Alle innlegg Sukkerforum

Usikker på følelsene mine

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Usikker ti. 23 mars 21:06

Jeg har datet en herfra nå i halvannen måned. Vi har møtt hverandre endel ganger, og jeg trives veldig godt sammen med ham. Men jeg føler ikke, eller tror ihvertfall ikke, at jeg er forelsket. Han gir meg signaler på at han er det når vi er sammen, og har nevnt at han ønsker å være sammen meg i påsken, at vi kan reise sammen til sommeren osv, han ser altså litt framover. Jeg kjenner at jeg er usikker vedr det. Dermed er jeg også redd for å gi ham noen forhåpninger som jeg ikke kan innfri.

Men det som er rart er at når vi ikke er sammen tenker jeg masse på ham, føler egentlig at jeg savner han hvis det går noen dager. Og hvis jeg heller ikke hører noe blir jeg skikkelig rastløs og bare går og venter på livstegn. Også når vi treffes, blir jeg usikker igjen. Noen andre som har opplevd noe lignende? Jeg blir skikkelig frustrert av dette.

Skjult ID med pseudonym nigella ti. 23 mars 21:15

Du savner noen, men ikke ham?

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 23 mars 21:22

Er målet med jakten din å finne noen å dele resten av livet med? I så fall vil det være veldig naturlig å tvile når man først møter noen som har vekket interesse (i alle fall i starten). Og så er det en faktor at siden utvalget her inne er så enormt, tenker man at det finnes kanskje en annen som er enda litt bedre... Gresset er grønnere, er det denne personen jeg skal dele resten av livet med osv.

Men han har tydeligvis vekket interesse hos deg. Tenk over hva du falt for i starten. Ble du begeistret i starten? Kriblet det da? Husk at forelskelse gjerne er en flyktig følelse som kan gå over fort. Ordet er faktisk delt opp til "for elskelse", altså før man elsker noen... Noen ting kan vokse seg sterkere over tid også. Men jeg tror det kan være en idé og se på det man falt for i starten og tenke om det er mulig å bygge på dette videre.

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 23 mars 21:23

Du er hektet på spillet. I det du vet at du har ham, så er han ikke interessant, men når han er borte og du ikke er sikker på hans neste trekk, blir han interessant igjen. Joda, Kjenner igjen den. Men det betyr dessverre at du er opptatt av deg og den oppmerksomheten du selv får i dette, og ikke egentlig av ham.

Skjult ID med pseudonym zoid77 ti. 23 mars 21:26

Hvordan du skal håndtere det vet du bare selv, men ikke jatt med. I fjor vår var jeg borti noe lignende, bare med motsatt fortegn. Jeg likte henne virkelig og ville legge planer for sommeren, spesifikt leie ei hytte gjennom jobben, og hun ga inntrykk av å ha lyst. Det vil si helt til jeg faktisk ordnet hytta til den helga og fortalte henne det. Dagen etter fikk jeg en SMS (!) der jeg fikk beskjed om at hun gjerne ville bli med, men "bare som en venn". Kan ikke påstå at hun har stått spesielt høyt i kurs hos meg siden.

Poenget mitt, dette er nok ikke spesielt uvanlig, nei, men prøv å finne ut av det. Snakk med en du kjenner godt og som kjenner deg godt, ikke la det skure og gå til du føler deg tvunget til å ta et valg - da vil det trolig ikke bli noe.

Skjult ID med pseudonym Usikker ti. 23 mars 21:28

Takk for seriøst og bra svar @guapo.

Målet er helt klart å finne noen å dele resten av livet med. Å ja, han har vekket min interesse. Det er vel bare det at jeg i tidligere forhold (mange år siden) ble stormende forelsket, og savner den følelsen nå.

Skjult ID med pseudonym Guapo ti. 23 mars 21:41

Det er vel nettopp det å forvente at man skal bli "tatt med storm", som man har opplevd en gang før. Som den første kjærligheten... Det gjelder sikkert begge kjønn. Jeg har egentlig sluttet å tro at dette skal inntreffe igjen i like sterk grad. Men jeg er ikke i det minste tvil at jeg blir forelsket i en jente igjen.

Opplevde for ikke alt for lenge siden at jeg datet en jente et par måneders tid og det var veldig bra. Tror egentlig jeg aldri var ordentlig forelsket i henne og antar det skyldes noen av de tingene jeg skrev. Holdt sikkert litt tilbake. Men etter noen runder med meg selv fant jeg ut at dette var noe som kunne bli veldig bra. Man er kanskje blitt litt skadet av tidligere erfaringer. Men da jeg fant ut det var det for sent gitt.

Skjult ID med pseudonym Usikker ti. 23 mars 21:46

Det siste du skriver der guapo er akkurat det jeg er redd for. Hvis jeg, for å ikke såre hans følelser, kutter ut fordi jeg ikke er sikker på mine. Også sitter jeg der og virkelig angrer, fordi jeg skjønner at jeg likte ham bedre enn det jeg forsto.

Det skal ikke være lett gitt :)

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 23 mars 22:10

Hei, TS. Jeg var kanskje litt for kategorisk i sted... Jeg burde ha sagt hva det betydde for MEG sist jeg opplevde noe lignende... Jeg vet jo ikke hva det betyr for deg. Følelser er uansett veldig vanskelig å sammenligne...

Skjult ID med pseudonym Usikker ti. 23 mars 22:17

Nei, jeg kjente meg ikke igjen i det du skrev istad Binders, kanskje fordi jeg ikke har vært her inne lenge, kun et par måneder. Tror neppe jeg har rukket å bli hektet på dette :)

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 23 mars 22:21

Jeg mente ikke spillet her inne generelt. Men mer katt-mus spillet som i blant oppstår mellom to mennesker...

Usikkerhet kan nemlig skape savn og følelse av forelskelse. Spør deg selv om du ville savnet ham om han overøste deg med komplimenter og godord på SMS 5 ganger daglig, slik at du aldri var i tvil om... Kanskje det gir deg svaret?

Skjult ID med pseudonym Scary ti. 23 mars 23:18

Jeg kjenner meg igjen.
Dette er akkurat det som skjer med meg...usikkerheten. Men jeg tror rett og slett at man må følge magefølelsen...hadde han vært den rette, så hadde du svevd på rosa skyer hver gang dere var sammen, og det hadde kriblet i magen bare ved tanken på neste gang du skulle se ham. Er man så usikker så tidlig i "forholdet", så er det rett og slett ikke rett. Den følelsen av "nesten savn" som du kjenner når dere IKKE er sammen, er savnet etter den rette...altså IKKE ham!

Det blir ikke lettere av å håpe at det er den rette...man må kjenne det også :-)

Jeg har ikke gitt opp håpet enda...jeg vil ikke være sammen med noen bare fordi jeg ikke vil være singel, og fordi de, sånn rent bortsett fra at følelsene mangler, er perfekte. Jeg vil være sammen med noen fordi jeg virkelig VIL være sammen med akkurat HAN, og fordi akkurat HAN er perfekt for MEG :-)

Keep on trying :-)

Skjult ID med pseudonym Usikker on. 24 mars 08:23

Ok Scary, tror du kan være inne på noe der, kloke ord ihvertfall. Lytte til følelsene, hvis jeg gjør det er han sannsynligvis ikke den rette. Lytter jeg til fornuften er han det.

Skjult ID med pseudonym joppe71 on. 24 mars 08:33

Hva vil seire da, følelser eller fornuft?? :)

Skjult ID med pseudonym Usikker on. 24 mars 08:38

Nei si det, jeg er jo usikker ;)

Skjult ID med pseudonym joppe71 on. 24 mars 08:42

he he he... tror det kan være lurt og lytte til følelsene dine, det vil du helt sikkert vinne på i lengden.... :)

Skjult ID on. 24 mars 09:09

Scary sier at hadde han vært den rette hadde du svevd på rosa skyer hver gang dere var sammen og at det hadde kriblet i magen bare ved tanken på at du skule se ham neste gang.

Det er jo sånn man vanligvis opplever starten på et forhold. Blendet av forelskelse og rosa skyer overalt. Men det går også an å føle det motsatt. Den mannen som har betydd mest for meg, var jeg ikke forelsket i. Jeg følte samhørighet med ham, tillit, følelsen av å være på rett sted og mange slike følelser av at dette var rett. Men forelskelsen var ikke tilstede. Likevel var han mannen i mitt liv fordi de dypere følelsene var der tidlig uten at jeg kunne forklare hvorfor jeg hoppet over forelskelsen og gikk rett til glad i. Noen ganger er det for skummelt å slippe alt løs og forelske seg. Man blir for sårbar og det er ikke alltid lett i en tidlig fase når man står i fare for å miste igjen fordi forholdet ikke har stabilisert seg. I tillegg tror jeg ikke man er sikker før man har bestemt seg!

Skjult ID med pseudonym Guapo on. 24 mars 12:07

Det er vel noen eksempler på de som har fulgt følelsene sine, men som så fornuften kommer til på et senere tidspunkt. Sitater som "å gjøre det slutt med han/henne er det dummeste jeg noensinne har gjort".