir en del av et forhold, så skal det være fordi jeg følelsesmessig ikke har noe valg og fordi det ikke er noe jeg heller vil. Jeg fyller livet mitt med folk, interesser og aktivitet og for å være ærlig så tenker jeg ikke så mye på at jeg er singel, før noen påpeker det eller jeg blir bedt på fester med BARE par...:-) Jeg håper du kan finne en mer positiv vinkling på hverdagen din - hvis man virker desperat er det nok vanskeligere å møte noen også, fordi det ofte merkes.

Jeg ønsker deg lykke til.