Alle innlegg Sukkerforum

Må man være FORELSKET for å...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym el.Evator fr. 4 jan. 13:22

Mitt spørsmål til dere er om det er nødvendig å være forelsket først for å få en kjæreste/ livsledsager som man har det virkelig godt med i mange (alle) år?. Kan man når kommumikasjon, fysisk tiltrekning, annet er meget bra, eller mangel på noe av dette, allikevel få en dypere følelse av å være glad i et menneske og med det ønske å være kjæreste?. Noen som har kjennskap eller egenerfaring om hva man kan forvente av utvikling om man ikke er forelsket i utgangspunktet.
Jeg er ikke selv i denne situasjonen, men det var en tanke som slo meg i lys av tidligere erfaringer, og observasjon av venners forhold.
Jeg har funnet svaret for min del, men det ligger noen år tilbake i tid.

Skjult ID med pseudonym kråka fr. 4 jan. 14:01

Jeg er en sånn som ofte bruker litt tid på å bli forelsket. Det kommer først når jeg er trygg.

I utgangspunktet kan jeg ikke begripe at forelskelse skal være en obligatorisk følelse man må ha, for eventuelt å vite at man har funnet den rette. Har man funnet en man kjenner at man har det godt sammen med på alle vis, så vet man jo at forelskelse uansett er en flyktig greie som fort forsvinner.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 jan. 14:12

Nødvendig er det ikke.

Det er bare det at når fysisk tiltrekning ikke er der og sommerfuglene har fløyet ut av magen og til skogs, ja da blir man så fordømt kritisk. Jeg har sett par som lever slik og tenker på sex som noe man skal ha gjort seg fortjent til å få.

Er det ingen gnist der, skal det mye til at alt annet er perfekt. Men det kan være bra. Bra nok. Det forutsetter at hverdagen er håndterbar, at man er samkjørte og kommuniserer godt. Joda, det kan det dure og gå i mange år - i blant hele livet.

Men:
Hvis man støter på alvorlige problemer og blir satt på prøve, står man dårlig rustet fordi man er ikke så redd for å miste. Det svømmer tross alt mange fisk i rundt i sjøen som man kan få varme, vennskapelige følelser for. Men akk så få som kan gi oss den magiske, sitrende følelsen av forelskelse....

Om forholdet og hverdagen nødvendigvis blir så bra med den vi er mest forelsket i? Nei, se det spurte du ikke om... ;-)

Skjult ID med pseudonym Gladgutt81 fr. 4 jan. 15:07

Var stormforelsket i en jente når jeg var 19, og ble lekt med(noe jeg trodde var oppriktig respons), før hun så latet som det aldri hadde skjedd noen ting, selv ikke når jeg stilte et konkret spørsmål...

...etter det har jeg ikke vært forelsket, noe som er dødskjipt!

Siden jeg er her skjønner de fleste sikkert at jeg fortsatt leter;) ... blir fort betatt av en vakker personlighet, men lenger går det nok ikke før jeg møter en som passer for meg, og har da fortsatt troen på at jeg kommer til å sveve i skyene igjen en vakker dag:)

Poenget er vel det at jeg ikke tror det nødvendigvis må være en forelske som et utgangspunkt, men det burde dukke opp en gang i "prosessen", hehe:P

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne fr. 4 jan. 15:18

Det å være forelsket/kjempeforelsket mener jeg ikke alltid er det beste og sunneste i forhold til mange ting. B.l.a lever man da i en slags fantasiverden hvor alt er bra hele tiden, man ser ikke hverandres feil og mangler, og det er lett å ta avgjørelser og utføre ting man vil og kan angre på senere. I en forelskelsesrus er det lett å eks flytte sammen, (gjerne før man blir ordentlig kjent), få barn, gifte seg etc, fordi man har en følelse og tanke om at forholdet vil vare livet ut. Men,det gjør det i mange tilfeller ikke. Så mitt råd, er å bli ordentlig kjent med hverandre, lære hverandre å kjenne på godt og vondt, før man tar steget og "hopper" ut i "det"

Skjult ID med pseudonym miama fr. 4 jan. 17:29

Godt vennskap og håndfast erotikk. Det er nok for meg.

Hilsen kravstor

Skjult ID med pseudonym miama fr. 4 jan. 17:30

Men da er det seff snakk om et sinnsykt godt vennskap. Og en erotikk som faller sinnsykt naturlig.
Hilsen sinnsyk

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne fr. 4 jan. 17:55

En kan komme langt med lidenskapelig erotikk............; )

Skjult ID med pseudonym Smurf fr. 4 jan. 18:00

For å si det sånn da, så er det en her inne på sukker jeg ikke klarer å glemme, og det mye pga det fysiske. Akkurat den biten der stemte så sinnsykt bra mellom oss. Jeg klarer ikke å glemme....

(mann 43 år fra Oslo) fr. 4 jan. 19:14 Privat melding

Ikke så uvanlig å begynne med en forelskelse, og det hjelper utvilsomt til sånn at man overser eventuelle feil og mangler, sånn at man kommer videre!

På den annen side er jo forelskelsen stort sett over etter 1-2 år, og da har man ikke lenger denne bedøvelsen!

Jeg tror at dersom man har et bra forhold, kan man komme like langt uten forelskelsen i begynnelsen.

Dessuten er det mange som liker folk bedre etter som man blir kjent med vedkommende, og du synes noen folk blir både penere og smartere etter hvert!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 jan. 19:31

Hvis man er fysisk tiltrukket av hverandre, har god erotikk og i tillegg er gode venner og får hverdagen til å fungere, ja da trenger man vel ikke så mye mer....? Kan ikke se at forelskelse er så veldig mye mer enn det...? I hvert fall ikke for oss jenter. Men det er kanskje fordi gutter i større grad enn jenter tenner på det rent fysiske, mens jenter i større grad må tenne på hele personen for å ha skikkelig utbytte av sexen - vi snakker ikke om en one night stand - men sånn i lengden. Tror det er en forskjell. (Men selvfølgelig også individuelle forskjeller).

Hvis jeg ikke er det dugg forelsket, så vil jeg i lengden heller ikke være veldig fysisk tiltrukket. Jeg vil ikke tenne på personen som person. Men om det er nødvendig for å ha det bra sammen (inkludert å ha sex fra tid til annen), tror jeg ikke. Alt avhengig av hvor lidenskapelig anlagt man er og hvilke andre alternativer som er realistiske (og om man er klar over disse). En fugl som har vært i bur hele livet tenker mindre på friheten enn en som er fanget og som vet hva som finnes der ute... Har du vært så forelsket at det har overskygget alt annet over tid, er du ødelagt, på den måten at det alltid ligger en liten melankoli bak det strålende smilet ditt.

Jeg tror det er en annen viktig forskjell til mellom gutter og jenter. Jenter blir i større grad forelsket på bakgrunn av den responsen de får fra guttene. De ser ikke like mye på guttene som objekter isloert sett, men på hvordan de påvirker dem selv (hva gutten gjør for selvtilliten, nysgjerrigheten, følelsen av å være attraktiv osv) Deror tror jeg jenter lettere lar seg lure til å tenke at han var perfekt. Fordi : Det han fikk meg til å føle, var perfekt.....

(kvinne 37 år fra Oslo) fr. 4 jan. 20:46 Privat melding

Så mye du vet om jenter lilleulv :o) men tror du slår alle jenter over en kamm når du sier vi forelsker oss i oppmerksomheten vi får fra gutten. Dette kan også skje for gutter har jeg opplevd.

Av mine erfaringer så er jeg enig med "Ung kvinne" at forelske ikke alltid er sunt for ett forhold. De få gangene jeg har vært skikkelig forelsket så har det jo aldri blitt noe av. Men de gangene jeg har likt fyren både som den personen han er og erotikken, så har det utviklet seg sterkere følelser etterhvert i forholdet.

Min teori er at gutter må føle seg litt forelsket for å i det hele tatt ville innlede ett forhold, mens jenter kan lære å elske etterhvert som hun blir bedre kjent med han.

Skjult ID med pseudonym Luring fr. 4 jan. 21:12

Enig med deg der domino78, det blir dødfødt om en gutt ikke er litt forelsket ihvertfall, man må liksom føle seg litt heldig for å ha fått denne jenta. Ett forhold der gutten tviler veldig i starten og jenta vil ,blir aldri noe av. La oss menn styre så går alt vel;)

(kvinne 37 år fra Oslo) fr. 4 jan. 21:17 Privat melding

Takk for det Luring. Så cluet for oss jenter er å la gutta tro at det er dem som styrer, og da går det bra :o)

Skjult ID med pseudonym lady35 fr. 4 jan. 21:18

Har hørt at jenter knytter seg til den de elsker, mens menn elsker den de knytter seg til. Og har sett noen eksempler på det; menn som er lite interessert i starten, men damen står på, og etterhvert så har hun etablert seg i livet hans - og hvis hun går, får han en real knekk, enda han egentlig ikke var så "med" i starten. Som i Tatt av kvinnen og i High Fidelity (kommer bedre frem i bøkene enn i filmene). Men det skjer kanskje oftest der mannen er ung og ikke klar for å binde seg da de møtes, men blirmer moden og bindingsklar med årene.

Men mange forhold som starter med forelskelse, går på trynet. Mange som starter uten, varer. Så andre faktorer spiller sikkert en enda større rolle. Men det beste må jo være begge deler?! At når forelskelen har lagt seg og man gjenfinner gangsynet, så er det fortsatt grunnlag for et forhold - basert på vennskap og erotikk. Og jeg tror det er viktig å holde liv i erotikken. Et forhold er tjent med at man kan kommunisre på flere plan, og det seksuelle er ett av dem.

For meg utgjør forelskelsen en vesentlig forskjell på det fysiske planet (som lilleulv også fremhever), og jeg lurer på om det er det de fleste forbinder med forelskelse - i alle fall at seksuelt begjær er en viktig del/utslag. Og jeg vil føle meg mye bedre rustet til å takle regnsværdager hvis det startet med forelskelse.

Men jeg tror mange av oss som er single, har større forventninger til nettopp forelskelsen enn mange av de som er etablerte. Hadde ikke vært like stort problem å finne seg partner om vi baserte oss på ren fornuft, kanskje vi da kunne basert oss på matchscoren alene?!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 jan. 22:10

Jeg måtte tygge litt på den første setningen din Lady35... Den er god. ... Men det er i grunn det motsatte av det Domino og Luring sier...? Nemlig at mannen må være forelsket i utgangspunktet for å ville innlede et forhold? Har tygget litt på dette... interessant.

Jeg vet ikke om du var halvt ironisk ang, at jeg vet så mye om jenter, Domino....:-) Men nå skal uansett jeg driste meg på å uttale meg om menn.... Det får briste eller bære. Kanksje er det riktig både det Domino og Luring sier, og det Lady35 sier...

Jeg tror det finnes to typer menn: De som styrer og de som lar seg styre.

Han som styrer velger sine venner bevisst. Han tar aktivt en telefon hvis en interessant jobb er utlyst. Han er i tvil om han vil ha jobben, men han sender inn søknad for sikkerhets skyld. Han sjekker betingelsene og takker ja til den nye jobben. Han følger sin egen magefølelse og sitt eget hjerte. Han liker ikke å såre noen, men vet at det i blant er nødvendig. Han kan kunsten å flørte. Han mister interessen hvis hun er for pågående. Han liker mind games, men lar seg sjelden lure selv. . Han blir bare forelsket hvis hun matcher ham og han er litt stolt av henne. Det stresser ham lit å miste kontrollen, men han må samtidig være litt forelsket før han er villig til å innlede et forhold

Han som lar seg styre, er annerledes. Han har venner som i stor grad har valgt ham. Jobben fikk han via kjente. Han har aldri skrevet en søknad eller holdt en tale for mange mennesker. Han kliner med hun som setter seg på fanget hans på nyttårsfesten, og han sier nærmest motvillig sier ja til en pils den påfølgende helg (han hadde jo ikke noe fore likevel). Han vegrer seg for å si fra om at han ikke er forelsket. Så for å få henne til å miste interessen, sier han at han har mye å gjøre. Jenta synes han virker desto mer spennende, da hun ikke forstår hva hans "uoppnålighet" plutselig skyldes. Så i stedet for å gå lei, har hun overrasket ham med romantisk weekend til Roma. Han klarer ikke si nei. Han vet han har vært uklar. Året etter bor de sammen. Når hun til slutt går, fordi han har vist sitt passive sanne jeg over tid, vil han savne henne, og tenke: Vi hadde det jo egentlig veldig fint.....

(kvinne 37 år fra Oslo) fr. 4 jan. 22:29 Privat melding

Er enig i lilleulv der, og det samme gjelder nok jenter. Man kan jo ha en viss teori om hvordan de forskjellige kjønnene er, men det går ikke ann å sette kjønn heller inn i båser, får i bunn og grunn så er det jo også vår personlighet som styrer oss.

Man kan foreksempel ikke sette mannen som styrer på en ekstrem sjenert mann og omvendt.

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne fr. 4 jan. 23:23

Er veldig enig med mye av det du skriver,domino78....

Skjult ID med pseudonym lady35 fr. 4 jan. 23:41

Ja, Lilleulv og domino78, jeg tror også det er ulike typer.
Har gitt opp å prøve å finne helt allmenngyldige mønstre for det er alltid mange unntak. Og tror det kan variere med modenhet. Mennene jeg har observert bli så og si avhengig av kvinnen de først ikke var interessert i, og som tålte MYEunderveis, var alle i 20-årsalderen, og kanskje ikke modne da det startet. Men synes de to stereotypiene Lilleulv skisserer er veldig dekkende for menn jeg har truffet og observert, så finnes det noen som er et sted i mellom, eller svinger litt, med situasjon og fase i livet.

Selv har jeg opplevd ganske umiddelbart forelskelse, og forelskelse som kom over tid, så jeg klarer ikke helt å definere mitt eget mønster. Bortsett fra at jeg ser ut til å falle der det ikke er fornuftig, og ikke der det hadde vært fornuftig. Skikkelig catch 22.

(kvinne 47 år fra Oslo) fr. 4 jan. 23:53 Privat melding

Er det ikke derfor man kalle det å falle for noen, da? Er vel aldri fornuftig å falle...:-)

Skjult ID med pseudonym lady35 fr. 4 jan. 23:55

Kanskje det...! Man mister jo kontrollen. Og risikerer jo å gå på tryne....men det er jo det herligste av alt når den utvalgte tar i mot deg:-)

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne fr. 4 jan. 23:57

I yngre dager brukte jeg vel mer hjertet enn hodet,men med alderen og erfaringer på veien har det vel mer eller mindre gått den andre veien, så langt det lar seg gjøre, vel og merke.

Skjult ID med pseudonym loke70 lø. 5 jan. 00:17

Følger innspillene med interesse. Jeg tror no jeg f.eks er en mann som ikke styrer og som ikke lar meg styre.

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne lø. 5 jan. 00:24

fia1965; Lidenskapen kan helt klart være til stedet uten at man nødvendigvis trenger å være forelsket.........

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 5 jan. 00:38

I forholdet mellom mann og kvinne? Det må du forklare nærmere, unge kvinne.
Hvis du mener at man kan ha lidenskapelig sex, uten den store forelskelsen, er jeg enig. Ellers ikke. Men overbevis meg, gjerne...

Loke: Hadde tatt så lang tid å ramse opp alle kategoriene i midten... Men jeg vet jo at menn ikke er enten sånn eller sånn. - Og jeg vet det kan gjelde for jenter også. SIkkert. Nå er det sent. Nå takker jeg for i kveld. God natt!

Skjult ID med pseudonym Pippi lø. 5 jan. 00:43

@Lady35 og Lilleulv

- synes jeg dere begge har meget kloke innlegg- smarteste damene på forum ;=)))))

Jeg heier på dere fra soffan min!



Skjult ID med pseudonym savner lø. 5 jan. 00:46

Jeg blir ikke forelsket lenger, ikke siden videregående har jeg kjent den deilige forelskelsen på kroppen.Det er jo det jeg leter etter, han som kan få hjertet mitt til å slå i dobbeltakt....og omvendt selvfølgelig:)
Har hatt lange forhold og har vært utrolig glad i personene, men så kommer aldri noen forelskelse , så forholdet glir bare over i et dypt vennskap...fra min side i hvert fall. Jeg kan bli sjarmert, det blir jeg ganske fort, men etter et par dates er den følelsen borte også. Jeg vet at om mannen blir for interessert i meg så mister jeg interessen, er han "hard to get" er jeg veldig interessert. Så jeg trenger en mann som bare gi meg litt respons, er overlegen, svarer på meldinger etter to dager...og jeg er fanget i hans garn og tenker at "HAN må jeg ha!".
Merkelig!!

Skjult ID med pseudonym nattmannen lø. 5 jan. 02:04

Dette er hormonelt betinget. Og hormonene reduseres med alderen. Juster forventingene deretter.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 5 jan. 10:15

Det er vel noe med at

Evig eies kun det tapte....


PS. Takk, Pippi for hyggelig kommentar.

Skjult ID med pseudonym ;-) lø. 5 jan. 10:40


-forelsket...trallala...;

It starts in my toes
And I crinkle my nose
Where ever it goes
I always know
That you make me smile
Please stay for a while now
Just take your time
Where ever you go

(kvinne 47 år fra Oslo) lø. 5 jan. 10:52 Privat melding

Drømmen om det umulige er menneskets sterkeste drivkraft. Det er ikke sikkert Julie hadde væt like opptatt av Romeo om han hadde bodd i nabohuset og vært hennes tremening....

Skjult ID med pseudonym Ung kvinne lø. 5 jan. 11:50

Ja,enig med deg,Lilleulv. Det er der jeg mener lidenskapen kommer litt inn også. Det med at det umulige kan gi en så sterk følelse av lyst,spenning,pasion,sterke følelser etc. Dette igjen kan være med på å bygge opp en følelse av lyst og vilje til å komme nærmere en person, og ville bli mer kjent. Det er en slags spenning som ikke kan beskrives, og som igjen kan gjøre det vanskeligere å glemme.

Skjult ID med pseudonym lady35 lø. 5 jan. 12:05

Takk Pippi - håper det står bra til, savner innleggene dine:-)

Ang alder:
High Fidelity boken begynner med at jeg-personen (mann) som er dumpet av samboeren Laura, lister opp de fem kvinnene som har forårsaket hans største kjærlighetssorger (øverst på listen troner barndsomskjæresten om han var sammen med tre uker). Så spør han retorisk noe sånt som: "Ser du deg selv på denne listen, Laura? Nei. Og det er ikke fordi du ikke er kapabel til å forårsake slik smerte. Men du kom simpelthen for sent."
Og slik er det gjerne; den første kjærlighetssorgen var kanskje den verste, selv om personen blant de man har falt for ikke var den beste. (Men mannen i HF er nok mer såret enn han vil inrømme for seg selv, det forstår man etterhvert.)

Vi er kanskje mer følsomme som unge og mer intense, og det henger vel sammen med hormoner og kanskje at ting er nyopplevd. Men om man kan oppleve rushet som eldre, tror jeg også avhenger av hvor emosjonell og lideskapelig anlagt den enkelte er, og om man har god kontakt med følelsene sine.
Tror noen kan kjenen sitringen også som gammel, ref Halldis Moren Vesaas dikt, liksom fra gamlehjemmet (da var hun 78):

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.
-- Halldis Moren Vesaas

Skjult ID med pseudonym Pippi lø. 5 jan. 12:35

Vakkert dikt om kjærligheten- og" Ser du deg selv på denne listen, Laura? Nei. Og det er ikke fordi du ikke er kapabel til å forårsake slik smerte. Men du kom simpelthen for sent." - Husker min store sorg som varte i to år - for en læringsprosess!!!

Lady35 - jeg har det så fint som det går å ha det om dagen. Jeg er rett og slett lykkelig!

Jeg ser at du har et sjeldent godt hode og er sikkert like kravstor som meg. Men siden jeg fant min drømmemann her inne er det også håp for deg. Min bestefar sier at det er viktig å sortere ut søpla og det VET jeg at du er i stand til. Lykke til i 2008 jeg krysser fingerene for deg flotte jente.

Skjult ID med pseudonym loke70 lø. 5 jan. 16:59

Er nok en av dem som er "ødelagt" av en sterk forelskelse, som Lilleulv skriver, 8 - 10 år siden, men det melankolske i blikket er nok eldre enn det.. Hun er gift med en annen og har to barn. Er facebookvenn med henne, og det klapper enda litt ekstra i hjertet når det en veldig skjelden gang kommer en liten melding..

Skjult ID med pseudonym lady35 lø. 5 jan. 17:32

Takk for det Pippi!
Godt å høre at du har det bra. Og veldig kjekt å høre at det var her du møtte drømmemannen. Vel fortjent, må være en bra mann - som har gjort et kupp! Er nok kravstor jeg også.. Det blir man kanskje av å ha opplevd endel og utviklet seg i mange retninger. Men takk for tilliten! Viktig å beholde optimismen og troen på kjærligheten, og den har jeg intakt :-)


loke70; du kan fortsatt oppleve noe like sterkt, men det kan kanskje ta litt lenger tid å utvikle samme dybde i følelsene - ikke over natten som da man var ung, for man er kanskje blitt litt mer reservert. Men det at du kunne det en gang betyr jo at du er stand til det.

Skjult ID med pseudonym venus lø. 5 jan. 17:35

Jeg opplevde det en gang som 18-åring og en gang i en alder av 36. Den siste vil ikke helt slippe taket. Men det går an å oppleve også i voksen alder....:-)

(mann 42 år fra Akershus) sø. 6 jan. 01:35 Privat melding

Hehe, morsom tråd dette her. Jeg sitter her og er enig med det de fleste her skriver uansett hvor mye motsetninger det enn er mellom ting som blir skrevet. Kanskje finnes det ingen fasit allikevel? ;) Hehe...

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 6 jan. 22:59

JAAAAAA... det må mann...!!!
. forelskelse er noe som gårover i noe annet etterhvert(noe sterkere fohåpentligvis)det er en grunn til at noen merker at følelsene blir borte og gjør det slutt på forholdet.
Drfor er det viktig å kjene sommerfuglene og kiblingen i kroppen i starten så mann har noe å bygge videre på..
Sitter og venter på kriblingen jeg... selv om den ikke kommer over nett alikevel da.. det merker mann heller live.hihihi