Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym readyornot sø. 16 des. 23:30

Er det noen som kan forklare hvordan man kan være ready for noe nytt og likevel få panikk når man treffer noen????
Eller er det ett skalkesjul og bare en unnskyldning for at "jeg trekker meg".
Har datet en hyggelig fyr , alt virket topp helt til i går. Da kom det mange unnskyldninger på hvorfor og hvorfor ikke, og brått så måtte han summe seg litt osv ....
Han avsluttet en lenger telefonsamtale med at han følte det vanskelig å være så forelsket.
Skjønner ingen ting jeg. Trodde det var det som var det fine med å treffe noen man likte. Eller har jeg misset ett eller annet????

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) sø. 16 des. 23:36 Privat melding

Lett. Man er ikke klar for noe nytt likevel. Eller så var det en sinnsyk måte å prøve unngå ansvar for bruddet ved å "skåne" deg med noe så absurd.

Uansett, kom deg videre, det der er neppe noe å satse på i det lange løp.

Skjult ID med pseudonym ;-) sø. 16 des. 23:38

Høres ut som en typisk representant for gruppen nyskilte..

Skjult ID med pseudonym readyornot sø. 16 des. 23:43

Haha .... Ja kanskje det var det. :-) Nyskilt ....

Har vel ikke nådd avgrunnen pga av dette, men var litt spent på om det fantes noen tanker om det. Ble jo litt satt ut og kan vel ikke skjønne helt meningen med å date; om man ikke kan takle at det er en mulighet for at det kan kile i magen. Men har ingen planer om å deppe for det.

Skjult ID med pseudonym Move on ma. 17 des. 00:22

Enig med Brødmannen og ;.) .

Jeg opplevde noe av det samme for en tid tilbake. Han sa han bare trengte tid til å summe seg, til å finne ut av om han var klar for et nytt forhold osv... Forholdet vårt var fint helt til jeg begynte å trekke inn venner og familie (tror i alle fall det var noe av grunnen). Da ble det putselig noe å ta stilling til, og han backet litt og sa han nok ikke var klar for et forhold. Jeg sier ikke at han løy (kanskje føltes det bare som han ikke var klar), men samtidig tenkte jeg: er du forelsket nok -så satser du.

Denne mistanken fikk jeg bekreftet. Han innledet et forhold relativt raskt etter meg. Jeg spurte ham om hvorfor han hadde etablert i et nytt forhold relativt raskt når han syntes det forrige (med meg) ble for skummelt i den forstand at han syntes tanken på et mulig brudd ville være for kjipt å gå gjennom i gjen (Ja, vi snakker gruppen nyskilte:-) .Han svarte: Kan ha vært noe med timingen, men jeg visste heller ikke hva som skulle til. Blir man forelsket nok, kan man mene hva som helst, men man har ikke noe valg. Man må gå for det. Selvfølgelig må man det. Det var greit med en oppklaring, og få det gindd inn og bli ferdig med det.

Så noe sier meg at enten er det noe i fortiden som sperrer her, eller så skåner han deg på en klønete måte. Det er i alle fall noe som skurrer i det han sier. Er han virkelig verdt å bruke energien på? Han har jo tatt et valg. Hvor viktig er det for deg at du forstår ham 100%

Det har stått på Forumet før, men det er veldig treffende:

If you love him - set him free
If he comes back - he's yours
If he doesn't - he never was...

Lykke til!!

Skjult ID med pseudonym mann1 ma. 17 des. 00:33

Dette er ikke så uvanlig: Se "Kun korte forhold" i A-magasinet: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2138586.ece

Skjult ID med pseudonym readyornot ma. 17 des. 19:26

Det var ett kanskje ett godt svar på det hele. Tusen takk mann1.
Det innlegget skulle nok flere ha lest :0)