Alle innlegg Sukkerforum

Søker en 'pappa' til mitt barn??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Gravid to. 1 juli 11:31

Jeg vet ikke om jeg burde være her en gang lenger, men ønsker kjærligheten så inderlig..
Greia er den at jeg er gravid, i ca 3mnd, og for ikke og legge ut hele livshistorien rundt det som er veldig komplisert, så ønsker jeg og møte en mann som vil være min kjæreste, men også stille opp som far, og ha like mye og si over barnet som det skulle vært hans barn.
Men er det i det hele tatt noen mannfolk som tør og bli sammen med en gravid, jeg skjønner at det ikke er drømmesituasjonen akkurat.
Hva mener dere mannfolk her, dere kvinner kan godt komme med innspill, men håper på mest svar fra menn.
Er jeg teit som i det hele tatt ønsker at noen skal gi meg en sjanse nå?

Skjult ID med pseudonym to. 1 juli 11:34

Du er i 3mnd og det vises ikke at du er gravid enda. Har du tenkt å være åpen på at det ikke er barnefaren du blir sammen med og er dette for å redde deg ut av en kinkig situasjon eller kan dere bli kjent, bruke tid og eventuelt bli sammen litt smått om senn for eksempel en stund etter at barnet er født?

Skjult ID med pseudonym MrGrim to. 1 juli 11:37

Det første jeg tenker er:

Hvor er barnefaren og hvorfor er du ikke sammen med han? Det er jo han som skal stille opp som far.

Skjult ID med pseudonym petita to. 1 juli 11:40

Det første jeg tenker er at dette må være tull. Og om det ikke er så kommer du til å ha mer enn nok med å tenke på barnet ditt om du ikke i tillegg skal dra en ny mann inn i dette.

Skjult ID med pseudonym Gravid to. 1 juli 11:45

Det har jeg tenkt til og være åpen om ja, og dette er ikke for og redde meg i det hele tatt, man kan da klart bli sammen etter barnet er født også, men allerede nå begynne og bli kjennt..

@ Mrgrim-Det er en historie jeg ikke vil ta her, som sårer mye..

Skjult ID med pseudonym Z to. 1 juli 12:13

Hmm......la meg bare si det sånn at jeg kjenner en mann som har gjort nettopp dette - blitt sammen med en gravid.

Så får du ha lykke til her inne som alle oss andre :-)

Skjult ID med pseudonym Tazoslo to. 1 juli 12:17

en x av meg var i denne situasjonen, ble gravid med en fyr etter at de hadde hatt seg i 1.måned. Han var null interessert i å være med, spesielt etter at han hadde blitt jugd til mht p-piller. Hu hadde drømt om barn i mange år og ville ha det. I fødselsatesten står det nå at far er "ukjent", selv om alle vet hvem han er.

MEN det som var greia var at hu fant seg en fyr i 4-5 måned, de skal nå gifte seg og har siden fått et barn til :-)

Kjærligheten overvinner alt, men man må være åpen om det (som du skal) hele veien.

Skjult ID med pseudonym Mann to. 1 juli 12:36

@TS Ingenting er teitere enn du gjør det til selv. Bare vær helt ærlig og åpen om alt så finnes det alltid en eller annen som vil være sammen med deg/dere også. Ikke gi opp, fortsett med letingen :-)

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym iEndre to. 1 juli 12:38

Det viktigste her er vel ikke å si rett ut at du skal bli far til ditt barn. Men bare være klar på din situasjon.
Når han vet det, så vil jo det meste bli logisk. Men sier du alt det der for fort, så har du kjapt ingen. :/

Skjult ID med pseudonym Blahblah to. 1 juli 12:42

lol Stalker... husker du hva jeg nevnte i en tidligere tråd?

Skjult ID med pseudonym Blahblah to. 1 juli 12:47

Gravid
Jeg hadde aldri kunne tenkt meg å være sammen med deg slik min livssituasjon er nå. Men jeg ser for meg at hadde jeg vært litt eldre, og vært godt etablert, så hadde det kanskje vært en mulighet. Men jeg ser for meg det er en enda større utfordring nå som du er gravid, da dette vil skremme mange menn. Blir nok enklere noen mnd etter at du har plumpet ut denne skapningen.

Skjult ID med pseudonym Gravid to. 1 juli 12:55

Jeg har også ett barn på 3 år fra før..

Skjult ID med pseudonym xXx to. 1 juli 13:03

@ TS

Jeg for min del kunne ikke tenke meg å bli sammen med en gravid jente. Jeg var lenge i mot å involvere med mødre også, men har de siste par årene endret oppfatning der siden jeg tross alt er glad i unger. Men gravid? Da ser jeg for meg at de første årene av det eventuelle forholdet vil fylles av morgenkvalme, hormonsvingninger og andre graviditetsproblemer, mangel på sex i lang tid fremover (jeg tenner ikke på kvinner som er særlig synlig gravide, og etter fødselen vil vel fort jenta mangle sexlyst i lang tid på ettervirkninger fra fødselen, ammetåke, etc.), en påkjennende fødsel fulgt av nettopp søvnmangel, bekymringer, stress og ammetåke, bleieskift, svært liten tid for oss selv det første året eller mer, og behov for barnevakt etter dette. Ok, det siste gjelder jo for kvinner jeg måtte møte som har barn fra før også, men det kan jeg leve med. Men alt det andre? Og for å bli far til en unge som ikke er min? For du sier jo selv at du vil ha en ny far til barnet også. Det hadde kanskje - kanskje – vært annerledes hvis jeg hadde møtt jenta ansikt til ansikt først og falt helt for henne, men jeg vil absolutt ikke ta noen aktive steg på nettet for å bli sammen med en jente i den situasjonen.

Beklager vennen, du er kanskje verdens snilleste og flotteste jente og vil sikkert bli en fantastisk mor, men i den situasjonen du er i nå ville dette ikke vært aktuelt for meg. Kanskje det kunne vært det senere, når ungen er litt eldre, men ikke nå. Heldigvis, som du leser av andre innlegg her, så er det sikkert enkelte andre som vil kunne gi deg en sjanse. Jeg håper du finner en av disse:)

Skjult ID med pseudonym Z to. 1 juli 13:37

Nå har jeg fått tenkt meg litt om.
Klart du skal være her, og klart du skal tro på den store kjærligheten i takt med stadig større mave!

Det finnes da adskillig mer, tross alt, seriøse issues her inne enn et flott og berikende barn som snart skal bli født.
Nei, stå på du jente! Skal se at du finner drømmemannen før alle vi som tror vi er mindre lastefri enn deg :-)

Skjult ID med pseudonym Grumse to. 1 juli 14:21

TS: Har ingenting imot å bli sammen med en som er gravid, at barnet ikke er mitt spiller liten rolle. Det som er viktig bare er at kjemien stemmer:)

Skjult ID med pseudonym knudi86 to. 1 juli 14:23

Forstår godt at mange finner det avskrekkende, men på en generell basis så er det ikke noe som skremmer meg bort med en gang.
I min nåværende situasjon som student så er nok ikke jeg den mest ideelle barnefaren, både økonomisk og tidsmessig, selv om jeg selvsagt hadde gjort det jeg kunne.

Men vær ærlig om at du har barn og at du håper at mannen til slutt kan fungere som en far for barnet, men for guds skyld ikke si til noen på første date at du valgte han siden han ser ut til å være det beste pappaemnet. Tror ikke jeg hadde blitt så veldig glad å fått høre at ei jente svarer ja når jeg spør henne ut fordi jeg fungerer best som far, og ikke fordi jeg er en gutt hun kan bli forelsket i...

(mann 38 år fra Oslo) to. 1 juli 14:29 Privat melding

Tror det oftest er slik som alle her stort sett har sagt - at det er litt TS det kommer an på ikke hvorvidt du har barn eller ikke... Selv eg med mine to barn har vært på date.... :) Men det blir feil om man forsøker å "selge seg inn" med barna som argument.... tror jeg.....

Jeg har forresten to veldig snille unger.... osv... over gjennomsnittet superpappa.... Men jeg begynner å bli gammel.. da... :)

Skjult ID med pseudonym stalk3r to. 1 juli 16:40

@Blahblah: jada, men her er det vel rimelig åpent og ikke den jakten. ;)

@X-dreamer: kjeften, vi er like gam...unge! ;D

@trådstarter: mulig ja, vanskelig å finne ham, definitivt. Det er utfordrende og skremmende nok med slikt når det er en eget. Om dama trigget meg, ville ikke det vært en hindring i seg selv, men nå er jeg over snittet glad i unger da. Samtlige unger i veslas bhg kaller meg jo "pappa" så. (Fullstendig uten grunnlag må jeg få understreke ;D)
Derfor single mødre heller ikke skremmer meg, men jeg er veldig bevisst overfor meg selv at ungen gjerne har en far da, og ikke blander meg inn i en rolle som ikke er min. Da som i at jeg ikke vil presse meg inn i en rolle en annen har (dog utenfor forholdet), ikke det at jeg skulle få noia av at det ikke er min genpøl.

Skjult ID med pseudonym Malinka to. 1 juli 16:54

Helt ærlig?
For det første så er du tre måneder på vei, med en forhistorie (far til barnet) som har såret deg. Dette innebærer at du har kjærlighetssorg nå? Ja?
Som mann hadde jeg da tenkt at du ikke var følelsesmessig ferdig med barnefaren og hadde derfor ikke innlatt meg på et forhold med deg.

Skjult ID med pseudonym tittei to. 1 juli 17:07

Jeg ser ikke for meg at graviditet og barn skal være et problem hvis du møter den rette mannen. Hvis barna dine blir et problem for noen er da vitterlig talt vedkommende ikke den rette for deg?

Men når du sier at du ønsker deg en pappa til barnet ditt lurer jeg på hvor gjennomtenkt dette er? Greit nok at du ikke vil ha et forhold til den biologiske barnefaren, men det er da uansett han som er far til barnet!

Jeg har selv vokst opp med min mor og hennes kjæreste som hun ble sammen med mens hun var gravid med meg. Min biologiske far har jeg aldri møtt, men jeg vet hvem han er. Var fem, seks år da jeg fikk vite at den mannen jeg alltid hadde kalt Pappa ikke var faren min. Jeg mener at det ikke er riktig å gjøre dette mot et barn! Barnet bør få lære å¨kjenne sin biologiske far selv om han ikke har den daglige omsorgen for barnet.

Dersom biologisk far ikke vil ha kontakt med barnet bør mors nye kjereste likevell ikke være Pappa, selv om han "fungerer i stillingen" Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har brukt mange år på å slå meg til ro med at ting ble som de ble, og som har slitt med egen identitet grunnet løgner fra mor og stefar. Et barn som får vite at Pappa ikke er Pappa likevell opplever å ha levd hele livet på en løgn, og kan fort slite med å stole på andre etterpå.

Så, fortsett å lete etter en mann, men let først og ftemst etter en kjæreste som også kan være en god voksenperson for dine barn. Tenk nøye gjennom hvilken rolle du ønsker at denne mannen skal ha, og hvordan dette vil påvirke barna.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym catwoman70 to. 1 juli 17:32

Nå kan jeg bare snakke etter egen erfaring, da jeg har vært i samme situasjon som deg. Det ble slutt mellom meg og far til mine barn da jeg var 2 mnd på vei og har sett veldig lite til han etter det.
Jeg valgte å vente til etter at barnet var født, for jeg følte at jeg hadde nok med meg selv og mine andre to sønner. Jeg vet det er tøfft og være alene gjennom et svangerskap. Nå er jeg så heldig at jeg har en familie som stilte opp for meg 100% og det håper jeg du også har. Når min yngste sønn var 2 mnd, først da følte jeg for å begynne og se meg rundt etter en ny mann. Men det er ikke bare bare det heller. Som småbarnsmor med 3 unger kan en jo skremme fanden på flatmark og det kan jeg forstå. Er ikke lett for en mann og vite at det er ikke bare en dame han får og i mitt tilfelle, 3 unger på kjøpet. Uansett om du velger å vente eller prøver å finne deg en mann nå, så si sannheten med en gang. Det lønner seg i lengden.

Skjult ID med pseudonym Blahblah to. 1 juli 17:43

Viser til min tråd

Skjult ID med pseudonym vibe to. 1 juli 18:14

TS,
som du ser er det absolutt mulig ut fra svarene her. Men jeg tror kanskje det er litt vanskelig på nettet - da folk "velger bort" potensielle dater uti fra ønskebildet, før man har møttes. For det er en stor forskjell på å møte en person IRL uten å vite annet enn at man ønsker å bli bedre kjent, og så få vite om evt "hemmeligheter" (være seg unger, graviditet, sykdom eller annen "bagasje"), enn å skulle velge å gå inn i noe slikt uten engang å ha møtt personen.

Men jeg tenker litt som Malinka, at du kanskje ikke er helt over faren til barnet. Hvis han banket på døren, ville du tatt ham inn?

Skjult ID med pseudonym bcxx to. 1 juli 18:36

Du har absolutt rett til å være her som alle andre, jeg kunne dog aldri blitt sammen med en i din situasjon. Kunne til nøds gått sammen med en som hadde barn fra før, men ikke 2 og ikke en som er gravid.

Ser ut som det er flere som kunne dog, så er bare til å kjøre på så ordner det seg nok ;)

Skjult ID med pseudonym xXx to. 1 juli 18:47

@ TS

Forresten, må bare spørre: Er faren til det barnet du bærer på nå den samme som til 3-åringen?

(kvinne 27 år fra Oslo) to. 1 juli 19:24 Privat melding

@ X-dreamer
23 minutter? Holdt du på sååå lenge altså, og så var det allikevel så dårlig at det havarerte? :p

Skjult ID med pseudonym xXx to. 1 juli 20:16

Og der sporet den seriøse tråden også av....

Skjult ID med pseudonym Malinka to. 1 juli 20:17

Men denne gangen var det faen ikke min feil!

Lykke til til trådstarter. Livet har en tendens til å ordne seg for snille jenter, vet du.

Skjult ID med pseudonym Gravid to. 1 juli 22:07

@xXx-

Nei, det er ikke samme far, der er situasjonen helt anderledes, der har jeg en flott kar som stiller opp og er en god pappa, selvom det ikke funket mellom oss..

malinka-

Nei, ikke noe kjærlighets sorg her, ble såret på en helt annen måte, dette er egentlig en veldig innvikla historie..
Men takk for det, håper det ordner seg..

Og vær så snill, ikke spor helt av på denne tråden, dette betyr mye for meg..

Skjult ID med pseudonym sunway77 to. 1 juli 23:50

TS
jeg vet om ei som fant drømmemannen etter hun ble gravid... kjenner typen hennes,nå ektemannen.
han fortalte at hun var gravid i 3 mnd da de ble sammen,eller møttes.... så det er fullt mulig,og de er det perfekte paret:-) gift nå og et barn til....
klart den første har en annen pappa og,men han jeg kjenner,føler seg vel så mye som faren,siden han har vært der fra dag 1

hun søkte ikke aktivt etter en partner da men..

det er iallefall fullt mulig:-) lykke til:-)

Skjult ID med pseudonym bangalter to. 1 juli 23:54

Virker veldig spesielt å forvente at kjæresten din skal ta imot ditt barn som om det var hans eget. Det høres vel hjerteløst ut, men i din situasjon skal du vel være sjeleglad om du i det hele tatt finner en som har lyst til å være kjæresten din. Gravide damer stiller nok dessverre rimelig langt ned på lista til de fleste. Selv sidestiller jeg dem med en dame som insisterer på å bo i en hytte uten innlagt strøm - altså en no-go!

(mann 38 år fra Oslo) fr. 2 juli 00:00 Privat melding

bangalter: Synes ikke du skal trekke slike konklusjoner.... Å skrive slikt som at TS skal være "sjeleglad om du i det hele tatt finner en som har lyst til å være kjæresten din" synes jeg er litt i overkant drøyt sagt... Og i beste fall unødvendig...

Skjult ID med pseudonym sunway77 fr. 2 juli 00:01

en gravid dame må jo være bedre enn en med en ettåring, om noe skal være bedre eller værre....
hadde jeg hatt barn,så måtte jo en evnt mann fungert som pappa,eller stepappa,ikke gjort forskjell på mine og evnt hans barn.....
Er man der fra starten,så får man jo nærmere kontakt med barnet,enn når ungen er flere år..?

Skjult ID med pseudonym bangalter fr. 2 juli 00:09

X-dreamer: Det er ingen vits å dulle trådstarter inn i en virkelighet der hun tror det bare er å hente en kjæreste som vil ta til seg barnet som om det var hans eget. I verste fall får hun seg en desperat kjæreste som er desperat nok til å gi henne falske forhåpninger om at han er en kommende superpappa, men som ikke på noen måte lever opp til forventningene.

Finner hun seg en kjæreste som aksepterer at hun er gravid, vil jo dette være noe som evt går seg til etterhvert. Holder det ikke å søke en fyr som er snill, ansvarsfull og glad i unger? Slike krav som settes av trådstarter her skremmer jo bare bort folk.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at hun stiller svakt på markedet all den tid hun går gravid. Det legger jo en haug med praktiske hindringer i veien for hva mange ønsker det første kjæresteåret (som jo som regel er det heftigste, på mange måter). Det er som å date en brøddeig med dadler og trippel dose gjær. Ser flott ut, men etterhvert kan det bli fryktelig mye deig og kliss.

Ønsker selvfølgelig trådstarter all mulig lykke, og hun finner helt sikkert en som vil kna deigen når den har stått i seks måneder. Bare ikke forvent at han skal elske brødet som om det var mors hjemmelagede.

Skjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 2 juli 00:22

bangalter: Det finnes mange bra, seriøse menn der ute... :)
Ser selvfølgelig at noen vil velge bort en gravid kvinne... men jeg synes likevel ditt første innlegg var krasst...

Metaforene i andreinnlegget kjenner jeg meg ikke så veldig igjen i... men nå skal det jo nevnes at jeg ikke hadde noe seksuelt forhold med mitt biologiske barns mor i særlig stor grad etter at hun var 3,5 mnd på vei - for da var vi stort sett "ferdige" som kjærester - og ble bare samboere/venner... snakker du av egen erfaring når du beskriver - eller snakker du ut fra hva du tror??

Skjult ID med pseudonym bangalter fr. 2 juli 00:25

Det er vel mer riktig å si at du ikke forsto metaforen.

Det er du som er mors hjemmelagede. Sine barn elsker man like høyt som seg selv. Dadler var noe jeg la til for å gjøre brødet totalt uspiselig, men det var kanskje i overkant. Kan moderere meg til rosiner eller oliven.

Skjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 2 juli 00:38

Nåh.... Jeg er da totalt uenig med deg i at en gravid kvinne er uspiselig.. :)

Bruk heller sukat... det er ille...

Skjult ID med pseudonym sykepleier fr. 2 juli 00:42

Det å lese metaforer er en liten kunst som kanskje trenger et snev av rett humor og briller..@x-dreamer...:)

Skjult ID med pseudonym xXx fr. 2 juli 00:50

@ sunway77

Hvordan kan morgenkvalme, hormoner som går berserk, en stadig større kropp, sannsynligvis total mangel på sexliv og månede etter månede med ammetåke, slit og søvnmangel være bedre enn en dame som er ferdig med den biten og har en ettåring? Joda, ettåringer vekker deg også midt på natta eller står opp kl fem om morgenen, trenger å passes på omtrent hele døgnet og har masse behov, så det vil være en utfordrende kjæreste å ha det også, men for tilfellet med en gravid kvinne kommer man jo etterhvert dit uansett, så det er i tillegg til alt det andre først. Kan bare si meg enig med bangalter her. Virker veldig spesielt å forvente at kjæresten din skal ta imot ditt barn som om det var hans eget. Mulig han vil begynne å tenke slik senere i livet, etter eventuelt å ha vært "far" til barnet i noen år, men ikke faen om du finner mange menn som vil kunne føle det der fra starten. Egentlig tror jeg ikke du vil finne noen, og vil påstå at de som hevder de kunne det ljuger. Ville en kvinne som møtte en mann med barn fra et tidligere forhold følt at barna var hennes og elsket dem som sine egne fra første dag? Tror ikke det.

Skjult ID med pseudonym bangalter fr. 2 juli 01:03

Du er spot on, xXx.

Jeg tar forøvrig gjerne imot en jente med barn fra før. Det plager meg minimalt, og jeg kan helt sikkert etter en stund bli glad i ungen og fungere som en slags pappa. En gravid er derimot helt uaktuelt.

(mann 28 år fra Oslo) fr. 2 juli 01:50 Privat melding

Du har ikke vurdert å anskaffe prevensjon?:)

Skjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 2 juli 01:56

JrlH: Du er så ung atte.... Det nytter ikke å bruke prevensjon etter at man er blitt gravid... tror jeg...

Skjult ID med pseudonym Knudsen fr. 2 juli 02:08

Nei, for pokker! Klarer De ikke å holde sammen med mannen Deres tre måneder efter at han har befruktet Deres egg, kan De ikke forvente at andre Herre vil give Dem den glede at bastardbarnet får en Fader.

(mann 28 år fra Oslo) fr. 2 juli 02:26 Privat melding

Bare tenkte det ville være greit å slippe 4 unger til, de neste fem årene :)

Skjult ID med pseudonym rotte fr. 2 juli 02:28

Etter 5 blir det gratis.
For far.

Skjult ID med pseudonym qwerty fr. 2 juli 02:30

Jasså, Jarlegutt, det er nok å være far til fire? Jeg tror du burde ta en prat med mormor og de åtte tusen ungene!

Skjult ID med pseudonym Mormor fr. 2 juli 02:41

Jeg har problemer, når jeg roper på de 8000 ungene: Sven, Britt, Dritt, Aralditt... Var den neste Margerita, mon tro?

(mann 28 år fra Oslo) fr. 2 juli 03:03 Privat melding

Oi. Bare 5? Da er det vel bare å gå til verks!

Skjult ID med pseudonym OMG fr. 2 juli 03:41

Fy faen så latterlig dette er.

(Skjult ID med pseudonym tittei) - tor 1 jul 17:07 - KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG!

Tenk på det stakkars barnet som vokser opp med en mor og en "far" som de alltid har kalt pappa, for så å finne ut at dette ikke stemmer biologisk sett. Et barn som har blitt servert løgner gjennom hele barndommen og som kommer til å måtte slite med uro, problemer og depresjoner pga. av dette. Resulatet er at man blir en person som blant annet sannsynligvis får store problemer med å stole på folk i livet.

Skjult ID med pseudonym OMG fr. 2 juli 03:52

TS, du bør lese Barnekonvensjonen artikkel 7 - Barns rett til identitet
"Det kan både av følelsesmessige og medisinske grunner være av stor betydning for et barn å kjenne til sitt biologiske opphav."

"Som nevnt har norske myndigheter, jf. barneloven § 5, en plikt til å søke å avklare identiteten til den biologiske faren til barn som ikke har fått fastsatt en far. Mor kan avhøres og det kan tas blodprøver og DNA-test."

Du bør med andre ord ikke servere løgner hvis du ønsker et godt forhold til dine barn når de vokser opp!

Skjult ID med pseudonym Smartypant fr. 2 juli 09:06

Jeg tror jeg mest av alt er enig med JarlH i denne debatten.

Kan trådstarter og andre fødemaskiner vennligst lese seg litt opp på dette?

(mann 32 år fra Oslo) fr. 2 juli 09:10 Privat melding

Vel poenget er at jo at du som jente ønsker kjærligheten, det kan jo du ønske deg så mye du vil:)

Skjult ID med pseudonym qwerty fr. 2 juli 11:48

OMG:
Så adoptivbarn har da altså større problemer med å stole på folk senere i livet, siden de ikke kjenner sitt biologiske opphav? Ærlig talt, det er langt viktigere for et menneske å oppleve omsorg og kjærlighet enn å vite fra hvem sine testikler sædcellen oppsto!

(mann 38 år fra Oslo) fr. 2 juli 12:06 Privat melding

Jeg har et barn som er adoptert.... Jeg er i så måte ikke biologisk far... Til alt overmål er jeg jo skilt fra barnemora.... i og med at hun tok ut skilsmisse ca. to mnd. etter at vi var kommet hjem med barnet.... Hovedfokuset for meg og min ekskone har alltid vært at barnet skal ha to foreldre..... Noe som jeg vet vi har lykkes med.... Og dette barnet lider ingen nød.... Og han er svært klar over hvem mamma og pappa er..... på tross av at mamma og pappa har hatt andre i livet sitt... Jeg tør påstå at jeg har en meget trygg unge..... og det er fordi han har hatt vår ubetigende kjærlighet fra dag en.... Stiller meg helt på siden av @querty - "Det viktigste for et menneske er å oppleve omsorg og kjærlighet...."

Og bare for å ha det sagt - etter at jeg har fått et biologisk barn også -så er det absolutt ingen forskjell på min tilknytning til mine barn.... Men det er jo kanskje noe man bør tenke grundig gjennom før man engasjerer seg i et forhold hvor den ene parten har barn mv... Kjernefamilien i dag består jo stort sett av mine, dine og våre barn... :) Det er en ærlig sak å si at man ikke takler det - men at det er flertallet som ikke gjør det - den tror jeg rett og seltt ikke på.... Og hvis så - så er det kanskje en grunn til at det er så mange single.....

Skjult ID med pseudonym bt fr. 2 juli 12:37

Synd for deg at du ble lurt inn i et ekteskap slik at denne dama kunne sikre seg en adoptivsønn og barnebidrag de nesten 18 årene.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 2 juli 14:36 Privat melding

Hadde det ikke vært kult om det ble poppis i for nyrike kinesere å adoptere hvite norske barn, akkurat som om det var stor status for nordmenn å adoptere babyer fra kina en periode.

Skjult ID med pseudonym tittei fr. 2 juli 14:41

@x-dreamer:

Selvfølgelig er omsorg og kjærlighet det viktigste i oppveksten. (senere også for den saks skyld) Jeg har aldri sagt eller ment at det er noe galt med å adoptere barn. Det jeg prøver å si er at man må være ærlig ovenfor barnet. Det er en stor forskjell på å ha et adoptert barn som er klar over at det er adoptert ,og å ha et barn som vokser opp i den tro at de foreldrene barnet kjenner er biologiske foreldre hvis dette ikke er tilfelle.

Uansett foreldrenes situasjon, biologiske foreldtre, steforeldre, adoptivforeldre, mine, dine våre og alles barn... Barnet bør ikke oppleve at omsorgspersonene ikke er ærlige om noe så identitetsbyggende som barnets biologiske opphav. Dette kan oppleves som om de omsorgspersonene som har det daglige ansvaret ikke er til å stole på, noe som etter min erfaring ikke er sunt for barnet.

Skjult ID med pseudonym L fartstid fr. 2 juli 14:55

Du er ikke teit som spør. Jeg har gjort det en gang, hun var 3 uker på vei og vi fikk en flott sønn :-) det holdt i 19 år, men det var ikke p.g.a sønnen at det ikke funket, forøvrig bor han hos meg i dag isteden for moren sin. Synes mannfolka er alt for opptatt av at kvinner ikke skal ha barn, det er ikke noe forskjell fra det å ha egne barn og få dem ferdig laget ;-) Det å være tilstede under en fødsel gjør noe med en og knytter sterke bånd uansett hvem som kommer til verden. lykke til

Hilsen 5 barns mann

Skjult ID med pseudonym Gravid fr. 2 juli 15:03

NÅ er det nok!!! Jeg har sagt at jeg skal være ærlig fra start av med barnet, ingen løgner skal serverers, jeg ønsker bare en farsrolle for barnet siden dens far ikke ønsker og være der og jeg ønsker en mann som elsker meg, slutt og hakk på meg når dere ikke vet noen! ting om saken sånn egentlig her..

Skjult ID med pseudonym L fartstid fr. 2 juli 15:21

TS
Har ikke lest mange innlegg

Synes du er helt herlig, og å tørre å legge ut dette viser hvor sterkt du ønsker deg en kjæreste og spiller med åpne kort. At noen ser sitt snitt til å slenge til deg spydigheter eller annet synes jeg du skal heve deg over det. Vi er alle bedrevitende og sitter på den høye hest og dømmer andre, lettest det for mange som ikke tør eller ønsker å ha ansvar

Skjult ID med pseudonym tittei fr. 2 juli 15:43

@Gravid:

"Slutte å hakke på deg når vi ikke vet noen ting om saken sån egentlig her.."

Ehh, unskyld meg men...

Jeg regner med at det er myre mer til saken enn det du velger å dele i denne tråden, men du har valgt ut en del av saken som du har presentert i denne tråden og ønsker (?) tilbakemeldinger på.

Nå har jeg lest gjennom flere ganger, og jeg klarer ikke finne ut hvor du har sagt at du har planer om å være ærlig med barnet fra begynnelsen av. Finner ett sted der du, som svar på et spørsmål, sier at du har planer om å være ærlig med barnefaren. Mulig at jeg har feiltolket dette og at du her også snakker om barnet? I så fall beklager jeg det!

Når du starter en tråd og ber om råd må du regne med at rådene kommer på grunnlag av den informasjonen du velger å legge i tråden. Jeg prøvde å bringe inn ett litt annet, men etter min mening høyst relevant, perspektiv på problemstillingen. Dette ble IKKE gjort for å "hakke på deg" eller være slem med deg på noen måte. Det ble gjort i beste hennsikt som et forsøk på å hjelpe både deg og barnet ditt.

Når du ber om andres meninger må du regne med at ikke alle mener det samme som deg. Hvis du ikke tåler konstruktiv kritikk er det kanskje like greit å ikke spørre om råd?

Uansett så ønsker jeg både deg og barna dine lykke til! Jeg håper du finner en kjæreste som dere kan trives med alle sammen!!! :-)

Skjult ID med pseudonym Smule fr. 2 juli 16:07

Har ikke lest alt her, men tror ikke det er så annerledes for deg enn hvis det blir slutt etter at barnet er født. Syns nesten du har en fordel hvis den orntlige pappaen ikke er i bildet, livet blir så komplisert når man må ta hensyn til en annen resten av livet. Så finn deg en søt og snill kjæreste, så går nok alt bra skal du se :)

(kvinne 39 år fra Hordaland) fr. 2 juli 16:29 Privat melding

@xxx
håper virkelig ikke jeg finner en med dine følelser omkring en graviditet... hadde vært kjipt å oppdage at "drømmemannen" forvandler seg til en frosk ved første graviditet....
de fleste jeg kjenner har et aktivt sexliv helt mot slutten,og der typen ikke har problemer med å tenne på dama tross stor mage...

trådstarter sier jo i første setning,at hun ikke vet om hun burde være her LENGRE,dvs at hun allerede har søkt kjærligheten,vært uforsiktig kanskje og blitt gravid? og dermed kanskje det ikke passer seg å søke aktivt??
hva vet jeg...
men nå er det slik,at dageliglivet hadde hun kanskje blitt kjent med folk,fått et vennskap som utviklet seg,enten det var planlagt eller ikke,... self ikke optimal omstendigheter med barn på vei,men det er fullt mulig å forelske seg i en gravid dame,og motsatt...

Skjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 2 juli 16:34

@bt: Motivet til barnemora er underordnet. Men ja - det har vært rimelig heftig (....) - men når alt kommer til alt så er det vårt felles barn som skal oppleve å ha samarbeidende foreldre. Jeg tar min rolle som far seriøst ... :) Jeg hadde ikke satt barn til verden - eller satt meg i en situasjon der man ville risikert det - om jeg ikke var klar for ansvaret...

Skjult ID med pseudonym tittei fr. 2 juli 18:02

@HuSolo

Jeg mener ikke at man skal legge utn hele livshistorien i noen inlegg, men jeg kan da ikke svare utfra annet enn det som står her.

Når det gjelder innlegget du nevner leser heller ikke jeg det som at hun ikke har til hensikt å være ærlig med barnet. Jeg leser derimot inlegget som et svar på dette inlegget:

(Skjult ID med pseudonym ) - tor 1 jul 11:34
Du er i 3mnd og det vises ikke at du er gravid enda. Har du tenkt å være åpen på at det ikke er barnefaren du blir sammen med og er dette for å redde deg ut av en kinkig situasjon eller kan dere bli kjent, bruke tid og eventuelt bli sammen litt smått om senn for eksempel en stund etter at barnet er født?

I og med at det i dette innlegget snakkes ærlighet i forhold til synlighet av graviditeten regnet jeg med at man snakket om ærlighet i forhold til partner, det er jo han som kan se det når det begynner å synes at hun er gravid. Dette betyr selvsagt ikke nødvendigvis at hun ikke har tenkt å være ærlig mot barnet også. Jeg kan ikke se at inleggene sier noe om hvordan hun tenker å forholde seg i ttil barnet.

Grunnen til at jeg tok dette opp var overskriften på tråden. Når man søker etter "pappa" til et barn, istedenfor for f.eks. kjæreste til gravid, tolker jeg det som at det ønskes at en eventuell kjæreste påtar seg farsrollen ovenfor dette barnet. Da det også er tydelig i tråden at den biologiske barnefaren ikke skal være en del av barnets liv er dette en utfordring. Så lenge man ikke forteller barnet noe annet vil barne automatisk anta at denn pappaen som er tilstede i det daglige er pappa.

De første årene vil ikke barnet ha noen forutsettning for å forstå begreper som stefar og biologisk far, og det er derfor vanskelig å forklare situasjonen for barnet. Når barnet så er stort nok til å forstå,og blir forklart hvordan ting henger sammen, er det ikke usansyblig at det for barnet oppleves som om det har blitt løyet til, selv om dette ikke var noens hensikt. Jeg skulle sikkert ikke ha brukt ordet løgn, er desverre ikke alltid like gjennomtenkt jeg heller... beklager hvis det er det som føles som hakking!

Skjult ID med pseudonym carl fr. 2 juli 22:08

Folk går over lik for personer de er glade i.
Et ufødt barn er vel ikke så stor hindring da.

Du sier selv at det ikke er en drømmesituasjon og det blir nok ikke verdens enkleste sak, men å gi opp før du har prøvd vil være en diger tabbe,

Skjult ID med pseudonym tittei fr. 2 juli 23:39

@Ho solo

Ja, jeg har egne erfaringer med lignende situasjoner, det har jeg faktisk skrevet over her. Jeg fikk vite at min "pappa" ikke var pappa lenge før jeg var voksen. For meg har dette likevell vært et problem, ikke det faktum at han ikke var min biologiske far, men det faktum at jeg plutselig ikke lenger viste om jeg kunne stole på foreldrene mine. Jeg lever ikke i 1910, og har heller aldri gjordt det. Likefult er dette min erfaring og mine følelser, og uansett hva du sier om den saken kommer det ikke til å forandre seg.

Jeg tror ikke at alle tar eventyraktige versjoner av ting, og jeg mener ikke at alle skal leve i A4 familier. Jeg har prøvd å forklare hva jeg mener i innleggene over, men opplever at du snur og vrenger på det jeg sier. Det er mye mulig at jeg stedvis har utrykkt meg krøkkete, det har jeg beklaget over. Hvis du vil mene at jeg ganske enkelt tror det verste får det stå for din kappe.

Jeg svarte på denne tråden fordi jeg tenkte at mine erfaringer kunne være nyttige for TS, ikke for å hakke på noen eller såre noen.

Skjult ID med pseudonym OMG lø. 3 juli 03:35

(Skjult ID med pseudonym qwerty) - fre 2 jul 11:48

Har du i det hele tatt lest trådstarters innlegg?
Eller hva med innlegget til tittei (tor 1 jul 17:07)?

Et hvert menneske som har en mental evne til å forstå sammenhenger vil ønske å kjenne til sitt biologiske opphav! Dette er et ufravikelig faktum.
Bare her i Norge har man i mange år hatt program som "Tore på Sporet" og nå også "Sporløs".
Så finnes det også et ordtak som heter "blod er tykkere enn vann".

Skjult ID med pseudonym OMG lø. 3 juli 03:36

(Skjult ID med pseudonym tittei) - fre 2 jul 14:41 - DU HAR SÅ RETT!

Jeg må bare sitere:
"Det jeg prøver å si er at man må være ærlig ovenfor barnet. Det er en stor forskjell på å ha et adoptert barn som er klar over at det er adoptert ,og å ha et barn som vokser opp i den tro at de foreldrene barnet kjenner er biologiske foreldre hvis dette ikke er tilfelle."

Videre:
"Barnet bør ikke oppleve at omsorgspersonene ikke er ærlige om noe så identitetsbyggende som barnets biologiske opphav. Dette kan oppleves som om de omsorgspersonene som har det daglige ansvaret ikke er til å stole på, noe som etter min erfaring ikke er sunt for barnet."

Kan dere fatte hva som blir sagt her?
Det finnes unntak derimot, men dette er i forbindelse med incest og voldtekt.

Skjult ID med pseudonym 36 sø. 4 juli 09:51

Dersom biologisk far ikke har foreldreansvar, kan den du gifter deg med adoptere barnet. Og alle barn har rett til å vite hvem som er biologisk far - hvis de ønsker å vite.

Lykke til - å ønske seg en kjæreste som også er villig til å være pappa er en ærlig sak :)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 4 juli 11:35

qwerty,
ja, uten omsorg og kjærlighet får man ikke en god oppvekst, men utelukker det ene (ærlighet) det andre (kjærlighet)?
For det første vet de fleste adoptivbarn at de er adoptert, fordi de aller fleste har en annen hudfarge.
(Forørvig kan man få problemer likvevel, det var i Jespers Juuls spalte i Dagbladet for en drøy uke siden et innlegg om adoptivbarn som hadde det man kalte tilknytningsforstyrrelse).

Det sagt, så er det veldig individuelt hvordan man tkaler å ikke vie, eller løgn. Jeg ville visst og hadde vært nysgjerrig, men jeg har en venninne som levde på denne type løgn til hun var i slutten av tenårene. Da kom det for en dag i en krangel med stefaren, som hun alltid hadde følt forskjellsbehandlet henne og de yngre søsknene (som da viste seg å være halvsøsken). Etter krangelen falt alle brikker på plass og forholdet til stefaren ble kjempebra; det hadde jo også plaget ham. Hun forklarer det med at foreldrene var veldig unge den gangen, og er ikke bitter.
Men hun har ingen interesse av å spore opp sin biologiske far; hun ser ham ikke som en far, snarere en spermleverandør. (Og derfor har hun heller ikke hatt problemer med å få barn med sperm fra Danmark.).
De jeg kjenner som har funnet sine biologiske foreldre i voksen alder (tre personer), har alle kun høyst sporadisk kontakt - det var det første, ene møtet som talte noe, der de så noen likhetstrekk, men ellers har de verken spesielt mye til felles eller spesielt sansen for dem.

Man man kan aldri vite hva som vil skje, og jeg tror man uansett kommer lengst med ærlighet.

X-dreamer; beundringverdig måten du har taklet farsansvaret på, med de omstendighetene og de mødrene, virker ikke spesielt ærlige men de har tydligvis visst hva de gjorde når de valgte deg som far...

(mann 32 år fra Oslo) ma. 5 juli 08:06 Privat melding

@Husolo - Der er jeg uenig, det var en periode der det var svært populært å adoptere babyer fra Kina eller Korea til tross for at det var langt mindre papirarbeid og kostnader med hvite babyer fra nærmere land.

De som hadde adoptert fra den delen av verden når det var mote, var utrolig flinke til å fortelle hvor mye de betalte.

Uansett det hadde vært gøy om Kineserne gjorde det samme med oss, om det ble stas med en norsk baby de kunne tralle rundt.

Skjult ID med pseudonym X-dreamer ma. 5 juli 13:41

@Russell: Det å adoptere er ikke noe "moteting"....

Btw. Kina er et utrolig vanskelig land å adoptere fra... Og det er blitt stadig vanskeligere - og det å vente i tre-fire år på å få adoptert et barn tar motet fra de fleste.... Kostnadene vedrørende en adopsjon er i de aller fleste tilfeller en bagatell... men det er nok noe mer kostnadskrevende enn å produsere selv.... Jeg har gjort begge deler - og sitter med sammenlikningsgrunnlag så det holder....

Skjult ID med pseudonym leffe ma. 5 juli 13:46

Russell: Get your new trendy white baby now :P

(mann 32 år fra Oslo) ma. 5 juli 13:48 Privat melding

X-dreamer - Jolie, Madonna and the list goes on......

Skjult ID med pseudonym X-dreamer ma. 5 juli 13:51

Russell: Jeg tenker ikke på kjendiser..... tenker på oss 'vanlige' mennesker..... Du stempler liksom en hel gruppe mennesker når du hevder at det er en "mote"-sak å adoptere et barn...

(mann 32 år fra Oslo) ma. 5 juli 14:28 Privat melding

Ja jeg oppfatter at deler av adopteringen der foreldrene konkurrerer om hvem som har dyrest kinababy er det en kan kalle mote.

Skjult ID med pseudonym xXx ma. 5 juli 14:32

@ sunway77

Vel, nå har ikke jeg barn heller, så det KAN jo hende at jeg vil oppleve det anderledes den dagen det er min kjæreste som er gravid. Men jeg tenner overhode ikke på de høygravide kvinnene jeg ser rundt meg nei, uansett hvor pene de måtte være i ansiktet. Faktisk ville jeg synes det var unaturlig om jeg gjorde det. Så for min del er det fortsatt helt uaktuelt å bli kjæreste med en som allerede er gravid. Hvis du har et problem med dette så kunne jeg ikke bry meg mindre. Og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg har litt vanskelig for å tro at jeg noen gang vil klare å se på en annen manns barn som mitt eget, selv om det likevel kan hende jeg ville ha gjort det etterhvert hvis jeg hadde havnet i en slik situasjon og falt for en kvinne med barn fra før. Det vet jeg heller ikke, fordi jeg aldri har vært i den situasjonen. Men jeg kan jo håpe at det ville ha skjedd da.

Forøvrig har vel ikke trådstarteren sagt noe om hvordan hun ble gravid og med hvem, har hun vel? For alt vi vet så er det med en mann hun hadde et forhold til i flere år, og som det dessverre ble slutt med rett etter at hun ble gravid. Kanskje. Eller det kan ha vært en mer flyktig affære hvor kondomen sprakk eller p-pillene ikke gjorde det de skulle. Det vet vi ikke. Så jeg synes det er direkte stygt og usmakelig med usagn som "Nei, for pokker! Klarer De ikke å holde sammen med mannen Deres tre måneder efter at han har befruktet Deres egg, kan De ikke forvente at andre Herre vil give Dem den glede at bastardbarnet får en Fader." For en jævla dust som må ha skrevet det. Er det noen som fortjener å sitte ensom hjemme her så må det være sånne som han. Trådstarteren er i sin fulle rett til å lete etter kjærligheten hun også, akkurat som alle andre her inne, og i motsetning til en del andre her dømmer jeg henne ikke for hennes graviditet. Tvert i mot håper jeg faktisk at hun finner en som aksepterer hennes situasjon og blir glad i henne. Det vil bare ikke kunne bli meg.

(mann 38 år fra Oslo) ma. 5 juli 15:49 Privat melding

@Russell: Det er ikke noe forskjell i adopsjoskostnadene... Prisen man betaler til det enkelte adopsjonsbyrået kan variere - men det er stort sett standadiserte gebyrer uansett hvilket land man adopterer fra. Det eneste som tilkommer er hvordan man velger å bo når man besøker landet mv. og hvor mye penger man bruker for å være med på ting når man besøker landet... I såmåte kan man jo bruke så mye penger man føler man kan.... Totalkostnaden for adopsjonen uten hentereise mv. ligger pr. i dag på rundt 120 000,-

Skjult ID ma. 5 juli 18:11

Som de fleste andre tråder her har også denne sklidd helt ut...

Til deg Gravid:

"Jeg vet ikke om jeg burde være her en gang lenger, men ønsker kjærligheten så inderlig.."
Selvfølgelig skal du være her inne så lenge du ønsker det selv, ingen andre enn du har noe med det.

"Greia er den at jeg er gravid, i ca 3mnd, og for ikke og legge ut hele livshistorien rundt det som er veldig komplisert, så ønsker jeg og møte en mann som vil være min kjæreste, men også stille opp som far, og ha like mye og si over barnet som det skulle vært hans barn."
Dette er en helt åpen og grei sak, det eneste som gjelder er å være helt ærlig og åpen om dette til evt kommende, barnets far og barnet selv. Da vil alt gå bra.

"Men er det i det hele tatt noen mannfolk som tør og bli sammen med en gravid, jeg skjønner at det ikke er drømmesituasjonen akkurat."
Det er nok en terskel der ja, men treffer du tonen med noen så betyr ikke det noenting. Personelig synes jeg gravide damer har en helt spesiell utståling som man lett kan falle for. Utnytt den! Bare husk på å kose deg med graviditeten din og se på den som noe positivt, da stråler du du sjarme ;-)

"Hva mener dere mannfolk her, dere kvinner kan godt komme med innspill, men håper på mest svar fra menn.
Er jeg teit som i det hele tatt ønsker at noen skal gi meg en sjanse nå?"
Denne mannen mener at du derimot er smart hvis du finner en og dele dette med, det blir bra for dere alle tre. Bare husk på at det ikke er så lett, og ikke bland rollene. Far er far og den nye typen er en ekstra, meget velkommen, omsorgsperson.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym idioti to. 20 aug. 02:16

Jeg har ikke noe i mot å møte en jente som er gravid. Ei heler ikke redd for å bli "pappa".

Hvor i landet er du fra da?

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) to. 20 aug. 07:40 Privat melding

Du svarer på et 5 år gammelt innlegg

Skjult ID med pseudonym Cllou to. 20 aug. 07:45

@E46
Kanskje @idioti tror vi fødes som 4-5åringer.

(mann 34 år fra Nordland) to. 20 aug. 08:23 Privat melding

Hvordan kommer folk inn i så gamle innlegg? Google?

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) to. 20 aug. 09:33 Privat melding

@Cllou
Vil tro hu er lei av å gå gravid..

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) to. 20 aug. 10:10 Privat melding

Halloooo! Jorden kaller! 👋 😀
5 ÅR GAMMEL TRÅD!
Ungen logger seg snart inn på sukker 😂

(kvinne 46 år fra Hedmark) to. 20 aug. 10:27 Privat melding

😂😂 Skulle vært artig å hørt hvordan det gikk..

(kvinne 46 år fra Hedmark) to. 20 aug. 11:19 Privat melding

pacpeder - tror muligens du skal lese litt mer enn de siste innleggene her!?

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) to. 20 aug. 11:39 Privat melding

@pacpeder
Ser ikke noe årstall her, men på appen på mobilen, så står det "5 år siden" på første innlegg. Jeg prøvde å si ifra til første svarer i dag :)

Dårlig at det kun står dato her og ikke årstall. Lett å bli lurt.

(kvinne 46 år fra Hedmark) to. 20 aug. 12:08 Privat melding

Å det visste jeg ikke - beklager! Bruker bare mobil jeg. Ja, det er dårlig.

(mann 38 år fra Hordaland) to. 20 aug. 12:39 Privat melding

ja på appen står det 5 år siden.. men her står det kun dato. Men skjønner fortsatt ikke hvordan noen kan finne denne tråden??

Og lurer på hvordan det gikk, fant hun en far til barnet sitt?

(mann 38 år fra Vestfold) to. 20 aug. 22:19 Privat melding

Orker ikke lese alle de andre svara, men for å svare enkelt og greit på spørsmålet ditt. Jeg ser ikke problemet, om man såklart blir glad i hverandre og får følelser. Joda, mange vil skremmes og ikke innlede noe, man må jo ha lyst til å få barn. Selv om man ikke er biologisk far kan man fortsatt være en god far. Men det blir nok ikke lett å finne han som aksepterer det. Men lykke til - alt er mulig 😊