Alle innlegg Sukkerforum

Tanker på en fridag

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Bekengel fr. 27 aug. 13:25

Det er fredag og jeg har fri. Tvungen fri. Jeg hater å ta fri, jeg elsker å jobbe eller jeg elsker å gjøre noe, holde på med noe sammen med andre mennesker. Når en har fri kommer alle tankene, tanker om hvorfor livet er som det er. Jeg er ekstremt flink på to ting: jobben min og være medmenneske. Jeg er ekstremt dårlig på en ting, det og sett meg selv først. Tro meg når jeg sier at jeg er ei jente med bein i nesen som vet hva hun vil, men er veldig god på å finne de gylne middelvegene. Jeg husker den dagen jeg bestemte meg for å gå. En verdenskjent artist står på senen på Valle Hovin i 08. Forholdet har hanglet lenge, det er hans favoritt artist som står på senen og han er sur, sur for at jeg hilste på noen han ikke kjente, selvfølgelig var det en mann og uttalelsen var du og disse mennene dine, kan du ikke heller få deg noen venninner? Jeg gikk. Hans migrene holdt på å bli min bane. Men som vanlig mobiliserte jeg når jeg var nede. Jeg flyttet og mottok meldinger fra han om at jeg hadde ødelagt livet hans. Det stoppet opp en fredag.. Jeg hadde satt livet mitt på hold for at han skulle få lov å gå videre før meg og nå hadde han funnet noen – jeg var overlykkelig. Jeg kunne begynne å leve livet mitt igjen. Men nå er jeg så redd for å trå feil, redd for å ta feil valg. Kan man involvere en mann inn i mitt liv?
En kamerat spurte i går hvordan jeg med min store personlighet kunne finne på å være på et sjekkenettsted. Du må jo bare oppleves, det er da du er best. En annen ringte, jeg sa at jeg satt på sukker og beundret menn og fikk til svar at jeg kunne jo heller ta meg litt av beundrerne mine i ”real life”. Ja det er mange menn i livet mitt – men de er jo bare kammerater. Jeg ønsker meg jo noe mer enn en kammerat. Useriøs forspill forskning viser at det neppe bør være et problem, men det er alltid et men. Hvorfor? Jeg har begynt på Phden min. Disposisjonen er nok ferdig til jul. Det blir en doctor philosophiae grad og jeg tar meg i å tenke at jeg mest sannsynlig blir ferdig med hele graden før jeg har funnet meg en mann. Er man da mer kunnskapshungrig enn sulten på å få en mann? Er jeg klar nok til å lage en revolusjon i eget liv eller Suis-je un des plus misérables? Non, seulement l'un des plus révolutionnaires. Jeg setter meg ned med en av mine favoritt dikt Wear sunscreen og bestemmer meg: Jeg skal på følelsene bort fra håndledde. Jeg skal leke at jeg står på en sene og finne mitt A.k.a og ta hovedrollen i eget liv. Noen som har lyst på en bi rolle tro?

Skjult ID med pseudonym Driver fr. 27 aug. 14:43

Tror du bør gå tilbake til start, virker som du har rota deg bort.

Skjult ID med pseudonym Gummo fr. 27 aug. 15:00

Du tenker for mye. Mange har det problemet.

Eneste løsning er å treffe masse masse menn. Flørt og ha det gøy, ha sex med de du føler deg tiltrukket av hvis du har lyst. ikke legg for mye i det. Venner, med muligheten for noe mer. Samtidig gjør du oppbyggende ting i livet ditt. Setter av passelig tid til doktorgraden, men ikke for mye. Passelig tid til venner og familie. Mye trening og et godt kosthold- fordi du fortjener det.

Så, hvis du treffer mange menn og har det gøy og lever i øyeblikket (det eneste som egentlig er ekte), så vil bitene falle på plass av seg selv.

Man styrer ikke kjærligheten, man legger til rette for den, men gjør seg klar for den og man fokuserer på helt andre ting og lar den komme når den kommer.

(mann 43 år fra Oslo) fr. 27 aug. 15:02 Privat melding

Av min og mine venners erfaring liker vi ikke at damene har for mange mannlige bekjente.
At det er noen er naturlig men at andelen menn overstiger andelen veninner da synes jeg det er litt for suspekt.

Skjult ID med pseudonym meg fr. 27 aug. 15:17

wolfie7:
Det er ikke alle jenter som trives og er komfortable i selskap med andre jenter.. Jeg selv har lettere for å være avslappet og meg selv sammen med gutter enn med jenter.. Hvis man har disse guttevennene før man møter kjæresten så syns jeg ikke kjæresten har rett til å kreve at man dropper vennene sine.. Hvis man derimot stadig får nye guttevenner skjønner jeg at det ikke alltid er like populært..

(mann 32 år fra Oslo) fr. 27 aug. 16:30 Privat melding

Sjalusi er et patetisk tegn på indre usikkehet og et ønske om å kontrollere andre.

Jeg skal ha akkurat de venner og venninner jeg vil og hvis dama ikke liker det så vet hun hvor døra er!:)

Skjult ID med pseudonym pølse-per fr. 27 aug. 16:36

Bra innlegg Gummo :) Det er lett å tenke alt for mye!!

(mann 47 år fra Oslo) fr. 27 aug. 16:41 Privat melding

@ TS
Det er den første tråd siden lenge som er bra
Neste gang du treffer noen som er sjalu eller du har mistanke om det ...løp...so fort du kan :) beste tip det

Skjult ID med pseudonym Gurka fr. 27 aug. 17:19

Bekengel, tenk de tankene du må, ta den tid du trenger for å sortere og våg når du er klar for det :)

Skjult ID med pseudonym Skorpis fr. 27 aug. 20:32

@ Bekengel
Tror du er kommet lenger enn du tror. Og at de andre svarene her ikke helt matcher den du er.
Men jeg vet det finnes gutter som du kan finne lykken med. Problemet er bare å nåla i denne høystakken som heter sukker, hvor et litt uheldig profilbilde eller tekst kan være nok til at man passerer uten å treffes.

Skjult ID med pseudonym Skorpis fr. 27 aug. 20:33

..finne nåla... skulle det være... =)