Alle innlegg Sukkerforum

Amor må være skjeløyd?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt sø. 6 jan. 04:39

Om å falle feil ...
Om det å bli liggende nesegrus i etterpåklokskapens visshet.

Et lite Sukkerhjertesukk, - som alternativ til å klatre opp i nærmeste tre og hyle så byen hører meg.
Jeg er forelsket!
I verdens mest fantastiske Sukkermann.

Han fant meg.
Jeg sa neitakk og gikk, - for andre gang.
Vi møttes for et dusin år siden. Vi gjorde det unge mennesker gjør. Han tok uten å gi. Jeg tok selvrespekten min og gikk.
Han fant meg igjen her, uten at noen av oss ved første kontakt husket hvem den andre var. Det føltes bare rett.
Vi møttes, alt stemte, men hans (bevisst valgte) adferd var fortsatt som før, -selvfølgelig mer modent og langt fra like tydelig, men likefullt; Jeg konstanterte at dette koster mer enn det gir. Jeg sa neitakk. Jeg gikk.

Jeg vet at jeg ville gjort det samme igjen. Jeg vet hva jeg fortjener. Jeg vet hva jeg har å gi.
Amor må ha blingset.
Jeg vil kun ha ham. Han opptar mine tanker, jeg lengter, jeg lukter på den genseren som snart ikke lukter ham mer, jeg blir merkelig glad når vi snakkes, jeg trøstespiser som en tenåring med hjertesorg,
-og jeg vet at jeg har valgt det selv ...

Etter over 9000 besøkende fant tilslutt nåla i høystakken meg.
Hvorfor kunne ikke Amor ha siktet på en mildere snillere varmere mann?

Vår historie er poesitrådens realitet.

Fortsatt singel på Sukker.

(mann 43 år fra Oslo) sø. 6 jan. 13:26 Privat melding

Kanskje Amor er blind, og bare skyter i hytt og pine?
Noen finner noen når det passer perfekt
Noen blir truffet når det passer svært dårlig
Noen finner en som passer perfekt inn i det de ønsker seg
Noen får hangup på en de ikke trodde de likte
Noen finner en mann
Noen finner en kvinne
Noen finner mer enn en
Noen får som fortjent
Noen får mer enn de fortjener

Virker mest som fylleskyting spør du meg...

Så da er det bare å eksponere seg, så er sjansen for å bli truffet større.
Slankekur er i hvertfall ikke lurt, da blir jo blinken mindre....

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt sø. 6 jan. 14:39

@fia

Prosatråden, skrevet av Mann39, gir et godt bilde.
Blir ikke mye lykke med en mann som ikke gir av seg selv på noe plan, -hverken kortvarig eller langvarig, dessverre.

Ellers er jeg fullstendig enig med deg :)
Fang Lykken når den er der!

Og problemet er vel nettopp som du sier; Det er frustrerende vanskelig å gjøre fornuftige valg ;)

Skjult ID med pseudonym lady35 sø. 6 jan. 20:41

Hei, HeltEnkelt -

Han er ikke så fantastisk som du innbiller deg. Du sier jo det selv; han tar, men gir ikke - ikke særlig fantastisk, i alle fall ikke med deg. Så da må du våkn opp; ikke opphøy ham til mister fantastic, hner av kjøtt og blod - devaluer hele mannen, det finnes langt bedre menn for deg, menn som vil verdsette deg.




Skjult ID med pseudonym Sabina sø. 6 jan. 21:05

"Vi møttes, alt stemte, men hans (bevisst valgte) adferd var fortsatt som før!!??"

Hva stemte?Hva med han er du forelsket i?



Skjult ID med pseudonym Sabina sø. 6 jan. 21:44

- min tanke er at hun er forelsket i utseende, men ikke personligheten- der var derfor jeg spurte henne ;=))))))

Skjult ID med pseudonym Sabina sø. 6 jan. 21:55

- amor finnes ikke

Men fornuft og følelser derimot!

Jeg vet ikke hva hun er forelska i...
men hun sier at hun ikke vil ha adferden hans og det er vel det samme som personlighet?

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 6 jan. 22:04

amor har en tendens til å treffe den ene parten ltt sterkere enn den andre... det er vel storsett sånn i alle forhold... men vet ikke helt ,om jeg kunne velge, hva jeg ville valgt.å være den som er mest forelsket(Å risikere å bli såret) eller den som blir elsket (da du vil aldri oppnå de kjente sommerfuglene, selv om du blir glad i)

Skjult ID med pseudonym kravstor sø. 6 jan. 22:15

Jeg hadde et forhold til en jente for 1 1/2 år siden. Vi skulle bare være venner. Jeg var ikke interessert i noe mer fordi vi er i ulik livssituasjon. Det utviklet seg til et forhold der vi også var sexpartnere i tillegg til venner. Etterhvert ble hun forelsket og jeg følte at jeg måtte avslutte det. Hun var ung og barnløs og jeg en del eldre med 2 barn fra tidligere forhold. Hun har hatt et forhold nå i høst som tilsynelatende gikk veldig bra. Da jeg snakket med henne nylig fortalte hun at hun ikke hadde vært forelsket i noen siden meg. Jeg tror jenter veldig lett blir forelsket i de som de ikke kan få. Mer enn de som også passer bra, men som er lette å forføre.

Dette kan kanskje også oppfattes som at den ene gir mer. Når den ene er vesentlig mer interessert i et forhold kan det fort utvikle seg en ubalanse.

Skjult ID med pseudonym Sabina sø. 6 jan. 22:27

@fia

"adferd/oppførsel stemmer ikke alltid overens med personlighet"

Hva mener du?
Min påstand er feks at en empatisk mann viser denne egenskapen gjennom en omsorgsfull adferd. Omvent ser jeg for meg sukkermannen som vi her diskuterer - ingen empati =ingen omsorg for henne! (Han tok uten å gi.)

Spent på dine eksempler- fortell fortell....

@Kravstor
I ditt tilfelle høres det mer ut som en deal - som ikke utviklet seg som forventet?

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 6 jan. 22:33

Gutter blir veldig fort betatt av de jentene de ikke kan få... som jentene. dette er jakt instinktet !!!!
Vi elske det.... å få jakte.... blir ting for enkelt mister mann fort interessen.... hihihhihi

Skjult ID med pseudonym Sabina sø. 6 jan. 22:39

@fia

Jeg mener intigritet er samsvaret mellom verdier, handlinger og ord ;=)))) som også danner det jeg definerer som en bra personlighet! I løpet av et langt vennskap kan en person selvsagt tråkke feil / ha problemer- men det er vel ikke det vi diskuterer nå?

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt ma. 7 jan. 03:23

@Sabina og fia

Først; Selvfølgelig er jeg enig. Det var jo derfor jeg gikk. Å fornuftsmessig ta stilling til hva jeg kan/ ikke kan akseptere er og har alltid vært enkelt.

Det er vel mer som Vaske er inne på; Noen får hangup på en de ikke trodde de likte.

Selvmotsigende er nok ganske bra beskrevet. Eller kanskje; Stort sprik mellom teori og praksis ;) :)))
Dette er en førstegangserfaring for meg.

Det er ikke en overflatisk forelskelse i utseende.
Mannen har helt enkelt alle de kvaliteter jeg ønsker, alt stemmer, alt føles riktig, vi er på samme planet og på samme sted i livet, (matchtreet er mørkegrønt btw), berøringer, lukt, stemme, humor, hud, ballast, erfaringsbakgrunn, syn på stort og smått i verden, han er en uvanlig engasjert og dyktig far, han er engasjert i sine omgivelser, han er ansvarsfull, han er en gründer og en dyktig selvstendig næringsdrivende, han har integritet, han er stolt, jeg kan respektere ham, hans ønskemål ift min rolle, vår fremtid og forholdets form stemmer eksakt med mine ønsker, humor, innsikt, kommunikasjon osv. osv. Den positive listen er uendelig lang.
MEN; Så var det hans oppførsel i visse situasjoner. Vi har hatt åpen dialog om dette, og jeg har forstått at han er veldig godt innforstått når det kommer til de handlingsmønster han velger. Jeg har også fått forståelsen av at han er bevisst på at uten endring blir han enten singel leeeenge eller ender opp som tidligere med damer han mister respekten for fordi de lar seg herse med.
Kort fortalt; Han er huleboer, jeg er det ikke. Han er oppdratt som såkalt mannemann, en familietradisjon. Han har nullerfaring med å gi kjærtegn/ klemmer/ berøringer, gi/ få nærhet osv.
Han har sperrer når det kommer til det å gi uttrykk for følelser.
Det er alt for lett å oppleve ham som kald, distansert, lukket, beregnende osv.
Jeg vet at alt jeg trenger finnes i denne mannen, men at han har en lang vei å gå før han fremstår som den varme, åpne, jeg-vil-så-gjerne-være-nær-deg-type-mann jeg trenger for å føle meg verdsatt i et forhold.
Derfor blir det for slitsomt, derfor ville det ha kostet meg for mye, derfor gikk jeg.

Egentlig ganske enkelt.
Men så var det mine etter-reaksjoner...
Fornuften fikk meg ut av dette. Følelsene, hjertet, kroppen og underbevissheten motarbeider meg. Ergo er jeg frustrert, -og tydeligvis grundig forelsket ...
Uten å ville det.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt ma. 7 jan. 03:37

Glemte visst lady.
Beklager.
Takk for responsen!
Men du preker for koret her :) Er sååå enig så!

Men så var det denne førstegangsopplevelsen med sprik mellom teori og praksis...
Jeg sikter fortsatt på å vente på den som fortjener meg. Trives som singel & selvstendig inntil noe slikt skulle dukke opp.
I mellomtiden må jeg altså finne ut av en for meg hittils uerfart frustrerende forelskelsesetting.

Skjult ID med pseudonym lady35+1 ma. 7 jan. 18:04

HeltEnkelt, du ser jo situasjonen klart, og jeg synes du gjorde det rette.
For man kan ikke være sammen med noen for det de KUNNE vært, man må forholde seg til det de ER.
Og vet man egentlig hva de kunne vært?
Og hva skiller egentlig en som ER drittsekk og en som bare OPPFØRER seg som en drittsekk? For omgivelsene; ingen verdens ting. If it walks like a duck and talks like a duck, it's probably - a duck.

Skjult ID med pseudonym draupne ma. 7 jan. 23:22

If it walks like a duck and talks like a duck, it might be - Donald Duck!

(kvinne 47 år fra Oslo) ti. 8 jan. 00:09 Privat melding

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, helt enkelt. Det er mange som skriver mye godt her. Det går an å ikke ville ha den personen man elsker. Men det er beintøft. Å klare å velge det fordi du vet det ikke vil gi deg det du trenger, krever mot og styrke. Jeg vet det føles som en mager trøst å høre, men jeg beundrer deg for det.
Jeg har kjent følelsen av det du beskriver selv. Jeg tipper noen av dine venner stadig forsøker å minne deg om hans drittsekk-tendenser og sier du skal være glad du er kvitt ham -når du mimrer som verst? De sier dette for å hjelpe deg til å komme over ham. Men det fungerer ikke, gjør det vel? For han er såvisst ingen drittsekk slik du opplever ham. Han evner bare ikke å gi deg alt det du trenger. Det er to forskjellige ting.Å få høre hvor håpløs han var av andre, gir ofte motsatt effekt. Det blir som hvis hunden din nylig har dødd, og dine venner sier: "Det var like greit at det gikk som det gikk. Den glefset og bjeffet jo så mye likevel..." Det fjerner ikke sorgen å bli minnet om svakhetene, snarere tvert i mot. Derfor vil jeg si: Jeg tror deg når du sier han var (og er) fantastisk. Klart han var. Men livet med ham ville ikke bli fantastisk. Men det vet du jo.

Smerten og frustrasjonen ved å gå fra det man følelsesmessig vil ha, men som fornuften ikke vil ha, kan være stor. Det at han har trekk som gjør ham "umulig" som din partner er nok også med på å gjøre ham uoppnålig på et vis. Og det forsterker ofte følelsene, slik mange har nevnt her.

Men det er vel bare å stemme i med Patty Smith:

Some times love just aint enough.

(kvinne 54 år fra Østfold) ti. 8 jan. 00:22 Privat melding

Har ikke lest alle innleggene her, så dette kan bli en gjentakelse, men....
I en slik setting ville jeg følt sorg. Over endelig å ha funnet en som passet, men som ikke passer likevell. At du sitter igjen med forelskelsen og kjenner på avvisningen slike huleboer typer gir deg dersom du nærmer deg uten å ønske sex.... Er mer enn nok. Gratuler deg selv for at du er av den typen kvinne som har vett nok til å bryte ut av et slikt forhold. Det er mange nok som tar til takke med smulene. Klapp på skulderen til deg :)

Skjult ID med pseudonym SvenÅke ma. 10 okt. 07:15

Amor har gått tom for piler og bruker nå snubletråd. Er derfor dette blir sånn.

Skjult ID med pseudonym McCloud ma. 10 okt. 08:04

Men hvorfor plukke en tråd fra 2008 for å poengtere det?

Skjult ID med pseudonym Velteguri ma. 10 okt. 09:34

Det var uansett en interessann og lesbar tråd :)

Skjult ID med pseudonym 123 ma. 10 okt. 10:38

Hm.
Trist selvfølgelig, men på en måte også godt at det handler om forelskelse, og ikke kjærlighet :)