Alle innlegg Sukkerforum

Gjøre seg avhengig av andre

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 10:06

Det er en svakhet å gjøre seg avhengig av andre, fordi når dem ikke er tilgjengelige og har behov for dem kan en få det trist.
Dermed er det best å være avhengig av seg selv.
Hvordan praktiserer du dette, du som er avhengig av deg selv for å ha det bra ikke andre?

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 10:13

Si at en f.eks føler seg ensom kunne tenkt seg kjærligheten fra motsatt kjønn.
Når en ikke har kjæreste og heller ikke dater noen en liker. Er det enkleste er å bruke motsatt kjønn til det (dem som liker deg men du liker ikke dem).

Dette gjelder jo også for nærhet og ha noen å være med.

Når det gjelder sex så kan en jo gjøre det selv eller bruke motsatt kjønn (tilfeldig, elsker eller personen oppforbi).

Hva gjør du når du er trist/oppgitt av å ikke finne kjærligheten i selskap med deg selv?
Hva gjør du når du har behov for nærhet osv i selskap med deg selv?

Er ute etter forslag til å kurere ting som en kan få dekket av andre, men som en skal dekke selv :-)
Tanken er god men har ikke noe ting som fungerer, mange begynner jo å trøste spise f.eks.

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt on. 11 aug. 10:21

Mener du at man ikke er glad nok i seg selv om man bruker andre til å tilfredsstille sine behov, psykisk og fysisk, når man ikke er i forhold?

Skjult ID med pseudonym rotte on. 11 aug. 10:22

Rotte nappe Rotte løk.

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 10:28

@Dragefrukt
Jeg mener at dersom en bruker andre for å tilfredstille seg selv er en egoistisk og grenser til utnyttelse.
Så klart er dette mer akseptert om motparten er enig om at det er slikt.

Men en kan jo fake at en liker noen for å få dekket sine behov, mens en i mellomtiden er på let etter noen en faktisk selv liker.

En hører jo stadig at folk er fortvilt for at dem føler seg brukt.

Å være med venner og familie kan gjøre at en glemmer behovene, men dem kommer jo tilbake.

Dem som sier dem nyter singellivet og har liksom ikke helt behov for et forhold, dem burde vel ha oppskriften på dette?
Men klarer dem dette uten å benytte seg av andre?

Skjult ID med pseudonym Dragefrukt on. 11 aug. 10:35

Jeg har vært singel vanvittig lenge, men jeg har jo hatt seksuelle forhold likevel. Jeg tror ikke jeg hadde hatt det like bra alene om jeg aldri hadde fått nærhet fra andre voksne. Jeg har det bra veldig lenge når jeg har hatt et tilfredsstillende døgn eller to sammen med en mann. Jeg kan ikke se hvordan dette grenser til utnyttelse. Ingen løfter er verken fått eller gitt og man bør jo strengt tatt være på samme side når man gjør noe sånt.

Så selv om jeg har det helt fint som singel og ikke har det største behovet i verden for en partner, så tror jeg dette ville vært vanskeligere om jeg aldri fikk være nær andre på en intim måte.

Riktignok hadde jeg det helt fint de årene jeg levde i selvvalgt sølibat, men jeg merket jo godt at det var noe som falt på plass som hadde manglet når jeg valgte å legge tilside sølibatet. Jeg tror ikke vi er ment å skulle klare oss uten intimitet ever, så jeg vil påstå at det er sunnere å gjensidig utnytte et annet menneske enn å la vær. Forøvrig er utnyttelse et dårlig ord, syns jeg, da jeg iallfall velger meg partnere som jeg kommer overens med på flere områder også og som jeg bryr meg om som medmenneske.

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 10:37

@HDV
Har du eksempler på hvordan du har det, som trigger deg til å ta turen?
Og etter du har tenkt, hva du gjør med det?

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 10:55

@debatt

For det første så tror jeg tråden din gjenspeiler noe som skjer daglig her ute i RL. Det jeg leser mellom linjene i innlegget, det behøver ikke være riktig, men det er det inntrykket jeg sitter med.

Det er at disse handlingene gir deg dårlig samvittighet og motstridende følelser. Du vil ha noe, men du vil ha det fra den rette. Når den rette ikke er tilgjengelig føler du skyld for at du velger et " inntil videre alternativ" som ikke er basert på " det jeg helst vil ha" men "behovet som er her og nå".

Når det gjelder sex, så er det absolutt det enkleste. Er det kun denne handlingen og tilfredsstillelsen med dette så er valgmulighetene mange. Og her kan du legge til side dårlig samvittighet og forpliktelser for det er mange som kun vil ha det slik.

Men for meg så gir du inntrykk av at området hvor skoen trykker er at du har sullet deg litt inn i en hverdagsverden med å begynne å tro på " hva er det som er galt med meg, ettersom jeg ingen er der med de samme ønskene som jeg har".

Jeg har vært alene i 7 år. Dette har vært både et bevist og nødvendig valg for meg. Et eksempel jeg kan nevne er at jeg var ute med en venninne for et par års tid siden. Hun fikk masse oppmerksomhet, jeg ingen. Det var som jeg var transparent for menn. Om de ikke gikk rett igjennom meg som det gjøres på Galtwort i Harry Potter filmene så var det ikke langt unna.

Så selvsagt så spurte jeg min venninne om dette, hvorfor liksom? Hun svarte meg, det er fordi du ikke er klar ennå. Du har ikke fått tilbake glimtet i øyet med at du er både mottakelig for både å få og gi av deg selv til noen ennå.
Du og rett hun hadde. Nå er jeg på Sukker for å finne en mann. Om jeg er klar for å treffe han bare to dager i måneden, en dag i uken eller mer, det gjenstår og se. Men jeg er iallefall klar til å få og gi i de øyeblikkene vi er sammen.

Og i stedet for å sitte hjemme og trøstespise for at - the one and only - ikke har ringt på døren din ennå, så utnytt tiden så lenge til andre ting. Nå er høsten i anmarsj, det er masse kurs du kan begynne på, velg gjerne noe stikk motsatt av du kunne tenkt deg, le godt sammen med andre og finn igjen glimtet i øyet ditt.

Da løser ting seg som oftest uten at du selv er klar over det. :-))

Skjult ID med pseudonym ensom on. 11 aug. 11:03

Jeg tror det er viktig å være selvstendig. Samtidig er vi mennesker avhengig av å ha følelsesmessige bånd til andre.

Jeg tror vi kan etablere nærhet til en annen kun ved å gi av oss selv, og ikke er redd for å bli skuffet.

Jeg synes det er flere som oppførerer seg kynisk og tror grunnen er fordi de er redd for avvisning. Alle er vi jo det :)

Skjult ID med pseudonym pgmp on. 11 aug. 11:11

Tanken på å fortsette å bruke tid med en person jeg ikke liker har aldri slått meg. Da vil jeg heller være alene. Det gjelder både venner, x-potensielle kjærester, og x-kjærester. Så ille er jeg da ikke å være sammen med at jeg ikke vil prioritere tid med meg selv fremfor tid med de jeg ikke liker.

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 11:26

Nå er jeg på banen igjen :-)) Det snakkes så mye om avvisning her, nesten så en skulle tro at det å etablere en profil på Sukker medfører en vigselsattest i hånden til noen og med de samme forpliktelser.

Vi avises eller mottas her som vi gjør i livet forøvrig. Vi avises i jobbsammenhenger, men sender allikevel en ny søknad til et annet firma. Vi slutter da ikke å søke på jobber fordi vi ikke får klaff på den første og eneste søknaden vi sender.

Klart vi ergrer oss et par dager, surt å våre innstilt som nr. 2, men slik er det.

Og om vi sender 10 førstemeldinger, ender opp med 1 svar, så er vi da ikke avviste som mennesker av de 9 andre. Vi er bare uaktuelle for noen i forhold til de tanker og følelser som dukker opp hos mottager utifra bilder og tekst. Dersom jeg opplever å få en melding ifra en mann som gir meg disse følelsene så avviser jeg ikke personen utifra mennesket, utifra hvilke erfaringer han har, opplevelser eller hva vedkommende står for.

Men rett og slett utifra mitt inntrykk av om jeg føler at dette er noen som jeg har lyst til å gi og få av i lengre perioder eller ikke.
Jeg føler ikke for å gi han en sjanse til å overbevise meg at mine følelser er i forhold til dette er riktige eller gale.

Er det kynisk, eller er det min personlige rett for å gjøre valg jeg tror på?

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 12:08

@HDV
Du tok deg en tur pga ensomheten. Du tenkte og kom frem til en løsning.
Husker du om løsningen involverte andre mennesker?

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 12:14

@HDV

Men det er jo det som er poenget mitt. At jeg er ikke interessert i å dele meg opp i biter som passer til den enkelte.

Mine interesser, hobbyer, tanker, drømmer, forpliktelser, jobb, osv. er det som skaper helheten av hvem jeg er.

Disse egenskaper på både godt og vondt er det som er min CV eller profil.

Jeg ønsker en mann som sammenfaller med dette og ikke bare en av bitene. Så dersom denne mannen
finner en rød tråd i meg og mitt sammenlignet med sin egen røde tråd, ja så har vi et utgangspunkt.

Dersom jeg vet at denne mannen har en interesse som betyr noe og som han vil bruke en del av sin tid på, utenom hverdagslivets forpliktelser og meg, ¨så finner jeg det viktig å hensyn ta dette om det er noe som kan tilpasses i mitt liv eller er fullstendig umulig.

Dersom jeg kun er interessert i å bli kjent med hans indre tanker og drømmer, så er dette ikke i overrenskomst med den helhet jeg søker personlig.

Og da spør jeg, hvorfor faller dette inn i båsen som kynisk? Med at jeg er krevende og kravfiksert?

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 12:19

Ja, tror mye suksess i livet ligger i det og ha det bra med seg selv og alene. Få dekket behovene sine uten at det er med andre. Da har en størst sjans for å ha det bra singel og i et forhold. Og en takler enklere avvisninger, brudd og motganger. Det sies at en må elske seg selv før en kan elske andre. Og at en må være fornøyd med seg selv før en kan være fornøyd med andre.

Som du sjønner så er jeg ute etter erfaringer til hvordan dette fungerer for de som har oppnådd det. Hvordan løser du det uten at det involverer andre?
Poenget er jo ikke at en skal være helt alene for som det sies " Samtidig er vi mennesker avhengig av å ha følelsesmessige bånd til andre. "

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 12:50

debatt

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til. Fordi løsningene for problemstilligen du ønsker svar på, er like mange og forskjellige som det finnes mennesker som har erfart problemstillingen.

Det er umulig og gi et fasitsvar utover det du selv refererer til.

Så med andre ord så ønsker du at vi skal fortelle deg vår historie til et knyttet tema. Det er også litt vanskelig å gi svar når du i innleggenede dine stiller et spørsmål i tredje person.

(kvinne 53 år fra Østfold) on. 11 aug. 15:43 Privat melding

@HDV

Ordet kynisme var kanskje fra min side ikke det beste valget for min fremhevelse av hva jeg ønsket og si i innlegget mitt.

Men å skrive en første melding til 10 stykker HDV, var for det første at det er enkel hoderegning *ler*
og for det andre så er vel ikke 10 stykker mange førstemeldinger iløpet av et medlemskap?

Skjult ID med pseudonym debatt on. 11 aug. 19:12

@Papou
Poenget var å få innspill. At dem som har noe å bidra med sier det. Kan jo være det er en bevart hemmelighet hos dem som får det til å funke. Ja vi er forskjellige, men vi er ikke så helt forskjellige heller. Slikt at dersom noen ting blir nevnt, kan det være til hjelp. Det skader jo ikke å prøve. Tror tråden berører de aller fleste, dermed var tanken å legge det på bordet, fordi det er muligens ikke så mange som tenker over det. Så vips har kanskje manfoldet det enda bedre. Mye går jo på å være fornøyd, livskvalitet og ha det bra med seg selv og være uavhengig av andre for å ha det fint.

For om en er trist og det som pr idag fungerer, er at en tar kontakt med en venn og forteller det. Får forståelse og trøst er jo det bra. Helt til vennen ikke har tid, er tilgjengelig, er lei av slikt eller ikke er din venn lenger. Dermed er det bedre om en kan ordne opp selv. Det er nok ofte slikt dem gjør dem så hele tiden oser av positivitet og som gir utrykk for at alt er bra og ser ikke på dem at noe er galt uansett hvor lenge en har kjent dem. De har sine dager og stunder, men dem viser det ikke utad og eller så kurer de seg selv.

Skjult ID med pseudonym rotte on. 11 aug. 19:44

Rotte kvinneavhengig.

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 20:19

debatt

Jeg ser jeg burde ha hatt med et par smiletegn. Fordi jeg er villig til å fortelle hva jeg har gjort og ikke gjort som har vært en god løsning for meg.

Men så er det kanskje det at jeg ikke er så flink til å gi gode svar om jeg ikke får et direkte spørsmål servert rett i fanget. :-))

Skjult ID med pseudonym papou on. 11 aug. 20:34

@debatt

Vet ikke helt hva jeg har lest og ikke lest i innlegget ditt på morgenkvisten jeg. For den fremstår litt annleredes for meg nå enn da *ler av meg selv*

Men jeg kan iallefall svare for meg selv, for om jeg har vært singel i 7 år og omtrent like mange i sølibat så er i allefall dette min situasjon.

De aller fleste av mine nærmeste og venner syntes at alene tiden min har vært lang og kanskje litt unormal lang i forhold til snittet.

Men jeg har nevnt det før her på forumet, så bare kort, de første par årene var jeg altoppslukt av hjertesorg, for meg var det et lite barn på litt over 1,5 år, uten jobb, da jeg skulle være hjemmemamma og ergo liten inntekt.

Så jeg fikk en litt pangstart med at jeg også måtte legge hjertesorgen til side for å stable på bena igjen , jobb, barnehageplass, refinanseringer osv.. Dette tok litt tid og når jeg da var på et stabilt nivå igjen fikk hjertesorgen et nytt utbrudd igjen. Så jeg var vel egentlig så såret at jeg ikke en gang tenkte tanken med å finne meg et subsitut i en ny mann.
Tanken på at jeg skulle dele seng med noen av dette kjønnet som hadde sviktet meg så på det groveste osv., jeg dro alle over en kam den gangen.

Så i de siste årene så har det bare vært utrolig nydelig å være alene. Bygge meg opp til å bli hel og pen igjen *ler* og uten at jeg på en måte har vært klar over det selv så har tiden leget sårene.

Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg lot meg selv få lov til dette.

Så erfaringen min er at til tross for denne lange singeltiden er jeg nå helt i begynnelsen igjen og ergo ikke kommet så langt som til at jeg føler noe savn, men rett og slett gleder meg til å gjøre nye bekjentskaper.

Så for meg tror jeg egentlig at det bedre jeg logger på om et års tid eller noe om jeg fortsatt er singel og heller fortelle om hvilke løsninger som jeg da har funnet på. For nå er jeg klar, og da tror jeg disse følelsene kan streife innom denne kroppen om et års tid også. :-))