Alle innlegg Sukkerforum

Når man endelig har truffet den rette

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym The One ti. 9 mars 23:34

Jeg lurer litt på hva folk tenker rundt det med hva slags boforhold man vil ha når man endelig har funnet drømmepartneren. Det er svært få om noen som har skrevet noe om dette i profilen sin. Er det slik at man automatisk tenker at man val flytte sammen etterhvert eller er et særboforhold mer praktisk og behagelig. Er dette noe man har tenkt over i det hele tatt eller tar man det som det kommer?

Jeg kom til å tenke litt på dette når jeg leste en tråd som mann37 hadde når han traff en han hadde i kikkerten tilfeldigvis og det ble ikke akkurat noen suksess i forhold til barna. Kanskje dette forholdet kunne vært mer aktuelt hvis man hadde særbo. Er det noe andre som har fundert litt over dette eller er jeg alene om dette her i verden?

Dette er nok kanskje en problemstilling som er mest aktuell for oss som har vært etablert før, men det kan jo bli en mer vanlig med alternative boforhold for alle etterhvert.

Skjult ID med pseudonym gråtass ti. 9 mars 23:37

Denne karen kommer nok uansett til å ta det rolig med å etablere nye "boforhold". Jeg har tid til å være kjæreste lenge før det skjer noe mer. Det har også klar sammenheng med hensynet til barna mine. Det skal være forutsigbart og være en prosess som går over en god tidsperiode. Hvor lenge får tiden og magefølelsen vise.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 ti. 9 mars 23:52

@ The One Dette var litt morsomt........ har tenkt litt over dette temaet de siste dagene. Tror faktisk det var Salander som nevnte det i tråden jeg la inn her. Men nå har jo du startet denne tråden, så da er ballen sparket i gang.
Det skal bli spennende å følge denne tråden fremover :-))

@ Gråtass..... Som jeg skulle sagt det selv :-)

Skjult ID med pseudonym jente on. 10 mars 00:08

Jeg har mest lyst til å finne en mann som jeg kan flytte sammen med. Men jeg har barn, delt omsorg og kan ikke forlate skolekretsen. Det er det en sjanse for at gjelder partner også. Og i så fall blir særbo eneste alternativ i lang tid framover...

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt on. 10 mars 11:05

Hyggelig å høre at flere tenker som meg! Jeg har ofte hatt et litt for høyt frustrasjonsnivå over at rask introduksjon for barn og enda kjappere samboerstatus ser ut til å være standard ønske i så mange profiler.

Jeg ønsker meg en kjæreste. Hverken mer eller mindre. Har han barn, skal han prioritere tiden med dem før han setter av kvalitetstid med meg! Jeg skal ha kjent et menneske lenge før jeg tør tro på en fremtid for forholdet, og jeg vil ikke involveres i barnas dagligliv før vi begge er sikre på fremtiden. Jeg skal ha kjent ham enda mye lenger før jeg våger meg inn i fellesskapsprosjekter, være seg økonomi, hus, barn eller annet.

Ofte tar jeg meg selv i å undres; Er de fleste egentlig mer på jakt etter noen å dumpe ansvar og trivialiteter på fordi at de ikke orker/ gidder/ vil/ makter å være selvstendige?

Jeg håper å finne en selvstendig mann som vil ha en selvstendig dame. De praktiske rammene bør være underordnet vårt fokus på hverandre.

Skjult ID med pseudonym hans on. 10 mars 11:28

Særbo er vel kanskje ikke en dum ting.
Tror nok det kunne passet meg fint med en sånn ordning.

Mulig det er en ordning som fenger mannfolk mer enn kvinnfolk........ kanskje jeg tar feil :-)

Har en kollega som har vært i et forhold nå i 13 år, og i følge han så fungerer det helt fint å bo hver for seg. De har begge to barn fra før, og ingen av de ønsket seg flere barn, men hvis en av partene ønsker seg flere barn så vil nok ikke særbo være en god løsning.

Skjult ID med pseudonym tira on. 10 mars 11:29

Jeg regner også med at særbo er det som er aktuelt de nærmeste årene.
Skulle man mot formodning treffe en som ikke har barn eller barn som er flyttet ut av redet, og som mitt barn går strålende sammen med, så skal jeg kanskje vurdere situasjonen anderledes.

Så får man heller bli gamle og grå sammen når det ikke er andre hindringer tilstede ;)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 12:35

Oj... Dette blir jo bare enklere og enklere, merker jeg (...) - her kommer det vel egentlig frem noen ting jeg ikke har tenkt så mye på. Det vil si, jeg har tatt det som en selvfølge at hvis man planlegger fremtiden, så flytter man sammen. Jeg har ingen problemer med å se poenget med å vente med å inkludere barna i forholdet, men at jeg skulle være sammen med en mann i år etter år, som ikke vil bo sammen med meg? Nei. Jeg er ute etter en å leve med, ikke en å leve med når det passer sånn.

Allikevel; hvis dere som ønsker dette møter en som ønsker det samme, så er det jo ikke noe problem. Det som funker for noen funker ikke nødvendigvis for andre. Det jeg rynket panne over var at hvis dette er en vanlig tanke hos menn i mitt søkefelt, så oppdaget jeg akkurat nok en utfordring for egen del og jeg synes det var nok fra før...:-)

Skjult ID med pseudonym tira on. 10 mars 12:55

@R
Selvfølgelig ønsker man å planlegge en fremtid sammen, og er man i den alderen hvor det er aktuelt å få flere barn så stiller nok ting seg anderledes. Og bor man i nærheten av hverandre så er det heller ikke noe problem.

Men med barn og x'er så må man ta hensyn. Barnet mitt vil alltid komme først.

Jeg håper at det kan klaffe slik at man får ganske mye tid sammen alikevel. Tannbørsten min skal stå hos han ;)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 10 mars 13:07

Dette tror jeg avhenger veldig mye av om man har barn eller ei og om det er praktisk mulig.
Vil man ha barn sammen, er det vel naturlig a bo sammen ogsa.

Men selv uten abrn vil jeg nok sannsynligvis onske samboerskap over tid.
Selv trives jeg veldig godt med a bo alene, og vet at jeg sikkert vil ha noen utfordringer i overgangen - med a bli vant med den andres vaner etc. Men for min del er det en investering og tilpasning jeg gjerne gjoer.
Er ikke det a bli gamle sammen, nettopp det a dele hverdagen sammen - de sma prosjektene, frokostene, kveldene, uten a vare pa flyttefot og ha tingene sine et annet sted hele tiden? Jeg innbiller meg at jeg vil fa mer ro da, og mer fellesskap.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 13:20

@tira - For min del har det ingenting med flere barn å gjøre. Jeg har ingen planer om å flytte sammen med en mann av utelukkende praktiske årsaker, men nå har/planlegger jeg heller ikke barn og trenger ikke ta hensyn til verken barn eller ekser.

Jeg forstår at ting må ta lengre tid når barn er involvert, det har jeg ingen problemer med å se. Men hvis hensyn til barna blir brukt som grunn til at jeg og en fremtidig kjæreste skal fortsette å bo hver for oss - etter å ha vært sammen over tid og planlegger fremtiden - så tror jeg ikke jeg ville blitt der.

Det vil alltid finnes unntak fra regelen her, men jeg tenker på et sunt forhold med godt forhold til barn og ekser, at man bor i nærheten av hverandre, slik at ingen trenger bytte skolekrets etc. Hvis jeg fortsatt ikke skulle få være en del av familien, ville jeg antagelig gått min vei.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 13:21

@vibe - "Selv trives jeg veldig godt med a bo alene, og vet at jeg sikkert vil ha noen utfordringer i overgangen - med a bli vant med den andres vaner etc. Men for min del er det en investering og tilpasning jeg gjerne gjoer."

My thoughts exactly.

Skjult ID med pseudonym premie on. 10 mars 15:12

Var godt å lese meninger om dette temaet. Var sammen med ei jeg traff her inne for 3 år siden inntil nå før jul. Vi bodde et lite stykke fra hverandre, men ikke avskrekkende lang. Hadde begge barn i skolealder som vi hadde/har 50%. Vi snakket mye om en gang å kunne flytte sammen, men sånn situasjonen var nå så var det vanskelig for da måtte en av oss pendle mye med barna. sånn jeg så det så hadde vi det egentlig ganske fint. Vi hadde 1 uke hvor vi kunne prioritere ungene, snakke sammen på telefonen og føle på savnet av den andre, mens den andre uken kunne vi være kjærester. Finne på ting,reise, gå på kino eller bare være sammen.Helt til nå i høst hvor hun ville ha mer familieliv sammen. Det endte dessverre med at jeg trakk meg mer og mer unne for å unngå spørsmålet om når vi skulle flytte sammen. Til slutt ble gnisten og gleden borte.
Har vært litt tilbakeholden her nå etter jeg kom tilbake for som flere skriver - vanskelig å lese ut fra en profil om en ønsker å flytte sammen fort eller la ting gå seg til og se hvordan ting blir etterhvert.
Så ble glad nå når jeg ser at det faktiskt er flere andre som har samme syn på dette som meg og at det kanskje finnes håp for meg også:-)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 15:21

@premie - Er det ikke naturlig at man ønsker mer familieliv sammen etter en stund som kjærester som bor fra hverandre? Det var kanskje ikke den store kjærligheten for deg akkurat, når du ikke engang vurderte det? Jeg håper du finner noen som vil ha det slik, selvsagt, jeg blir bare redd for at det finnes mange av dere der ute...:-)

Skjult ID med pseudonym premie on. 10 mars 15:29

Det er helt naturlig, men når en har barn så har de faktiskt førsteprioritet hos meg når jeg har de. Når en har delt omsorg så er en faktisk så "heldig" at en har barnefri mye også at en faktisk kan være kjærester også i en ellers så hektisk hverdag. Kunne sette pris på hverandre.
Har ikke sagt at jeg ikke kunne tenke meg å bo sammen med ei etterhvert, men da må det være det beste for alle parter, ikke bare de voksne.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 15:39

@premie - Jeg ser den, men jeg tar det vel egentlig som en selvfølge at forholdet han/meg/barna hans fungerer godt dersom vi er sammen over tid, hvis ikke ville vi vel ikke være sammen antagelig. Og dersom den sammensetningen fungerer, så ser jeg det som naturlig å ønske et mer permanent familieliv på sikt. Jeg ser vel ikke helt hva du mener ift at det kun skulle være til det beste for de voksne. (Nå tar jeg utgangspunkt i at det ikke er noen ekstreme forhold rundt ekser/barn her da)

Skjult ID med pseudonym premie on. 10 mars 16:00

Jeg hadde ikke flyttet langt for at jeg som voksen absolutt skulle bo sammen med noen. Ser fra tidliger innlegg at du ikke har barn, eller planlegger å får barn. Da stiller jo ting seg anderledes. Hvis alt fungerer da, så kan jo du flytte til den som eventuelt har barn.
Alle har vel egentlig et ønske å ha noen å dele ting med, det spørs bare hvordan en kan få det til best mulig for alle.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 16:42

@premie - Ja, jeg kan flytte hvis det må til, men det jeg tenkte på var det flere var innom i innleggene over her. Mulig jeg misforsto noe, men jeg forsto det som at det var flere som - uavhengig av barn/skolekretser - ikke ville flytte sammen med en fremtidig partner. Det må jo være opptil hver og en, men det var da jeg lurte på om dette var veldig vanlig - ettersom jeg ikke ønsker å ha det slik over tid.

Sjansen for at jeg møter en mann uten barn er ganske liten og hvis det er verdt det har jeg (med noen få unntak) ingen problemer med å flytte dit han bor. Men hvis jeg møter en mann som er ute etter et avstandsforhold frem til barna har flyttet ut, da tror jeg at jeg trekker meg. Hvis du skjønner?

Skjult ID med pseudonym premie on. 10 mars 17:09

Jeg skjønner deg:-)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 17:27

@premie - Godt godt! :-)

Skjult ID med pseudonym megvel on. 10 mars 18:02

jeg vil ha en familie jeg:) så om jeg finner den rette håper jeg iallefall at vi greier finne ut av det og kan flytte sammen.. godt jeg er anonym så jeg ikke skremmer vett av aktuelle he he. Så ett program fra england hvor det var mer og mer vanlig å være "evig" kjærester og heller date. Sikkert en ide for mange..men jeg vil ha full pakke!!:)) ingenting er bedre enn en velfungerende familie, og å kunne vise barna hvordan man forholder seg til hverandre.. trist om ungene skal vokse opp uten slike rollemodeller..Og heldigvis er jeg så "voksen" at jeg tror jeg har ervervet meg den rette formelen til å få det til...:)) gleder meg til jeg finner han som kan være kjæresten min og "ser" dette på samme måte som jeg...ho ho! jada en smule naiv;)...men med rette mannen og instillingen vet jeg bare at det blir utrolig bra(for det meste)..jeg vet ikke hvor jeg skal, men gleder meg til jeg kommer dit:))

Skjult ID med pseudonym The One on. 10 mars 18:45

@gråtass og mann37
Ja jeg er enig det med at man ikke skal introdusere en ny partner for tidlig. det børe være noe som virker å være et fast og stabilt forhold, men det var ikke det jeg tenkte på når jeg lagde tråden. Jeg tenkte mer på permanent basis eller over en del år frem til ingen andre personer en paret blir påvirket av det.

Det jeg har lagt merke til av innleggene så langt er at menn er mer åpne for særbo en damene. Er dette tilfeldig tro eller er det en trend IRL også?

Må innrømme at jeg selv har hele tiden tenkt at jeg kommer til å flytte sammen med den nye kjæresten hvis jeg er så heldig å finne drømmedama, men ved å være åpen for særbo er det ganske mange praktiske ting som blir lettere og derav også lettere å finne en partner vil jeg tro.

Det jeg har observert også er at hvis godt voksne mennesker finner seg kjæreste så velger de ofte særbo. Det er jo fordeler og ulemper med begge deler.

@R
Ser at du er veldig pro å flytte i sammen, men la oss tenke at det finnes flere alternativer. Man bor sammen annenhver uke og i særbo den andre. er det en løsning du kan "leve" med eller blir det helt fremmed også? Det er jo andre grunner en barn som gjør at man vil bo hver for seg.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 18:54

@The One - Jeg er pro å flytte sammen dersom man har tenkt til å bygge et liv sammen, det er riktig. Jeg ser ikke hvordan man kan gjøre det uten å dele hjem. Men selvsagt finnes det andre årsaker til særbo noe av tiden og joda, hvis en av oss måtte bo et annet sted pga jobb noe av tiden, så måtte man det da. Men da har man jo et felles hjem som er "hjemme". Hvis jeg hadde funnet en mann som fikk meg til å tenke på samboerskap, så ville han antagelig vært viktig nok for meg til at jeg ville strukket meg langt.

Jeg må le; jeg har nesten fremstilt meg selv som en av de giftesyke-må-være-sammen-hele-tiden-damene, mens jeg i virkeligheten kanskje er litt annerledes.....:-) Ja ja! Jeg vil uansett bo sammen med en mann jeg tenker fremtid med. På sikt.

Skjult ID med pseudonym gråtass on. 10 mars 19:38

@The one og R
Mitt innlegg er først og fremst en tydeliggjøring av at jeg som barnefar er opptatt av å ta hensyn til barna. I en slik startfase, ETTER at jeg har funnet hun jeg anser kan være den rette, så vil jeg fortsatt bruke god tid for å bli godt kjent. Jeg er ingen forsvarer av særbo av praktiske grunner, men i en overgangsperiode kan det være fruktbart så man ikke iler inn i noe på bekostning av barna.
For min del har jeg et klart ønske om å flytte sammen med den rette og dele små og store gleder i hverdagen - noe annet ville være unaturlig for meg. Som flere andre av dere har nevnt så bygger man et liv sammen og da er fellesskapet i hverdagen viktig i mine øyne. Jeg er altså ikke redd for å flytte sammen med noen tross at jeg har egne barn, men tidsaspektet vil være litt lengre før jeg kommer dit . Tror jeg. :-)

Skjult ID med pseudonym zoid77 on. 10 mars 19:41

Mulig jeg er en håpløs romantiker, men jeg vil faktisk ha noen å komme hjem til etter en slitsom arbeidsdag, eventuelt være der for henne når hun kommer hjem etter en slitsom arbeidsdag. Da funker nok ikke særbo i lengden...

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 19:49

@gråtass - Enig.

@zoid - Jeg synes du er det motsatte av en håpløs romantiker når dere begge har hatt slitsomme arbeidsdager og kommer hjem for å være slitne og leie sammen ;-) He he!

Jeg synes nok det er vel så viktig å ha noen der i de gode tidene, som i de slitsomme. Ikke minst bør det være det som er fokuset, i hvert fall.

Skjult ID med pseudonym zoid77 on. 10 mars 20:08

@R
Joda, men de gode tidene er det nok lettere å dele selv om man ikke bor sammen...

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 20:23

@zois - Det er det sikkert.

Skjult ID med pseudonym The One on. 10 mars 20:26

Jeg ser at det er det tradisjonelle hjem som er i fokus. Da spør jeg følgende. Tenker dere ikke på hvorfor så mange ekteskap, samboerskap og kjærestepar havarerer? Tror dere ikke at mange av disse hadde overlevd hvis man hadde vært sitt hi å krype til i ny og ne? Det ville jo også vært mer rom for å være litt ego til tider

Skjult ID med pseudonym zoid77 on. 10 mars 20:30

@The One
Det er en sjanse jeg vil ta - tror nok dessuten det er lettere å holde sammen når man bor sammen enn om man bor hver for seg.

Skjult ID med pseudonym megvel on. 10 mars 20:40

I store deler av mitt forrige samboerskap lekte jeg med tanken på en 2-mannsbolig... kanskje med et fellesareal i midten:)) så kan alle ha sine dårlige uvaner uten at det skal ødelegge moroa;)

Skjult ID med pseudonym gråtass on. 10 mars 20:44

Jeg bygde meg en garasje med stort isolert loft . Tumleplass for tassen det! Kunne til tider blitt særbo hvis jeg ville, men satte mer pris på innetid sammen :-)

Skjult ID med pseudonym megvel on. 10 mars 20:45

kanskje det hjelper å bare vite man har muligheten:)@tassen

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 20:54

@The One - Jeg har ingen problemer med å se at egentid er viktig. Men for meg tror jeg nok det holder med et arbeidsrom og en weekend avgårde med jentene i ny og ne. Hvis jeg har noe større behov enn det for å være borte fra mannen min, så burde jeg kanskje finne en annen mann. Allikevel; jeg skjønner at andre kan ha behov for enda mer egentid enn meg - men jeg tror kanskje hvert sitt hus/leilighet blir en grei økonomisk belastning og da vil påføre forholdet ytterligere belastninger. Men i en økonomisk uavhengig drømmeverden: Ja, mitt hus ved Comosjøen ville vært kjærkomment :-)

Skjult ID med pseudonym gemini61 on. 10 mars 20:55

Jeg tenker som flere her, -i forhold til ungene. Jeg vil nok være kjæreste en laaaang stund før ungene i det hele tatt blir presentert, og innvolvert i den skjønne mannen :-)
Og så kan jeg ikke dra ungene ut av sitt nærmiljø og skole/vennekrets heller. Dersom kjæresten er i samme situasjon, så blir formen særbo.

Men så tenker jeg at når dette får tid på seg, ungene er presentert og blir kjent med både kjæreste og hans barn, så vil vi vel kanskje gjøre ting sammen i barneuker også? Finne på ting som også kan inkludere begges barn samtidig, i helger og deler av ferier f.eks. Uten at vi skal endre på hjemmene til ungene. De har allerede 2 hjem, 50% på hvert sted.....
Jeg kan heldigvis ikke spå, men er vel trygg på at man finner de løsningene som passer - etterhvert som veien blir til.

Uansett så er det godt å se at flere tenker i de baner, det gir jo et gløtt av vårhåp! ;-)

Skjult ID med pseudonym tira on. 10 mars 21:02

Selv om man velger å ha særbo så må jeg og min fremtidige partner dele. Dele hjem, tid og familie. Ta del i hverandres liv.

For min del vil ikke et kjæresteforhold fungere hvis man setter opp veldig tydelige skiller på hva som er mitt og ditt.
Særbo er bare snakk om en praktisk løsning for en tid, for min del.

Blir jeg samboer igjen så vil jeg trenge plass for meg selv, men tror en liten krok med en go'stol vil holde :)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 10 mars 21:06

R, kjenner meg igjen her - jeg er den selvstendige typen, men i denne diskusjonen blir jeg nok den tradisjonelle damen som vil ha fyren under samme tak.

The One,
at så mange forhold ryker tror jeg har med mange ting å gjøre, men jeg tror ikke svaret er at det røk fordi man bodde sammen, snarer fordi man ikke mestret å bo sammen, i så fall.
Men mener du at det er et fullgodt valg og en god løsning å ha hver sin bolig når man er småbarnsforeldre...?

For meg virker det som dere som har vært gjennom brudd og vil ha særbo, har mistet illusjon om kjærligheten.
Dere fremhever stadig at barna er nr 1 (men snakker vi ikke om forskjellige roller?), og det er som om det er et ork å bo sammen med noen. At det å ha to hjem også har en kostnadsside, ignorerer dere fullstendig i denne diskusjonen. Å bo sammen, vil frigjøre økonomsike midler til ferier og landsted etc.,

Jeg lurer på om det er tilfeldig jeg at dere har vært gjennom brudd, eller dere i utgansgpunktet ikke er så egnet for å bo sammen med noen.. ? *brannfakkel*
Man skiller ikke lag for moro skyld, det skjønenr jeg, men noen ganger lurer jeg på om folk/dere ikke heller burde jobbet for det de/dere hadde sammen, enn å søke lykken i nye forhold med handicap - det er mye vanskeligere å få det til å funke med de eksterne begrensningenene man tar med seg med barn og eks og geografisk binding. Men det er i så fall sikker best om man treffer andre i nøyaktig samme situasjon, som kun orker partner innimellom.

Jeg skal i alle fall holde meg langt unna dere som tilsynelatende ser på kjæreste som selskapsdame ranket etter barna, og ikke egentlig er interessert i å bygge et fellesskap.
Zoid, jeg synes du høres veldig romantisk ut, å være der for hevrandre etter slitsom arbeidsga - my man:)

Skjult ID med pseudonym gemini61 on. 10 mars 21:10

Selvom jeg ser særbo for meg som løsning en lang tid framover, så betyr det også at han kan ha både tannbørste og opptil flere klesskift og _mange_ ting hos meg. Og omvendt, håper jeg :-)
Voksentiden tilbringer jeg gjerne i lag, hvor som helst!

Skjult ID med pseudonym sofagris on. 10 mars 21:17

Er enig med ..R.. Jeg ønsker meg en som jeg kan spise frokost sammen med, komme hjem fra jobb og være glad for å se hverandre, noen å gå en kveldstur med eller krype inntil om kvelden.

Ellers blir det nok lett den ene som styrer hvor mye tid man skal ha sammen og den andre vil føle seg usikker.
Har prøvd et slikt forhold, han holdt meg på avstand og ble stum når jeg ymtet noe om felles fremtid. Ville ha sin "alenetid", noe jeg etter bruddet fikk vite inkluderte samvær med "venninner". Kan ikke bli trygg i et slikt forhold...

Er det virkelig kjærlighet man føler så er det vel naturlig å ønske dele både hverdag og fest...

Skjult ID med pseudonym gråtass on. 10 mars 21:30

@vibe
Jeg må si du hiver ut noen veldig generelle teorier/ spekulasjoner om hvordan virkeligheten er for oss som har vært gjennom et brudd med barn på slep - uavhengig av tanker om særbo. Jeg velger å tro at de aller fleste jobber mye for å få det til å funke der de er, før et brudd er et faktum.
"Jeg skal i alle fall holde meg langt unna dere som tilsynelatende ser på kjæreste som selskapsdame ranket etter barna, og ikke egentlig er interessert i å bygge et fellesskap."
Dette utsagnet sier vel sitt om hva du tenker. Jeg ser ingen klar motsetning mellom å prioritere "sine" barn og samtidig ønske å stå side ved side med sin kjæreste og bygge et fellesskap. I beste fall er du bare litt unyansert i dine formuleringer, men velger å tro du mener at vi som har barn er så udugelige at vi ikke vil prioritere en kjæreste i framtida. Seffers! :-)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 21:34

@vibe - "Jeg skal i alle fall holde meg langt unna dere som tilsynelatende ser på kjæreste som selskapsdame ranket etter barna, og ikke egentlig er interessert i å bygge et fellesskap." Nemlig. De skal jeg også prøve å unngå. Men jeg er jo enig i at ting må ta tid, jeg skal ikke snakke med noen barn før jeg vet hvor godt jeg liker faren, for å si det slik... Poenget med alle "protestene" mine var at jeg ikke er interessert i å bli satt i en situasjon hvor jeg etter kanskje 2 år oppdager at han ikke har særlig lyst til å flytte sammen allikevel - og egentlig aldri hadde det. Men at han fint kan fortsette å være kjæreste når det passer han. Det måtte være en kjip opplevelse.

@sofagris - Digger frokost sammen! Aviser og skirenn på tv i bakgrunnen :-) og om sommeren tar vi den ute!

Skjult ID med pseudonym gemini61 on. 10 mars 21:42

Mye svart/hvitt her!
Jeg liker best alle de fine grånyansene, og tar ikke til takke med smuler- men forsyner meg av hele bakeriet.
Og det håper jeg at en livsglad og ansvarlig, voksen mann gjør også ;-)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 21:42

@gråtass - jeg forsto ikke vibes utsagn slik og jeg kjente meg godt igjen i setningen, men jeg tolket den jo utifra eget erfaringsgrunnlag: Å bli konstant satt på annenplass bak barna er ikke noe jeg har lyst til å være med på igjen. Been there. Jeg krever ikke mer enn at jeg/vi må være en prioritering når barna ikke er der. Det kreves NOE å opprettholde og å bygge et forhold.

Skjult ID med pseudonym The One on. 10 mars 22:23

@Vibe
Jeg har ikke sagt noe om hva jeg tenker rundt det, eller jeg har vel sagt at jeg har hele tiden tenkt at det å dele bo er det jeg vil gjøre hvis jeg finner/får en kjæreste. Jeg bare lufter litt tanker. Jeg ser mange utfordringer i det med mine og dine barn osv. Videre når man har særbo får man jo muligheten til å savne hverandre litt uten at man er så langt unna at det ikke er mulig å treffes :-)

Jeg tror heller ikke man får et fullverdig forhold ved å ha særbo. Som du nevner vil jo de aller fleste nyte godt økonomisk av å bo felles, men akkurat den delen vil ikke være viktig for meg med hensyn til å flytte sammen. Jeg bor jo alene nå og klarer meg bra. Skal jeg flytte sammen med noen er det fordi jeg vil legge meg og våkne med den personen.....helst hver dag ;-)...nesten da

Skjult ID med pseudonym vibe on. 10 mars 22:36

Gråtass,
jeg tror også mange jobber for at det skal funke, særlig mtp hvilket hassle det må være å bryte opp. Men jeg tror nå likevel mange ikke vet eller helt tenker over at det ikke nødvendigvis er så mye grønnere på den andre siden, og at de starter da med et minus som de ikke har med den de valgte å gifte seg og få barn med. Hverdag og slit kommer i alle forhold, og da tror jeg faktisk at i det lange løp, så er det en fordel at hverdagen og slitet er sammen med den man har barn med. Men er det betydelig verre enn det, enn hverdagen så kan jeg jo forstå at folk håper på at noe bedre er å finne.

Nå er jo du en av dem som skriver at du ser samboerskap som det naturlige over tid, og at nettopp dette med "over tid" er pga barna, så du var ikke egentlig i målgruppen for min konklusjon. Du "ser ingen klar motsetning mellom å prioritere "sine" barn og samtidig ønske å stå side ved side med sin kjæreste og bygge et fellesskap". Det gjør ikke jeg heller. Men hvorfor i all verden er det da så vesentlig for enkelte i denne tråden å understreke at barna kommer først? Da virker det som de legger opp til et konkurranseforhold - hetl unødvendig. Jeg var for noen år siden sammen med en som sa det samme, og det var så turn off. Jeg som tenkte på meg selv som en potensiell del av et fellesskap, opplevde det som en slags "vi" og "du"-holdning.
Men jeg var mer nylig sammen med en som fikk både meg og barna til å føle osselsket (jeg oppfattet ham som en bedre far enn førstnevnte, selv om jeg også følte meg mer versatt selv).

De jeg eliminerer fra mitt utvalg er typen som fordi han selv og eksen ikke fikk det til å funke, ikke gir neste partner en full sjanse.
Det er selvsagt hans valg, men det er totalt uinteressant for meg. Så de må vite at de velger bort endel potensielle partnere med en slik holdning. Jeg ønsker å terffe en som har troen på kjærligheten, som vil dele morgen og kveldsstunder med meg, vi har våre friarenaer, men vi blir gamle sammen under "vårt" tak, ikke litt mitt og litt hans.

Skjult ID med pseudonym gråtass on. 10 mars 22:51

Takk for et mer nyansert innlegg Vibe! :-) Da tror jeg at jeg har forstått deg mer riktig.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 on. 10 mars 22:54

@ Gråtass.... stiller meg bak ditt innlegg klokka 19:38. som om jeg skulle sagt det selv :-)

@ premie..... Har prøvd noe av det samme selv, og det fungerte sånn cirka greit nok i en periode. Men hun hadde et stort ønske om mere, og hadde meg gående der til noe bedre dukket opp. Så hovedårsaken til bruddet med henne var nok at vi ikke bodde sammen på tradisjonellt vis.

@ megvel.... Tomannsbolig med fellessone...... Høres jo praktisk ut for deg da. Jage mannen vekk når du blir lei av han, men han er ikke lengre unna enn at han kan passe ungene mens du gjør dine greier..... og i tillegg bor han så nære at du har full kontroll. HEHE...... Fin du :-))

@ R

Du blir automatisk nr 2 når du er sammen noen som har barn..... sånn er det bare. Men det er nødvendigvis ikke noe problem hvis fokuset på kvalitetstid er like høyt hos begge parter.
Du kunne tenkt deg hus ved comosjøen..... da må jeg nok bare utelukke deg da kjære. Jeg liker Gardasjøen best jeg :-))

Syns dette var et interessant tema, og det er nok et tema som opptar mange. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så foretrekker jeg nok selv et samboerforhold istedet for særbo. Og det tror jeg nok at de aller fleste her inne også ønsker seg.

Men hvis de praktiske forholdene rundt barn, og jobb vanskeliggjør et normalt forhold. så hadde jeg nok vært villig til å prøve det.

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 23:22

@Mann37 - Ja, men hvorfor er foreldre så jævlig flinke til å poengtere denne "klasseforskjellen" bestandig? Pardon my french, men er det virkelig noen som tror at jeg som et voksent menneske ikke forstår at et barns ve og vel går foran mitt... I så fall har jeg gjort et dårlig inntrykk av mitt egentlige jeg. Selvsagt forstår jeg det. Det er ikke poenget. Det må da være fullt mulig å ordne det slik at alle kan få det de trenger? Ikke hele forbaska tiden, men som regel? Det er som @vibe sier: Hvorfor er det så nødvendig å poengtere denne konstante andreplassen i enhver sammenheng? Jeg trenger ikke høre at jeg aldri blir like viktig som ungene hans, selvom jeg vet det. Det er jo fullstendig unødvendig å si det - det dreper enhver glede over å være med på å bygge noe sammen. Det bli "de" og "meg" og de er ikke noe jeg er så veldig interessert i å bli med på.

Jeg trives med barn og de trives med meg. Jeg ser helt klart at det enkleste for meg ville være å sette absolutt krav på at en potensiell partner skal være barnløs, men det vil jeg ikke. Jeg kan gå glipp av den store kjærligheten på den måten. Mest sannsynlig har han barn og da har han det. Men jeg tror han jeg faller for en vakker dag er både romslig og raus nok til å elske både meg og barna :-) uten å ha noe behov for å fortelle meg at jeg står på andreplass og på en slik måte at jeg aldri ville tenke på at jeg sto der. Takk for det.

Como/Garda er nok like fint for meg - tror hus i Italia hadde gjort lykken for meg uansett . Bare utelukk meg du, jeg liker ikke plasseringer uansett :-)

Skjult ID med pseudonym gråtass on. 10 mars 23:29

Jeg ville ikke utelukket ei med dine synspunkter R. Opplever at det er rimelig og fornuftig å kreve og forvente såpass av en kommende kjæreste. Jeg tror det fins mange av oss menn her ute som er så romslige og rause som du ønsker deg! :-)

Skjult ID med pseudonym R on. 10 mars 23:33

@gråtass - Ja, jeg tror også det finnes noen av dere :-) det er det som holder håpet oppe.

Skjult ID med pseudonym vibe on. 10 mars 23:41

The One,
det er et interessant tema du tar opp.
Det er jo fint å savne hverandre, men du nevner at den økonomiske delen ikke er så viktig for deg, for du klarer deg fint.
Men det kan jo være viktig for henne..?

Å være single over tid er både praktisk tungt og dyrt på mange måter, man er alene om aboslutt alt.
Man skal dekke alt på én inntekt, og mange prioriterer da bort goder som bil og ferier med parvenner som har bedre råd, er i gang med hyttekjøp etc. Og man er alene om alt mulig mikkmakk, styregreier, og strømregnigner og lekkasjestyr og alt mulig.
Og når man så treffer mannen (kvinnen) i sitt liv og kanskje kan oppleve å dele forpliktelsene, både de praktiske og de økonomiske, så ville jeg føle at han han tenkte veldig på seg selv om han svarte at han "synes ikke dette er så viktig. Fordi han klarer seg."

Jeg også _klarer_ meg, men jeg ønsker ikke en mann som er villig til å betale mangfoldige tusen i måneden for å slippe å bo under samme tak. Hva med å tenke på hvordan _vi_ sammen klarte oss - sammen?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 00:04

@ R

Beklager hvis du ble støtt av innlegget mit....... Men poenget med det jeg skrev er ikke at man skal gni det inn til partneren til enhver tid. Jeg har selv vært i forhold der jeg har fått denne kommentaren slengt i fleisen i tide og utide. Og jeg er enig med deg og Vibe at det både er sårende og Turnoff. I tillegg så er det en undervurdering av partnerens intelligens og forståelse vedrørende mors/farskjærlighet.

Skjult ID med pseudonym The One to. 11 mars 00:12

@Vibe
Tror du missforstod meg litt nå. Jeg ville ikke velge å bo under samme tak med en person fordi det er økonomisk behagelig. Det er andre faktorer som er avgjørende for meg. Når det er sagt så ville jeg helt klart tilbydt meg å dele bo hvis jeg så at den andre part slet økonomisk. Tro meg jeg er egentlig ikke så opptatt av økonomi. Jeg har det romsligere nå etter skillsmissen min enn når vi bodde sammen, men jeg ville mye heller valgt kjærligheten fremfor bedre økonomi.

Det er ikke snakk om å slippe å bo sammen jeg tenker på. Jeg tenker nettopp på hvordan klare oss sammen, men ikke økonomibiten. La meg gi et eksempel som belyser litt. Jeg treffer en dame her på sukker...la meg si deg ;-).... vi treffer hverandre midt i hjertet og alt er bare der. Det eneste problemet er at vi bor en time unna hverandre. Du har etablert deg i ditt område og jeg i mitt. Barna går på skoler de trives i og de har det trygt og godt. Du har dine venner hos deg og jeg har mine i mitt nærområdet. Vi finner ut at du bor hjemme med barna dine og jeg hjemme med mine den uken vi har barna. Den andre uken vi er barnefri bor vi vekselvis hos hverandre. Er dette en helt utenkelig setting? Dette blir jo delvis særbo/fellesbo

Tilslutt personlig ønsker jeg helst å dele tak med en kjæreste, men ikke av økonomiske grunner

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 00:15

@Mann37 - Jeg ble ikke støtt, jeg ble engasjert fordi jeg synes de tingene er viktige og da hender det jeg banner når jeg snakker, for å understreke noe, pluss at jeg begynner med utropstegn og slikt. Helt gærn ;-) Men når du sier til meg at jeg automatisk er en nummer 2 hvis jeg er sammen med noen med barn, så fremkaller det noe. Jeg nekter faktisk å tro at det er slik at jeg skal måtte gå resten av livet og tenke at jeg aldri blir prioritert først, at jeg er på en konstant andreplass, at barna skal prioriteres først - selv når andre valg er uvesentlige for dem. Jeg kommer selvsagt til å finne en mann som prioriterer meg/oss når han har mulighet til det, uten at han får meg til å føle at det går på bekostning av tiden med barna e.l. Gråtass sier at de finnes. Jeg er på lag med han :-)

Skjult ID med pseudonym The One to. 11 mars 00:19

@R
Jeg er helt på linje med deg om det å føle seg som nummer 2. Det er ikke vanskelig å inkludere en kjæreste slik at den føler seg som delt nr 1. Dt handler bare om vilje fra alle parter. Her "i huset" ville jeg ønsket at min nye flamme involverte seg så mye som mulig i barna sine liv at hun følte dem og seg som en helt vanlig familie.....om det finnes vanlige familier. Det er jo noe som heter at blod er tykkere en vann, men barna har man bare bare på lån. En kjæreste vil jeg ha livet ut

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 00:34

@ R

Det er lov å vise tenner.... og bannskap og utestemme viser at du er et levende menneske :-))

Og bare for å ha sagt det..... jeg er aldeles ikke uenig i noe av det hverken Du, gråtass, vibe, The One har skrevet i denne tråden.
Og The One beskriver det veldig enkelt. En delt førsteplass.........
Og den enkleste veien til en delt førsteplass, er som han skriver engasjement. Hvis man involverer seg i noe vil man jo sannsynligvis ikke bli tilsidesatt eller overkjørt........
Men at dette er enkelt, og at jeg eller andre i min situasjon ikke bestandig har tunga rett i munnen det kan jeg nok være helt enig i.

Kan vi kan bli naboer i Italia da ???????????

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 00:46

@Mann37 - Yeeeee! Delt førsteplass, jeg er svært fornøyd med utfallet her :-) Da kan vi bli naboer, jeg er ikke så opptatt av hvilken sjø, I'm picking my battles here....:-)

@The One - Ja, mye er løst bare rangeringen utgår, tenker nå jeg. Blod ER tykkere enn vann, men jeg mener bestemt at det er mulig å få i pose og sekk i noen tilfeller. Altså, ift at man kan ha det fint med både barn og kjæreste. Yey!

Skjult ID med pseudonym gråtass to. 11 mars 00:49

Da tar vi med ungene og flytter til Italien alle sammen, så kan vi ha særbo som gode naboer! :))

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 00:56

Italia HERE WE COME !!!!!!

R er fornøyd med delt førsteplass....... Tassen må ta med seg Gråtassen, og jeg skal kjøpe meg VESPA :-))))))

Kan anbefale Lazizze, en koselig liten by på øssiden av Gardasjøen....... Tror vi kunne fått det fint der :-))

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 01:05

Kult. Gleder meg, det er for kaldt her om vinteren. Ikke er det druer i hagen heller, så jeg stemmer for Italia :-) Men er det noen som skal ha med seg medbragt eller ble det plutselig delt førsteplass på alle her nå..?

Skjult ID med pseudonym gråtass to. 11 mars 01:08

Jeg nyter medbragt en treliter... Deler førsteplassen med de aggressive italienske vinpresserne av noen damer!

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 01:15

Åh, sånn å forstå... Men du, tassen? Jeg lurer på hvorfor du skal ha med deg en medbragt treliter med vin til _I t a l i a_? Der drikker man vin fra flasker og den bør være lokal, er du ikke enig?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 01:15

@ R

Jeg hadde egentlig en femårsplan på den her Italia flyttinga. Og da hadde jeg ikke tenkt meg noe medbragt nei........

I tillegg så har jeg valgt å jobbe noen år i land, men siden du stresser litt så må jeg vel kanskje begynne på igjen i Nordsjøen.....

Er du klar til å flytte med en gang eller???????

Skjult ID med pseudonym gråtass to. 11 mars 01:19

Treliter'n er bare så jeg har til første kvelden, så tenkte jeg gode naboer som R og mann 37 kunne få den glede "to pick some local bottles of great wines"! Mmmmm.... Blei litt tørst på vin nå! :)

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 01:20

@ Gråtass.......... Ta med Torsk til Lofoten ??????????????

Dette er jo WINE HEAVEN :-))

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 01:24

@gutter - nå snakker vi! Ser ikke bort ifra at du burde tenke på nordsjøen igjen litt kjapt, M37 :-) og tassen må lære seg til å plukke ut vin han også. Han skal ikke se en treliter mer, i hvert fall. Men selvom det ikke er en grønn tråd, så er vel dette strengt tatt off topic, med mindre det fortsatt går under særbo-temaet (men det tror jeg ikke det gjør).

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 01:38

@ R

Dette er langt innenfor grensen på temaet....... vi snakker om en særboavtale mellom tre mennesker. Populært kalt trekant, vi har tatt med noen få ekstraelementer som rødvin og Italia. Men syns kanskje ikke vi er helt på jordet her....... Tror ikke The One blir pissed heller...... Han virker som en raus kar :-))

Sender rundt CV'en min i morra...... Kan du sjekke ut om det finnes noen fine hus til oss i mens ??????

PS: Ønsker mine blivende naboer en god natt......... for nå må den ene særboen sove :-)))

Skjult ID med pseudonym R to. 11 mars 01:50

@M37 - Jeg tror heller ikke han blir så sint, men jeg vil ikke være den som ødelegger tråder...Igjen :-S Kanskje han blir med! :-)

Jeg er on the case med ledige hus, kan du skjønne, det var nummeret før jeg åpnet vinflasken også, men ehm...:-) Tror jeg følger ditt eksempel og legger meg.

Io sono il sogno del paesaggio rigoglioso in Italia :-)
Buona notte, sogni bella!

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 09:32

@ R

Ja vi må nok invitere han med ............. Litt trist å bli holdt utenfor :-)
Fint at du kan italiensk.... da kan du prate, mens vi drikker vin HEHE.

Fant en artikkel om særbo inne på nettet, og den er vel egentlig en kort summering på det vi har tatt opp her i denne tråden( litt tilbake på sporet igjen).

http://www.kvinneguiden.no/artikler/kjaerester_som_bor_hver_for_seg/70243

Og til Dere jenter.... Les artikkelen som er linket på samme siden angående å irritere seg over kjæresten......Mohhahhhaa.....Nå blir jeg nok lynsjet :-))

Skjult ID med pseudonym megvel to. 11 mars 09:36

@mann 37..min tidligere samboer hadde 4 barn en hund og 8 kaniner.. jeg ville ikke ha en slik bo"setting" for å ha kontroll... men for å "slippe" ha kontroll;) hehe... jaja skal ganske store jordskjelv til nå i ettertid for å få meg til å heve på øyelokka:)) lesestoff til kaffen? Mmmmm la vita e bella:))

Skjult ID med pseudonym Mann 37 to. 11 mars 10:16

@ megvel

Point taken :-))
Det var litt mere sånn tilfluktsrom du hadde i tankene HEHE.

Leser du italiensk litteratur....... du får slenge deg på til Italia du også. Kan være fint med flere som er talefør der nede. Det kan jo hende at R også får for mye vin og mister taleevnen. Så da kan det være fint med en Stand in :-))

Jeg tror jeg starter en egen Italiatråd, så vi ikke sporer denne av hele tiden.

Skjult ID med pseudonym megvel to. 11 mars 10:26

Aldri feil med italia:) aldri vært der faktisk.. og det er vel det eneste jeg kan formidle..men den setningen og ett smil kan få en langt:)) nydelig film var det iallefall..Men vin kan jeg drikke, store planer om å reise dit og smake på ALLE de lokale viner:) fra nord til sør..aaaaaaaaah

Skjult ID med pseudonym tira to. 11 mars 10:43

Jeg vil også leve i særbo i Italia, hjelper det om jeg kan litt spansk og kan tylle i meg masse vin? ;)

I mitt tidligere samboerskap var det på mange måter et særbo. Jeg ordnet hjem og barn, han satt på kontoret eller filmrommet.

Tror uansett hvordan man velger fremtidig boløsninger så cluet å snakke sammen. Dele hverandres liv om ikke hus/leilighet

Skjult ID med pseudonym gråtass to. 11 mars 10:46

@R
Jeg tar ansvar for at det dro seg ut på de Italienske vingårdene... Sorry TS! :)

Skjult ID med pseudonym vibe to. 11 mars 15:15

the one,
ja da misforsto jeg deg nok :)
Som du viser med eksempelet kan det være situasjoner der det kan være mest hensiktmessig med særbo, prisen ved å flytte -som kanskje betales av barna ? - kan bli for høy. Jeg ville heller ikke flytte sammen med noen av økonomiske årsaker - like lite som jeg vil være sammen med noen av økonomiske årsaker. Du er nok heldig stilt, men mange har det stramt etter skilmisse, og da blir to hjem over tid litt vel luksus - med mindre da det er andre forhold som tilsier at det er det gunstigste.

Forøvrig deler jeg Rs opplevelse av en "du er nr 2"-melding. Jeg vil _aldri_ kunne sette en mann som nr 1 hvis han forteller meg til stadighet at jeg er nr 2. Synes The One får dette frem på en fin måte.
Og om partner en må rangere slik, har han enten ikke skjjønt noen ting (feks at kjæreste og barn aldri dekker samme behov; barnerelasjonen er ubetinget, mens kjæresterelasjonen er potensielt for livet), eller han har for lite plass i hjertet sitt. ..

tira,
hehe, det kan tenkes flere kjenner seg igjen...men høres ikke ut som det var en familiemann du hadde funnet deg.

Skjult ID med pseudonym The One fr. 12 mars 00:33

Buhu herje sånn med den fine tråden min da..........neida jeg blir ikke sur over at dere drømte dere bort i Italia og ser at dere har dratt den lenger i en annen fin tråd :-)

@vibe
Det neste jeg lurer på så er hva er grensen for hvilke årsaker som skal gjelde for at særbo ikke er aktuelt? Utfordrer deg litt her nå ;-)