Alle innlegg Sukkerforum

Følese mennekse, hmmm ok?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Olaf ma. 12 april 23:49

På en date for litt siden spurte damen meg hva mitt personlighetstrekk var. Og jeg svarte følelsemenneske.
Daten funket ikke, ikke kjemi, greit det. Får se etter en annen.

Men jeg begynte å tenke, er det det en dame vil høre?

Jeg er 35 år gammel, så jeg treffer damer som har opplevd lengre forhold før, dem vet hva dei søker etter.

Er ny i denne nettdating verden, føles som jeg går på blind date når jeg treffer en dame. Alle disse spørmåla, ting er annerledes når man treffer mennesker gjennom venner.

Olafen

Skjult ID med pseudonym Z ma. 12 april 23:51

Heisann :-)

Slik jeg tenker, så mener jeg at du skal være akkurat som du er!
Om du er et følelsesmenneske, så vil du passe best sammen med en som forstår deg og er litt på samme måten selv.
Det betyr at den rette vil like at du er et følelsesmenneske.

Tvi tvi!

Skjult ID med pseudonym blondie;-) ma. 12 april 23:56

synes det er litt rart spørre slike spørsmål på en første date jeg..egentlig en snodig formulering i det hele tatt.. smårar dame tenker jeg;)

Skjult ID med pseudonym Vianaldo ti. 13 april 01:10

om du er et følelsemenneske og ikke nevner dette med en gang, så tror jeg du vil få større problemer seinere med å ikke vise de følelsene som kommer naturlig for deg i visse situasjoner som oppstår.

Er selv et følelsesmenneske, og jeg klarer rett og slett ikke å skjule mine følelser, så om det skulle være et problem for en dame, så er hun ikke noe for meg heller :)

Skjult ID med pseudonym Nilia ti. 13 april 01:27

Selvfølgelig er det annerledes med møter via nettet enn tilfeldige møter via nettverk. Synes allikevel at ærlighet varer lengst også i denne sammenhengen.
For mitt vedkommende kan jeg gjerne gå på date etter litt mail utveklsing, venter en forlenge har fantasien fått spinne for mye og den jeg møter lever ikke opp til det jeg har innbilt meg og vise versa.......
Jeg prøver og være så open minded som mulig men må innrømme at livserfaring gjør at en ikke er så blåøyd og godtroende som i ungdommen, så evalueringsmuskelen tar sjelden helt fri :-)