Alle innlegg Sukkerforum

Prosatråden

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mann39 fr. 4 jan. 10:44

Tilnærmelsen

Ikke et smil skulle unnslippe. Ikke en minste mimikk som kunne vitne om den brennende gløden han nedkjempet hver gang de innledet sine møter. Han satt som forstenet i sitt andre jeg. Lammet av en psykopatologisk vranglås. I timevis kunne han sitte som en steindukke og pirre hennes nysgjerrighet. Og samtidig der inne, uangripelig liten bakenfor seg selv, forsmådd, tasset en kjempe rundt i frykt for at lyset skulle slukne om han tillot å se på det.
Å hvor disse små variasjoner i tonefall skulle tvinge ham i kne. Hennes latter, hver gang etterfulgt av det fordømte blussende vidunderlige blikk som strømmet lammende dypt innover i ham mens det ransaket sjelen hans for gledens sporer.
Responsfri, uberørt og høflig var alt han var, og noen gang ble. For jenta ga til slutt opp sin kjærlighet og gjenforente ham med seg selv.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 jan. 11:30

Vakkert....

(kvinne 48 år fra Vestfold) fr. 4 jan. 11:46 Privat melding

Wow. Fantastisk. Hvis du ikke alt er publisert, burde du seriøst overveie det.

Skjult ID med pseudonym Jenta si fr. 4 jan. 14:42

Dette var saker! (Hva er det som har inspirert deg, lurer nå jeg på.......)

Vakker POESI, synes jeg nesten dette var. Mye til ettertanke her. Du kan kanskje til og med jobbe litt mer med teksten og legge inn luft der det trengs puste- og tenkepause, og så har du Nobelprisen i litteratur ;-) (Ja, om noen år, da.)

Når det gjelder temavalget: Noen av oss som har noe å jobbe med der, hm?

Skjult ID med pseudonym jUBELBRUS fr. 4 jan. 21:58

Dette er høyverdig litteratur! Øverst på lista med deg!

Skjult ID med pseudonym mann39 lø. 5 jan. 01:52

Takk. Det er i møte med kvinnen at mannen må ta stilling til om han skal åpne eller lukke seg. Ofte for godt. Det er derfor jeg liker mulighetene i denne nettsiden.
Jeg er også overbevist om at mange menn her på sukker ville tjent på å eksponere seg mer kvalitetsmessig på dette forumet.
Ikke for langt og ikke for mye. Gi og få. - Selv er jeg en offentlig person og dermed uten denne mulighet.

(kvinne 47 år fra Oslo) lø. 5 jan. 10:44 Privat melding

Kjære Mann 39.
Det der skjønner jeg ikke helt. At dersom man er en offentlig person, så kan man ikke stå fram med bilde på ett sted som dette.
Javel, så vil man bli gjenkjent av flere enn oss andre. (Men alle blir gjenkjent av noen). Hva så? Er du interessant nok for sladderpressen, så vil det kanskje stå der og. Hva så? Det blit neppe tema på alles lepper. Og om det gjør det, taper det fort nyhetens interesse. Gjør det noe om kjente fjes, sjefer eller statsministre for den saks skyld, er åpne om at de kunne tenke seg et forhold eller en kjæreste? De fleste offentlige personer SIER jo dette til pressen likevel. Det er vel ingen som tror man sliter med sosialt liv fordi om man er på nettet lenger? Det kan tvert i mot ha noe med tidbruk å gjøre. Er du i et forhold kan jeg forstå det, men da er ikke begrunnelsen at du er en offentlig person.

Kanskje sitter det flere offentlige kvinner her og skjuler seg bak nøytrale profiler og skjulte ID'er. Kanskje hadde dere passet godt sammen, men dere fikk aldri noe inntrykk av hvem den andre var og klikket dere videre...

Det er kanskje i møte med deg selv du må ta stilling til om du vil åpne eller lukke deg?

Du velger selv, men å si at du er uten denne muligheten, er kanskje å ta i?

Skjult ID med pseudonym mann39 lø. 5 jan. 11:55

Offentlige personer har dessverre ofte et kunstig forhold til ukjente på gaten. Her inne kan man velge å slippe det. Ting vil avsløres først etter at man har blitt litt kjent med noen man finner interessant. Jeg foretrekker helst å ikke snakke så mye om dette temaet som jeg er fritatt for her inne. Det er forøvrig interessant å se diversiteten i det som skrives. Ha en fin dag.

Skjult ID med pseudonym Janne lø. 5 jan. 14:30

@mann39 - helt greit. Do it your way! Men pass deg for å bli paranoid, da. Vi vil deg bare godt, alle vi "fremmede"!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 5 jan. 17:49

Alt i orden, Mann39. Det er et valg du gjør. Og tydeligvis har gjort. Ville bare peke på muligheten, men jeg skal ikke mase mer om det.

Det heter jo prosatråden. Kanskje flere vil driste seg frampå med noe prosaisk? Selvkomponert eller velkomponert -eller begge dele?

Skjult ID med pseudonym lady35 lø. 5 jan. 18:20

Mann39, veldig god tekst. Sjeldent mange gode setninger så tett. Har ar du skrevet mer, og gitt ut noe?
Og det er en trist tekst. Kanskje kvinnen ser hva han kjemper med, ser at han bare er et lite menneskebarn - han også - og tålmodig prøver å trenge gjennom? Men gir opp, når det ikke er noen spore til noe gjennombrudd. Og når han ikke klarte det nå, vil hans andre jeg noensinne komme ut? Hva tror du?


Ang anonymitet, kjenenr jeg meg igjen. Kunne gjerne vist hvem jeg er for de faste som skriver her, men liker ikke at jeg ikke kan vite hvem som har lest her og dermed "kjenner meg", særlig siden jeg har en viss kontaktflate gjennom jobben.

Skjult ID med pseudonym mann39 lø. 5 jan. 20:57

Det er kun en klok mann som er forelsket i en kvinne som han føler han ikke vil få på sikt.

Skjult ID med pseudonym fatale lø. 5 jan. 21:07

...høna eller egget ?

kunne han ikke få henne fordi han ikke trodde det...?
kunne han ikke få henne fordi han trodde at han ikke kunne...?
kunnet han ha fått henne om han hadde trodd på det... og på seg selv... ?
Og hun hadde trodd at han trodde det - nok... ?

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 5 jan. 21:09

.....kanskje ikke poenget var å få.....?

Skjult ID med pseudonym fatale lø. 5 jan. 21:11


Nei, derfor spør jeg poeten..

(Tilhørte hjertet hennes noen annen ?)

Nydelig beskrevet forøvrig....

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 5 jan. 21:12

.........kanskje det ikke alltid er så viktig å vite med ord hva noen mener alltid heller?

:-)

Skjult ID med pseudonym fatale lø. 5 jan. 21:22


kanskje ikke men siden forfatteren har vært innom og gitt en indikasjon allerede, spør jeg fordi jeg undres over historien,
og ønsket å se bakenfor ordene, om mulig.. for å lære, ikke for å belære, om du kan se det fra det ståstedet også zitelle..
det verste som kan skje er at mann39 ikke har noe mer å si om saken, det er hans tanke bak, jeg rettet undringen mot.

trådinnlegger har i allefall vekket noen tanker hos meg, og for det; takk for at du deler med forumet.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 5 jan. 21:28

Det "mann39" har bidratt med er noe av det fineste jeg har lest her inne på en god stund, fatale.

Jeg forsøkte på ingen måte å belære, jeg stilte bare to helt åpne spørsmål.

Når jeg leser vakre ord så er det ofte følelsen som ordene skaper som gir meg en opplevelse.
Nettopp derfor føler jeg ikke alltid for å sette ord på følelsene fordi følelser er et ord i seg selv.
Og nettopp derfor betyr ulike former for kunst så mye for meg - fordi det har sitt eget språk som, for meg, er rikere enn analysen.

:-)

Skjult ID med pseudonym tigerdyr lø. 5 jan. 21:36

Er jeg virkelig den eneste der syntes det der var svada? :-)

Angående om dette er 'vakker poesi' (eller ei) som enkelte kalder det, så er vel prosa og poesi direkte motsetninger - men så er jeg heller ingen ekspert da :-)

Skjult ID med pseudonym fatale lø. 5 jan. 21:38


Siden dette er et forum så deler man trådene og innleggene med alle lesere og slik sett blir dessverre ikke alltid en
opplevelse ensartet og uten ord, for den enkelte.
( ikke les tråden videre om du ikke ønsker å forstyrre de "følelsene du allerede
har i opplevelsen", kan være et fint råd zitelle ?)

Jeg er heller ikke ute etter analyse, men historien forfatteren forteller. Enhver historie og formidling i kunsterisk form har et bakenforliggende budskap og jeg ble nysgjerrig på historien, da jeg tror det kan være mye å lære for mange om man fikk
innblikk i det større bildet rundt historien. jeg tror mange kan kjenne seg igjen i scenarioet men ikke forstå
hvorfor det ble slik, i deres liv. Kanskje noen kunne få en ny og annen forståelse for sin egen historie her.

Om du leser meg om igjen: Jeg ba forøvrig ikke trådstarter sette ord på følelsene her, kun utgangspunktet for scenarioet.


Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 5 jan. 21:46


Fatale - jeg blir ikke forstyrret. Jeg gledet meg over denne tråden.



Jeg sa: Jeg forstår ikke.
Jeg sparket i døren og sa: Du bryter løftet ditt.
Jeg dyttet ham og ropte: Du er urettferdig!
Jeg stilte meg på tå og satte munnen helt inntil øret hans og brølte:
Faen da deg!


Neida. Jeg tok ham i hånden…

.



Skjult ID med pseudonym mann39 sø. 6 jan. 01:46

Lysene er på plass. Støvet tørket. Bordene ryddet. Neglene sløvet. Tennene pusset. Effektene er på plass. Musikken er valgt. Vinen står klar. Vannkaraffelen er fylt. Papir i skuffen. En bolle med tvist avslører avslappenhet. Den stramme magen noe annet. Det er date nr 126.

Skjult ID med pseudonym jente75 sø. 6 jan. 02:45


Lykke til mann39!
-du skriver fantastisk ;-)
date nr 126... kanskje "du" skulle snakke litt lengre med jentene her inne først? *humrer*
Høres slitsomt ut ;-))))))
...utrolig bra ;-) ...spesielt papiret i skuffen...

Skjult ID med pseudonym mann39 sø. 6 jan. 22:52

Sølvbryllupet
Han så seg selv i sin kone og kona som en del av seg, da kniven forsiktig forlot det harde glasset. Om innledning og munterhet er det ingen ting å si, korsrygger slapp stolryggene og flere grep glasset smilende.
Men selv tantenes små flimmerhårsvibrasjoner kunne høres da han ble liten for sin kone og skulle si det. Hun elsket nok denne mannen, som sto der forvridd gjennom hennes tårer. Men det var umulig å leve opp til en slik tillit. Se skyggen hans holde vakt ved rommets dører seg mens han selv lå tett omslynget, rundt henne. Armer over og under, og rundt. Nye forsøk fulgte. Hvite duker så lange som de kommende år. Stillheten og menneskene. Han var inderlig takknemlig for alt bortsett fra den følte utilstrekkelighet. For å gi det samme tilbake. Var det dette og den absolutte avhengighet han nå skulle deklamere? At en mann var forsvunnet fra jorden? Han ville heller fortelle om den lammende beundring som hadde fulgt hans dype respekt. Om noe som ville gjøre det så utrolig kalt om det skulle forsvinne. Men å si det, svimmel i knestående? Han ble stum og blank i øynene. Forsøkte å se opp fra bordet der tallerkene svømte rundt. Mens hun klappet.

Skjult ID med pseudonym mann39 ma. 7 jan. 00:17

Takk jente75, jeg håper ikke jeg har hatt 126 dater. Jeg har ingen oversikt over dette tallet, men vil ikke like å tenke på at det kan være så høyt. 6 dater i året i 20 år..? Ikke vet jeg.

Jeg tok tempen, og tempen igjen
for det var to timer siden sist
Med det farlige kvikksølvet
i min rompehullsmuskulaturs hule hånd
Like frisk og fin som i dag morges
da feberen ga seg.

Litt spesiell, men hva gjør vel det..

Skjult ID med pseudonym petra ma. 7 jan. 00:35

I går
vil gi i morgen
poesi

Skjult ID med pseudonym miama ma. 7 jan. 00:38

FRANK: Er du poet?
FRID: Ja
FRANK: Så sei eit dikt.
FRID: Kan du vekkja meg. Kan du røra meg. Kan du vera så snill og forføra meg.
FRANK: Var det alt?
FRID: Ja.
FRANK: Det er det dummaste eg har høyrt.

Skjult ID med pseudonym mann39 ma. 7 jan. 00:42

Like best diktet ditt jeg

Skjult ID med pseudonym jente75 ma. 7 jan. 03:35

@ mann39
jeg tror du forsto at jeg forsto at... :-)
*smiler muntet*

(mann 59 år fra Akershus) ma. 7 jan. 12:05 Privat melding

dikt om en dame jeg kjente......vokst opp med fyll, slagsmål, mishandling, en som overlevde og i dag her et bra liv.....et løvetannbarn.. :) Bakgrunnen er at jeg tror alle er født med kjærlighet/ eller potensialene, underveis i barndom/ungdom osv kan man frastjeles dette.....

GAVEN

Du fikk i fødselsgave en skatt,
som aldri har deg helt forlatt.
Et hjerte fylt med kjælighet,
bør åpnes med forsiktighet.

Barndommens svik, sår og skyld,
ga drømmer om en fjern idyll.
En annen tid, et annet sted,
ville du finne frihet og fred.

Så sliten, så sliten min elskede venn,
men vit at han kommer tilbake igjen.
Og fyller ditt hjerte med det som var først,
igjen du vil kjenne hva som er størst