Alle innlegg Sukkerforum

Barn og treff

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mamma fr. 19 mars 09:21

I en alder av godt over 30 så har jeg barn og ta hensyn til. Og når dating står for døren synes jeg dette med barn er vanskleig å forholde seg til.
Spesielt vanskelig er det når vi bor med litt avstand mellom oss og bare kan sees i helgene, og vi ikke har barna på samme helg. Ikke vil man begynne å bytte helg heller og måtte blande inn xèn ang. dating, blir lissom helt feil å informere om noen man ikke vet er noe enda ( det vil jo komme siden om ting er et faktum) .
Jeg sliter veldig nå på hva jeg skal gjøre, har blitt litt kjent gjennom sukker. msn og tlf og har veldig lyst å treffes. Huff dette er pyton synes jeg , må vi gi opp pga at vi har barna ulike helger??
Vil jo ikke blandei nn barn enda- alle nye forhold trenger tid alene for å bli kjent og kjenne om det er noe vi ønsker å gå videre i.
Hjelp, - noen flere som har dette som problem?

Skjult ID med pseudonym Skjult id fr. 19 mars 09:52

Ja, jeg har samme "problem" som deg med barn. Mye kan avgjøres i løpet av første eller andre daten. Det jeg gjør er at jeg får noen til å passe mitt barn første og andre daten, enten mine venner eller at barnet mitt overnatter hos en av sine venner. Jeg orker ikke å bytte på helgene før jeg vet om det blir noe mer. Har du noen som kan passe barna dine mens du stikker ut på en date?

Skjult ID med pseudonym 1 fr. 19 mars 10:07

Er følelsene sterke nok får en det alltid til

Skjult ID med pseudonym tira fr. 19 mars 10:21

Tror dette er et velkjent problem for alle som har barn. Jeg har ikke funnet en løsning enda, dvs rent bortsett fra at vi droppet hverandre etterhvert for det passet aldri. Men jeg tror også at hvis man vil dt sterkt nok så finner man alltid en løsning.

Skjult ID med pseudonym Tapper fr. 19 mars 10:46

er oppi det samme selv, og ja dette er veldig vanskelig. Man bør vel første treffes for å sjekke om det kan være noe der, og er det det så er det vel bare og prøve da :-) Hvis det klaffer for min del, så vil jeg jobbe hardt for å få byttet uker med mora til ungene mine, og da er det fint at man har ett godt samarbeid fra før av... :-)

Skjult ID med pseudonym mamma fr. 19 mars 11:04

Jeg har et godt forhold til min X og det som har med unger å gjøre.men jeg føler at dette er jo noe han ikke har noe med og ikke kan blandes inn i det med barn enda. Å ikke har jeg lyst å fortelle han om date og slike ting.
Han har jo dessuten ny samboer som har sine barn og sin X som å må bytte ... hehe ja dette er kiknki sak huttetu.
Å han jeg skal treffe har sine X og hun har sin nye med barn osv osv....
Veldig TRIST om man må melde pass pga slik situasjon om dette faktis er den rette :(

Skjult ID med pseudonym klara klok fr. 19 mars 11:56

Dette bør være en god grunn for å (a) enten tenke godt gjennom hvem man får barn med - og/eller (b) stå løpet ut, eller i det minste jobbe hardt for at det skal fungere...

Ikke at skilsmisser er uunngåelig, men man har et mye bedre utgangspunkt med barnets far/mor enn med hvilken som helst annen så lenge barna er i barneskolealder. Synd å oppdage når det er for sent, men kanskje en påminnelse til andre før de setter i gang eller gir opp.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 fr. 19 mars 12:33

@ mamma

Dette høres kjent ut :-)
Bytting av helg involverer mange parter, og i mitt tilfelle berører det min eks, hennese nye mann, hennes nye manns eks, mine barn har venner som følger det samme helgemønsteret som oss, osv..... så dette er en utfordring for oss som har barn fra før.

Jeg har selv vært ute for en lignende situasjon som det du beskriver, og vi løste det med å bytte en og annen helg med min eks, og hun med sin eks. Noen ganger var mine barn til besteforeldrene, og noen ganger var hennes barn til sine besteforeldre.
Dette pågikk en 3 måneders tid, og fungerte greit på en måte.
Følelsene var til stede hos begge to, og det hadde nok helt sikkert vært oss to i dag. Men etter som tiden går, og for hver gang man skal treffes så er det en logistikkutfordring som må løses. Man begynner å få dårlig samvittighet, fordi at barna blir satt bort til andre, og det er ikke så kult a knegå sin eks hele tiden for å få bytte helg.
Og ingen av oss var klar for å involvere noen av barna på dette tidspunktet, og vi møttes sjeldnere og sjeldnere.
Så vi endte opp med å gi opp begge to.

Har tenkt en del på denne problemstillingen i ettertid, og tror ikke jeg kommer til å involvere barna tidligere ved neste anledning heller.
Men jeg kommer nok til å ha et større fokus på at det er helt riktig å bruke tid med en ny dame, men at tiden helt klart blir delt mellom henne og barna i en begynnerfase.

Dette er ikke helt enkelt, men er enig med @ tira i at hvis man vil sterkt nok, så får man det til.

Og hvis du ikke gidder å bruke tid og krefter på å løse denne utfordringen. Så er det i bøtter og spann å ta av her inne på sukker,
det er ikke vanskelig å finne en som passer. Selvfølgelig så har du jo et par kriterier som skal treffe, som f, eks:

En Good guy med selvtillit, og som er litt barsk, med glimt i øyet. Som er en Gentlemann med en humor som får deg til å le, Bor beleilig i nærheten. Er sporty. Som liker barn, har ordnet økonomi, er fornøyd med livet. Som har en bra skrevet profil, og som skriver et bra førstegangsbrev, og som du liker å prate med i telefonen, og pirrer din nysgjerrighet nok til å ville møte han.
Og som har barnefri de samme helgene som deg selv.
Er vel ikke så vanskelig å finne en sånn mann her inne, er det vel :-))

Rådet mitt er at Dere bør prøve, men vær forberedt på å bruke god tid i starten :-))

Skjult ID med pseudonym mamma fr. 19 mars 15:07

Tusen takk for fine og gjenomtenkte svar her inne , jeg ser at dette er et noe vi KAN slite med alle . Og som sagt en skikkelig ut fordring å få til.
Å ikke lett å finne denne ENE som har de kriterier som vi stiller / ønsker av en fremtidig partner.
Så jeg får i allfall håpe det beste selv om det kan koste litt konflikter eller utprøving av løsninger .

@Klaraklok, den var unødvendig til voksene oppgående mennensker som vil barn og andre den beste løsning!!!

Skjult ID med pseudonym klara klok fr. 19 mars 16:53

Mamma,
hvorfor var den unødvendig?
(Skjønner ikka hva du mener med "som vil barn og andre den beste løsning"?)

Men selv voksne, oppegående mennesker gjør feilvurderinger, eller kan trenge påminnelser om livets realiteter.
Har en venninne som uttrykker at hun "gikk fra asken til ilden", for den nye typen var mye verre enn eks-mannen, og en eks-svigermor som hadde angret i 20 år da jeg ble kjent med henne, på at hun gikk fra faren til typen min. Hun oppdaget først etterpå at han var en bra mann, relativt sett.

Fordi om du synes det er ubehagelig å høre, synes jeg dette er høyst relevant tema i et sjekkeforum.
Mange mennesker her inne vil gå inn i forhold i fremtiden, og da kan det være nyttig å huske på denne type utfordringer når det er tøffe ta. For har man barn og bindinger til en eks, er det slik det er på denne siden av gjerdet, det er ikke det samme som da man var 20 og helt fri...

Skjult ID med pseudonym jaha? fr. 19 mars 16:55

Hvis du føler for opplysning/påminnelser om livets realiteter til andre voksne foreslår jeg at du lager en egen tråd om temaet. Det du sier er en totalavsporing av temaet TS ønsker å debattere.

Skjult ID med pseudonym klaraklok fr. 19 mars 17:01

Tråden er uansett ikke merket seriøs.
Nei, ikke _total_ avsporing, kun en liten avsporting - men som bygger rett på hennes problem.

Men fullt klar over at det er litt desillusjonerende å minnes om når man er i datemarkedet.
Det er jo heldigvis for de det gjelder mange i samme båt, jfr over. Men like fullt et tankekors for neste forhold.

Skjult ID med pseudonym jaha? fr. 19 mars 17:03

Du irriterer meg med din moralske pekefinger og måten du opphøyer deg selv på klaraklok. Og det er ekkelt arrogant at du synes det er helt ok å spore av en tråd fordi TS ikke har merket denne som grønn. Må du ha regler å følge, eller kan sunn fornuft duge også for deg?

Skjult ID med pseudonym Mann 37 fr. 19 mars 17:04

@ Klara (U) klok

Dette var en unødvendig kommentar i denne sammenhengen.
Og hvilken rett har du til å sitte og dømme andre mennesker som har gjennomgått et brudd. For alt du vet så kan det være ganske så alvorlige grunner til at "mamma" er blitt singel.

Syns det lukter litt av din kommentar, og har en mistanke at du er trådstarter "Woman" fra i går. Hvis du ikke har et godt råd å gi til TS her, så hold deg hvertfall for god til å komme med sånt irrelevant oppgulp som dette her.

Skjult ID med pseudonym woman fr. 19 mars 17:10

eeeh, nei klara klok er ikke meg. Holder meg for god til å kommentere noe som jeg ikke vet noe om. Denne diskusjonen kan jeg være med i en gang jeg faktisk har opplevd å være i den situasjonen selv.

(kvinne 46 år fra Vestfold) fr. 19 mars 17:11 Privat melding

Hei mamma.
Som nevnt overfor, dette er nok et velkjent problem for mange her inne.
Men som jeg har forstått, så har dere ikke møttes enda. Jeg ville nå gjort det først, og tatt ting derfra.
Hvis det virkelig er meningen at det skal bli dere to, ordner nok ting seg etterhvert.
Det kan jo være at når dere møtes, så blir det ikke helt som dere har tenkt, og ønsker ikke og møtes igjen.
Jeg ville gått for et møte, og heller sett på fremtiden som en utfordring og ikke et problem..
Lykke til.

Skjult ID med pseudonym Klaraklok fr. 19 mars 17:12

Si meg, Mann 37 og jaha, hvor er det jeg dømmer?
Mener dere at absolutt alle brudd er av det rette?
At det aldri finnes folk som angrer?
At livet alltid blir bedre av et brudd?

Man får ikke kalle en spade en spade hvis man rører et ømt punkt hos andre. Man skyver skylden på den som treffer det ømme punktet, fremfor å enten erkjenne at ja, det kan være tilfelle elelr abre tenke at "jjaja, det gjedler jo ikke meg".

Mitt råd til folk i den situasjonen er nesten å bare smøre seg med tålmodighet.
Ikke forvent et veldig tett kjræesteforhold de neste årene, fokuser på barna, deg selv og kanskje en "løs" date/ferievenn, så får det å bygge noe nytt komme når barna er litt større og man har mer fleksibiltet.

Det er ikke noen menneskerett for voksne å ha kjæreste. Og man kan ikke alltid få "i pose og sekk".

Skjult ID med pseudonym jaha? fr. 19 mars 17:13

Herregud. Det handler ikke om ømme punkter, det handler om besøkelsestid! Hold deg til tema, lag en egen tråd eller ta en pause.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 fr. 19 mars 17:16

@ Klara (u)klok

Start en ny tråd med dett temaet du........ Dette er en irrelevant avsporing i denne tråden. Manglende høflighet og folkeskikk kalles det du bedriver her.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 19 mars 17:17

Mamma,
jeg vil jo tro at hvis man tar tiden til hjelp, så ordner det seg. Men det er sikekrt en fordel å treffe en som er veldig fleksibel, hvis han takler det, elelr en som er i samme situasjon - da blir "give and take" likt, men progresjonen på forholdet veldig rolig.

Kjenner igjen noe av Klara Kloks argumenter og synes folk er litt hårsåre her.
Har datet menn med barn og det er ikke noen dans på roser. Ikke pga barna, men pga ekser. Det føles noen ganger som et bigamiforhold når man må avklare med en annen dame om man kan dra på weekendtur med kjæresten. Tror et par av disse mennene jeg har datet, helst ikke ville vært skilt (men da var det hun som stakk).

(Men som barnløs kan jeg reservere meg litt mot å treffe noen som har mye forpliktelser, så det velger jeg da å gjøre.)

Skjult ID med pseudonym Klaraklok fr. 19 mars 17:22

Betrakt det som replikk da. Det er stadig vekk sidekommentarer her på forum.

Mann37, du sitter vel ikke med rett til å vurdere hva som er relevant eller ikke. Det er ikke bare foreldre som leser slike tråder, men alle, og dette er faktisk en relevant refleksjon for noen av oss.

Skjult ID med pseudonym biker fr. 19 mars 17:22

@ Vibe

Merkelig at du og klara klok har samme type skrivefeil, og er SÅ enig ang, dette temaet.

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 19 mars 17:26

Biker, hvorfor folk skiller seg får være deres sak, men det forårsaker jo ekstra utfordringer. Det kan godt være en annen tråd.

Men jeg er nok ikke Klara Klok :/ (All en den tid man er anonym ser jeg ikke noen poeng med flere nicks.)

Skjult ID med pseudonym pedagog fr. 19 mars 17:26

@ mamma :o)
Følg hjertet ditt.
Vet det er vanskelig å få til, men uansett vær klar over at barna er glad i deg uansett!

Skjult ID med pseudonym Mann 37 fr. 19 mars 17:29

@ klara

Jeg har ikke sagt meg uenig, men kanskje du sårer TS med en sånn irrelevant kommentar i denne tråden.

Start din egen tråd om denne relevante refleksjonen, så kan de som vil gi gode råd til "mamma" bruke denne tråden til relevante råd istedet for å henge seg opp i din kommentar.

Skjult ID med pseudonym mamma fr. 19 mars 17:29

Oj ( rister på hode) Blir lei på dine vegne nå "klaraklok", du hadde ikke behøvd dette synes jeg.
Men men slike som deg MÅ vel bare.

@s.a me. Er helt enig med deg , vi bør jo få til ett treff først å finne ut v kjemien vår.
Men jeg håper jo at dette er så godt verdifullt som det til nå har vist seg .
Og jeg må tørre å tenke om- vis- at dette skulle bli noe.
Så har vi en kjempeutfordring med alle innvolverte her , Å jeg er i allfall ei som vil ta hensyn til alle parter så langt det lar seg gjøre.

Skjult ID med pseudonym Klaraklok fr. 19 mars 17:30

Tror det kan være mange som er enige.
Men siden dette er en siderefleksjon, kan man jo fokusere på løsninger på TS' problemer. Det er vel stort sett som Mann 37 sier. Ta tiden til hjelp.

Skjult ID med pseudonym caramba fr. 19 mars 17:36

@mamma, noen ganger lønner det seg å ikke ta hensyn til absolutt alle, da tar du på deg slikt et stort ansvar at du bøyer deg under tyngden av et og gir opp eventuelle forhol av den grunn. Ta hansyn til deg selv og dine barn, fremfor alle andre, det burde holde. Ta fri en dag for å treffe den nye håpefulle, men ikke ha for høye forventninger. Har flere som jeg har snakket med over telefon selv og selv om de virker som den rette så garanterer jeg at de ikke nødvendigvis er det. Du har sikkert egne håp om hvaordan han skal være som innvirker på hvordan du ser ham. Gi deg tid og ta en dag av gangen. Ikke planlegg hvordan bytte helger for å få et til osv.
Det er fullt mulig å introdusere ham for dine barn etter hvert som en venn. Det er bare bra for barn å oppleve at voksne også har venner og om det ikke blir noe mere så vil de ikke sørge over noe tap heller.

Skjult ID med pseudonym Driver fr. 19 mars 17:38

Her kan alle ytre sin mening, så lenge de er enige med de rette folka.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 19 mars 17:44

Hvorfor skal det å gå på date være så mye vanskeligere enn å treffe noen venner? Mulig at grunnen til mitt singleliv er at jeg ikke gjør datene spesielle nok, men jeg ser faktisk ikke problemet. Ta en aktivitetsdate hvor barna kan være med. Poenget mitt - ikke gjør daten til så mye mer enn å treffe en venn. Man trenger ikke å introdusere den nye personen som "Dette er Ulf. Ulf og jeg har tenkt å lage mye bråk på soverommet de neste ukene. Dere kan bare glemme å få sove." Når alt kommer til alt, den nye mr.perfekt må jo også fungere med barna hvis det skal være noe håp om en fremtid sammen.

Jeg har ingen barn å ta med på date, men har hatt med bikja flere ganger. Hun synes det var kjipt å vente utenfor resturanten, men det tok ikke lang tid før en kokk ropte henne bort til kjøkkendøra og redda daten for dyret.

Skjult ID med pseudonym sulle fr. 19 mars 17:57

Greit å ytre mening @driver men å formidle som @klaraklok gjør her om at TS burde ha tenk på dette før hun fikk barn er vel litt drøyt ikke sant?!

Du @pgmp , har du ikke barn har du ikke den ringste anelse på hvordan du vil beskytte ditt barn mot for mye belastinger i det å presetntere en ny partener vil være for dem. Barn ja nesten uansett alder er veldig vare på slike ting, og kan ikke settes til side i eningen fordi mamma eller pappa har med seg en ny venn hjem som skal være "sammen med oss litt å se om vi fungerer sammen som venner" HALLO, det er barna våre vi snakker om , dem blir usikkre og vil vil beskytte det trygge rundt seg.
Å du en hund er en hund, den gidder jeg ikke komentere en gang!

Skjult ID med pseudonym Driver fr. 19 mars 18:04

Havarerte ekteskap er noe som i høyeste grad undergraver barnas trygghet, så @ Klaraklok har et meget godt poeng. Lite vits i å invitere til debatt hvis bare de som er enige får lov å si noe, men forsåvidt ganske vanlig i dette forumet.

Skjult ID med pseudonym chillpill fr. 19 mars 18:12

Jeg er egentlig enig med pgmp. Barn har ingen skade av å være rundt voksne så lenge dette er normale voksne. Man trenger faktisk ikke å si at dette er en fremtidig hva som helst og oppføre seg vanlig rundt denne personen. Her mener jeg ikke at man skal holde på slik som enkelte gjør, å date 28 stk i mnd og invitere hver eneste en hjem. Men ser ikke faren ved å introdusere en person som en venn om man tror at dette kan være noe. Det gjelder å være realistisk. Er ikke snakk om å dra barna rundt på dater, men en hyggelig middag hjemme med en ekstra rundt bordet skader ingen.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 19 mars 18:28

@sulle
Har du det like vanskelig om en kolega kommer og leverer veska du glemte igjen på jobben da du måtte løpe for å hente barna i barnehagen? Hvorfor skal du "se om vi fungerer som venner"? Den innstillingen tyder nesten mer på at dine nerver rundt en date ikke er helt sunne å ha i nærheten av barna. Om du trenger noen uker med karantene fra barna for å si hei til noen du har snakket med en stund, ser jeg jo at dette blir vanskelig for deg.

Skjult ID med pseudonym The One fr. 19 mars 18:52

Tror Klaraklok har mye rett i det hun sier jeg. Det eneste er at rådet er litt feilplasert. De som er her inne har jo allerede butt opp tidligere forhold. En annen ting er jo at det er jo ikke sikkert @mamma ønsket bruddet, men den andre part.

Så en mulig løsning til deg @mamma. Hvis du inviterer flere vennepar til deg i tillegg til daten så blir det ikke så synlig for barna. Når barna har lagt seg og sover sender du de andre gjestene på dør ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe fr. 19 mars 23:53

Sulle,
selv om Klara Klok kanskje kunne uttrykt seg mer diplomatisk (eller kunne hun det - hadde hun ikke uansett blitt sablet ned?) så sier hun jo ikke noe om at Mamma kunne tenkt på dette før brudd (og det er jo ikke alle som velger å bryte, jfr The One sitt poeng). Men dette beskriver jo hverdagen for mange som er alene med barn, og det kan nok gi folk litt realisme når de entrer forhold med folk med barn - og senere når man har. Jeg tror dette med forventninger til forhold og partner generelt er kanskje dealbreaker nr 1, og det blir jo dumt om det også tar knekken på runde nr 2.

Jeg synes det er bra at Mamma tar opp denne utfordringen. Har man et realistisk bilde på hvordan situasjonen er, tror jeg det er lettere å akseptere situasjonen, ikke bli så lett skuffet, og kansje også finne gjennomførebare løsninger. Noen sier i tråden at er følelsene sterke nok, går alt, men man trenger jo nettopp tid sammen noen ganger for å få de sterke følelsene! Og siden det ikke kan bli så hyppige treff, så må man belage seg på at prosessen med også å "bonde" og falle for hverandre tar tid. Etterhevrt kan også det å snakke på telefonen etter leggetid for barna også bidra til progresjon eller å holde temperaturen oppe mellom treffene, slik at man ikke må begynne på nytt hver gang