Alle innlegg Sukkerforum

Håpløst

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Oppgitt lø. 10 april 09:32

Traff en hyggelig mann her som jeg skulle på date med...gledet meg...har en ex fra en annen kultur som jeg har en sønn med. Det ble slutt mellom oss for fem år siden...det var jeg som gikk, men det var mange grunner til det. Men vi har beholdt et godt vennskap. Jeg har ikke hatt noen kjæreste på disse årene for å ta hensyn til ex og til sønnen. Men nå føler jeg tiden er inne. Tenker også på alderen min at jeg ikke blir mer attraktiv med alderen heller. Er 44 nå. Ser bra ut nå og føler meg fortsatt attraktiv og får bekreftelse på dette fra andre...
Så, når exen min får snusen i at jeg planlegger å få meg ny kjæreste slår han seg helt vrang og truer med å reise tilbake til hjemlandet sitt. Jeg vil jo ikke at sønnen min skal vokse opp uten pappan sin i nærheten. Kinkig situasjon...ble både redd og irritert og føler meg fanget. Hva gjør jeg? Jeg er følelsesmessig helt over exen, men det er tydeligvis ikke han og dessuten tror jeg det har noe med stoltheten hans å gjøre. Følte bare at jeg måtte kutte tvert med denne nye før dette blir stygt...? Lei meg nå.
Ønsker meg noen komentarer her.

På forhånd takk .

Skjult ID med pseudonym lurifaks1 lø. 10 april 09:37

Du må jo selvfølgelig fortsette med livet ditt og begynne å date igjen..kan ikke la eksen styre det. Og hvis han sier at han drar tilbake til hjemlandet sitt hvis du gjør det, så betyr jo det at han ikke er så veldig glad i sønnen deres uansett.

Skjult ID med pseudonym snubadude lø. 10 april 09:45

Når det har gått så mange år og dere ikke har flyttet sammen igjen er det på tide å gå videre, hvis han ikke kan akseptere det er ikke det ditt problem. Selvfølgelig er det trist hvis det går utover sønnen dere har sammen, men det er x-n din sitt valg og ham får stå for det. Bedre at du kommer deg videre og har det bra med en ny partner, så får du heller forklare for sønnen din når den tid kommer hvorfor du valgte som du gjorde og si det som det er ang hva barnefaren valgte å gjøre.

Skjult ID med pseudonym Angelface lø. 10 april 09:51

Du må tenke over om det ikke også går utover sønnen din at du velger bort noe du har lyst til å gjøre i frykt for farens reaksjon? Jeg er selv mor, og behandler så klart mine barns far med så mye respekt som overhode mulig, men hadde han prøvd å styre livet mitt bort fra noe som hadde gjort meg lykkelig, hadde nok ikke reaksjonen min vært den samme som din. For, klart, et barn trenger begge sine foreldre så langt det er mulig, men jeg tror mye av et barns trygghet ligger i å se at mor er sterk og lykkelig, og sjefen i sitt eget liv. Vel, det er i allefall mine tanker og min teori, om ikke annet.

Skjult ID med pseudonym Scalare lø. 10 april 10:35

Føler med deg her. Dette var en lei situasjon. Men tenk over realitetene: Om du føler at eksen din er oppriktig glad i sønnen deres, så vil han neppe gjøre det han truer med å gjøre. Men det er jo et effektivt pressmiddel. . Du kan heller ikke hindre ham i å flytte hvis det er det han ender opp med å gjøre. Og du kan ikke være gissel i eget liv. Det er heller ikke snilt mot sønnen din.

Prøv og huske om det slik at han truet med ting etter eller under bruddet også... Det virker som det uansett har gått seg til nå. Han har altså forsonet seg med at dere ikke er sammen. Men du skal ikke være sammen med noen andre? Det er ikke logisk. Kan det tenkes at du ikke har gjort det tydelig nok at det ALDRI vil bli dere igjen? At han har et lite håp om at det ordner seg igjen? Jeg bare spør åpent. Du kjenner situasjonen din.

Skjult ID med pseudonym Oppgitt lø. 10 april 10:57

Scalare@
Takk for forståelsen. Og takk til dere andre som også har kommentert.
Det er mye i det du skriver. Han har brukt den typen pressmiddel før så jeg kjenner det igjen. Mulig han tenker å flytte tilbake uansett og bruker dette nå for å tøyle meg. Og det fungerer også. Han er glad i sønnen vår, og det jeg tror exen tenker er jo at når sønnen blir eldre kan han komme til han. Er jo ikke så glad i den tanken jeg da, men det må jeg akseptere..
Men jeg skal ikke hindre ham i å gjøre det han vil. Derfor blir jeg skikkelig provosert over at han vil styre meg. Jeg har kanskje vært litt naiv som tenkte at vi hadde et godt vennskap, mens i virkeligheten så han på meg som sin, hadde meg på pidestall og inni seg var det et slags kjærlighetsforhold. Nå slår dette sprekker for han og han bruker det han kan av midler til å manipulere meg. Prøver å få meg til å føle meg billig etc. Hvis jeg går ut på byen for å møte noen har han et arsenal av venner som rapportere til ham. Helt dustete når vi ikke lenger er sammen. Det har han visst glemt å fortelle vennene sine? Han kan ikke behandle meg som en dame fra sitt hjemland. Jeg er norsk og jeg ser bare RØDT når jeg bli manipulert på den måten.
Har aldri gitt han inntrykk av at det er håp om at vi skal bli sammen igjen. Han har jo også hatt damer i disse årene, og det har vært helt greit for meg. Ikke noe seriøst, men jeg unner ham jo det. Da må jo jeg få samme frihet. Tror jeg skal si at han får bare reise hvis det er det han ønsker...det gjør han jo uansett hvis det er det han vil.

Skjult ID med pseudonym nonick lø. 10 april 11:12

Du har havnet i en håpløs situasjon, og du har mine sympatier.

Men, dette føyer seg jo inn i rekken av norske kvinner/jenter uten dømmekraft når de går inn i forhold. Hvor mange tusen lignende tilfeller finnes ikke? Jeg kjenner til mange, og ingen av dem innvolverer europeiske menn.

Dette burde være en kjent risiko nå, men enhver dame vil si at han de møter selvølgelig ikke er slik. Get real!!

Skjult ID med pseudonym zoid77 lø. 10 april 11:44

Jeg bare ventet på at denne tråden skulle utarte med at "fremmedkulturelle menn er sånn og sånn" og at "etnisk norske" kvinner som involverer seg med disse burde tenkt over det på forhånd.

Skjult ID med pseudonym Pappa lø. 10 april 12:01

Fyren er jo en manipulerende drittsekk, be han fare og fyke. Hvis han velger å forlate sønnen sin fordi du har et liv, så er han ikke noen far å ha allikevel. Men det er antakelig bare en bløff, som du burde utfordret for fire og et halvt år siden.

Skjult ID med pseudonym Veteran lø. 10 april 12:08

Vær glad hvis han reiser. Alternativet kan være at han tar sønnen med seg og forsvinner

Skjult ID med pseudonym Mann37 lø. 10 april 12:11

Kommentar:

Generelt er det for dere norske jenter sjeldent en god ide å få barn med menn "fra en annen kultur".

Håper jenter her inne leser dette og etterhvert lærer.

Skjult ID med pseudonym Scalare lø. 10 april 12:15

Dette er en grønn tråd. Ikke gjør dette om til en snever debatt om norske jenter og menn fra andre kulturer, er dere greie. Start evt, en egen tråd om det temaet. Det er lite nyttig for trådstarter i alle fall!

Skjult ID med pseudonym Driver lø. 10 april 12:21

Jada. Her på forumet kan alle komme med innspill, så lenge man er enig med de rette folka. Jomen sa jeg snever.....

Skjult ID med pseudonym Mann 37 lø. 10 april 12:28

@ Mann37

Dette er et nick jeg har brukt i flere måneder nå, og jeg registrerer at du har brukt dette de siste ukene. For å unngå misforståelser så vil jeg gjerne at du finner et annet pseudonym å skrive under.

Sorry @TS for avsporingen

Skjult ID med pseudonym nonick lø. 10 april 12:31

Khalid Skah var sikkert et sjarmtroll en gang i tiden, han også.

Jeg tror bare hardt mot hardt funker i denne sammenhengen. Risikosport, javel, men hvilke alternativer finnes?

Og så vidt jeg ser er alt som skrives her relevant, og TS har ikke lagt noen føringer på det.

Skjult ID med pseudonym mann37-BG lø. 10 april 12:32

@ mann37

OK, jeg slenger på en BG.

Så politisk korrekt som du er i dine innlegg burde du ikke ha behov for skjult identitet.

Skjult ID med pseudonym Mann 37 lø. 10 april 12:41

@ Mann37- BG

Takk skal du ha.

Politisk korrekt HAHA, den var god :-)

@ TS

Hvorfor skal du legge bånd på deg? Hvorfor skal du sette ditt eget liv på vent? Hvorfor skal du la deg true til å leve ditt liv etter din eks sitt hode?
Nei, dette skal du ikke finne deg i.
Tenk på din egen lykke :-)

Skjult ID med pseudonym zoid77 lø. 10 april 12:48

Khalid Skah er sikkert en drittsekk, men jeg synes heller ikke eks-kona virker som den skarpeste kniven i skuffen - husk, det var hun som fikk kidnappet barna fra Marokko. Problemet mitt med sånne kommentarer er at man generaliserer - omtrent som enkelte sier at alle menn er potensielle voldtektsmenn fordi det dessverre finnes råtne epler blant oss. Men selvfølgelig gidder ikke media å skrive om det.

Til TS:
Dette lukter utpressing. Du skriver selv at han har hatt flere damer siden da, men ønsker fortsatt å kontrollere deg, evt. er han redd for at barnet skal få en annen farsfigur. Men hva slags far er det som stikker av fra barnet sitt for å hevne seg på barnets mor? Er han glad i guttungen har jeg vanskelig for å se at det er annet enn trusler.

Skjult ID med pseudonym nonick lø. 10 april 13:57

Zoid

Du ma ta innover deg at en del menn fra "andre kulturer" tenker anderledes en deg, har et fundamentalt anderledes kvinnesyn, og er i stand til å gå til skritt du ikke drømte om var mulig. Og at fornuftige resonnementer som du og andre har ikke biter på den slags typer.

Å neglisjere den problematikken er fryktelig naivt.

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 10 april 14:07

Menn fra andre kulturer kan være like vanskelige å forstå som kvinner fra vår egen kultur!

Skjult ID med pseudonym The One lø. 10 april 14:09

@TS
Jeg syns du skal bruke samme mynt tilbake. Si til han at dersom han reiser er det jo en fare for at din nye flamme vil overta farsrollen hans.

Uansett, han må ikke få lov til å styre ditt liv.

Skjult ID med pseudonym TerraFirma lø. 10 april 14:21

Til TS

Her må du stå på kravene dine og. Du skal kunne ha ditt eget liv med en ny flamme når det kommer. Om han bruker seg selv og din sønn som ett pressmiddel så er det hans problem. Du kan ikke ta ansvar for alle hans reaksjoner nå 5 år etter at dere ble slutt.

Til alle dere andre som snakker om norske kvinner og utenlandske menn, så har jeg dessverre sett mange norske menn som har gjort det samme mot sine norske eks kvinner, og kvinner som gjør det samme mot sine norske menn! Dessverre virker dette å være ett problem for alle, uansett kjønn og kultur.

Skjult ID med pseudonym nonick lø. 10 april 14:34

Her er en sann historie om en jente/dame jeg kjenner.

Hun traff en marokkansk mann i Norge for 20 år siden. Giftet seg, fikk 3 barn, og gikk med på å flytte til Marokko.

Etter hvert viste det seg at mannen kanskje var en smule mer "fremmedkulturell" enn det gikk fram av det opprinnelige inntrykket. Han fant seg like greit kone nr. 2, og levde med henne i 2..etasje i huset i Marokko, mens min bekjent bodde i 1. etasje med de 3 barna. Hun forteller at hun ikke hadde noe annet valg enn å akseptere dette, og ble boende der noen år av hensyn til barna.

Med hjelp av familie fikk hun orden på hjernen sin, og tok med seg barna og reiste til Norge. Hun har 2 gutter og en jente, den eldste 20 år. Da faren fikk vite at datteren levde et norsk liv, uten hijab, og med norsk kjæreste, har han støtt henne fra seg, og anser henne ikke som sin datter.

Dette er så "far off" for oss nordmenn, og kan ikke sammenlignes med hva man kan oppleve med en partner fra sin egen kultur.

Kanskje man bør vurdere en del slike risiki før man går inn i et slikt forhold me hud og hår.

Hva om TS hadde vært i sin X sitt hjemland, og tenkt den farlige tanken på å date en annen? Steining, tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym sukker lø. 10 april 14:36

@oppgitt: Hvis faren er så lite intelligent som du sier så har vel ikke barnet ditt så veldig godt av å være sammen med han heller!
La han bare dra, mest sannsynlig er dette tomme trusler fra en meget tilbakestående mann spør du meg!

Skjult ID med pseudonym Giogta lø. 10 april 14:39

Dette vil jeg nok først og fremst diskutert med nærmeste familie og venner hvis det er mulig. Dernest ville jeg kanskje forhørt meg med en familieterapeut etc. for å, om mulig fått råd derfra.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym zoid77 lø. 10 april 14:55

@nonick
Visst finnes det eksempler, men det finnes da vitterlig også eksempler på norske damer som gifter seg med norske menn og ender opp i et helvete med dem - sannsynligvis er det mye mer vanlig, uten at det finnes noen statistikk på det. Og motsatt - de aller fleste ekteskap på tvers av "kulturgrenser" går faktisk bra, de slår det bare ikke opp på forsiden av VG.

Jeg er vokst opp i en område der det var en del som tilhørte Smiths Venner - for meg er det en mye mer far fetched kultur enn den de fleste nogenlunde sekulære menneskene med bakgrunn fra andre deler av verden står for. Poenget mitt er - når du finner noen som passer for deg, så er det fordi vedkommende passer for deg, ikke fordi h*n har den og den kulturelle/etno-religiøse ballasten.

Skjult ID med pseudonym Oppgitt lø. 10 april 17:37

Tusen takk alle som har involvert seg. Har hatt en meget konstsruktiv prat med exen i dag. Han var mer redd jeg skulle ha mange useriøse forhold og har gått med på at hvis det er et stabilt ordenlig kjærlighetforhold så synes han det er greit...? Skjønner ham jo på en måte der. Men så vet man jo ikke hvordan et forhold utvikler seg og om det viser seg å bli langvarig eller ikke. Det vil jo bare tiden vise...? Men han er på glid da...så vi er fortsatt venner. Fikk ruska opp skikkelig i dag og det var på høy tid. Kanskje ting blir litt lettere fremover :-)))

Skjult ID med pseudonym snubadude lø. 10 april 17:53

så bra @ Oppgitt, fint å kunne ha en grei komunikasjon med x-n, så langt det går da :-) Bedre å ta en konfrontasjon og løse problemene istedefor å gå og lure, blir bare mer bekymringer da og ungen/e merker det godt, det er min erfaring hvertfall.
Lykke til videre :-)

Skjult ID med pseudonym 45+ lø. 10 april 21:31

" så synes han det er greit"??? Hører du hva du sier her? Om han synes det er greit eller ikke er helt irrelevant, så lenge du ikke gjør noe som er til skade for barnet. Ved å overhode å ha en slik samtale innrømmer du ham en rett til å styre livet ditt. Selv om han må finne seg i å kompromisse litt.

Skjult ID med pseudonym Oppgitt lø. 10 april 23:40

Skjønner hva du mener her 45+. Saken er at man blir så utrolig spak når man har barn med noen. Viktigst av alt er å holde vennskapet og ikke øke konfliktnivået mer enn høyst nødvendig. Er en hårfin balanse der. Og som noen nevnte tidligere i tråden, man vet ikke helt hva en med en annen kulturbakgrunn og referanse kan finne på i en presset situasjon. Prøver å ligge lavt og slalåmkjøre litt for å finne en løsning som alle kan leve med.

Skjult ID med pseudonym neinei lø. 10 april 23:45

Du skal leve livet ditt,uavhengig av x`en.Mitt råd til deg er at du bør ha minst mulig med han å gjøre,det burde du gjort for lenge siden.Han har ingenting med å styre/kontrollere livet ditt ,og du har ingen plikt til å opplyse for han hva du foretar deg.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 10 april 23:49

....og jeg synes du skal gjøre det du føler er best i din situasjon. Du kjenner din og din eks sin fortid, du kjenner deg selv og du kjenner ekskjæresten din. Derfor er det du som er best skikket av oss alle til å vite hva som er best å gjøre i denne situasjonen.

Det er vel vanskelig å være uenig i at du så lang tid etter bruddet skal leve ditt liv på den måten du ønsker. Det er vel strengt tatt dette budskapet du må formidle til ham klart å tydelig, og få forståelse og respekt for dette. Spørsmålet handler vel muligens om hvordan du skal gjøre dette på best mulig måte? Igjen: Det er du som vet best. Men jeg tror du gjør lurt i å ikke være for hard i formen. Jeg tror videre at du ikke skal trigge frykten hans for konkurranse og eventuell frykt for at noen skal erstatte ham i papparollen. Tvi tvi :-)

Skjult ID med pseudonym Salander sø. 11 april 04:16

@TS: For å tenke litt pragmatisk ville jeg sikret meg mot bortføring på ett eller annet vis. Hvor gammel er sønnen din? Mine to eldste gutter ble bortført til farens hjemland da de var 4 og 9 år. Jeg fikk dem ikke hjem igjen før etter tre og et halvt år.

Hold datingen din for deg selv - hvorfor skal han vite om det? Man trenger ikke rapportere om alt.

Min eksmann elsker meg fremdeles etter ti år. Og selvfølgelig gjorde han det også for ni år siden, da barna forsvant. Det var derfor han opptrådte så irrasjonelt at han bortførte dem Ikke undervurder en mann som elsker sin eks. Han kan være like bitchy, uavhengig av kultur, som en kvinne kan være.

Skjult ID med pseudonym Salander sø. 11 april 04:21

I forhold til diskusjonen om kulturkonflikter her så vil jeg vel si at det eksisterer en mellomting mellom naivitet og fordommer, nemlig det å stille spørsmål, være skeptisk, tillate seg å både være åpen og usikker og på vakt.

Generelt så vil jeg vel si, etter mange år i et flerkulturelt miljø, at det finnes lykkejegere der ute, fra eksempelvis nordafrikanske land, som oppholder seg ulovlig i Norge og trenger en norsk kone for å få oppholdstilatelse. De skyr ingen midler og søker gjerne jenter som er usikre på seg selv, traumatiserte, betydelig eldre enn dem, eller ikke så veldig pene, og som faller for mennenes direkte væremåte og raske progress i forholdet. Disse mennene vet jo hva de vil, de vil gifte seg fort, og det gjør jentene trygge. Men etter noen år blir jentene vraket, kanskje særlig etter at de har fått barn sammen så de er sikret oppholdstilatelse for fremtiden også. Så henter de seg sin arabiske jomfru som mamma har funnet for dem.

Faresignalene er:

Han lar deg ikke møte familien, dvs de kommer ikke på besøk fra hjemlandet og han ytrer ikke noe ønske om at du skal dit og hilse på dem heller.

Han forteller ikke familien at du har barn fra før

Han er veldig mye ute på byen eller hos kamerater om natten = Han trives egentlig ikke så godt med deg

Du føler deg egentlig ikke elsket, bare sjarmert

Han har endret personlighet siden dere ble kjent, han er gjerne mer hissig og virker misfornøyd

Han lyver for deg eller skjuler penger for deg

Han overøser deg ikke med gaver - arabiske menn er oppdratt til å eksempelvis kjøpe inn all mat til huset, gi sin kone smykker, klær, parfyme, forsørge familien. Det er ikke et tegn på at de har blitt godt integrert i Norge, når de slutter å være arabiske på denne måten. Det er et tegn på at du ikke er en ekte "Laroussa" = brud. Du er bare en "tafla" = jente.

Så skal det jo nevnes at en del av disse lykkejegerne uten oppholdstillatelse faktisk kan bli gode ektemenn som er oppriktig glade i sine koner. Bildet er ikke svart hvitt. Men faresignalene pleier å stemme.

Skjult ID med pseudonym Oppgitt sø. 11 april 09:37

@Salander
Sønnen vår er 7 år. Vi har reist til exens hjemland hver sommer sammen, som en familie, selvom det er slutt mellom oss. Så jeg har vel ikke holdt nok avstand til ham. Men jeg har jo tenkt at sånn var det best for sønnen vår. Se mamma og pappa sammen og som gode venner. Det har jo ikke vært noen problem så lenge jeg ikke hadde ny kjæreste. Men da er det jo som om bruddet kommer nå da. Vi har altså et altfor tett forhold pr. i dag, det er ikke rom for en ny kjæreste i det...og da må jeg ta et valg. Dette valget vil gå på bekostning av vennskapet og på vår sønn som vil lide...vanskelig for meg som er en person som liker å gjøre alle tillags...føler at jeg kommer veldig mellom barken og veden. Det er jo nettopp derfor jeg ikke har involvert en ny mann. Men jeg føler at tiden går fra meg også. Exen min er 10 år yngre enn meg. Han kan finne seg ny kone og få flere barn hvis han vil. Er ikke så redd for bortføring. Familien hans er veldig glad i meg og jeg i dem. De ville ikke tillate det. Kanskje noen tenker at nå er jeg naiv...men jeg kjenner best forholdene og er ikke redd for det. Men kanskje jeg bare må ofre meg og forbli sigel så lenge sønnen min er så liten som han er....at jeg gir meg?

Skjult ID med pseudonym Oppgitt sø. 11 april 10:01

Føler at jeg har vært på vakt og tatt forbehold i det at jeg ikke har latt exen ta med gutten på ferie uten meg. Var usikker rett etter bruddet og sjekket med advokat hvilke rettigheter han hadde til å ta med seg sønnen etc. Så ja, jeg har jo tenkt tanken. Laget en skriftlig avtale med ham at jeg har passet og at han ikke kan ta ham med seg uten mitt samtykke. Det sier norsk lov også.

Vanskelig å holde datingen for meg selv. En ny kjæreste vil vel ikke akseptere å være hemmelig? Dessuten er jeg avhenging av at exen er "barnevakt". Vi har ikke en fast ordning med annenhver helg (dumt av meg). Har også tenkt at jeg kunne hatt en elsker, men hvis det blir oppdaget er det verre enn det første. Da er jeg jo et billig ludder i hans øyne og da blir det straks ute av kontroll det hele...

Han følger meg med argusøyne og særlig nå når han har oppdaget hva som foregår...