Alle innlegg Sukkerforum

MARRIAGE!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym petita ma. 26 april 20:48

Forestill dere at det er nå eller aldri. Kun en sjanse her altså. Dere treffer en som innehar alle de egenskapene (og utseendet) dere ser etter ved første øyekast. Kunne dere ha gifta dere med den personen? Sett at det var now or never. Ikke tenk for mye eller overanalyser, svar det første som faller dere inn :)

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt ma. 26 april 20:49

Nei.

Skjult ID med pseudonym mmm ma. 26 april 20:49

ja, men realistiske tanker gjør at det hadde ikke blitt det første året :-P

Skjult ID med pseudonym snubadude ma. 26 april 20:49

JA

Skjult ID med pseudonym lurifaks1 ma. 26 april 20:50

Hadde jeg falt helt pladask, så hadde jeg sikkert gjort det..hehe

Skjult ID med pseudonym Emilie ma. 26 april 20:50

JA :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 26 april 20:51

Mannen har alle egenskapene jeg ønsker meg i tillegg til et utseende jeg digger? Selvsagt! Hva skulle hindret meg?

Det er da ikke noe å tenke over vel? Treffer jeg en sånn mann, finner jeg ingen grunn til å nøle.....

Skjult ID med pseudonym LuckySix ma. 26 april 20:52

Ikke ved FØRSTE ØYEKAST....

Skjult ID med pseudonym lashes ma. 26 april 20:56

Ja

btw, jeg har allerede vært gift;)

Skjult ID med pseudonym buddha ma. 26 april 20:56

JA :-)

Skjult ID med pseudonym tira ma. 26 april 20:57

ja :)

Skjult ID med pseudonym Lady ma. 26 april 20:58

Selvfølgelig:) Ekteskapet har dessverre en tendens til å ikke passe i alle hjem men et forsøk skader vel ikke?

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt ma. 26 april 20:58

Er jeg den eneste med vettet i behold her? *flirer*

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 26 april 20:58

er han morsom og?

Skjult ID med pseudonym snubadude ma. 26 april 21:00

hva med deg @petita: kunne du? :-)

Skjult ID med pseudonym Lady ma. 26 april 21:00

@ Dragefrukt

Jeg innser at det kanskje er på tide å miste mitt:)

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 26 april 21:01

hehe er det noen som ser det samme som meg her? *ikke lett når formlene kommer av seg selv*.. romance;)))))

Skjult ID med pseudonym rotte ma. 26 april 21:01

Ja, hadde jeg fått en sterk magefølelse av av Hun var den Rette.

Skjult ID med pseudonym Paradoxia ma. 26 april 21:03

@megvel
Hører kirkeklokker på sukker du og:-)?

Skjult ID med pseudonym buddha ma. 26 april 21:04

@ megvel

Forklar deg!!!!!

Skjult ID med pseudonym porto ma. 26 april 21:05

Jaaa :)

Skjult ID med pseudonym petita ma. 26 april 21:05

@ snubadude. Ja, derfor spurte jeg, for å avklare om jeg er gal.

Skjult ID med pseudonym grumse ma. 26 april 21:06

altså.....hvis det var now or never så....................lig!

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 26 april 21:07

trallala la la

Skjult ID med pseudonym snubadude ma. 26 april 21:09

@petita: neida du er ikke gal :-) bare helt unormalt normal he he

Skjult ID med pseudonym megvel ma. 26 april 21:12

ser 2 og en halv.. den halve faller på urimligheten av nr 1:) x=2

Skjult ID med pseudonym grumse ma. 26 april 21:12

Sett i lys at det fvar "now or never" så er svaret definitivt JA!

Skjult ID med pseudonym petita ma. 26 april 21:12

å? Trodde normal var normen? :)

Skjult ID med pseudonym snubadude ma. 26 april 21:16

@ petita: normen er som formen, den forandrer seg jevnt ujevnt over et variabelt tidsrom, hva kan man da si er normalt eller ikke?

Skjult ID med pseudonym Luringa ma. 26 april 21:18

Nei, vil ikke gifte meg igjen.

Skjult ID med pseudonym Pompadour ma. 26 april 21:21

Nei.
Selv om jeg sikkert hadde angret meg i ettertid.

Skjult ID med pseudonym petita ma. 26 april 21:23

Takk for at du forvirrer meg snubadude!!! jevnt ujevnt, dvs at den jevnt fordeler seg ujevnt over et variabelt, øh ok, sikkert det :O

Skjult ID med pseudonym snubadude ma. 26 april 21:30

@ petita: ;-) for enkelhets skyld, hva er normen og hva kan man kalle normalt i dagens samfunn? Tror ikke det er noen fasit på det. Som her er det noen som vil gifte seg og noen som ikke vil, hva er normalt for den enkelte vil jo være ut ifra den personens erfaringer rundt det å gifte seg. Jeg er selv skilt, men vil ikke nøle med å gifte meg igjen av kjærlighet, er det normalt? Tror ikke du er GAL om du svarer JA til å gifte deg, bare så det er sagt :-)

Skjult ID med pseudonym gråtass ma. 26 april 21:32

Under tvil: ja!

*har vært gift og er skeptisk*

Men nå er det Ungkaren på femmer'n. Jeg ser helst på andre som vil gifte seg...

Skjult ID med pseudonym Binders ma. 26 april 21:50

Nei.

Selvsagt ville jeg ikke giftet meg med en jeg ikke kjente om det var now or never og jeg måtte bestemme meg ved første øyekast. Det er jo hvordan man spiller ball sammen som avgjør hvor bra man får det! Ingenting er statisk. Det tar tid å bygge opp tillitt. Jeg kunne aldri giftet meg med en jeg ikke hadde full tillitt til. Men det er morsomt å se hvor mange romantikere det er her! ;-)

Skjult ID med pseudonym lurifaks1 ma. 26 april 21:52

@petita: Tror ikke du behøver å formatere pc`n!!!!

Skjult ID med pseudonym Z ma. 26 april 21:55

BINDERS!
Du kan da ikke mene et ubetinget nei? Et NEI liksom?

Hvor ofte treffer du et menneske du bare faller pladask for?
Og om du hadde EN mulighet for å bli gift i dette livet, ville du sagt nei fordi du ikke KJENTE fyren?

Nei, la meg heller tape med flagget til topps enn å ikke våge å ta vare på den eneste sjansen jeg ville få!
Hadde til og med tatt ham om han ikke var det jeg så etter, jeg - hvis jeg kun hadde en sjanse! ;-)

Skjult ID med pseudonym Binders ma. 26 april 22:03

@Z

Hehe...
Det er da vel ikke noen uttalt målsetting for meg å bli gift! Om det hadde betydd å måtte la ham fare, so be it.

Å GIFTE SEG betyr å love å elske og ære noen i gode og onde dager til døden skiller oss ad. Jeg liker ikke tanken på å love noe jeg med så liten sikkerhet føler jeg kan holde. Dessuten er det bare den kjærligheten som aldri ble realisert som fortoner seg 100% perfekt... Så da kunne jeg jo sittet på gamlehjemmet og skrevet vakre dikt om den perfekte herremannen jeg lot gå...

(Jada, jeg har et lite romantisk gen jeg og, som du skjønner... Men å gifte meg med en ukjent gjør jeg altså ikke... ;-)

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt ma. 26 april 22:21

Hvorfor kan man ikke ha et ubetinget nei? Jeg tror ikke på ekteskapet som institusjon. Ergo ville jeg aldri giftet meg, now or whenever.

Skjult ID med pseudonym zoid77 ma. 26 april 22:22

Hvis jeg, helt hypotetisk, visste at hun hadde de egenskapene jeg var på jakt etter - ja visst! Men det vet man jo aldri ved første øyekast.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 26 april 22:22

Registrerer at det går an å si nei og skal ikke stille spørsmålstegn ved Dragefrukt sine meninger noen gang igjen!

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt ma. 26 april 22:23

Jøss ...

Skjult ID med pseudonym MM ma. 26 april 22:24

Been there, done that...
tror jeg hadde tenkt meg så mye om at det ikke hadde blitt noe av :(

Skjult ID med pseudonym BruceW ma. 26 april 22:53

Ja selvsagt.

Skjult ID med pseudonym Jessup ma. 26 april 22:54

Ja, 100% Mye lettere å angre på noe en har gjort, enn å angre på noe man skulle ønske man gjorde ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 26 april 22:54

Ja.

Er litt enig med Dragrefrukt ang ekteskapet som institusjon, det har på mange måter utspilt sin rolle.
Men likevel er det liksom en forskjell på å være gift og ikke; har en mye høyere terskel for det enn for å bli samboer; det betyr noe mer og er større enderlag å gå ut av pga løftene. Men om jeg traff en sånn person der alt føltes riktig, og han ville gifte seg, ville jeg sikkert sagt Ja. Og jeg ville tenke om løftene at det var en belsutning, ikke en gjetning, naiv som jeg er.

Skjult ID med pseudonym Binders ma. 26 april 22:54

For ordens skyld:

Det er ikke det at jeg ikke vil gifte meg. For det har jeg egentlig lyst til. Så min begrunnelse er ikke det samme som Dragefrukt sin. Men jeg hadde aldri turt det med en jeg ikke kjente! Vi har da alle møtt menn som har vært tilsynelatende perfekte? Men ville vi virkelig sagt ja om de hadde fridd (og vi av en eller annen hypotetisk grunn ikke kunne bli normalt kjent?) og deretter bli kjent?

Det er jo slik arrangerte ekteskap ofte fungerer (i de tilfeller hvor det er såpass vellykket at bruden er fornøyd med foreldrenes valg ved første øyekast - fine egenskaper - bra utseeende osv.). Men jeg trodde de færreste med vår vestlige bakgrunn og ballast kunne tenke seg å gå inn på noe sånt?

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 26 april 23:40

Ser poenget Binders,
men det er en stor forskjell fra arr ekteskap, og det er at i dette tilfellet er det helt min egen smak og mine egne preferanser som teller. Selv om forelskelse kan gjøre blind, tror jeg at jeg etter noen år i gamet har ganske god vurderingsevne (og har aldri bommet grovt heller, har kun vært sammen med ålreite fyrer). Selvsagt kan man gjøre feilvurderinger og personen kan endre seg, men det kan han også etter mange års forhold. Bare spør Madeleine :-/

Og når det gjelder arr ekteskap har de ikke verre statistikk enn fritt inngåtte ekteskap... selv om det selvsagt har med sosial aksept å gjøre, så har det kanksje noe med innstillingen å gjøre også?

Skjult ID med pseudonym kvinne 43 ma. 26 april 23:59

Nei,vil ikke gifte meg...har aldri hatt noen stor drøm om det, selvom det er den store kjærligheten det er snakk om.
Det er bare ikke noe for meg.

Skjult ID med pseudonym ShaunTheSh ti. 27 april 01:51

hvis det er now or never, så ja selvfølgelig.

men vi kan jo vente litt da, petita :)

Skjult ID med pseudonym frkfryd ti. 27 april 12:38

Nei!! Har vært gift, har mistet noen illusjoner....desverre?

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 27 april 15:08

Hei alle romatikere her:

Hva ville dere sagt om det var deres beste venn eller venninne som kom med dette, og ikke dere selv?

Hva om en venn en dag sier: Vet du, jeg har møtt verdens mest fantasktiske! . H*n har alt jeg har drømt om. Egenskaper, utseende, glimt i øyet, smil - alt stemmer! Problemet er bare at jeg (av en hyptetisk grunn vi ikke skal komme inn på) må si ja gifte oss umiddelbart. Jeg kjenner jo ikke denne personen, men førsteinntrykket er så utrolig flott! Synes du jeg bør slå til?

Hånda i være den som ville sagt: Go for it! (Og ment det.... : )

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 27 april 16:00

Jeg ville selvsagt frarådet på det sterkeste.

Skjult ID med pseudonym petita ti. 27 april 16:20

Kommer an på hvilken venn det var da. Har en del som er dårlige menneskekjennere, og en del som er gode menneskekjennere.

Skjult ID med pseudonym buddha ti. 27 april 16:44

@ binders

Hvis det var en venn, så ville jeg selvfølgelig ha frarådd det. Men det er jo fordi man er redd for at sin venn skal ende opp med å bli såret eller lurt opp i stry på en eller annen måte.

Men det var jo ikke det som var spørsmålet her, og jeg personlig hadde kastet meg på hvis magefølelsen sa at dette var den rette. Jeg hadde tatt det som en utfordring, og tenkt at jeg hadde mer å vinne enn å tape.......

Det er jo liksom ikke en dødsdom vi snakker om her :-))

Skjult ID med pseudonym gråtass ti. 27 april 16:46

Det er ikke sikkert det er langt unna Buddha ;-)))

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 27 april 18:13

"Hvis det var en venn, så ville jeg selvfølgelig ha frarådd det. Men det er jo fordi man er redd for at sin venn skal ende opp med å bli såret eller lurt opp i stry på en eller annen måte".

Herlig, Buddha... Jeg synes jeg fortjener å gi meg selv minst de samme gode rådene som jeg ville gitt en god venn....

Men når det er sagt: Man skal aldri si aldri. Jeg har blitt overrasket over eget reaksjons- og handlingsmønster før. Og jeg kan forhåpentligvis bli det igjen! ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe ti. 27 april 19:47

Binders, det spørs hvilken venn, for som Petita sier, så er det noen som er gode og andre som er dårlige menneskekjennere. Men hvorfor skal jeg være en surmaget kritiker som tror jeg vet bedre enn min veninne hva som er best for henne, fremfor å dele gleden over at hun har funnet en hun faktisk vil satse på? Det skjer jo ikke akkurat hvert år og man lever kun en gang.

Har en venninne som etter at hun hadde møtt en fyr på byen og dagen etter spist middag med ham sendte melding til oss venninner: "Jeg har funnet HAM!" (hun var ikke uten erfaring). De er i dag gift og har to barn.
En annen hadde en hemmelig affære på jobb i utlandet, ble gravid før det var gått tre uker, et uhell. Men nå har de vært gift i åtte år.

På den annen side har jeg og flere venninner vært sammen med typer og aldri å ha fått den vissheten, så kommer den først vet jeg at den kan ta år - eller tiår - til neste gang.

Skjult ID med pseudonym Binders ti. 27 april 21:32

@Vibe

Din venninne som følte å funnet HAM etter to minutter, kan jeg fint tro på. Det kunne fint vært meg som hadde gjort noe sånt. Jeg kan også tro på at de ble kjent, at det gikk bra og at de endte som lykkelig gift. Men hun fikk vel den tiden hun trengte for å finne ut av det? Og det var jo det som var dilemmaet her. Når du må velge før du kan vite.

Det er selvfølgelig umulig å vite hvordan man ville reagert før man står oppi det. Om hver fiber i kroppen trekker deg mot dette menneske med voldsom kraft kan det hende jeg hadde føle jeg ikke hadde noe valg. Mulig jeg var litt vel kategorisk til å begynne med her. Kanskje han ville fått meg til å få lyst til å kaste meg ut i det ukjente. En ting er sikkert; om denne karen dukker opp, og vi i tillegg trives sammen, skal han få meg til odel og eie! :-)