Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan få noen mann til å tro på min historie?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym jente on. 26 des. 23:23

Kjære forumdeltakere. Trenger virkelig hjelp. Kanskje særlig av dere menn...

Har et problem. Jeg datet en mann over 8 mnd. i fjor. Var lykkelig hvert sekund vi var sammen. Vi gjorde det slutt i april fordi han fikk kalde føtter og sa han ikke var klar nok for et nytt forhold. Jeg trodde ikke nok på en fremtid sammen til at jeg insisterte. Det hadde uansett vært vanskelig å få til noe mer enn dating fordi vi bodde i hver vår by med barn og ingen kunne eller ville flytte. Men jeg glemte ham ikke.

Traff ham en gang i august (etter litt masing fra min side). Det var veldig hyggelig, og overraskende nok litt romantisk. Jeg var så dum og si at nå fikk HAN evt. ta kontakt. Aldri si sånt.... Stille. Jeg tok mot til meg og ba ham likevel ut igjen etter noen mnd. Men han avslo høflig fordi han hadde gått videre og funnet kjærligheten på nytt. Ble litt paff, men jeg ble også oppriktig glad for at han hadde det bra. Det betyr mye for meg. Jeg ringte ham og sa alt som det var, hvor mye han hadde betydd og fortsatt betydde. Nå hadde alle tog gått likevel, så jeg tenkte at nå har jeg ingeting å tape på å være ærlig, og ta ord som kjærlighet i min munn.

Så hva er problemet mitt? At jeg vil ha ham tilbake? Nei, har ingen tro på det. Men angrer likevel litt på min ærlighet, for jeg vil så fryktelig gjerne se ham igjen. Jeg vil ikke treffe ham for å forvirre ham, eller for å prøve å kapre ham tilbake. Ikke for å ha sex en siste gang, heller... Ikke noe sånt. Jeg bare savner å se ham og snakke med ham. En gang i blant.

Vil noen menn tro på dette? At dette ikke for å få smulene, men at kjærligheten er så sterk at jeg tåler fint at han har det bra med andre enn meg? Selv jeg synes det er rart...! Men det gjør meg så utrolig trist at jeg kanskje har sett ham for siste gang. Han har fokus andre steder nå, men ettersom jeg fortsatt er singel, får dette uforholdmessig stor plass i livet mitt. Har prøvd å glemme et halvt år. Ingen effekt. Jeg hadde drept for en vennskapelig middag med ham en eller to ganger i året. Jeg ber jo ikke om mye, og føler at jeg er reelt på jakt etter kjærligheten andre steder selv. Men hvordan få en mann til å tro at dette er sant? Gir det overhodet mening?

Hvordan gå frem? Orker ikke en avvisning til. Særlig ikke hvis den er basert på at han tror jeg fortsatt drømmer om et OSS. Tips eller erfaringer tas i mot med takk...

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 26 des. 23:29

Har vore borti noke lignande, men valgte å bryte tvert, til tross for at han sa at eg gjerne måtte ta kontakt om eg hadde lyst. Det er utrulig sjelden eg møter ein mann eg ønsker å bli nærare kjent med for noke anna enn vennskap. Og det å da skulle ha denne mannen så å sei " i livet mitt" mens eg på same tid skal ha augene åpne for den neste, trur eg vil være svært, svært vanskelig. Å sei noke anna er å lure seg sjølv, etter mi meining. Ta tristheten som følger med tanken på at du ikkje skal sjå han igjen, jobb deg gjennom den, og bli klar for den neste fantastiske mannen som kanskje er han som skal forbli i livet ditt...

Skjult ID med pseudonym lady35 to. 27 des. 00:03

Kanksje du ønsker en myk landing, men jeg tror sannsynligheten er stor for at det bare blir seigpining.
Jeg tror det beste for deg er å ta tapet nå; som et enkemannsstøt; smertefullt men kortvarig. Når dere treffes vil du bare bli minnet om hva du ønsker men ikke får, evt en avvsining eller at han stiller md motvilje - alle utfall vil være trist for deg. Du risikerer at han skifter mening fra å like deg til å irrietre seg eller synes synd på deg.
La det bero. Han vet han kan ta kontakt om han en dag våkner og tenker på deg som den eneste rette.
Men i mellomtiden kan det være du oppdager at det finnes en annen der ute som er vel så fantastisk og som også "ser" deg!

(Et litt alvorligere case var en venninne av meg som holdt på slik i over to år med en ex. Hun måtte i terapi for å bryte sirkelen fordi det ble en repetitiv sorgprosess; fra sjokk til fornektelse til erkjennelse av tap og depresjon/sorg kom hun aldri videre til aksept og gå videre fasen, men gik tilbake til "sjokk"/fornektelse etter depresjon. Men hun kom til slutt ut av det - og er i dag lykkelig med en annen)


Skjult ID med pseudonym jente to. 27 des. 00:14

Takk for råd!

Tror du har rett i at det kan være en vanskelig balansegang, VIta. Men det å ikke ha noe kontakt "sperrer" også litt av mitt fokus, virker det som. Har lurt på i ukesvis om jeg skal sende Godt-Nyttår- sms eller ikke? skjønner? Noe så dumt.... Klarte du å komme over ham?


Og kvinnen, takk til deg og. Det betyr litt å vite at det ikke høres helt absurd ut, i alle fall. For jeg er så ærlig jeg kan, nå. Du har rett i at det trist å måtte tigge noen om å møte dem. Særlig når jeg følte jeg maste litt i forkant av vårt siste treff. (Men det var han som kysset meg. Hadde ingen slike planer, jeg). Hvordan kom du deg over ham, kvinnen? Måtte det en ny mann til?

Jeg får vel tvinge meg til å møte andre. Har gjort det litt også. Men det har føltes feil så langt. Gjelder vel bare å ikke gi opp. På en måte har jeg gått videre. Jeg drømmer jo ikke om ham på den måten lenger. Men han er det morsomste og mest fascinerernde mennesket jeg har møtt. Og jeg BRYR meg om ham. Og da er det ikke lett å gi helt slipp på alt...

Tusen takk til Lady 35 også. Veldig viktige innspill. Og viktig at han ikke synes synd på meg eller irriterer seg. Det er derfor jeg angrer litt på at jeg sa "alt" enda jeg visste det var litt skjevt og t jeg ikke ville høre noe tilsvarende tilbake. Men Lady35, Jeg drømmer ikke om at han skal ta kontakt fordi jeg er det eneste rette for ham. Jeg tror ikke det hadde gått med oss to. Jeg vil bare at han skulle si: Ta en kaffe en dag og prate litt? Lurer jo på hvordan det er med deg!

Skjult ID med pseudonym Gutten to. 27 des. 00:22

Synes ærlig talt at du har et problem, la nå fyren være i fred... du har hatt din sjanse! ikke gråt over spilt melk. Merkelige dere jenter, alltid mest spennende med det dere ikke kan få!

Skjult ID med pseudonym lady35 to. 27 des. 00:23

Nå skal jeg ikke oppmuntre til evig venting eller noe. Men livet er langt og dere er ikke stedbunden for evig.
Det er så lett å tro at en kaffe etc er nok men likevel drømme om noe mer...en gang..
Men jeg tror deg absolutt når du sier at det gir en god følelse å vite at han har det bra, og det er på et vis nok og et vennskap er mye bedre enn null kontakt. Sånn kan den ubetingede kjærligheten være (trenger ikke være mann/kvinne); den andres ve og vel betyr mest.

Men det kan være vanskelig å finne noen annen om du med hjevne mellomrom blir påminnet hvordan han er, selv om det kun er for en kaffe. Du kan jo prøve å drøye det og tenke at du skal i hvert fall ikke gjøre det før til sommeren, så får du se hva du føler da. Lykke til i alle fall:-)

Skjult ID med pseudonym vita134 to. 27 des. 00:29

Ja, det å ikkje ha kontakt kan og sperre litt av fokuset ditt, jente, men det er for ei stund. For like etter at kontakten har opphørt, vil det være mange tankar i omløp, og ein vil så klart lure på om ein har gjort det rette, fordi det er eit tap å miste den kontakten som tross alt var.
Men for meg handlar det og om stolthet. Han har gjort det klart at han ikkje har valgt deg, då blir det feil å skulle insistere på å fortsette bekjentskapet. Då må de begge ta konsekvensen av hans valg. Og hvis du er heilt, heilt ærlig med deg sjøl, håpar du ikkje,ved å opprettholde kontakten at han innerst inne skal "gjenoppdage" deg og det de hadde saman, til tross for at han er i eit nytt forhold?
Nei, alt i meg seier at det beste er å ta til etterretning at det er over, og inrette seg deretter. Som det blir påpeikt over her, han veit kor han finn deg om han no _skulle_ ha noke på hjertet. Men det er ikkje det du skal ha fremst i tankane, du skal møblere resten av livet ditt, uten han. Og det greier du! :))))

(mann 48 år fra Sør-Trøndelag) to. 27 des. 00:30 Privat melding

Tror du skal respektere det valget han har tatt og heller velge deg selv en annen sti. Han ønsker sikkert å tro deg på kun en vennskapelig middag etc,men hva med hans nye kærlighet,hva med henne og hennes følelser....kanskje han ikke ønsker noe kontakt av hensyn til henne som han er sammen med nå.

Kom deg videre i livet ditt og finn deg en Mann som ønsker det samme som deg,kanskje en som du er villig til å flytte for eller omvendt.
Det er ikke noe som heter går ikke,enten ønsker en å satse med ditto flytting,eller så bryter en opp og går videre!

Lykke til videre,men la han være i fred med sitt valg!

Mvh
ice67

(mann 40 år fra Oslo) to. 27 des. 00:43 Privat melding

Min første tanke er.... hold deg langt unna. Har det vært sterke følelser innblandet må du trå virkelig varsomt, og det er slett ikke umulig at underbevisstheten din fornekter det som har skjedd.

Min egen erfaring med noen lignende skjedde i 2003. Hadde 6 "perfekte" måneder, har aldri hatt så bra kjemi ei jente. Så gikk det til helvete, i stor stil, og det var nærmeste et gjensidig brudd. Jeg hadde litt av dine tanker... bare et møte til... Og det skjedde en gang i blant, på utesteder, treningssentre osv. Hver gang måtte jeg begynne på nytt. Selv om jeg trodde jeg var ferdig med henne. Jeg brukte 1 år å komme over henne. Mitt verste, og i ettertid mitt beste år, fordi jeg lærte mye om meg selv, og bygde karakter.
Men, uansett... jeg har ikke planer om å utsette meg for noe slikt igjen. Det hører med til historien at hun bnå har egynte å kontakte meg igjen..ofte. Men, jeg styrer unna, selv om jeg er så nullstilt som jeg kan få blitt.

Så igjen... tenk virkelig igjennom hva du kan få ut av å møte han igjen, og selv om du kanskje klarer å rasjonalisere det... vær ekstremt skeptisk. Så det spørsmålet jeg synes du burde stille deg er ikke "Hvordan få noen mann til å tro på min historie?", men noe mer som "Hvordan få meg selv til å tro at jeg må komme meg videre?"

Skjult ID med pseudonym ? to. 27 des. 00:47

Hvis du og han hadde havnet på en liten øde øy der dere kun hadde samlet mat, pratet, hatt sex og sovet. I tre år til ende. Kunne det være at du på slutten av denne perioden var skikkelig lei hele typen? Hva hvis du så hadde fått en pc og gått inn på sukker. Kan det tenkes at du hadde lengtet vekk fra denne fyren og heller ønsket å treffe noen andre og gjøre noe annet? Den muligheten er her nå!

Skjult ID med pseudonym Kandolor to. 27 des. 00:52

Jeg var sammen med en i kun 1,5 måned. Men hadde kjærlighetssorg i 2 år.
Ikke samsvar akkurat!
Han fikk mange egenskaper gratis av meg. Han ble inkarnasjonen av hva jeg ønsket meg, men som han mest sannsynlig ikke var eller er. Det vet jeg egentlig.

Jeg også trodde jeg kunne være kun venner med ham, men nå klarer jeg å se at det ikke ville gått.
Det ville hele tiden nørt opp under kjærlighetsfølelsene mine for han, og gjort det i det lange løp verre.

Jeg har flørtet masse, og vært sammen med flere etter han, men ikke funnet noen som har overgått han ennå.
Men jeg vet det kommer. :)
Jeg vil ikke ha han nå lenger (selv om jeg tenker på han iblant), men jeg vil ha noen som kan gi meg den samme gode følelsen; som lager omelett til meg, kjøper inn dagbladet og morgenbladet mens jeg er på badet, danser og synger til Tom Waits samtidig som han plutselig kommer og kysser meg og sier hvor fin jeg er, uten sminke. Som viser han er glad i meg.
Han finnes :)

Tror dette kan gjelde deg også. Tror det beste kan være å forsøke å gå videre. Finne ut hva det er ved ham du savner.
Du kan finne det i noen andre. Men du må være tålmodig.
Kutt han helt ut.
Slutt å håp. Enkelt sagt, men ikke enkelt gjort, men det vil mildnes og det vil gå.
Men ja, kanskje du må møte en ny som kan ta deg med storm. Som er det du ønsker.
Tror det vil være vanskeligere for deg å møte noen ny ved å ha kontakt med han gamle. Selv på vennskapelig nivå. Hans nye kjæreste vil nok muligens ikke sette pris på det heller...

Det som er meningen, skjer.
enten det aldri mer blir dere, eller det blir. Men du må ikke gå å håpe.


Som MrKrølle så bra sier:
(...)Så det spørsmålet jeg synes du burde stille deg er ikke "Hvordan få noen mann til å tro på min historie?", men noe mer som "Hvordan få meg selv til å tro at jeg må komme meg videre?" (...)

Mine beste tanker og ønsker!

Skjult ID med pseudonym jente to. 27 des. 01:05

Gutten - du har et poeng. Man skal ikke kimse av Romeo og Julie-syndromet. Det man ikke kan få, virker alltid mer attraktivt... Har tenkt mye på det.

Lady35 - takk for fine refleksjoner. Og takk for at du tror meg når jeg sier at hans ve og vel betyr mye. Man det er klart det blir litt rart om jeg etter et kaffetreff i januar, skal gå og glede meg til et kaffetreff i oktober hver dag. Noe jeg muligens ville gjøre...

Vita - Om jeg egentlig drømmer om å bli gjenoppdaget? Vel. Jeg drømmer vel om at han skal si noe hyggelig om meg, at han skal se på meg og smile - men ikke at han skal ville tilbake til det vi hadde. Hver 14. dag i 8 mnd. var ikke akkurat ideelt... Tror ikke han er ideell heller. Bare veldig morsom og interessant å tilbringe tid med. Stolthet er viktig. Jeg lot ham gå billig da han nevnte litt usikkerhet. Både av stolthet og fordi jeg ikke så for meg hvordan vi skulle få en hverdag sammen.
Nå har jeg hevet all stolthet over bord, jeg bør nok vokte meg vel for å gjøre det igjen.

Ice 67: Takk for råd! At det faktisk er en tredje person inne i bildet er et viktig poeng. Derfor ville det være dårlig gjort om jeg ville treffe ham for å få ham tilbake. Men det vil jeg altså ikke. Det kan jo hende han avslår for hennes skyld, selv om han ville ha møtt med ellers. Det kan jo spre usikkerhet for henne, uansett. Men når det gjelder flytting, hadde begge en avtale med eksen om å bli boende i rimelig nærhet til skoler og barnehager (begge hadde barn 50%) så der hadde vi ikke noe særlig valg.

Mr. krølle - Takk. Det du sier er sant og riktig. Men jeg drømmer ikke om "en siste gang". Jeg drømmer om å kunne ha sporadisk, men likevel jevn kontakt framover med en flott person jeg bryr meg om... Jeg er over ham som mannen i mitt liv for lengst, men har vanskelig for å godta at ikke kan være en av "personene" i mitt liv... Men kanskje blir det bare verre for hver gang. Jeg vet ikke.


Men slik jeg forstår dere alle sammen - ingen godt nyttår-sms? :-)


Skjult ID med pseudonym Kandolor to. 27 des. 01:09

Hei igjen, jente :)

Mitt råd:
Nei, jeg tror ikke du skal sende nyttårs sms. Hvis du ikke får en da. Da kan du svare! :)

Skjult ID med pseudonym jente to. 27 des. 01:24

Tusen takk til deg også Kandolor.
Det er ikke samsvar alltid med tiden, nei... Jeg traff ham vel ikke mer enn 15 ganger eller så, så jeg kan ikke engang vite om vi hadde passet sammen. Men jeg tror ikke det. (med mindre vi var på en øde øy som ? beskriver over hehe). Det handler mye om den gode følelsen, ja... Hadde det i grunn like fint når vi kjørte bil som når vi hadde sex... Likte bare å ha fyren der. Ga en beroligende, men likevel spennende effekt. Godt mulig jeg ga ham litt ekstra betydning, fordi han kom inn i en ellers litt tung periode i livet, og ble en positiv motvekt.

Det er morsomt å se at hver gang jeg sier : Jeg vil ikke ha ham som mannen i mitt liv, får jeg råd om å prøve å ikke drømme om oss og gå videre..

Jeg tror jo selv på at jeg bare vil ha mulighet til å sende en moro-mail i blant, ta en sommerpils og en juleøl. Men ingen tror meg..:-)
Det er faktisk veldig interessant at jeg tydeligvis sender sånne signaler på en eller annen måte likevel, for hvis dere ikke tror meg, eller misforstår, er det garantert at han vil gjøre det samme.

OK Kandolor. Ingen nyttårs-SMS. Var veldig i tvil... Men jeg lover! :-)

(mann 40 år fra Oslo) to. 27 des. 01:24 Privat melding

@jente: Sporadisk kontakt er enda verre enn "siste gang". Jeg har jevnlig kontakt med 2 kvinner i mitt liv. Min mor og hun jeg var sammen med i 6 år, vi kjenner hverandre så godt, at vi får det til. Både jeg og jenter jeg har vært sammen med har prøvd å få til noe slikt, men med samme resultat, hver gang. Dette passer ihvertfall ikke for meg, og jeg vet ikke om jeg umiddelbart tror på det når folk "skryter" av at de er venner med masse ex´er. Jeg er rimelig bestemt i denne saken, mye fordi jeg har en teori om dette, men mest pga min opplevelse. Nullkontakt er det beste, derfor heller ingen godt nyttår-sms.

Det du opplever nå er vanskelige følelser. Det beste er at du kan snakke med noen i "real life", som har opplevd det samme, samt skifte fokus. Den eldgamle klisjeén "tiden leger alle sår", er faktisk helt sann. Selv om du kanskje ikke helt tror på det nå.

(mann 40 år fra Oslo) to. 27 des. 01:33 Privat melding

@jente: jeg kjenner deg jo ikke, så du får eventuelt unnskylde meg hvis jeg er for bastant. Men jeg tror nok underbevisstheten din håper på mer enn du tror eller tør innrømme. Men det har uansett ikke noe å si for min konklusjon. Det har vært sterke følelser, du er fremdeles single, du tenker på han og angrer på ting som har skjedd, relativt kort tid har gått, han har fått dame. Ergo... se fremover og finn en mening helt uten han i livet og tankene dine. :)

Skjult ID med pseudonym Kandolor to. 27 des. 01:54

Hei igjen, jente :)

Tror det er en veldig essensiell konklusjon du kom frem til :
(...)Det er faktisk veldig interessant at jeg tydeligvis sender sånne signaler på en eller annen måte likevel, for hvis dere ikke tror meg, eller misforstår, er det garantert at han vil gjøre det samme. (...)

Fremdeles mange gode tanker.

Det løser sej, det gjør det alltids... :)
Du er en bra dame, og det vil ikke gå ubemerket i 2008... :)

Nattinatt,
K.

(kvinne 54 år fra Østfold) to. 27 des. 10:37 Privat melding

Hei jente
Her er det skrevet mye fornuftig, og jeg håper virkelig at du får utbyte og nytte av det som er skrevet.
Har lyst til å fylle ut og legge til litt i håp om at du får enda litt mer ut av det som er skrevet.

Du skriver: "ettersom jeg fortsatt er singel, får dette uforholdmessig stor plass i livet mitt." Det som slo meg var at her kan det ligge en årsakssammenheng. Siden det bare er du som sitter på svaret får du stryke det som ikke passer, og legge til det som mangler.
For hva er det som ligger bak valget om å bruke mye tid, i ettertid, på et forhold som du selv opprinnelig beskriver som noe som ikke hadde utviklet seg til mer enn dating. Fordi dere begge hadde barn, og bodde i hver deres by, og ingen ville flytte....

Idealbildet av en mann / et idealforhold kan få noen til å la være å involvere seg ordentlig. Fordi de, innerst inne, har noe som hindrer dem fra å velge kjærligheten sammen med et annet menneske. Kommer man inn i et forhold vil det være en betryggende hake ved forholdet, sånn som de bor for langt unna, ingen vil flytte, jeg er egentlig ikke klar for et forhold enda, og... og... det er bare å fylle inn, mulighetene er mange. (Noen av argumentene er selvfølgelig helt reelle også).
Om dette gjelder deg vet jeg ikke, men jeg stusser på at du relaterer det at du bruker mye tid til å tenke på ham til det at du fortsatt er singel.

Har du funnet nye viktige sider du forstår må være med i et forhold, så er det bra. Men dette burde kanskje ha motivert deg, mer enn å stagnere deg i søken etter en ny mann.

Lady beskriver Repetitiv sorgprosess; fra sjokk til fornektelse til erkjennelse av tap og depresjon/sorg kom hun aldri videre til aksept og gå videre fasen, men gik tilbake til "sjokk"/fornektelse etter depresjon.

Jeg legger til at en sorgprosess i de fleste tilfeller tar + / - et år. Etter dette bør man begynne å ane uråd. Du skriver bare at du datet ham "i fjor". Mitt spørsmål er om det ikke begynner det å bli på tide å gå videre?
Han du leter etter er der ute, men det er ikke sikkert at han likner han du hadde.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Jente to. 27 des. 14:19


Nei, se til å komme deg videre i livet, jente. De tankene du med så stor omsorg pleier og pleier og pleier vil ikke føre deg noen steder, dvs hvis du ikke liker å sitte og kose med savnet og tristheten din, da...... (og hvor er du kommet da?)

Ikke kall det kjærlighet, i allfall, for dette høres IKKE ut som kjærlighet.

Lykke til - livet er kort og det skal LEVES!!!!!!!!!

Skjult ID med pseudonym Jente to. 27 des. 14:24

Jente (meg) er altså en annen jente, ha, ha - så ikke hva du "het", sorry..... ;-)

(mann 47 år fra Oslo) to. 27 des. 14:55 Privat melding

lå han i fred..

Skjult ID med pseudonym Frkpus to. 27 des. 21:32

La ham være !!!!

Du vil nok ikke komme deg videre før du er ferdig med ham - da mener jeg FERDIG. Så lenge du holder følelsene dine under dekke av vennskap vil du ALDRI finne deg noe annet.

Har hvert på begge sider , og da med tanke på at så lenge det er liv er det håp. Det tok nesten knekken på meg.

Da jeg var på den andre siden , ødla det noe som var en bra start på ett mulig forhold. Men da var han til slutt så lei av at "eksen" ikke ga seg med å kontakte meg med "uskyldige" meldinger til alle døgnes tider.

Så mitt råd er finn din "egen" mann !!!!

(mann 48 år fra Østfold) to. 27 des. 21:56 Privat melding

jente: jeg er enig med de fleste her: respekter hans ønske om frihet. Om du virkelig vil ham det beste, så aksepter det valget han har tatt, som han naturligvis mener er det beste for ham.

Jeg er av den formening at sex skaper en emosjonell og energetisk binding mellom to mennesker, som i ettertid kan være vanskelig å bryte, og det kan ta tid før følelsene har lagt seg til ro slik at man kan starte en orientering en annen vei. Her må man bare være meget bestemt og respektere seg selv og den annen part. En liten tanke, en liten følelse, hver dag, vil kunne være nok til å holde i live mye rart i eget system, og man kan lett lure seg selv i lange tider. Men høyst sannsynlig er det bortkastet tid og energi, og man ender opp med å leve i sin egen verden, atskilt fra faktiske realiteter.

Personlig tror jeg det er viktig å kunne hente seg selv inn igjen etter slike erfaringer - nullstille seg som det blir sagt her i tråden. Nullstille seg tidsmessig: Slutte å henge seg opp i hva som KAN skje i fremtiden, legge BAK seg det som har skjedd. Nullstille seg på bevissthetsnivå: slutte å lage tankebygninger og visjoner, plante beina godt på jorda og forholde seg til fakta. Nullstille seg relasjonsmessig: finne balansen mellom hensynet til seg selv og andre gjennom selvrespekt og respekt for andre. Alle tre "nullstillingene" ender opp i hjertet, der DU er. Finn tilbake til deg selv, og start på nytt derfra. Lettere sagt enn gjort, men slik tror jeg at det er.

Skjult ID med pseudonym jente to. 27 des. 22:00

Kjære alle sammen! Tusen takk for svarene. Her er det mye omtanke og mye nyttig. Litt av gunnen til at jeg delte dette, var at jeg ville se om det jeg sa rimte på noe vis. Om andre hadde opplevd det samme, eller kanskje kunne se dette klarere enn meg selv.

Joda. Jeg elsker ham - men på en nokså rar og uselvisk måte. Fra han sendte første bilde var det noe som traff midt i hjertet. Jeg hadde 39 i feber, men nektet å avlyse første date. Og han innfridde. Han var så morsom, underfundig og flott. (Men en venninne har truffet ham og syntes han var temmelig ordinær, men hyggelig. Det er også litt morsomt. Smaken ER forskjellig...:)

Men jeg drømmer altså ikke om et liv sammen med ham. Og jeg ser IKKE på ham som mr. Perfect. Har funnet mange feil. Jeg hadde det likevel best når han er i nærheten, eller når jeg (fikk) en hyggelig melding osv. Har hatt stor glede av mange gode samtaler og har lært mye av ham (og om meg selv via ham). Jeg har et bredt spekter av følelser for ham. De vennskapelige er ikke uvesentlige....

Jeg traff ham i september i fjor og det ble slutt i april i år. Har ikke sett ham siden med unntak av ett treff ute på middag i august hvor han fortsatt var singel og sa han var blitt mer forsiktig etter vårt forhold, da han ikke ønsket noe forpliktende forhold. Han kysset meg overraskende nok (og det var vanskelig å stå i mot det:-), men noe mer skjedde ikke.

Jeg ba ham ikke ut for å få ham tilbake. Eller for å oppnå noe som helst. Jeg bare savnet dette mennesket. Og jeg satte stor pris på å treffe ham. Det var ikke på noen måte vondt å se ham igjen. Det er et sånt treff som dette (gjerne uten kyssingen) jeg så gjerne vil oppleve av og til. Jeg er ute etter en god-stemning-følelse jeg så langt ikke har funnet andre steder.

Men kanskje blir det sårere å se ham igjen nå som han er opptatt? Vet ikke.

Den viktigste grunnen til å la ham være, er nok at mens det uansett ikke betyr noe særlig for ham nå, betyr det veldig mye for meg, (enten jeg er drømmer om det ene eller andre innerst inne). Den andre viktige grunnen, er at selv om det IKKE er vondt å se ham igjen, vil det kanskje gå enda lenger før en annen kan få innpass i livet mitt. Han sperrer kanskje litt bare ved å være en LITEN perifer del av livet mitt. Det er jo ikke så bra.

Fra april til nå er lang tid. Hvis en sorgprosess normalt varer ett år, håper jeg snart å kunne gi slipp på ham - også som venn.... Rådene deres virker nokså entydige....

(mann 48 år fra Østfold) to. 27 des. 22:56 Privat melding

Jeg forstår veldig godt at man kan ønske fortsatt kontakt med en person som man trives veldig godt sammen med. Hvem gjør ikke det? Det er naturlig at man stiller spørsmålet, "men kan vi ikke bare være venner da?". Gode venner, som får frem det beste i en selv, der man opplever gjensidig respekt og rom for utvikling, og som får en til å le og virkelig føle pulsen på livet, er gull verd. Det kan virke absurd å nekte seg selv et rent vennskap med en annen person.

Ofte er det nok ikke så enkelt som å bare "nedgradere" direkte fra et kjærlighetsforhold til et rent vennskap, for noen av partene. Kanskje et fungerende vennskap må bygges på et helt nytt grunnlag, og dit kan man bare komme om man gjennomgår denne nullstillingen så grundig at det går flere måneder før man har tenkt på den personen det gjelder. Kanskje det sikreste er at man tar ny kontakt først etter at man har etablert seg med en ny partner, og har bygd opp et nytt og stabilt forhold som tåler et slikt vennskap med en annen.

Det slår meg at dette kanskje høres komplisert ut - hvorfor skal det være så vanskelig? Relasjoner mellom mennesker er noe av det mest komplekse og utfordrende vi har med å gjøre, med utrolige potensialer. Det som ofte gjør det vanskelig - tror jeg - er sex, at den kommer inn i bildet før tiden var moden, og i seg selv skaper problematikken med å "nedgradere" forholdet. Men jeg vet jo at slike tanker (null sex før tiden) ikke er så populære.... i dagens samfunn vil vi ha alt, så fort som mulig og helst med en gang... og det får sine konsekvenser, på både godt og vondt. Utfordringen ligger i å ta lærdom av det som skjer, og øke sin selvinnsikt slik at man står bedre rustet i neste runde.

Skjult ID to. 27 des. 23:19

Er litt enig med de som skriver her at jenter er merklige...De er mest tiltrekt av det dere ikke kan få...Men på en annen side så virker det som om du trives så godt i lag med vedkommende at du på en måte bare vil ha vedkommende som en venn...Men det kan jo by på problemer! I og med at han er kommet seg videre vil eg nok tro han soler seg i glansen av å være "tiltrekkende" og attraktiv:-) Hadde det vært en drittsekk kunne han ha utnyttet deg til det fulle, så all respekt til han som gjør som han gjør....I og med at han virker så lite interesert som han gjør, er min mening at du må komme deg videre.. Ikke vondt ment men, det er vel en viss fare for at du står fast og vil ha store problemer med å komme deg videre visst du ikke gir slipp!!

Skjult ID med pseudonym jente to. 27 des. 23:21

Det kan legges til at vi begge sa fra i første mail at vi kun var ute etter en flørt. Ingen av oss var klare for noe nytt. Det ble nok mer følelser enn noen av oss hadde forutsett... Og derfor varte også flørten i lang tid. Men det kommer til et punkt der man må satse eller ikke. Jeg var usikker. Han var enda mer usikker. Da var vi sjanseløse, gitt våre rammer. Men de fleste forhold slutter jo fordi noe skjærer seg. Her sluttet det mens "leken var god". Det er nok en viktig grunn til at minnene holdes så godt ved like.

Jeg tror ikke vi kan være venner - a la Elaine og Jerry. Eller noen man bare kan ringe til osv.

Jeg hadde derimot håpet vi kunne treffes en sjelden gang i blant for å vise at det ikke er likegyldig for oss hvordan det går med den andre, og for å oppleve den rolige behagelige atmosfæren jeg savner mer enn noe annet, -en gang i blant.

Men kanskje har du rett Kaj, kanskje kan vi ta en kaffe når og hvis vi begge er godt og trygt etablert på hver vår kant.... ?

(kvinne 54 år fra Østfold) fr. 28 des. 00:09 Privat melding

Bare en liten komentar: Sorgprosesser kan vare opptil et år, eller for noen, noe lengre. Det er individuellt og selvfølgelig avhengig av situasjon -såvell som person.

Ellers etterlyser du lignende opplevelser: Hadde en slik opplevelse i pinsen i år. Traff en som etter min oppfatning var drømmetypen med stor D. Jeg husker at jeg hadde en drøm der jeg plasserte ham inn i den formen jeg oppfattet at min fremtidige mann skulle ha. Og han passet. Slikt har aldri hendt før. Jeg er ikke engang god til å huske hva jeg drømmer.

Det var over nesten før det hadde begynt. Og jeg følte meg som en fisk på land fordi jeg ikke fikk puste. Brukte mye tid i etterkant på å forstå hva som gikk galt uten at jeg fremdeles er helt sikker på det. Tok en dating pause og byttet så datingtjeneste...

Og likte det ikke da han dukket opp på Sukker.

Hadde en underlig opplevelse senere. Møtte ham på Ullevålseter med en annen date. Min første innskytelse var: herregud hadde du røyket sokkene dine??? (Og her hører det med at jeg sjelden eller aldri bruker eller tenker slik i det hele tatt! )

Så gjorde han to karakteristiske bevegelser og jeg husket plutselig på hva det var det handlet om. En venn av meg fortalte at det kalles "ektesveip" - når to personer har blitt så like at de bruker de samme bevegelsene for å uttrykke en og samme situasjon.
Forskjellen her var at vi hadde de samme karakteristiske måten å uttrykke ting på selv om vi ikke kjente hverandre...
I tillegg var det selvfølgelig mer... Jeg trodde jeg hadde funnet en soulmate, men han oppfattet det ikke slik. Og om han så likhetene vet jeg ikke.
Hva har jeg gjort med det??? Anbefalt ham til noen jenter jeg tror han kan passe sammen med.

Det har vært fristende å skrive til ham, men er ikke sikkert det er så lurt. Følelser må jo være gjensidige om det skal være noen vits....

Skjult ID med pseudonym jente fr. 28 des. 00:48

Interessant innlegg, perle...


Jeg ønsket også å treffe mr. charming på nytt fordi jeg ville se om han var like flott som jeg husket ham og om han gjorde det samme inntrykket når vi ikke var i date-setting. Desverre gjorde han det.... Kanskje håper jeg det samme på nytt, at hvis jeg treffer han vil fascinasjonen gå over - (for den gjør det ikke uten videre av seg selv). Sex bidrar jo til å opprettholde følelser. Hvis man treffes i blant uten å blande inn sex, blir det kanskje lettere å se han slik han er - uten at det blir SÅ spennende...? Jeg ringer nå! Bare tulla...:-)

Interessant at du fant ut noe av grunnen til fascinasjonen din, perle. Jeg er blank. Kan ikke forklare hva som er SÅ fantastisk med dette mennesket. Jeg tenker så det knaker. Kombinasjonen av likheter og ulikheter, kanskje. Vi hadde mye felles, lik sans for humor osv. Men vi var også svært ulike på mange måter, kom fra litt ulike verdener. Dermed fikk vi kanskje det beste fra begge utsagn: Like barn leker best og Ulikheter tiltrekker hverandre....

Bare et spørsmål: Hvorfor anbefaler du han til andre du kjenner? Vil ikke det føles veldig rart, og en situasjon du helst ikke vil komme opp i? Eller er det et (ubevisst) ønske om å "få ham nærmere" på et vis (eller kunne følge litt med) via kjente? Er jeg på jordet, nå?

(kvinne 54 år fra Østfold) fr. 28 des. 01:02 Privat melding

"Hvorfor anbefaler du han til andre du kjenner?" Fordi han er en flott fyr, og jeg ønsker ham alt godt. Det er jenter her på Sukker jeg har anbefalt ham til. De møter jeg jo ikke i det daglige, selv om vi taster aldri så mye.
Nå er det nattinatt for meg.
Er på overtid som a- menneske.
Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.............................

Skjult ID med pseudonym jente fr. 28 des. 01:14

Da skjønner jeg... Om det var til venninner han ble anbefalt, ville det vært noe annet. Var bare nysgjerrig.
Kan du tipse meg? hehe... Noen mener jeg trenger litt ny input, skjønner du...:-)

God natt herfra også... zzzzz

Skjult ID med pseudonym jente fr. 28 des. 16:42

Hei!

Ville bare si at det som er skrevet av råd og observasjoner her ikke er likegyldig for meg.
Det hjalp godt å lese dette. Og tvinge meg til å sette ord på dette selv. Før jeg la ut innlegget, tenkte jeg: En liten nyttårs-SMS kan ikke skade. En morsom mail i januar kan ikke skade. Men visst kan det det. Det ser jeg nå...

Tenk om jeg av en eller annen grunn ikke skulle fått svar på nyttårsaften? - jeg hadde følt meg ultrateit og nyttårsaften hadde nok blitt litt preget av det. Men mest sansynlig ville jeg fått: Takk, det samme! til svar. Er det SÅ mye å trakte etter? Jeg kunne også risikere at han irriterte seg eller at han tenkte: huff, se å komme deg videre, nå. Slik mange av dere tenker. Og slik jeg egentlig tenker selv og.

Å skulle treffes igjen nå hadde kanskje blitt som omvisning på vingård uten smaksprøver... Interessant, men akk så frustrerende:-)

Skal derfor holde meg unna, og prøve å la andre ting og personer oppta fokus i størst mulig grad.

Takk alle sammen!

jente

Skjult ID med pseudonym mannn 34 lø. 29 des. 13:06

Jeg tror på det du skriver Jente. Har opplevd det samme selv.

Det er alltid godt å treffe en person som man er glad i, selv om forholdet er slutt. Men samtidig gjør det sorgprosessen mye lengre. Så til ett av spørsmålene dine. Sende nyttårsmail. Ja det synes jeg du kan gjøre. Jeg gjorde det samme til min gamle kjæreste, men da som god jul mail. Men..... det var samtidig vondt å få svar tilbake, fordi mange tanker kom tilbake. Det er noe du bør tenke på.

Lykke til videre, Jente. Kjærligheten er der ute, men det vet du.