Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 00:09

Jeg er så lei meg.

Skjult ID med pseudonym .. sø. 25 juli 00:10

Da er vi to og sikkert flere, men det går over :)

Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 00:18

Jeg føler meg bare så tom, borte,smiler, men det er kun en maske.
Jeg klarer snart ikke mer tror jeg..

Skjult ID med pseudonym rotte sø. 25 juli 00:25

Rotte også buhu.

Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 00:27

Mistet også nylig moren min..

Skjult ID med pseudonym Blå sø. 25 juli 00:29

Kondolerer...

Skjult ID med pseudonym rotte sø. 25 juli 00:31

Huffda, kondolorer.

Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 00:36

Det som er det vondeste med det er at vi nesten hele livet bare kranglet, og jeg kunne ønske jeg kunne gjort mer for og blitt venner igjen, sitter og tenker på de dagene jeg var liten og løp inn i mammas armer og hvor glade vi var på den tiden, og at hun elsket og bake boller og rundstykker til oss barna, de små gledene som betydde alt.

Skjult ID med pseudonym Hm sø. 25 juli 00:37

Kondolerer, det var leit å høre. Jeg har og mistet moren min så jeg vet hvor vondt du har det. Prøv og ta en dag av gangen, hvis ikke det går ta en time om gangen, og et skritt om gangen. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem, ikke gi opp, gråt og finn noen du kan snakke med, ok? God klem fra meg til deg :)

(mann 43 år fra Aust-Agder) sø. 25 juli 00:40 Privat melding

Ta det fra en som både har mistet moren sin, forstanden og kjæresten i løpet av siste året;
meningen, lysten og humøret KOMMER tilbake! du ser det ikke nå, men det returnerer, like sikkert som solen etter et par møkkadager.. søk trøst i nære og kjente, er antagelig ikke ende på mennesker som vil være der for DEG akkurat nå..

hilsen en som hverken er gladkristen eller spesiellt optimistisk.

Skjult ID med pseudonym Blå sø. 25 juli 00:40

Henger meg på Hm sine råd...ring en god venn, de er alltid der, selv på en sen kveld...
God klem fra meg og...:)

Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 00:47

Redd for og være for påtrengende, venner av meg har sine egene problemer og hvardagsmas, og jeg føler at jeg ikke tør og ringe.
At jeg bare forstyrrer.

Skjult ID sø. 25 juli 00:55

Kjære deg, er det derfor du tar det opp på forumet heller? Ring til noen venner, de er dine venner av en grunn, og kommer ikke til å avfeie deg når noe slikt har skjedd. Hverdagsmas legges til side for viktige ting, og venner ønsker å være der for hverandre. Ring så får du snakke med noen som vet hvem du er, høres ut som om du trenger det. God klem fra meg

Skjult ID med pseudonym . sø. 25 juli 01:06

Ja følte det var lettere og ta det opp her..
Skal ringe imorgen har jeg bestemmt, blitt litt sent nå.
Hjertlig tusen takk for alle svar.

Skjult ID med pseudonym Hm sø. 25 juli 01:14

Lykke til videre, og husk at i morgen er det en ny dag og at livet er til for å leves, det ville din mor helt sikkert at du skulle gjøre. Og husk : at en mor alltid tilgir sine barn og er glad i dem, så ikke tenk noe mer på at dere skulle kranglet mindre. Du er helt sikkert tilgitt, jeg er mor selv og elsker barna mine like høyt selv om vi krangler. God natt og ta den tlf i morgen, bruk dine venner det er derfor de er der. Nattaklem fra meg :)

(mann 38 år fra Vestfold) sø. 25 juli 02:27 Privat melding

Det finnes noe positivt i det meste som skjer. Finn det! Alle liv går fremover, helt til de stopper. Det som er gjort er gjort. Det som har skjedd har skjedd. Du kan ikke skru tiden tilbake. Du får ikke gjort noe med det som er for sent. Løft hodet, se fremover. Kanskje har du lært noe du kan få nytte av senere. At dere delte noen gener er ikke enbetydende med at dere passer sammen, selv om du ofte ser slik hos andre.

Jeg smilte da moren min trakk pusten for siste gang. Endelig skulle hun få slippe smertene hun hadde hatt i årevis. Det neste jeg så var tårene til sykepleieren. Et tegn på at hun hadde hatt det bra på sykehuset. Jeg bodde i California på den tiden og ante knapt hvor vondt hun hadde det. Pleierne sto henne faktisk nærmere enn jeg gjorde.

Skjult ID med pseudonym Jente sø. 25 juli 05:04

Sender min kondolanse.
Livet kan være vondt og til tider, så jævlig at om du hadde vært min hund så hadde jeg tatt livet av det av medlidenhet.
Men vi er mennesker.. holdt ut, pust, et drag av gangen. smerten vil komme å gå.. Selv om du ikke ser det nå, så kommer det meningsfulle dager.
Det vonde vil avta med tiden, men kanskje alltid være en del av den nye deg. .. Fred ut.

Skjult ID sø. 25 juli 09:05

at det går ann å være så krass,Miomio!!!
eier du ikke medfølelse?
jeg mista både jobb,moren min+mye annet dritt som skjedde på samme tid,så jeg vet hva det vil si å ha det sånn.

opp med haka @.) ting er tøft nå,men det blir bedre etterhvert...
klem....