Alle innlegg Sukkerforum

"Alle" menn vil ha barn - og raskt?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Brilledame sø. 16 des. 06:58

En liten forundring og et spørsmål. Jeg er en harmonisk og livsglad dame på et par og tredve som ikke har planer om å få egne barn. Det finnes mye annet jeg har lyst til å fylle livet mitt med (jobb, kunst, hobbyer, reising +++), og jeg synes ikke man skal sette liv til verden hvis man ikke er 100% sikker på at man vil! Jeg er tante til flere skjønne unger og trives godt i den rollen. Om jeg blir veldig glad i en mann som ikke kan leve uten barn (eller som har barn fra før av) så får vi evt. forhandle om det - man kan som kjent gjøre mye rart for kjærligheten!

Men jeg synes det er greit å i utgangspunktet si ifra at dette ikke er så interessant for meg. Så i relasjonsprofilen min har jeg krysset av for dette. Når jeg går inn på interessante mannlige profiler her inne, virker det som om "alle" (over 90%) ikke bare ønsker barn, men later til å ha krysset av på at de vil ha det innen 10 år - dette gjelder også de under tredve. (Tenker dette fordi bladet blir rødt, ikke bare oransje.)

Så lurer jeg på: Vil alle dere menn dette? Eller kan det hende at noen har krysset av slik fordi de tror det får dem til å se mer "seriøse" ut i damenes øyne? Kan ikke si jeg har stått på dette så sterkt "i virkeligheten", men det er kanskje fordi man ikke snakker om det med en eneste gang? Har i hvert fall truffet mange gutter/menn som ikke er helt klare for å binde seg som foreldre, for å si det mildt....

For dere som kunne tenke dere barn "en gang i fremtiden" (ikke kjempehastverk), hvor stort minus synes dere det er med en dame som meg som sier rett ut at hun ikke ser på barn som en sannsynlig del av livet? (Selv om jeg ikke helt 100% utelukker det som sagt over, det skal bare da veldig mye til og det virker p.t. lite sannsynlig.) Tenker dere da straks at jeg må være lite feminin eller omsorgsfull eller noe sånt teit? (; (Har bilde på profilen og får nok av komplimenter på det, for å si det sånn - selv med briller, hehe. Er vel passe "feminin" sånn generelt.) Burde jeg krysse av mindre kategorisk? (Har ikke tenkt å lyve, men kunne jo moderert med for å få mindre knallrøde blader.)

Det er visst fortsatt mange fordommer mot frivillig barnløshet, så kunne vært interessant å lodde stemningen her inne.

Brilledame

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 10:52

Kan skjønne at de har ønsker om egene barn... men det er som du sier at kjærligheten gjør at du blir med på mye rart..
Når du treffer den rette vil dere bli enige om dette .. enten om dere vil ha eller ikke.
Bare ta kontakt med de som er intressant og bare fortell dette med en gang at du ikke er sikker på om du vil ha barn...så ordner det seg ...
Jeg har et motsatt problem har en gutt fra før og vil gjerne ha fler unger... de som er gira på å få unger, vil ikke ha noen med barn fra før .. så de dukker ikke opp på siden min. Og de som kan date noen med barn ,har stor sett barn fra før og vil ikke ha fler... What to do... What to do????

Skjult ID med pseudonym ElFrodo sø. 16 des. 11:57

Kan bare svare for meg selv her...

Jeg synes det var veldig vanskelig å finne en løsning som passer meg på de to barnespørsmålene. Jeg har ikke barn selv og har nå passert 40 og innser at snart "barnetoget" er gått. Har uansett vært svært usikker på om jeg vil ha barn, med noen av de årsakene som brilledame nevner. Jeg er, som hun, også i "forhandlingsposisjon" når det gjelder dette temaet. Det er veldig mye som kan forandres av meninger og standpunkt når den rette dukker opp.

Så på spørsmålet om jeg vil ha barn har jeg svart nei men at det ikke er veldig viktig for meg. Når det gjelder antall år jeg vil ha barn så har jeg svart 3-4 år. Dette pga at skulle det være aktuelt så må det skje ganske snart. Vil jo ikke være pensjonist før barnet er russ liksom...

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 16 des. 12:37

Tror ikke det må være ti års forskjell for at man skal ha rødt blad?!

Du som verken har bagasje eller verpesyken må jo være et catch for både menn som har barn men er ferdig med det (hvis du er åpen for det da) og de mennene som ikke vil ha. Selv var jeg som deg for et par år siden, men merker at jeg tenker mer på det med barn nå. Kanskje fordi stadig flere i mitt aldersskikt er etablert, samfunnet er så barnetilpasset - eller barnefiksert. Og når man ikke har barn står man utenfor dette fellesskapet. For meg blir det feil motivasjon (å få barn for å henge med i vennegjengen) og jeg har ennå mange venenr som ikke er der, men jeg tror nok mange føler et visst press og er redd for å være utenfor, men selv ikke ville vært de første som satte det hele i gang.

Og ang menn er det min erfaring at de som ikke har barn, er vel så opptatt av å få barn som meg. Ikke at de har hastverk, men de ser ikke for seg et liv helt uten. Lurer litt på motivasjonen i blant; om det er fordi de er glad i barn, fordi de ser på det som en givende oppgave å oppdra et lite menneske til å bære ens verdier med seg og bidra til å forme fremtiden, det er en kjærlighetshandling, eller om det er for å ha noen etter seg genetisk. Det vil være viktig for meg at han er en bra fyr og habil far. Men ja, det vil nok være en del du velger bort om du ikke vil ha barn noen sinne.

Skjult ID med pseudonym tigerdyr sø. 16 des. 13:12

Til trådstarter,

Det er jo litt morsomt å lese dette med motsatt fortegn, for jeg opplever iallfall at veldig mange kvinner er veldig opptatte av å få barn - spesielt de midt i 30-årene når tiden er ved å løpe ut for dem. Jeg har som ElFrodo svart rundt 4 år i tilfelde hun vil ha barn for å sikre jeg ikke bare blir brukt som 'donor' for en som bare vil ha et barn mer enn hun vil ha et langvarig forhold - både for barnets og min egen skyld. I tilfelde hun ikke vil ha barn, er det helt greit for meg.

(mann 38 år fra Oslo) sø. 16 des. 13:15 Privat melding

Vi vil ha barn raskt fordi vi er vant med at alt går raskt for oss vel!!! (oi, skrev jeg det???) ;)

Skjult ID med pseudonym ElFrodo sø. 16 des. 13:20

Smetter inn med en erfaring fra en sukkerfest i høst... Innen 5 minutter i kommunikasjonen så spurte samtilige av de jeg var i kontakt med om jeg ville ha barn...verpesyke??? JA!!

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 16 des. 13:25 Privat melding

Ikke nødvendigvis verpesyke men greit og kartlegge deg!

Fikk mail i sted jeg og vedkommende har ikke barn. Derfor naturlig for meg og spørre om han har tenkt seg det.,
Jeg har ett barn er happy men det men vil ikke stenge døren for evig og alltid på det området. Selv om jeg begynner og
bli voksen med tanke på år... Men det er ikke for sent og hvor raskt eller ei hvis man finner drømmemannen - det er det ingen
fasit på...

Men barn får man ikke for morro skyld - det er et stort ansvar og ikke minst forpliktelser for evig og alltid.

Hilsen Cino som er en glad mamma til en jente på 7år...

Skjult ID med pseudonym ElFrodo sø. 16 des. 13:31

Forstår det med kartlegging, men som både jeg og trådstarter m.fl. er inne på. Ting kan fort forandre seg hvis man treffer på den rette. Derfor blir det veldig ekskluderende å spørre om dette så raskt (synes nå jeg) og den som spør kan gå glipp av en kjempeperson... :-)

Skjult ID med pseudonym sportylady sø. 16 des. 13:55

Er det ikke bedre å få klarlagt det først som sist..Frodo...dersom man er i den situasjon at man ikke...av en eller flere grunner ikke ønsker å få barn..slipper da mye tjas og mas...broken heart..kanskje....da man har rukket å knytte seg til denne personen....som da ville ha vært uaktuell ...med et ønske om å få barn? eller?
Men dersom man ikke er helt absolutt i sine "krav" er den en annen historie.

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 14:00

he he he he he-.... er du vant med at alt går så raskt ,chandler..... he he he he

Det er vel greit å kart legge med en gang om de mann møter er intressert i å ha barn så bruker du ikke mye tid på noe som ikke vil bli noe. ikke verpesyk for det ,er jo ikke dermed sagt at det skal skje med en gang. det tar tid å bygge opp et solid nok forhold før barn blir skapt.
Jeg er mamma til en gutt på 8, så barn vil komme ganske tidlig inn i bildet med meg.. men skal være sikker på at det er noe å satse på før han får møte min gutt.

Skjult ID med pseudonym ElFrodo sø. 16 des. 15:02

Joda, sporty, det er jeg helt enig i når det dreier seg om absolutte krav/grunner etc. Men i mange tilfeller er det da sånn at ingenting er absolutt... :-)

Skjult ID med pseudonym sportylady sø. 16 des. 15:12

Ja....på en måte, men jeg som sikkert også du ønsker .......ønsker å være en foreldre som orker å være til stede og der for mine små.....Men i denne verden er vel ingen ting helt absolutt....Kanskje?
Er av de som ikke har et ønske om å føde flere selv ..men ser at det er MANGE.....barn og ungdommer som trenger en trygg havn å ankre til...som ikke nødvendigvis er enns biologiske barn....Kanskje det kunne være et prosjekt for flere??

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 16 des. 15:12 Privat melding

Det er det som er så glimrende når man møter den rette... Da ordner det seg uansett.. hihih Ja jeg drømmer... hihihiih

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 15:15

He he he he he... ja jeg å cino... da ordner ALT seg.... :oD

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 16 des. 15:31 Privat melding

Ikke sant.... plutselig går vi med mager og .... nei nei nei ..,.. tuller....
Men poenget er at man vet aldri.....

Skjult ID med pseudonym allure sø. 16 des. 15:44

Jeg vet med meg selv at jeg ønsker barn på sikt, og blir litt betenkt når det står i profilen at barn er utelukket. Men så tenker jeg som deg at man kan gjøre mye rart for kjærligheten, at det i lengden er lite sannsynlig at en dame vil nekte for et såpass "viktig" ønske, med mindre det er spesielle grunner for det. Kan jo ikke utelukke bra damer av den grunnen alene!

Når jeg fleiper og spør de venninnene jeg har som absolutt ikke skal ha (flere) barn og er ganske harde på det, hva de gjør hvis den virkelig store drømmeprinsen kommer ridende? Da har jeg klart å lirke ut at det ikke nødvendigvis er et så håpløst tema allikevel.

=)

Skjult ID med pseudonym allure sø. 16 des. 15:50

Hvordan vet du forresten at du ikke kommer til å angre det valget når overgangsalderen setter inn og du ikke kan få barn lenger? (Satt litt på spissen, men det er ytterst reelt.)

Hmm nå høres jeg veeldig ivrig ut, men jeg er ikke SÅ desperat - enda altså! ;) hehe

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 16 des. 15:55 Privat melding

Det er derfor jeg ikke vil si aldri... Det er ikke et must der jeg er i dag men treffer man riktig mann og det rasler i eggstokkene.. Vel da kan ikke jeg si her og nå det skjer aldri...

Men skjønner de som er forsynt...

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 15:58

Vil ha barn jeg... det gir meg så mye å få se et annet liv vokse opp og utvikle seg... ja dette er egoistisk jeg vet.
Og dater da menn rundt min egen alder ... for de har vel mest sansen for å få barn da om en 3-5 år... vet ikke om dette stemmer men... det er en sjangs å ta...

(mann 42 år fra Akershus) sø. 16 des. 16:02 Privat melding

Hvorfor er det egoistisk å ville ha barn? Forstod ikke den helt jeg.

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 16:13

Har du ikke hørt de som kverulerer mot det å ha barn... : at de som ønsker barn er egosetriske personer som vil ha en mini utgave av seg selv.. og om hvordan værden er overbefolket nok som det er ... osv....
gå å legg deg under en stein å .. er mitt svar til dem.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 16 des. 16:30

Sukkers match på dette området blir veldig misvisende. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke (flere) barn og skriver det. På spørsmålet om når du vil ha barn, må jeg (av biologiske årsaker =les alder) velge mellom aldri og nokså raskt. Å sette "om10 år " når du er er i slutten av 30-årene blir jo umulig. På den måten får jeg mange matcher med rødt blad på "vil du ha barn", men ofte grønt blad på "når vil du ha barn". Hvis NÅR du vil ha barn teller like mye på en match som OM du vil ha barn blir det helt feil:

"Den gledelige nyheten er at dere har svart likt på antall år til dere vil ha barn, og den dårlige nyheten er at en av dere (nesten helt sikkert) ikke vil ha barn....." hmmmmm!

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 16:39

he he he he he... ja den siste setningen der ble litt rar,lilleulv.... men da er det bare å spørre seg frem med degn du snakker med så blir det bra skal du se...

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne sø. 16 des. 17:00

Hei brilledame. Jeg er litt enig med deg, og ser heller ikke på barn som en sannsynlighet i livet. Det er ikke noe jeg går og drømmer om og tenker på daglig,men skulle den rette dukke opp, og han veldig gjerne vil ha barn, så kan det jo hende jeg også får lyst på. Men, det er ikke noe jeg stresser med. Skjer det, så skjer det, skjer det ikke,så skjer det ikke. Videre tror helt og fullt på at jeg kan leve et fantastisk liv med en mann uten barn inne i bildet.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 16 des. 17:23

Ja, da jente 31.....;.) Klart man kan snakke om det, men.....

Svaret på dette noe som ikke minst avhenger av den man blir sammen med, og det livet man da former sammen. Derfor blir det litt rart (for meg) å redegjøre for i hvilken grad eller hva som skal til for at jeg ville ha flere barn, sånn i første melding. Selv om jeg skjønner jeg at noen ønsker umiddelbar avklaring, får jeg litt assosiasjoner til Fishermans friends- reklamen hvor en mann henvender seg til en dame på barkrakken ved siden av og spør: Would you like to be the mother of my children?

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 17:27

he he he he... den har jeg fått på byen,faktisk.. men det er jo helt useriøst.. og bare noe mann ler av...
Men skjønner hva du mener...

(mann 38 år fra Oslo) sø. 16 des. 17:29 Privat melding

Hallo, da er det jo en kar som har barn fra før av, han trenger ei som tar seg av dem mens han er ute og jobber, les LITT mellom linjene da;D

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 17:31

he he he he he.. ja da.... og det å lese mellom linjene kan du jo alt om... he he he he

(mann 38 år fra Oslo) sø. 16 des. 17:33 Privat melding

stemmer det, jeg burde ikke sagt akkurat det;D

Skjult ID med pseudonym Linsefyr sø. 16 des. 17:44

Hei Brilledame.

Aller først: Bra at du har funnet ut hva du ønsker, og er ærlig og oppriktig på det.

Og så et svar på det du spør om: For meg hadde det imidlertid vært 100% uinteressant med ei jente som hadde fastslått at hun aldri vil ha barn. Enkelt og greit :-)

Skjult ID med pseudonym 50/50 sø. 16 des. 17:48

Hva er med de jentene som ikke kan få barn?

Skjult ID med pseudonym barn?? sø. 16 des. 18:13

Barn?? Jeg synes dette er veldig vanskelig å svare på. Aldersmessig holder timeglasset på å renne ut...hvis jeg treffer en som virkelig ønsker barn er det mulig å overtale meg til å få selv eller adoptere. Så langt i livet har det ikke vært noe jeg bevist har unngått, det er bare sånn at når jeg har hatt lyst da har ikke tidligere kjæreste hatt lyst og omvendt osv. Jeg liker barn og tar gjerne del i min fremtidige kjæreste’s barn.

For en god del år siden fikk jeg følgende statement fra en venninne; Hvis det er noen av oss venninnene som skulle fått et handikappet barn, ja, da må det bli deg. Du er den som er sterk nok og som har har nok overskudd til å takle det. Sterkt å si noe sånt og jeg husker det godt ennå...

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 18:17

uff da.... syns det var litt stygt sagt ....ikke mot deg... men sånn generelt.. ingen kan jo velge det...

Skjult ID med pseudonym 50/50 sø. 16 des. 18:22

Jeg tok det ikke personlig da :-). Og jeg sitter ikke her å gråter. Men det var av og til litt slitsomt å svare på: Hvorfor vil du ikke ha barn? Har ikke lyst å gå rundt med et skild rund halsen: HALLO, JEG KAN IKKE!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 16 des. 18:24

Chandler - mulig du er inne på noe der hehe.... -godt du ikke har falt for den replikken så langt da, jente 31...

@Linsefyr: Mange par ha vært sammen siden de var temmelig unge. Det med å få barn er da noe man bestemmer seg for å prøve eller ikke prøve i fellesskap, er det ikke? Man forlater vel ikke kjæresten gjennom lang tid bare fordi han/hun ikke vil ha barn?
Da er det vel ikke den store kjærligheten i så fall.

Her har vi et litt kunstig brett med personer å velge blant, så det er litt annerledes, men likevel: Enig med El Frodo - ved å spørre tidlig og eksludere de som I UTG: punktet ikke ser for seg å få barn eller flere barn, går man kanskje glipp av noe. Dessuten: Man tvinger også de som ikke kan få barn til å si noe veldig personlig (og muligens sårt) om seg selv eller til å lyve før man er blitt kjent. Litt indiskret, egentlig.....


Skjult ID med pseudonym barn?? sø. 16 des. 18:25

@jente 31; hun mente det nok positivt

Skjult ID med pseudonym 50/50 sø. 16 des. 18:27

:-) ja og jeg tok det positiv, virkelig. Ville bare dele mine tanker rund temaet.

Skjult ID med pseudonym jente 31 sø. 16 des. 18:28

Ja det skjønte jeg at det var et komplemet til deg... men det var vel sagt på en måte som jeg reagerte på ... i forhold til det med barna...

Skjult ID med pseudonym barn?? sø. 16 des. 18:44


Jeg reagerte nok litt selv også siden jeg fortsatt husker det...

Skjult ID med pseudonym 50/50 sø. 16 des. 18:48

Men.....for å komme med en annen synsvinkel. Jeg har svart at partnern kan ha barn. Nå har det seg sån, at noen menn har skaffet seg en ny familie ( de i min aldersklasse). Det betyr, at de ofte har barn som er 4 eller 5 år gammel, kanskje litt oppover. Det var noe jeg ikke hadde tenkt over! Og for å være ærlig, kanskje jeg må revurdere her. Vil jeg ha en mann med så unge barn? Siden jeg ikke har selv barn, er svaret NEI.

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 16 des. 20:03

Jeg vet at min situasjon er spesiell og ikke gjelder for mange men jeg kommer med mine tanker likevel:
Jeg har to barn og det yngste er funksjonshemmet. Det krever mye av meg som mamma og derfor har jeg satt at jeg ikke ønsker flere barn. Likevel vet jeg at det _kunne_ blitt gjenstand for forhandling fordi jeg hadde to flotte svangerskap, jeg var stolt over hva kroppen min kunne få til helt av seg selv og tross alt har jeg jo fått to flotte unger. Og jeg vet at kjærlighet kan få en til å se ting fra andre vinkler.
Men et nytt svangerskap for meg ville innebære full genetisk veiledning, fostervannsprøve og jeg vet at jeg ville avbryte svangerskapet dersom jeg fikk vite at noe var galt en gang til. Jeg ville ikke orke å gå gjennom alt det innebærer å få et funksjonshemmet barn igjen, og jeg syns heller ikke det ville være riktig ovenfor de barna jeg har, fordi det ville tære så mye på kreftene.
Altså ville det å få et nytt barn for meg være et potensielt tidkrevende prosjekt, med mye uvisshet i begynnelsen og kanskje flere forsøk. Og det ville kreve sin mann å delta i noe slikt, pluss at alderen min tilsier at jeg ikke har allverdens tid igjen som produktiv på dette området. Men altså, fordi jeg har hatt fantastiske opplevelser ved det å ha fått disse to barna, kan jeg ikke helt utelukk muligheten, selv om jeg i utgangspunktet stiller meg negativ.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt sø. 16 des. 21:33

Litt fra sidelinjen her;

Fantastisk godt å høre at det finnes flere som meg der ute! :)
For det er faktisk frustrerende å alltid bli møtt med antagelsen om at jeg MÅ jo være verpesjuk(!?).
Jeg nærmer meg midten av de tredve og har aldri vurdert å få barn. Jeg kan overhode ikke tenke meg å gå gravid, jeg liker ikke spedbarn osv.
Derimot arbeider jeg med barn og stortrives med nevøer og nieser.
En gang i fremtiden kan jeg ønske meg foreldrerollen, men absolutt ikke egne barn.
Jeg har møtt en fantastisk Sukker-mann med stort barn. Selvfølgelig en utfordring da jeg ennå ikke er klar for å gå hodestups inn i en mammarolle. Men, som han selv sa; det har tidligere blitt problematisk med de som har involvert seg for sterkt for tidlig også. Gutten har tross alt en mor allerede. Det er kjæreste-rollen som er avertert ut via Sukker ;)
Nemlig ;) :)))

Skjult ID med pseudonym bli_kjent sø. 16 des. 21:50

Jeg vil dele min historie med dere.

Jeg hadde et tilnærmet kjæresteforhold til en helt fantastisk fyr i nesten ett år uten at jeg traff hans to barn og uten at han traff mitt barn (alle er i førskole/skolealder). Begge hadde barna halv tid. Vi levde jo for de øyeblikkene sammen i en periode. Om det var fristende å be ham hjem når jeg hadde datteren min? JA. Men jeg gjorde ikke det. Vi var enige om at vi holdt barna utenfor til vi visste sikkert om vi ville satse. Det spørsmålet måtte jo opp før eller siden. Det endte med brudd. Dessverre. Jeg savnet ham lenge, men jeg sparte datteren min for å savne ham og forklare masse greier.

Hvorfor forteller jeg dette? Fordi jeg synes ikke barn trenger være noe tema før man kjenner hverandre godt, enten det gjelder de barna man har fra før, eller framtidige barn. GI meg som person en sjanse! Faller vi for hverandre kan det hende vi begge inntar holdninger eller får ønsker vi ikke trodde var mulig.

Spørsmålet Vil du ha barn, er ikke så interessant som spørsmålet : Vil du ha barn MED MEG? Svaret kan være vidt forskjellig...

Skjult ID med pseudonym faktafemme ma. 17 des. 01:42

Folk er veldig fokusert på dette med at man kan jo endre holdning bare man treffer den rette eller det føles riktig.
Men det gjelder jo ikke hvis typen har sterilisert seg. En mann gjør ikke det for moro skyld og å "rote ned i der igjen" er ikke spesielt forlokkende for menn flest. Det er heller ikke gitt at det kan reverseres, oftest må det prøverør til om det skal bli noe.

(mann 43 år fra Oslo) on. 19 des. 09:20 Privat melding

Jeg har surfet en del rundt på profiler her, og møter "nesten alltid" rødt blad på dette med barn.
Jeg har to barn fra før, og ønsker ikke fler barn og har tatt konsekvensen av dette:-)

Som regel når jeg ser at de jeg er innom ønsker barn, og spesielt om de ønsker det fort, viker jeg unna, selv om resten av profilen er meget interessant, fordi jeg kjenner nok til driften til å få barn, og den er svært sterk. Jeg tror det er en dårlig start å ha så forskjellige syn på et veldig viktig og lite diskutabelt punkt.

Som singel i midten av tredveåra er nok dette noe man må leve med, så vi får bare leve med det, være ærlige om hva man ønsker og håpe man finner en god match.

For øvrig er jeg av den oppfatning at man bør lese "sukker-matchen" som veiledende, og ikke fokusere blindt på den.