Alle innlegg Sukkerforum

Intelligens nok en gang.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym follow up ma. 15 mars 19:12

Svært mange av "mine" profiler har scoret seg selv som svært/ høyt intelligent ved at bladet er ultragrønnt og forsåvidt stort nok. Nå er det en kjennsgjerning at folk som tror de scorer høyt på iq tester i virkeligheten scorer middels, mens de som ikke tror de scorer høyt faktisk har en tilbøyelighet til å score 1sd eller høyere på iq tester. Min referanse er medlemsskap i mensa og skal jeg tolke bladene så er det vanvittig mange mensamedlemmer her inne. Jeg vil IKKE sette likhetstegn mellom høyere utdanning og høy iq; det er fullt mulig å gjennomføre en master med helt average evner dessverre. Hvor vil jeg hen med dette tilsynelatende negative oppgulpet: jo sukker er en reklamearena hvor objektivitet i alle dimensjoner er fraværende. Man må ta utsagn for det de er verdt.

(mann 34 år fra Oslo) ma. 15 mars 19:16 Privat melding

Jeg antar du har fått alle disse til å gjennomføre en IQ test av et fornuftig kaliber mens du har sett på for å bekrefte din tese om at alle overvurderer sin egen IQ?

Eller har du en noe forutinntatt holdning og elitistisk forhold til deg selv?

Lykke til ;-).

Skjult ID med pseudonym Skjult id ma. 15 mars 19:17

Dette gjelder alt. Alt baserer seg jo på subjektets vurdering av seg selv. Men hvor høyt har du scoret deg selv med et medlemsskap i mensa? De andre har nok andre referanser-

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 15 mars 19:17

Vi er da alle mer intelligent enn gjennomsnittet;)).. jepp er vel det bladet som sjelden er annet enn stort og grønt hos meg og...men en definisjon gidder jeg ikke begi meg ut på.. jeg vet hva jeg mener og hvilken preferanser jeg har på området...holder det--

Skjult ID ma. 15 mars 19:20

En psykopat vil med enkelhet kalle seg selv snill. Likeså vil en konemishandler kunne gjøre. Ting ser som de er og det er vår utfordring å finne ut hvem som har rett i forhold til vår egen standard og definisjon av ord og uttrykk.

Skjult ID med pseudonym pølsevev ma. 15 mars 19:22

Matchtallet er kun et verktøy for de inbisile.

Skjult ID med pseudonym follow up ma. 15 mars 19:23

med dette innlegget vil jeg i praksis latterliggjøre sukker sin scoring av intelligens. Dette trenger vi da virkelig ikke å vite på et tidlig date statium eller hva.?

Skjult ID med pseudonym Skjult id ma. 15 mars 19:28

Da kan vi latterliggjøre andre scoringer også, for eksempel attraktiv. Hva er vitsen med det når vi kan vurdere det selv på bilder? Og vi trenger ikke å vite hvor attraktiv en person mener han selv er.

Skjult ID med pseudonym gråtass ma. 15 mars 19:29

Kravet til objektivitet er jo ikke mulig å sjekke ut her inne. Det baserer seg på individets vurdering og selvinnsikt. Derfor bør du som TS ta det for hva det er og ellers hoppe bukk over hele dette bladet hvis ikke du setter det som et absolutt krav at din framtidige partner skal være medlem av Mensa.
For øvrig bør du med et slikt tema lese korrektur før du legger inn tråden. Finner flere skrivefeil her. Det passer seg vel ikke for et mensamedlem! ;-)

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 15 mars 19:33

Fy tassen! skrivefeil har da ingenting med saken å gjøre...jeg er jo ultraintelligent men full av leifer:;)

(mann 41 år fra Akershus) ma. 15 mars 19:34 Privat melding

forskjellen mellom å måle attraktivitet og iq er åpenbar: Til det sistnevnte har vi verktøy, til det førsnevnte har vi følelser. Min innvending er at man sidestiller iq med en del andre parametre som er høyst subjektive. Ja jeg har skrivefeil, men hva så.?

(mann 34 år fra Oslo) ma. 15 mars 20:45 Privat melding

Personlig velger jeg å tro at Albert Einstein var en moderat oppegående fyr som, tilfeldigvis, også hadde dyseleksi... Ikke at det ser ut som TS har det, men linken skrivefeil <-> IQ er nok noe vag ;-).

(kvinne 48 år fra Oslo) ma. 15 mars 21:11 Privat melding

Hei follow up!

"Nå er det en kjennsgjerning at folk som tror de scorer høyt på iq tester i virkeligheten scorer middels, mens de som ikke tror de scorer høyt faktisk har en tilbøyelighet til å score 1sd eller høyere på iq tester."

Heftig generalisering. Mener du virkelig å si at alle som tror de er smarte bare er middelmådige mens alle som tror de er middelmådige er over gjennomsnittet intelligente?

Skjult ID med pseudonym Antigone ma. 15 mars 21:18

Medlemskap i Mensa er i følge TS noe man kan tildelse seg selv, siden han sidestiller høy score på IQ her på Sukker (les: grønne blader på hans matchtre) med Mensa-medlemskap: "skal jeg tolke bladene så er det vanvittig mange mensamedlemmer her inne".

La meg for ordens skyld opplyse TS om at det finnes folk som kvalifiserer for Mensa-medlemskap men som ikke ønsker å være medlemmer.

Skjult ID med pseudonym SMRT ma. 15 mars 21:21

Hvordan klarer man å single ut andelen Mensamedlemmer når skalaen går fra 1 til 10? Greit nok at et mensamedlem bør velge 10, men det vil jo være flere som faller inn i den kategorien (de 10 prosent smarteste; mensamedlemmer vil nok bruke en brøkdel av ett sekund for å komme fram til hvordan jeg har tenkt).

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 15 mars 21:30

follow up,
jeg er mer opptatt av om vedkommende generelt smart - skolesmart, streetsmart, opplyst, kunnskapsrik, klok, kjapp i hodet, mestrer diskusjon av komplekse problemstillinger etc - enn om han scorer høyt på en mensatest.
Det er en viss positiv samvariasjon/korrelasjon, ja, og de fleste tolker det nok litt bredere tror (selv om man kan hevde at ren IQ er dekket i en slik test og at det er det Sukker spør etter).

Og mht den bredere tokningen så er den for meg temmelig viktig i datemarkedet. Er det noe jeg ikke kan fire på, er det definitivt generell intelligens - og intellekt.

Ellers enig i at hele svakheten i matchingen er nettopp at det avhenger av grad av selvinnsikt. Men det er vel det nærmest man kommer. Ikek så lett å kreve at sukkermedlemmene skal ha utfylt profilen av noen som er objektive.

(kvinne 41 år fra Oslo) ma. 15 mars 21:36 Privat melding

Da lurer jeg på: er det samme fyr her inne som alltid, på en "lissom-tilfeldig" måte, må få med at han er Mensa-medlem eller er det mange av de her inne. Jei bare spør, ække så itligent sjøl. :-D

(mann 34 år fra Oslo) ma. 15 mars 21:39 Privat melding

Det er sikkert en eller annen form for mensakonspirasjon, de bruker sukker for å hooke opp med hverandre for på den måten å avle frem flere mensabarn. På denne måten vil de ha tatt over jorden i løpet av noen generasjoner.

Skjult ID med pseudonym Sit-ups ma. 15 mars 21:43

He he, "scary". Mener du altså at Sukker er en litt mindre "alien" versjon av Scientologikirken?

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:31

Synd å fortelle deg det follow up, men det finnes ikke fnugg av pålitelig dokumentasjon som understøtter at "IQ" er noe annet enn et produkt av visse psykologiforskeres spinnville fantasi.

Jeg antar at som mensa medlem vil nok denne realiteten være tung å svelge, men jeg kan likevel forklare hvorfor IQ overhodet ikke er bevist, eller engang tilnærmet sannsynliggjort. Bare så det er klart: jeg påstår ikke at IQ ikke eksisterer, fordi det har jeg ikke noe grunnlag for å vite. Men jeg påstår uten å nøle at det ikke finnes fnugg av bevis for at "IQ" er noe annet enn et navn på noe ingen uansett vet hva er.

Joda, flere forskere ser ut mene noe annet. Forskerne som SELV forsker på fenomenet "IQ", som selv har utdannet seg innen området, har bygd sin karriere og status og navn på antagelsen at "IQ" er noe reellt. De har lest bøker av andre som har basert seg på samme antagelse, lønnen og karrieren deres hviler på samme antagelse, deres yrkesmessige identitet hviler på denne antagelsen. Dersom de skulle innrømme at "IQ" ikke er noe reellt fenomen, men kanskje bare meningsløst tankespinn, ville disse gutta samtidig måtte innrømme at de har bygd en hel karriere på noe som bare er fantasi og kanskje ikke har noen relevans for virkeligheten. Fristende scenario for en person som nyter anseelse fra andre på grunn av sin forskerstatus, eller hva?;)

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:31

Siv Jensen har sikkert bedre peiling på politikk enn de fleste siden hun er heltids profesjonell politiker, men skal jeg ha råd om hvilket parti jeg bør stemme, spør jeg neppe henne som en rådgiver. Du spør heller ikke en selger om produktet hans er bra, og forventer i hvert fall ingen objektiv vurdering. Disse forskerne har sikkert vridd sine bebrillede hoder lenge over "fenomenet IQ" og ulike mulige datagrunnlag bak denne facinerende teorien, men deres endelig konklusjon om hvorvidt dette er noe reellt er av nettopp denne grunn upålitelig siden de naturligvis er totalt inhabile til å uttale seg når de har så mye personlig investert i denne antagelsen. Ikke bare er de inhabile, de er omtrent så inhabile som det er mulig å bli.

Finnes det så noen data, utover "forskeres autoritære konklusjoner", som ligger til grunn for denne antagelsen om "fenomenet IQ", antagelsen om en eller annen "konstant" i våre universelle evner som forfølger oss gjennom livet, denne antagelsen om en eller annen definerbar fellesnevner med hensyn til evner innenfor diverse av livets viktigste områder?

Vel, det finnes i det minste noen korrellasjoner mellom statistiske variabler. Altså ikke akkurat atomfysikkforskning.

Det viser seg da at folk som har prestert sånn og sånn på en "IQ-test" har en tendens til å prestere lignende på lignende tester senere. Ikke helt overraskende med tanke på at mennesker generelt er vanedyr, at vi har typiske tankemønstre og persepsjonskategorier som har en tendens til å repetere seg gjennom livet, og at vi i en gitt situasjon vil ha en tendens til å reagere nogenlunde likt som vi gjorde forrige gang vi var i en lignende situasjon, og sto ovenfor lignende oppgaver.

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:31

Det finnes også korrellasjoner mellom hvordan mennesker har hatt en tendens til å prestere på en type oppgave, og på andre typer oppgaver, selv om disse korrellasjonene må innrømmes å ikke være like sterke. Tyder dette på at "IQ" er noe reellt annet enn et navn på noe ingen aner hva er? Selvfølgelig ikke. Noen mennesker har en personlig identitet der de ser på seg selv som "dyktige problemløsere", for eksempel innenfor teoretiske oppgaver slik som "IQ-tester" er eksempler på. De anser seg selv for å være "gode problemløsere av teoretiske nøtter", for eksempel gutta som er medlem i mensa. Dette er et område der de har selvtillit. De vil de da naturligvis ha en tendens til å lete etter løsninger på denne typen problemer.

Andre mennesker derimot, folk som ikke ser på seg selv som fullt så "IQ-smarte", vil ha en tendens til å overbevise seg selv om at "dette er for vanskelig", altså at de ikke leter etter en løsning på problemet. Det er ganske naturlig at den første gruppen vil ha en tendens til å løse disse problemene mye bedre- fordi de faktisk PRØVER å finne en løsning, istedenfor slik som mange gjør stillt ovenfor uvante problemer, å si til seg selv at man ikke klarer det.

At personlig identitet, forventning og situasjonsbestemt selvtillit kan føre til enorme avvik i prestasjoner trenger man ikke lete lenge etter for å finne eksempler på. Idretten og forretninglivet kryr av eksempler på dette. Så at noen mennesker har en tendens til å gjøre det bedre enn andre på "IQ-tester" (hva nå enn disse testene måtte være), er altså ganske naturlig siden mennesker er vanedyr med ulike typiske tenkemønstre, vanemessige problemløsningsstrategier og forskjellig situasjonsbestemt selvtillit. Ikke voldsomt revolusjonerende.

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:32

Hva er så forresten disse "IQ-testene? Hvor kommer selve oppgavene fra, disse som brukes som "dokumentasjon" på "Høyere generelle evner innen alle livets områder"? Hvem er det som lager dem? Verdens mest "intelligente" person, som i kraft av sin helt utrolige IQ (som riktignok ingen aner hva er) forstår helt inn til beinet hva intelligens er for noe, og på bakgrunn av denne forståelsen klarer å frembringe nøyktig de problemene som måler denne mystiske inteligensen maksimalt nøyaktig?

Eller er det kanskje den eldste og aller mest beleste professoren, han som har lest flest bøker og teorier som er skrevet av andre professorer som har lest bøker og teorier som...kommer fra konklusjonene til de mest innhabile gutta det går an å finne til å uttale seg om disse spørsmålene?

Jeg husker forresten det var en som het Jola Sigmond, som visstnok skulle være "skandinavias mest intelligente person", og som lagde noen "IQ-tester" i Dagbladet av varierende vanskelighetsgrad. Jeg fant flere feil i disse testene når jeg prøvde å løse dem, fordi det var flere mulige logiske løsninger på de vanskeligste oppgavene, som regel mye enklere løsninger enn Jolas knivraffinerte resonnementer. Sannsynligvis hadde han vel bare ikke lagt nok tid i å lage dem, eller gud forby ikke var intelligent nok til å klare å lage dem uten feil.

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:32

Men la oss dog anta at disse facinerende oppgavene som ingen vet hvor kommer fra, og som antas å skulle dokumentere det mystiske fenomenet "IQ" (som riktignok ingen har den fjerneste anelse om hva er annet enn et navn som har blitt gitt etter å ha funnet korrelasjoner mellom visse statistiske variabler), hva så med den praktiske gjennomføringen av testene i seg selv?

Testene kan deles opp i to hovedkategorier: 1) De som gjennomføres innenfor et bestemt, relativt kort tidsrom, altså at stoppeklokka så og si tikker ved siden av testdeltageren. Og 2) De som ikke er tidsbestemte, altså der testdeltageren kan ta med seg testen hjem i ro og mak og bruke så mange timer han ønsker av både natta og neste dag på disse facinerende opgavene.

Inntrykket mitt etter hva jeg leste av faglitteraturen var at den rådende oppfatning var at den siste typen tester skulle være de "mest nøyaktige for å indikere IQ" (correct me if I`m wrong, men det spiller liten rolle).

Kanskje ikke så rart at de mente dette isåfall, siden alle vet at noen mennesker presterer godt under tidspress, mens andre blir så stressa at de ikke klarer å legge sammen to pluss to. Hvor store avvik det er mellom mennesker med hensyn til å kontrollere nervene sine under tidspress, som vi fra hverdagserfaring kjenner til, sier vel alt man trenger å vite om den "vitenskapelige holdbarheten" til disse "testene-under-tidspress". Dersom da ikke evnen til å være rolig under press påstås å være det samme som intelligens.

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:32

Hva så med de andre testene? De du kan ta med deg hjem i ro og mak og kose deg med utover nattetimene? Noen slike finnes blandt annet på en internettside som heter "Uncommonly difficult IQ-tests". Jeg hadde en periode jeg var ganske fascinert over disse oppgavene, og siden mensatesten som da lå ute på nettet etter min mening ble litt i enkleste laget, ville jeg jo bryne meg litt på de skikkelige kule oppgavene. Og for noen kule oppgaver det var! Husker blandt annet en som het Logima Strictica, og som jeg brukte alt for mange timer av tiden på å gruble over. Jeg klarte vel etter masse arbeid nesten halvparten av dem, før jeg kom igang med mer nyttige aktiviteter. Testene var fascinerende og absurd komplekse, nesten som om de hadde vært lagd under en spinnvill syretrip.

At prestasjonene under slike u-tidsbestemte tester (som forresten ingen vet hvor kommer fra), skulle "indikere IQ (som heller ingen aner hva er) relativt nøyaktig", støter, som om grunnlaget ikke var ustabilt nok fra før, på ytterligere to paradokser:

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:32

-Disse testene er nesten uten unntak ABSURD KOMPLEKSE. Å løse dem krever en tankegang der man må vurdere en lang rekke alternative hypotester man tester opp mot mønsteret før man endelig finner en som passer, vanligvis etter lang tid og utrettelig mental jobbing. Det krever en tenkemåte og et type fokus som kanskje ville vært rasjonelt i 0,001% av typiske livssituasjoner, og i alle de øvrige situasjonene ville være irrasjonellt. Hvis noen angriper deg, kan du f.eks ikke vurdere hundrevis av handlingsalternativer du så beregner konsekvensene av før du tar et valg, det samme gjelder i trafikken, og i mellommeneskelige interaksjoner, og i avgjørelser du tar under tidspress på jobben, inngåelse av avtaler osv.

I de aller fleste livssituasjoner er tvert imot rasjonell og intelligent tenkning og adferd, preget av enkle og hurtige resonnementer. Typisk det som er "bra nok" til å takle utfordringene man der og da står ovenfor, med minimal unødig ressursbruk. Kan da gode resultater på en test som tester evner som kun er rasjonelle i kanskje en mikroprosent av livets typiske situasjoner, og som i de øvrige situasjoner vil være en helt irrasjonell tenkemåte, sies å være et tegn på "høy allround intelligens"? Selvfølgelig ikke.

-Å gjøre det bra på disse testene krever fremfor alt at man gidder å bruke store mender tid, og legge i store mengder arbeid på å løse dem. Med tanke på at 1)tiden du har i livet er knapp og du er nærmere døden for hvert minutt, og 2)det også er endel relativt utfordrende og pressende problemer som kanskje bør tas hånd om...(f.eks en miljøkrise på hele planeten?)...og med tanke på at hver tidsprioritering nødvendigvis innebærer en alternativkostnad...kan det da sies at det å bruke store deler av tiden sin på å løse absurd "teoretiske nøtter", med så godt som null overføringsverdi til verdagslige problemområder, er et tegn på "høy alround intelligens"? Ikke helt.

Skjult ID med pseudonym Rabota ti. 16 mars 11:33

Konklusjon:

"IQ" er et egghodebegrep som ingen forstår og ikke er i nærheten av å kunne definere. Det er ikke annet enn et navn man har gitt på noe man innbiller seg kanskje kan skjule seg et eller annet sted bak noen uklare korrellasjoner mellom statistiske variabler. Noe som kan bety hva som helst, noe som kan komme av hva som helst, og der man ganske enkelt vet omtrent ingenting.

"Autoritetene" innen dette feltet er ikke bare inhabile, men er så godt som skolebokeksempler på inhabilitet. Fordi deres jobb avhenger av å holde i live myten om at "IQ" har noen praktisk relevans.

"IQ-tester" overlever ikke engang de mest primitive krav til vitenskapelig holdbarhet. Grunnlaget for å lage dem kan best kalles en "vitenskapelig spøk", og resultatene av testene slik de gjennomføres i praksis bestemmes av en mengde andre variabler som ikke har det minste å gjøre med "IQ" slik dette buttrykket vanligvis opfattes. Og der de variablene som påvirker resultatene folk oppnår på slike tester, utenom f.eks situasjonsbestemt selvtillit, prestasjoner under press, identitet, vilje til å lete etter løsninger og interesse for og trening i å løse "teoretiske nøtter" generelt...igjen kan bety: hva som helst.

Bebrillede forskere må gjerne lage så mye raffinerte teorier de vil om mystiske "g-faktorer" om ting de ikke har den fjerneste anelse om, og mensa-medlemmer må gjerne leke seg med sine raffinerte og utvilsomt veldig fascinerende "nøtter".

Men å kalle denne mentale onanien rundt det mystiske fenomenet "IQ" for "vitenskapelig holdbare konklusjoner om virkeligheten"? Unnskyld at jeg ler!:)

(mann 32 år fra Oslo) ti. 16 mars 11:34 Privat melding

Det er det som er så kjedlig med å være hvit, det er så mange sånne mennesker rundt deg til enhver tid.

Skjult ID med pseudonym frkunder ti. 16 mars 13:15

Det finnes mange ulike typer intelligens, ikke bare IQ. Jeg kjenner til en uvanlig intelligent mann - skal man måle i IQ. Han er forøvrig medlem av mensa. Problemet er at det skorter på hans sosiale IQ. Mannen er godt oppe i 30-årene, men har en modenhet lik en 18-åring. For meg blir det derfor meningsløst å måle intelligens utifra hvordan man scorer på en tradisjonell IQ-test. Det er mange sider ved mannen jeg anser som nærmest underutviklet. Da hjelper det ikke å kompensere med overutvikling på andre områder.

Skjult ID med pseudonym petita ti. 16 mars 18:35

Ytterst interessant og opplysende "artikkel" du skrev her Rabota :)

Skjult ID med pseudonym follow up on. 17 mars 19:40

til Robota,
Iq tester sier nok mer enn det som du tror. I mange rektrutteringsprosesser benyttes lignende tester; annet navn men handler om det samme. F.eks psykometriske tester, abstract reasoning tests osv. Det er grunn til å tro at slike tester forutsier prestasjon i jobbsammenheng, ellers var det vel ingen vits å gjennomføre dem på søkerne. Ikke sant :-)

Skjult ID med pseudonym frøkna on. 17 mars 20:31

... jeg har en elendig iq, jeg er ganske på bunnen egentlig, har skåret ganske dårlig de gangene jeg har prøvd meg på en slik test.
Likevel har jeg klart en mastergrad og føler meg sånn passe oppegående. Jeg er fullstendig elendig i logisk tekning innenfor matematikk og er sånn sett sikkert ikke særlig intelligent.
Det hadde sikkert vært moro å være veldig intelligent, og jeg skulle ønske jeg var det, men jeg har det egentlig helt ok som den jeg er.

Jeg håper at de som virkelig er intelligente klarer å få gjort noe ut av livet sitt og at de opplever at de virkelig får maksimal uttelling av de ressursene de har! Alle samfunn trenger intelligente mennesker!!

Skjult ID med pseudonym Rabota to. 18 mars 14:31

Det er riktig at tester som ligner IQ-tester benyttes i NOEN rekrutteringsprosesser, og det er riktig at DEN STORE MAJORITETEN av rekrutteringsprosesser IKKE benytter slike tester som vurderingsgrunnlag når de ansetter folk.

Hvis det var riktig at disse testene generelt forutsier de fleste typer jobbprestasjoner ganske nøyaktig- hvorfor brukes de da ikke i alle ansettelsesprosesser? Tenk så enkelt det ville vært for en arbeidsgiver- han kan jo bare dra ut og drikke kaffe mens jobbsøkeren sitter og fyller ut skjemaet!

Det tyder på at sammenhengen mellom jobbprestasjoner og prestasjoner på IQ-tester GENERELT er nesten ubetydelig, unntatt i bestemte typer veldig spesialiserte jobber ( f.eks dataprogrammering og lignende jobber, der folk ofte jobber alene og med komplekse tekniske problemstillinger). Men at sammenhengen med jobbprestasjon i forhold til de fleste arbeidsoppgaver er så ubetydelig at arbeidsgivere ikke engang gidder ta det med i vurderingsgrunnlaget, selv om det hadde vært en veldig enkel måte å få informasjon.

Et veldig godt eksempel, follow up! Hvor få yrker som bruker IQ-tester i rekrutteringsprosessene sine, gir faktisk en ganske god pekepinn på hvor lite relevans ferdigheter i å løse disse testene har for annet enn løsningen av testene selv.