Alle innlegg Sukkerforum

Problem, en kvinne elsker meg!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sydenfarar sø. 11 juli 00:03

Jeg innledet et skjult forhold med en jente når vi studerte sammen. Vi var pulevenner og ingen visste om det. Etterhvert begynnte jo alle å skjønne tegninga om at vi drev på med noe tull sammen og vi benektet det ikke. Nå har vi blitt kjærester, men jeg vil egentlig ikke være sammen med henne. Vi har gjort det slutt flere ganger og blitt sammen igjen. Jeg er glad i henne, men jeg synes ikke hun er attraktiv i utseende og væremåte.

Men hun elsker meg, og lyser opp når hun ser meg. Men om jeg fortsetter å være sammen med henne, så tror jeg ikke at jeg kommer til å bli lykkelig.

Så spørsmålet er, hvor dust er jeg?

Skjult ID med pseudonym Malinka sø. 11 juli 00:08

Svar; du er veldig dust. Hvorfor? Fordi du ikke blir lykkelig av å være med henne. Slipp henne fri, slik at hun kan finne seg en som elsker henne. Hun fortjener jo det? Ja?

Skjult ID med pseudonym Lill38 sø. 11 juli 00:08

Du må tenke på hva du selv vil - og avslutte på en hyggelig måte.
Og når eller hvis du avslutter forholdet bør du heller ikke "holde henne varm" ved å opprettholde kontakten, men være innstilt på at dere ikke skal fortsette og treffes.
Synes ikke du er dust. Det er normalt å veie for og imot før man tar en endelig beslutning.

Skjult ID med pseudonym røver`n sø. 11 juli 00:08

Hvor dust?
Kjempe dust, du bør ikke gi henne noe forhåpninger hvis du ikke vil være med henne.

(kvinne 52 år fra Buskerud) sø. 11 juli 00:10 Privat melding

@TS
dere menn er mye flinkere å utnytte jenter enn omvendt, ikke bra det, nærmere ekkelt, spør du meg.

Skjult ID med pseudonym Sydenfarar sø. 11 juli 00:10

Vi var bestevenner før vi begynnte å bli "sengekamerater", og vi ble enige om at vi skulle fortsette å være det om vi skulle gjøre det slutt. Hvis vi skal bli bestevenner igjen så blir det vanskelig å komme over hverandre, eller er det mulig? Jeg ønsker ikke å miste min bestevenn.

(kvinne 47 år fra Akershus) sø. 11 juli 00:11 Privat melding

vær ærlig mot henne og fortell henne at du ikke har de samme følelsene som hun...klart hun kommer til å bli såret,men bedre du gjør det før det går enda lengre tid...

Skjult ID med pseudonym søtnos sø. 11 juli 00:15

Hei Sydenfarar!

Spørsmålet er vel kanskje ikke hvor dust du er.... men, heller hva vil du? Ut i fra hva du skriver, så oppfatter jeg deg slik at du ikke helt klarer å kjenne etter.. eller å være ærlig med deg selv..?!

Å leke med livet, er fint og viktig tror jeg. MEN, å leke med andres liv, er vel ganske ufint?

På en annen side, høres det ut som du har tatt et valg alt, og da synes jeg du burde være menneske nok til å stå i det! Det er ikke moro å såre noen, men det er vel på lang sikt mye mer rettferdig for deg og henne at du er ærlig ?

Så lurer jeg.. tror du innerst inne at dette er en kvinne du kan elske fult og helt? Og om du ønsker det i livet ditt.. og hun ikke er den kvinnen, hvorfor lurer du da?

Kjenn etter i magen.. og stol på den!

Lykke til:-)

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 11 juli 00:39

Hvorfor tror du at du ikke kan bli lykkelig med henne?

Skjult ID med pseudonym dama sø. 11 juli 11:47

Synes egentlig at det høres kjempedustete ut... Glad for at jeg ikke er hun dama

Skjult ID med pseudonym Strandboms sø. 11 juli 11:53

"jeg synes ikke hun er attraktiv i utseende og væremåte"

"Vi var pulevenner"

Finn en feil!....

Skjult ID med pseudonym Z sø. 11 juli 11:59

*Humrer av Strandboms*

(mann 38 år fra Oslo) sø. 11 juli 12:27 Privat melding

Dere har totalt forskjellig utgangspunkt for et forhold - og jo lenger du drar det ut - jo mer såret tror jeg denne jenta vil bli. Hun kommer nok til å deppe uansett, men du bør være ærlig med henne. Det er mye bedre å si det som det er - at du ikke har de rette følelsene for henne, selv om du kanskje opplever at hun har det.

Virker jo som dere har hatt en "pulevenn"-avtale... og da er det kanskje like greit å stå inne for det og presisere at "that's it" for deg... Det vil du nok selv sitte med en bedre følelse - og hun også etterhvert...

Skjult ID med pseudonym innspill sø. 11 juli 12:37

> Søtnos: Å leke med livet, er fint og viktig tror jeg. MEN, å leke med andres liv, er vel ganske ufint?

Dette lyder da som 2 mennesker som leker men livene sine. Om du finner det aller minste grunnlag for å argumentere for at det er noen svak og utnyttet part her (det kunne en hevde hvis en part var veldig ung, økonomisk eller av lignende grunn avhengig av den andre eller andre tilsvarende grunner), så får du i det minste argumentere for det.

Om han har gjort det slutt flere ganger og hun får han til å fortsette med forholdet gang på gang, så kan det da tyde på at hun har gjort et veldig bevisst valg om at hun heller vil være ulykkelig med han enn alene.

>Suk: menn er mye flinkere å utnytte jenter enn omvendt, ikke bra det, nærmere ekkelt

kan du argumentere litt nærmere for hva du mener med dette? Har du erfaring med romanser med både kvinner og menn og konkluderer med dette basert på erfaring med begge deler, mener du at hver gang du dater noen som det ikke skalker seg med så er det han som er dusten og ikke du, har du aldri opplevd at noen elsker deg høyere enn du elsker vedkommende eller hva er det du ønsker å si?

Ellers synes jeg denne debatten er et ganske godt eksempel på en forskjell i menttalitet mellom kvinner og menn. Har en mann et forhold og finner en annen eller rett og slett ikke er glad i sin partner lenger, vil en mann typisk han en instinktiv tendens til å tenke pragmatisk - var det opp til han ser jeg ikke bort fra at han ville fortsette å leve sammen med begge 2/den han ikke var glad i lenger - det er jo ingen grunn til å gjøre henne lei seg bare fordi jeg er glad i en annen liksom. Denne konfronterende greia om at det får bli meg eller henne og om du ikke føler på riktig måte for meg så er det slutt, er mer en kvinnegreie tror jeg...

Skjult ID med pseudonym 123456 sø. 11 juli 12:56

Vært der selv...

Du får manne deg opp og si det som det, men du trenger ikke legge ut om hele det med at du ikke syns hun er attraktiv og sånt. Det vil jo bare gjøre vondt verre.

Gjør det enkelt og si at du "ikke lenger føler slik du bør føle for henne" og at du tror det er best dere ikke er kjærester lenger. Du ser henne rett og slett som en venn.

Stå på det og ikke fall for fristelsen fra henne om å utdype nærmere, ikke hvis du ønsker å beholde henne som en venn. Og FOR ALL DEL, IKKE snakk med vennene dine om det. Sier du det til folk kan du ta deg på at det kommer frem for en dag senere hvordan du egentlig følte det!

Lykke til! Feilene du gjør nå vil du trolig ikke gjøre igjen senere, så det er noe positivt i all elendighet :)

Skjult ID med pseudonym X-dreamer sø. 11 juli 13:00

Man leker ikke med andre menneskers følelser... det er fyfy! Nemlig! Og det er vel egentlig konklusjonen i det hele, skrevet med få ord!

Skjult ID med pseudonym innspill sø. 11 juli 13:05

>X-dreamer: Man leker ikke med andre menneskers følelser

Hva snakker du om? 2 voksne mennesker treffer hverandre. En elsker en annen og følelsene blir ikke gjengjeldt. Det er slik som det som oftest er... Pga omstendighetene som er forklart i mailen, har det utviklet seg til et forhold allikevel. Hun har tydeligvis et veldig bevistt forhold til at hun heller vil være ulykkelig med han, enn ikke å ha et forhold til han siden de blir sammen på nytt gang på gang etter å ha slått opp. Slik kan det ikke fortsette, men det kan ta tid å komme til en avslutning.

Skjult ID med pseudonym katte sø. 11 juli 13:17

Det er vel det kjente problemet med pulevenner.
En part kan få følelser for den andre som den andre ikke kan gjengjelde.
Er man venner fra før kan det i de fleste tilfellene ødelegge vennskapet.

Skjult ID med pseudonym rotte sø. 11 juli 13:22

Rotte pulevenninne vil ha.
Noen som Rottes pulevenninne være vil?

Skjult ID med pseudonym Karamellen sø. 11 juli 14:10

Alle trenger vi noen å pule. Alle trenger vi nærhet. For kvinner er slik nærhet vanskelig å finne, for de tenker ofte at de ikke vil pule noen som de ikke potensielt vil kunne ønske å dele livet med. For menn er "gode pulevennenner" også vanskelig å finne.

Det er nok ganske utbredt at forhold starter på denne måten. Langt mer behagelig å komme inn i enn å komme ut av.

Er enig med tidligere taler om at det er dristig å snakke for mye med venner om det du tenker, for hun kan bli såret og morsk om hun senere finner ut at du nærmest har holdt henne for narr. Snakk med noen du stoler 100% på, altså moren din. Og så bygger du deg opp nok selvtillit og lager en plan for hvordan du skal ta den vanskelige samtalen og tiden etterpå. Siden hun elsker deg kan hun komme med masse argumenter for at ting kommer til å bli bra, at følelsene kommer etterhvert også videre. Og kanskje vil hun bebreide deg og gi deg dårlig samvittighet. Og hun vil bli lei seg og du vil trøste henne. Og bli fristet til å komme med halvsannheter, og kanskje bli fristet til å se det an "litt til". Det kan komme et ras av følelsesmessige reaksjoner. Det er derfor du må være sterk og bli ferdig med det. Hun vil respektere deg for det, i allefall med tiden.

Hadde jeg vært i den situasjonen du beskriver hadde jeg ikke vært i tvil. Å la det skure leder aldri til noe godt. Livet hennes og livet ditt, for ikke snakke om livene til eventuelle små er for verdifulle til å skusles med på denne måten. Dere er jo ganske unge virker det som, hadde dere vært la oss si 50+ hadde det vært noe annet. Just do it!

Skjult ID med pseudonym Z sø. 11 juli 14:13

Hjelp, en kvinne elsker deg?

Det blir tungt på sikt å gå med en annens hjerte i lomma.....

Du har et valg å gjøre.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 11 juli 15:07

Syndefarar,
jeg ble ltit nysgjerrig mht at du sier du ikke liker utseendet eller personligheten hennes. Hun er tydeligvis attraktiv nok til å være "pulbar", men vet jo at for gutter kan det være et hav mellom det og hvem du vil ta med hjem til mor.

Men altså; er problemet egentlig at hun ikke treilfesstiller dine ambisjoner når det gjelder dame? Og er det ønsker du har for deg selv, eller for omverdenen? Kjenner et par som begynte slik. Det ble dem til slutt, og da ble han veldig dedikert, savnet henne masse når hun var bortreist og sånt, men han syntes altså de første par årene de var "fucking good friends" at hun så for kjedelig og ordinær ut , hun var ingen trofekone - "problemet" var jo at han alltid hadde det morsomt og lo mye sammen med henne. Så eprsonligheten hennes likte han kjempegodt.

Men så vet jeg et annet par som har hatt det likedan, som ikke har det så bra. Der lever de etterhevrt parallelle liv, han er ikke nok tiltrukket av henne og etter det jeg og et par andre tror. har han seg med andre damer når han er på jobbturer. Jeg tror egentlig ikke han liker personligheten hennes.

Er du ærlig med deg selv om at du ikke engang liker personligheten hennes; kom deg ut.
Hvis du egentlig liker den, så... ja, er det for deg hun skulle sett bedre ut eller kompisene dine? Gi blaffen i kompisene dine. Men ikke kast bort tiden hennes med å vente vinter og vår.

(mann 28 år fra Oslo) sø. 11 juli 15:13 Privat melding

@ TS

It's a hard knock life. Vrient, slikt.

Skjult ID med pseudonym qwerty sø. 11 juli 15:14

Nå forholder jeg meg bare til overskriften - men det er altså et problem at en kvinne elsker deg? Det er jaggu meg forskjell på folks problemer.

Skjult ID med pseudonym Gurka sø. 11 juli 15:21

De fleste menn er i det hele alt for lite flinke til å gå ut av forhold de ikke trives i. Oftest venter de til de finner en annen. Det er så vanlig at jeg ikke klarer å finne noe negativt å si om det en gang, fordi jeg tror at det er et gjennomgående problem for menn. Jenta får jo alltid masse støtte av venninner og andre, hva hun nå måtte velge, mens mannen stort sett er en skurk hvis han går. Kjenner faktisk ikke EN mann som har gått ut av et "vanlig" dårlig forhold uten at det har vært ei ny, eller mulig ny, på gang. Hva er det som gjør det mon tro?

Skjult ID med pseudonym rotte sø. 11 juli 15:51

Singel vondt.

(mann 28 år fra Oslo) sø. 11 juli 16:36 Privat melding

Trådstarter har 99 problemer, and they all bitches..

Skjult ID med pseudonym Gurka sø. 11 juli 16:36

Jaggu meg vondt å være i et forhold som ikke fungerer også, rotte. Tærer på selvrespekten. Er man singel kan man jo jobbe med å bygge opp selvbildet i "fred og ro" :) Lære seg at man ikke dør av å kjenne på ensomhetsfølelsen.